Representantforslag om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme

Likestilling forutsetter at alle mennesker har like rettigheter og reelle muligheter til å utvikle sine evner, ta selvstendige valg og delta aktivt i samfunnslivet, uavhengig av kjønn. Et likestilt samfunn bygger på prinsippet om at hver enkelt skal kunne leve sitt liv uten begrensninger som følge av kjønnsroller eller forventninger man ikke selv har valgt.

Forslagsstillerne legger til grunn at et fritt og inkluderende samfunn kjennetegnes ved at individet gis handlingsrom til å forme sin egen framtid. Dette innebærer et samfunn der mennesker først og fremst møtes som individer, og ikke defineres av kategorier som kjønn. Et fritt og likestilt samfunn må også ta på alvor flere likestillingsdimensjoner enn kjønn – et interseksjonelt perspektiv må legges til grunn. Det gir den enkelte mulighet til å trå utenfor tradisjonelle mønstre, følge egne ambisjoner og utforme et liv som samsvarer med egne mål og verdier.

Gjennom å styrke rammebetingelsene for like muligheter bidrar man til et samfunn der alle kan delta på like fot, skape sine egne muligheter og realisere sitt potensial. Dette er ikke bare et likestillingsmål, men et sentralt fundament for sosial bærekraft, demokratisk deltakelse og framtidig verdiskaping.

Polarisering og motstand mot feminisme og likestilling fremstår i dag som en bremsekloss for samfunnsutviklingen. Forslagsstillerne mener likestilling som grunnverdi er under press og at tilbakeslag og polarisering svekker muligheten for å nå sentrale samfunnsmål. Når kjønn settes opp mot hverandre, og når minoriteter skyves ut av debatten, undergraves både demokratiet og samfunnets evne til å håndtere faktiske utfordringer. Denne typen motstand er ikke bare uheldig, den er i realiteten et ekko av et gammeldags syn på samfunnsroller og maktforhold som Norge for lengst burde være ferdig med.

Forslagsstillerne mener motstand mot likestilling er fundamentalt bakstreversk fordi den bygger på forestillinger om at likestilling enten ikke trengs, eller at fremskritt for kvinner skjer på bekostning av andre grupper. Slike motsetninger er kunstige og direkte skadelige; en politikk som stiller kvinner og menn opp som konkurrenter, svekker både likestilling og samfunnsutvikling som helhet. Et samfunn som lar slike holdninger få gjennomslag, risikerer stagnasjon både økonomisk, sosialt og demokratisk. Tvert imot viser forskningen at likestilling styrker verdiskaping, helse, arbeidsliv og demokratisk deltakelse. Derfor er motstanden ikke bare unødvendig – den er i strid med samfunnets beste.

Forslagsstillerne viser til at det er fullt mulig å motvirke polariseringen. Likestillingssenteret KUN fremhever at robuste fagmiljøer og en tydelig politisk satsing på likestillingsarbeid er blant de mest virkningsfulle virkemidlene for å sikre at ytterpunktene ikke får definere den offentlige samtalen. Regjeringen understreker det samme i meldingen om seksuell trakassering: Langsiktig arbeid med normer, maktbalanser og kjønnsstereotypier er avgjørende for å bygge et samfunn der alle kan delta trygt og likestilt. Forslagsstillerne mener dette viser at man ikke er maktesløs, men at Norge tvert imot har sterke institusjoner, god kunnskap og politiske verktøy for å dempe polarisering og fremme likestilling.

Forslagsstillerne viser til at det er lenge siden Stortinget behandlet en likestillingsmelding. Forrige gang var Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn (Meld. St. 7 (2015–2016)), og forslagsstillerne mener mye har skjedd siden den gang, og dessverre har ikke alt gått i riktig retning. Det er behov for oppdatert kunnskap om likestilling bl.a. knyttet til økonomi, samfunnsdeltakelse og lederansvar, utdanning og arbeidsliv, foreldrepermisjon og forsørgeransvar og ulikhet knyttet til helse.

Forslagsstillerne mener at man trenger en ny større debatt om likestilling, der man får oppdatert fagkunnskap, og forslagsstillerne mener det gjøres best gjennom en ny likestillingsmelding, som bør ha et interseksjonelt perspektiv.

Forslagsstillerne viser til at på mange områder har ikke politikken oppnådd tilfredsstillende resultater. Vold i nære relasjoner må forstås som en grunnleggende likestillingsutfordring, fordi kvinner rammes hardest og mest alvorlig av slik vold. Nasjonale omfangsstudier viser at én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, og at kvinner langt oftere enn menn opplever den typen gjentakende, kontrollerende vold. Også antall drapssaker i nære relasjoner og antall voldtekter de siste årene er blant de mest alvorlige problemstillingene for norsk likestilling. Fra et feministisk perspektiv er det tydelig at volden ikke bare er enkelthendelser, men også uttrykk for strukturelle maktforhold der økonomisk avhengighet, lønnsforskjeller og begrenset handlingsrom bidrar til å forsterke risiko og hindre kvinner i å bryte ut. Fordi vold i nære relasjoner får dyptgripende konsekvenser for helse, deltakelse og selvbestemmelse, representerer den et alvorlig brudd på kvinners menneskerettigheter og frihet, og krever derfor målrettede, likestillingsorienterte tiltak i forebygging, beskyttelse og oppfølging som må adresseres tydelig i en ny stortingsmelding.

Forslagsstillerne viser også til at Mannsutvalget leverte sin utredning NOU 2024:8 Likestillingens neste steg, i 2024. En ny likestillingsmelding vil være et naturlig sted å følge opp denne utredningen.

Kvinnekamp og likestilling er ikke et forbigående politisk prosjekt, men en nødvendig og fremtidsrettet innsats for et moderne samfunn. Alt tyder på at økonomien, arbeidslivet og demokratiet blir mer robust og mer innovativ når kvinner og menn har like muligheter til deltakelse og innflytelse. Å kjempe for likestilling er derfor ikke bare rettferdig – det er en investering i Norges fremtid. Motstand mot denne utviklingen er ikke et reelt alternativ, men et historisk tilbakeskritt. Likestilling er fremtiden, og kvinnekamp er kommet for å bli.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om likestilling.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken med frist 26. mars 2026 og mottok fem uttalelser. Representantforslaget har vært forelagt Kultur- og likestillingsdepartementet til uttalelse. Brev av 26. mars 2026 fra statsråd Lubna Boby Jaffery er vedlagt innstillingen. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til Representantforslag 154 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om å be regjeringen legge frem en stortingsmelding om likestilling.

Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og berørte instanser har hatt anledning til å gi innspill til forslaget.

Komiteen viser til at forslagsstillerne begrunner forslaget med behovet for en helhetlig gjennomgang av likestillingspolitikken og viser til utviklingstrekk og ulike utfordringer på likestillingsfeltet, herunder NOU 2024:8 Likestillingens neste steg.

Komiteen viser videre til svar fra statsråden, som redegjør for regjeringens pågående og planlagte arbeid med likestilling. Statsråden peker blant annet på regjeringens strategi for likestilling mellom kvinner og menn 2025–2030, arbeid med likestilling på tvers av diskrimineringsgrunnlag samt oppfølgingen av NOU 2024:8 gjennom en varslet stortingsmelding om gutters og menns likestillingsutfordringer, som planlegges lagt frem høsten 2026.

Komiteen merker seg at statsråden også viser til arbeidet med kunnskapsgrunnlag, forskning og statistikk, organisering og virkemidler på likestillingsfeltet samt til gjeldende strategier og handlingsplaner knyttet til blant annet vold og overgrep, seksuell trakassering, diskriminering og ytringsklima.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enige med forslagsstillerne i at likestilling forutsetter at alle mennesker har like rettigheter og reelle muligheter til å utvikle sine evner, ta selvstendige valg og delta aktivt i samfunnet uavhengig av kjønn. Disse medlemmer er også enige i at det er lenge siden Stortinget behandlet en likestillingsmelding sist (Meld. St. 7 (2015–2016)), og at mye har skjedd siden den gang.

Disse medlemmer viser likevel til at likestilling på ulike vis har vært på dagsordenen i Stortinget og ellers, gjennom den årlige redegjørelsen om den likestillingspolitiske situasjonen og gjennom regjeringens strategi for likestilling der seks hovedmål er fokus: økonomisk selvstendighet og likestilt arbeidsliv, færre kjønnsdelte utdanningsvalg, et samfunn uten vold, voldtekt, seksuell trakassering og netthets, frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, bedre helse for kvinner og menn og et godt virkemiddelapparat for likestilling.

Disse medlemmer viser videre til opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) som inneholder 122 initiativer og tiltak, og som det sist ble rapportert status på sommeren 2025. Og disse medlemmer viser til ny partnerdrapskommisjon og samtykkeloven, som trådte i kraft 1. juli i fjor. En egen melding om seksuell trakassering ble lagt fram i 2024 (Meld. St. 7 (2024–2025)).

Disse medlemmer mener det er viktig at man også løfter gutter og menns likestillingsutfordringer. Disse medlemmer viser til Mannsutvalgets utredning (NOU 2024:8) og at det nå er varslet en historisk stortingsmelding om gutter og menns likestillingsutfordringer høsten 2026.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at likestilling er et grunnleggende prinsipp i det norske samfunnet, og at alle skal ha like rettigheter, plikter og muligheter. Flertallet mener derfor at politikken på området må innrettes mot konkrete utfordringer og målrettede tiltak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen allerede løpende orienterer Stortinget om status og prioriteringer på likestillingsfeltet, blant annet gjennom kultur- og likestillingsministerens redegjørelse. Senest ble Stortinget orientert om dette i redegjørelsen 21. april 2026.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti kan på denne bakgrunn ikke se at det er nødvendig å be regjeringen utarbeide en egen likestillingsmelding.

Disse medlemmer mener Stortingets tid og ressurser heller bør brukes på behandling av konkrete forslag som kan styrke enkeltmenneskers frihet, bekjempe vold og overgrep, sikre like muligheter i utdanning og arbeidsliv og redusere barrierer som hindrer deltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at likestillingspolitikk for disse medlemmer handler om individets frihet og like muligheter, ikke om statlig detaljstyring eller moralisering over folks livsvalg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener likestillingsarbeidet må ha et bredt perspektiv, og at utfordringene i Norge fortsatt er sammensatte. Flertallet vil fremheve gutter og menns utfordringer, herunder gutters utfordringer i utdanningssystemet og menns psykiske helse. Videre de store utfordringene som fortsatt eksisterer innenfor kvinnehelse, hvor mangel på kunnskap, forskning og likeverdige helsetjenester er et stort problem. Det norske arbeidslivet er fortsatt for kjønnsdelt, og arbeidet med å fremme en sterk heltidskultur er svært viktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser sterkt behov for en forsterket innsats mot vold i nære relasjoner og bekjempelse av æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Dette er alvorlige utfordringer som svekker likestillingen. Det samme gjelder arbeidet med å sikre LHBT+-personers rettigheter og trygghet og reell likestilling for personer med funksjonsnedsettelse.

Disse medlemmer viser til at det nå er ti år siden regjeringen Solberg la frem den forrige stortingsmeldingen om likestilling, Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis. Disse medlemmer anerkjenner de utfordringene som representanter fra Venstre løfter i sitt representantforslag, knyttet til at samfunnet har gjennomgått store endringer siden forrige melding. Digitalisering, nye arbeidsmønstre og en urolig internasjonal situasjon med økt press på LHBT+-rettigheter og likestilling gjør at det kan være behov for en oppdatert og helhetlig gjennomgang av feltet.

Disse medlemmer mener det er mange reelle og dokumenterte likestillingsutfordringer som hadde fortjent en bredere og mer helhetlig politisk drøftelse. Regjeringen viser til at den har utarbeidet en likestillingsstrategi for kvinner og menn som gjelder i perioden 2025 til 2030. I tillegg varsler regjeringen at den skal komme med en stortingsmelding høsten 2026 for å følge opp Mannsutvalgets NOU 2024:8 Likestillingens neste seg. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er gjennom handlingsplaner og strategier, men gjennom arbeidet med stortingsmeldinger, lover og representantforslag at Stortinget demokratisk kan stake ut kursen videre for et helhetlig likestillingsarbeid. Disse medlemmer mener Støre-regjeringen ikke har maktet å samle likestillingspolitikken i et helhetlig dokument, og at en stykkevis og delt tilnærming svekker muligheten for en koordinert innsats. Det er gode argumenter for behovet for en ny stortingsmelding om helhetlig likestilling som kunne gi Stortinget mulighet til å stake ut en tydelig kurs for fremtidens likestillingspolitikk basert på kunnskap og dokumenterte utfordringer. Disse medlemmer mener likevel at det nå er viktig at Mannsutvalgets offentlige utredning følges opp, og imøteser den varslede stortingsmeldingen om dette høsten 2026. Disse medlemmer ønsker derfor ikke å støtte eller fremme forslag om en ny likestillingsmelding nå, men forventer at regjeringen legger til rette for at Stortinget innen overskuelig fremtid kan behandle en ny og helhetlig likestillingsmelding.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har lansert en strategi for likestilling mellom kvinner og menn som skal gjelde fra 2025 til 2030, og forventer at regjeringen oppdaterer Stortinget om hvordan de tverrgående målene operasjonaliseres, og hvilken fremdrift som er gjort i de ulike departementene. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sin likestillingspolitiske redegjørelse for Stortinget 21. april 2026 ikke brukte anledningen til å holde Stortinget oppdatert om måloppnåelse i strategiarbeidet, og forventer at statsråden i sine redegjørelser årlig heretter benytter anledningen til å gjøre dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til representantforslaget om en ny likestillingsmelding.

Disse medlemmer ønsker forslaget velkommen og mener forslaget har gode grunner for seg. Disse medlemmer viser til at det er over ti år siden forrige likestillingsmelding ble lagt frem for Stortinget. Videre viser disse medlemmer til at det siden den gang har vært en stor utvikling på det brede likestillings- og diskrimineringsfeltet og store fremskritt med å styrke arbeidet mot alle former for diskriminering.

Disse medlemmer viser til at statsråden har gjort rede for regjeringens arbeid på likestillingsfeltet, både i svarbrev og senest i statsrådens årlige redegjørelse. Disse medlemmer anerkjenner det arbeidet som har blitt gjort og gjøres på likestillings- og diskrimineringsfeltet, og mener det har vært svært viktig og bør fortsette. Samtidig mener disse medlemmer at det er behov for en helhetlig og styrket innsats for å fremme likestilling og beskytte rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at konservative krefter og ytre høyre-vridde krefter i en rekke land oftere og mer åpenlyst går til angrep på kvinner og ulike minoritetsgruppers rettigheter og friheter, og at dette også i økende grad forekommer i land nært oss. Disse medlemmer viser også til at vi heller ikke i Norge er immune for tilbakeslag, og vil derfor understreke behovet for at tilbakeslagene møtes med en offensiv politikk for likestilling og mot diskriminering i alle former.

En ny likestillingsmelding vil kunne være et egnet verktøy for dette.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil også understreke betydningen av at man i et arbeid med en ny likestillingsmelding legger et interseksjonelt perspektiv til grunn. Disse medlemmer viser til flere av høringsinnspillene der dette løftes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om likestilling.»