Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og fung. leder Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, Camilla Renate Mikkelsen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til Representantforslag 137 S (2025–2026) om en stortingsmelding om innvandring og integrering med bakgrunn i større endringer på dette området nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen viser til statsråd Kjersti Stensengs vurdering av forslaget, som er samordnet med Justis- og beredskapsdepartementet, da forslaget også berører denne statsrådens ansvarsområde.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet mener migrasjon, innvandring og integrering må sees i sammenheng. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymringer for kapasitetsproblemer i mange kommuner som følge av at mange har kommet til Norge de siste årene, der det store flertallet utgjør fordrevne fra Ukraina.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at dette gjør det nødvendig med innstramminger i innvandringen, slik regjeringen har varslet og iverksatt tiltak for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp, som presenterer regjeringens helhetlige politikk for integrering, der de overordnete målene er at 1) flere kommer inn og får varig fotfeste i det seriøse arbeidslivet, 2) systemene for å ta imot nyankomne er fleksible i møte med store svingninger og 3) integreringspolitikken er effektiv, helhetlig og målrettet. Meldingen presenterer politikken som retter seg mot nyankomne innvandrere den første tiden i Norge, og som legger til rette for å få flere i arbeid.
Integreringsutfordringer krever systematisk og helhetlig arbeid over tid, og dette er bakgrunnen for integreringsmeldingen som ble lagt frem i 2024, og at regjeringen nå jobber med en ny integreringsstrategi.
Disse medlemmer viser til at det er kort tid siden det ble lagt frem en stortingsmelding om integreringspolitikken, og mener den nye integreringsstrategien sammen med regjeringens plan for Norge vil synliggjøre hvordan regjeringen vil innrette innvandrings- og integreringspolitikken i årene fremover. Disse medlemmer ser derfor ikke behov for en ny stortingsmelding om innvandring og integrering per nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringen Støres Meld. St. 17 (2023–2024). Det var flere mindretallsforslag under behandlingen av den saken, noe som viser at det ikke er enighet rundt regjeringens integreringspolitikk. Stortinget valgte å vedlegge stortingsmeldingen protokollen, noe som ikke medfører en aksept eller tilslutning til innholdet i regjeringens stortingsmelding.
Disse medlemmer mener det ikke er behov for ytterligere stortingsmeldinger på innvandrings- og integreringsfeltet. Utfordringene er godt kjent. Det som mangler, er politisk vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjennom flere tiår har advart mot konsekvensene av høy innvandring kombinert med svake krav til integrering, og har samtidig fremmet konkrete forslag for å møte utfordringene. Etter disse medlemmers syn er det særlig behov for en kraftig reduksjon i innvandringen for å sikre bedre integrering og bærekraft i velferdsstaten.
Disse medlemmer mener videre at familiegjenforening i langt større grad må begrenses, da dagens praksis bidrar til at integreringsarbeidet i realiteten starter på nytt igjen og igjen.
Disse medlemmer mener også at Norge ikke bør tilby asyl på eget territorium, men i stedet arbeide for løsninger der asylsøknader behandles mens man er i et trygt tredjeland. Dette vil kunne bidra til å redusere tilstrømningen, svekke menneskesmugling og sikre bedre kontroll.
Disse medlemmer mener at integreringen vil styrkes ved å unngå parallellsamfunn og ved å stille krav til den enkelte innvandrer.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er behov for konkret handling fremfor flere utredninger og meldinger, og vil derfor ikke støtte representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at det viktigste nå ikke er å utarbeide flere utredninger og meldinger, men å omsette allerede vedtatt politikk til konkrete tiltak som virker i praksis. Disse medlemmer mener at Norge trenger en strammere og mer helhetlig innvandringspolitikk som sikrer at de som kommer til landet, faktisk integreres godt i lokalsamfunnene og bidrar som aktive samfunnsborgere. Dette forutsetter at kapasiteten i integreringsarbeidet er tilstrekkelig, og at kommunene har reelle muligheter til å lykkes med sitt integreringsarbeid.
Disse medlemmer vil fremheve at ytterligere stortingsmeldinger på dette tidspunktet vil forsinke det politiske arbeidet, snarere enn å fremskynde det. Ressursene og den politiske energien bør rettes mot gjennomføring av konkrete vedtak og tiltak, ikke mot nye prosesser som i beste fall vil gi overlappende kunnskap med det som allerede foreligger gjennom Meld. St. 17 (2023–2024).
Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at Høyre aktivt har fremmet konkrete forslag i Stortinget for å styrke integreringen og tydeliggjøre forventningene til dem som ønsker å bo i Norge. Høyre har blant annet fremmet forslag om innføring av en borgerkontrakt i Representantforslag 90 S (2025–2026), jf. Innst. 221 S (2025–2026), som skal tydeliggjøre de gjensidige forventningene mellom samfunnet og den enkelte innvandrer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til forslaget, der Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om innvandring og integrering. Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2024 behandlet Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Disse medlemmer mener det ikke er nødvendig med en ny stortingsmelding om det samme temaet, all den tid regjeringen allerede følger opp den forrige meldingen. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen som peker på det samme, samt at regjeringen arbeider med en ny integreringsstrategi. Disse medlemmer forventer at tiltakene i Meld. St. 17 (2023–2024) samt regjeringens integreringsstrategi og endringene som har kommet de siste to årene, evalueres når det har gått rimelig tid siden de ble innført, slik at det er mulig å si noe konkret om hvorvidt de har bedret integreringen i Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at Meld. St. 17 (2023–2024) i stor grad vektla individuelle krav, uten at meldingen i tilstrekkelig grad er fulgt opp med forpliktende tiltak som styrker kommunenes økonomi, kapasitet og faglige handlingsrom. Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det i større grad må legges vekt på behovet for en mer balansert tilnærming, der forventninger til deltakelse kombineres med styrking av kommuneøkonomi, god og tilgjengelig norskopplæring og en tydeligere sammenheng mellom integrering, levekår, bolig og bekjempelse av fattigdom.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at behovet først og fremst er en tydeligere og mer sosialt rettferdig oppfølging av inkluderingspolitikken gjennom konkrete tiltak som sikrer like muligheter og reell inkludering, fremfor å igangsette arbeid med en ny stortingsmelding.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at det de siste årene har kommet en rekke innstramninger og endringer på integreringsfeltet, både generelt og særlig knyttet til ukrainske flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse. Disse medlemmer understreker at Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har vært kritiske til en rekke av endringene som har blitt foreslått og gjennomført.
