Samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2024/1356 om innføring av screening av tredjelandsborgere ved de ytre grensene mv. og forordning (EU) 2022/1190 om endringer i politisamarbeidsforordningen (videreutvikling av Schengen-regelverket)

I proposisjonen fremmer Justis- og beredskapsdepartementet forslag til vedtak om at Stortinget samtykker til godtakelse av screeningforordningen og endringsforordningen til politisamarbeidsforordningen. Gjennomføringen av screeningforordningen krever lovendringer og vil ha økonomiske konsekvenser. Gjennomføringen av endringsforordningen til politisamarbeidsforordningen krever lovendringer. Stortingets samtykke til godtakelse av forordningene er derfor nødvendig, jf. Grunnloven § 26 andre ledd.

Screeningforordningen innfører felleseuropeiske regler for innledende undersøkelser av tredjelandsborgere som av ulike årsaker ikke har gjennomgått fullstendig grensekontroll ved ankomst til Schengen-området.

Endringsforordningen til politisamarbeidsforordningen åpner for registrering av en ny type meldinger – informasjonsmeldinger – i Schengen informasjonsystem (SIS). Informasjonsmeldinger skal brukes for å informere sluttbrukere som søker i SIS, om tredjelandsborgere som mistenkes å være delaktige i terrorhandlinger eller annen alvorlig kriminalitet. Slike informasjonsmeldinger vil være basert på opplysninger Europol har mottatt fra tredjestater eller internasjonale organisasjoner.

I samsvar med Norges tilknytningsavtale til Schengen-samarbeidet artikkel 8 nr. 2 bokstav a notifiserte Norge EU den 21. juni 2024, i tråd med kongelig resolusjon samme dato, om at man fra norsk side godtar screeningforordningen, med forbehold om Stortingets samtykke. Norges godtakelse av endringsforordningen til politisamarbeidsforordningen ble, med forbehold om Stortingets samtykke, notifisert EU den 5. februar 2026, jf. kongelig resolusjon 23. januar 2026.

Det vises til egen innstilling om de lovendringer som er nødvendig for å gjennomføre forordningene i norsk rett.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til Prop. 73 LS (2025–2026). Proposisjonen inneholder forslag om Stortingets samtykke til norsk godtakelse av nærmere angitte EU-forordninger som innebærer en videreutvikling av Schengen-regelverket. Samtykket gjelder deltakelse i felles europeiske regler knyttet til screening av tredjelandsborgere ved Schengen-områdets ytre grenser og endringer i politisamarbeidet, innenfor rammene av Norges tilknytning til Schengen-samarbeidet.

Komiteen viser til merknader i innstillingen om endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven (screening av tredjelandsborgere), jf. Innst. 370 L (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter målsettingen om å styrke grensekontrollen og sikkerheten ved Schengen-grensene. Screening av tredjelandsborgere vil bidra til bedre identifisering av personer som utgjør en risiko for sikkerheten, eller som trenger beskyttelse.

Disse medlemmer viser til at det er satt krav til at screening må skje innen 7 dager, dette setter krav til effektivitet hos norske myndigheter og medfører at norsk politi og grensekontroll må ha tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre screeningen. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende ved høyt trykk ved grensene.

Komiteen har forelagt utkast til innstilling for utenriks- og forsvarskomiteen, som i svarbrev 26. mai 2026 viser til sine respektive partiers merknader i justiskomiteens utkast til innstilling, uten ytterligere merknader.