Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil, og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen.
Komiteen viser til at norsk film- og seriebransje er en viktig del av norsk kulturliv, og en betydelig næring med ringvirkninger langt utover egen sektor. Norske audiovisuelle produksjoner hevder seg godt både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til å styrke norsk språk, kultur og fortellinger.
Samtidig merker komiteen seg at bransjen opplever å stå i en krevende situasjon, med redusert aktivitetsnivå og usikkerhet knyttet til finansiering og oppdragsmengde. Komiteen registrerer at dette kan få konsekvenser for sysselsetting, rekruttering og bevaring av kompetanse i bransjen.
Komiteen understreker betydningen av forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår for film- og serieproduksjon i Norge. Komiteen vil videre peke på at film- og serieproduksjon både er kulturpolitikk og næringspolitikk. Produksjoner som legges til Norge kan gi betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser, kompetanseutvikling og aktivitet i tilknyttede næringer. Det er derfor naturlig å se relevante virkemidler i sammenheng med øvrig næringspolitikk.
Komiteen merker seg at statsråden viser til at regjeringen allerede har fått gjennomført analyser av filminsentivordningen som ikke anbefaler regelstyring. Komiteen merker seg også at regjeringen vil arbeide videre med innretningen av filminsentivordningen gjennom dialog med bransjen og at eventuelle endringer i budsjettrammen må vurderes i de ordinære budsjettprosessene. Komiteen viser videre til at det ikke anbefales å innføre krav om produksjon i Norge, blant annet av hensyn til EØS-rettslige rammer og behovet for internasjonal finansiering. Komiteen viser også til at statsråden ikke anser det hensiktsmessig å etablere særskilte ordninger for frilansere i film- og TV-bransjen.
Komiteen viser til de skriftlige innspillene som er mottatt i saken. Komiteen merker seg at høringsinstansene gjennomgående støtter representantforslaget og deler forslagsstillernes beskrivelse av en alvorlig situasjon i film- og seriebransjen, med sviktende finansiering, lav aktivitet og risiko for kompetanseflukt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens mål for filmpolitikken er å legge til rette for filmer og serier av høy kvalitet og et bredt og tilgjengelig tilbud samt å bidra til sterke bransjer med nasjonal og internasjonal gjennomslagskraft. Disse medlemmer deler forslagsstillernes engasjement for filmfeltet som nå opplever både stor suksess og økt internasjonal oppmerksomhet, samtidig som situasjonen er krevende for mange filmarbeidere som følge av perioder med lav aktivitet.
Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2021 har prioritert å øke filmfondet med 143 mill. kroner og de regionale filmvirksomhetene er styrket med 54 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er naturlig at filmpolitikken ses i sammenheng med veikartet for kreativ næring som har som mål å øke verdiskapingen innenfor bærekraftige rammer. Disse medlemmer understreker også at det finnes en rekke brede næringspolitiske virkemidler og er opptatt av at også de kreative næringene skal ha tilgang til disse.
Disse medlemmer viser til at filmbransjen er preget av store sesongvariasjoner der arbeidet gjerne knytter seg til konkrete filmproduksjoner og avgrensede perioder. Menons rapport om kompetanse og kapasitet i filmbransjen viser at 50 pst. av filmarbeiderne opplever at tilgangen til arbeid er blitt mer sesongbetont nå enn for 3 år siden.
Disse medlemmer viser til at det i dag finnes generelle ordninger som skal ivareta selvstendig næringsdrivende og frilansere på tvers av bransjer. Alle som bor i Norge, er som hovedregel omfattet av folketrygden sine ordninger som skal gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved bl.a. arbeidsledighet. Frilansere og selvstendig næringsdrivende i film- og TV-bransjen har tilgang til folketrygden, avhengig av hvilken tilknytning de har til arbeidslivet og skatteinnbetalinger. Disse medlemmer viser til svarbrev fra kultur- og likestillingsministeren som utdyper dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at et samlet storting, med unntak av Fremskrittspartiet, i februar 2025 vedtok å innføre en investeringsplikt for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester tilsvarende fire pst. av omsetningen i Norge. Plikten gjelder investering i norske audiovisuelle verk og trer i kraft 1. januar 2027.
Flertallet viser til at en medfinansieringsplikt lenge har vært etterspurt av filmbransjen, og vil innebære økte investeringer i norsk innhold. Flertallet er opptatt av at filmbransjen er internasjonal og at finansiering ofte skjer gjennom kombinasjoner av nasjonale og internasjonale aktører. Det er derfor viktig å ikke innføre krav som begrenser norske produsenters mulighet til internasjonal finansiering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter ikke forslag som kan medføre forsinkelse i implementeringen av investeringsplikten, og mener eventuelle justeringer derfor bør vurderes i sammenheng med en evaluering av ordningen.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, der det fremgår at regjeringen allerede i 2023 fikk gjennomført en gjennomgang av insentivordningen. Olsberg-rapporten anbefalte en trinnvis økning av insentivordningen, men ikke at den gjøres regelstyrt. Rapporten anbefalte videre å analysere kapasitet og kompetanse i filmbransjen for å vurdere konsekvensene av økt aktivitetsnivå. Som ledd i oppfølgingen har Menon i 2025, på oppdrag fra Norsk Filminstitutt, gjennomført en slik analyse.
Disse medlemmer viser til at filminsentivordningen er et sentralt næringspolitisk virkemiddel der formålet er å øke antall store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge, med mål om å fremme norsk kultur, historie og natur. Det årlige søknadsbeløpet i ordningen har i perioden 2024–2026 ligget på mellom 278,3 mill. kroner og 288 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er sannsynlig at søknadsnivået også fremover kan ligge på omtrent samme nivå, samtidig som en eventuell regelstyring vil bety økt oppmerksomhet og søknadstrykk.
Disse medlemmer merker seg at flere partier har tatt til orde for en regelstyrt ordning, uten at disse har prioritert økte bevilgninger til ordningen i sine alternative statsbudsjetter. Dette til tross for kjente søknadsbeløp.
Arbeiderpartiet ønsker å styrke og videreutvikle insentivordningen for å sikre Norge som en attraktiv filmdestinasjon. Samtidig støtter disse medlemmer statsrådens vurdering i at det viktigste tiltaket for sysselsetting og aktivitet i bransjen er å legge til rette for utvikling og produksjon av norsk film, blant annet gjennom et fortsatt høyt nivå på de offentlige bevilgningene til film- og dramaproduksjon. Dette vil bidra til å sikre en levedyktig filmnæring på lang sikt.
Disse medlemmer er opptatt av at filmpolitikken også fremover må utformes helhetlig og er bekymret for potensielle store endringer i filmpolitikken, der midler vris bort fra utvikling og produksjon av norsk film, slik Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår i sine alternative statsbudsjetter. Disse medlemmer viser til partienes alternative statsbudsjett for 2026 der det ble foreslått store kutt i filmfondet, henholdsvis av Fremskrittspartiet på 150 mill. kroner og Kristelig Folkeparti på 93 mill. kroner. Dette kombinert med ABE-kutt vil kunne bety en alvorlig svekkelse av norsk filmpolitikk og satsning på norsk innhold. \
Disse medlemmer viser til at regjeringen har gitt Norsk Filminstitutt i oppdrag å utrede mulige endringer i insentivordningen, med sikte på å styrke ordningen. Disse medlemmer viser også til at kultur- og likestillingsministeren, sammen med næringsministeren, er i dialog med bransjen om hvordan man best kan utvikle og styrke insentivordningen videre, i samsvar med formålet til ordningen. Disse medlemmer støtter det pågående arbeidet og forventer at Stortinget holdes orientert om fremdriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener filminsentivordningen er en svært viktig ordning for å styrke filmfeltet i Norge. Ordningen har etter disse medlemmers syn vist god måloppnåelse ved å tiltrekke internasjonale produksjoner, styrke kompetansen i bransjen og bidra til økt økonomisk aktivitet i hele landet. Samtidig registrerer disse medlemmer at den norske ordningen i dag taper i konkurransen mot andre lands mer forutsigbare og omfattende ordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til evalueringen gjennomført av Oslo Economics i 2021, som konkluderer med at ordningen i stor grad fungerer etter hensikten, men at økt ramme og bedre forutsigbarhet vil kunne gi flere og større internasjonale produksjoner til Norge. Videre vises det til anbefalingene i Olsberg-rapporten (2023), hvor det foreslås en gradvis opptrapping med sikte på å gjøre ordningen regelstyrt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil understreke at forutsigbarhet og konkurransekraft er avgjørende for at Norge skal kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen om film- og serieproduksjoner. Insentivordninger er i dag en helt sentral finansieringsmekanisme internasjonalt. Men en ordning uten tilstrekkelig ramme, med få søknadsfrister og høy usikkerhet, fremstår som lite attraktiv for produsenter. Dette medfører at Norge går glipp av investeringer, arbeidsplasser og betydelige ringvirkninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener derfor at ordningen bør innrettes slik at den i større grad blir forutsigbar og konkurransedyktig, og utvikles i retning av en regelstyrt modell. En slik innretning vil sikre at kvalifiserte prosjekter får refusjon, og bidra til at både norske og utenlandske produksjoner i større grad velger Norge som innspillingsland.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil videre peke på at en styrket og mer forutsigbar ordning også vil bidra til at flere norske produksjoner kan gjennomføres i Norge, fremfor å flagges ut. Dagens praksis, hvor norske produsenter ikke kan kombinere tilskudd fra nasjonale filmfond med refusjon fra den norske insentivordningen, samtidig som slik kombinasjon er mulig i andre land, fremstår som konkurransevridende og bør gjennomgås.
Dette flertallet mener også at Norge har et særlig potensial til å utvikle en av verdens mest bærekraftige insentivordninger. Norge kan tilby gode og miljøvennlige produksjonsforhold, noe som er attraktivt for internasjonale aktører. Samtidig er det verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig at norske produksjoner flyttes ut av landet som følge av utilstrekkelige rammebetingelser.
Et tredje flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at etterspørselen etter ordningen allerede er betydelig. Tall fra perioden 2021–2026 viser en årlig søknadsmengde tilsvarende 240–280 mill. kroner i refusjon, noe som anslagsvis ville gitt en årlig verdiskaping på mellom 1,1 og 1,3 mrd. kroner i Norge. Dette flertallet vil understreke at den reelle etterspørselen er høyere, ettersom dagens ordning oppleves som uforutsigbar og dermed ikke fullt ut til å stole på for produsentene.
På denne bakgrunn mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at rammen for ordningen bør økes betydelig. Dersom en regelstyrt modell ikke umiddelbart lar seg gjennomføre, bør det som et minimum fastsettes et innslagspunkt på minst 280 mill. kroner, basert på dokumentert etterspørsel, samt legges opp til en forpliktende opptrappingsplan. Dette vil være i tråd med faglige anbefalinger og bidra til å utløse økt aktivitet og verdiskaping.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet registrerer at Fremskrittspartiet skriver at de ønsker å prioritere 280 mill. kroner til filminsentivordningen samtidig som de prioriterer 0 kroner til dette formålet i sitt alternative statsbudsjett 2026, i tillegg til å foreslå kutt på 163,33 mill. kroner i de øvrige filmpolitiske virkemidlene i samme budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener at dagens praksis, hvor prosjekter med høyest budsjett prioriteres, bør gjennomgås, da dette kan føre til at norske produksjoner fortrenges av større utenlandske prosjekter.
Disse medlemmer viser til at ordningen i statsbudsjettene for 2025 og 2026 i realiteten er svekket, blant annet som følge av at tidligere tilsagn belastes rammen. Dette har ytterligere redusert ordningens konkurransekraft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Solberg-regjeringen endret insentivordningen ved å legge til en tilsagnsfullmakt, samtidig som de prioriterte å redusere bevilgningen i statsbudsjettet med 30 mill. kroner i 2021. Endringen innebar at daværende regjering, tross budsjettkutt, kunne innvilge et høyere tilsagn til nye prosjekter under pandemien. Dette har samtidig medført at man i senere budsjettår har måttet dekke opp gamle forpliktelser før nye kan gis. Bevilgningen til filminsentivordningen på kap. 334 post 72 er i perioden økt fra 38,4 mill. kroner i 2022 til 55 mill. kroner i statsbudsjett 2026.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Stortingets vedtak nr. 862 (2024–2025), jf. Innst. 383 S (2024–2025), hvor Stortinget ber regjeringen endre virkeområdet for Norsk filminstitutts relevante forskrifter om støtte til film- og serieproduksjon til også å omfatte Svalbard, slik at kostnader påløpt på Svalbard regnes som kostnader påløpt i Norge. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av vedtaket, samt korrekt og effektiv oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en opptrappingsplan for filminsentivordningen i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at filminsentivordningen får flere søknadsfrister hvert år.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget om å gjøre filminsentivordningen regelstyrt, i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.»
Disse medlemmer viser til at NRK har et særlig ansvar for å stimulere norske produksjonsmiljøer.
I NRK-plakaten § 17 heter det at:
«NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner. NRK skal formidle norsk musikk, film og drama og stimulere norske produksjonsmiljøer.»
Videre står det i § 36 at:
«NRK skal legge ut minst 40 pst. i gjennomsnitt for de siste tre årene av det frie programbudsjettet for TV til eksterne produsenter.»
Disse medlemmer mener det er fornuftig å øke denne andelen, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at minst 60 pst. av NRK sitt frie programbudsjett for TV går til eksterne produsenter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget behandler de fireårige styringssignalene for NRK og de direkte mediestøtteordningene hvert fjerde år. Gjennom dette gis mediene langsiktige økonomiske rammevilkår og forutsigbarhet. I denne forbindelse har Kultur- og likestillingsdepartementet nå rapporten «NRKs bidrag til mediemangfoldet» på høring, der de ber om innspill til behovet for endringer i NRK-plakaten. Denne har høringsfrist 10. juni 2026.
Disse medlemmer viser til at Stortinget skal ta stilling til nye fireårige styringssignaler for perioden 2027–2030 i forbindelse med behandling av statsbudsjett 2027 og er opptatt av at eventuelle nye krav til NRK må behandles i denne forbindelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at norsk filmbransje i dag befinner seg i et alvorlig paradoks. Samtidig som norske filmskapere oppnår historisk sterke resultater internasjonalt, med priser i Cannes og Berlin og en Oscar, står bransjen i en dyp strukturell krise. Flertallet mener dette tydelig illustrerer at dagens forvaltningsmodell for filmvirkemidlene er utdatert og ikke tilpasset en bransje som i økende grad fungerer som en profesjonell eksportnæring.
Flertallet merker seg med stor bekymring analysene fra Menon Economics som viser at de offentlige tilskuddene ikke har fulgt prisveksten, at private investorer er fraværende, og at strømmeaktørene har redusert sitt engasjement. Dette har skapt en situasjon der det er nok finansiering til å opprettholde et høyt kunstnerisk nivå for enkelte prosjekter, men ikke nok volum til å holde en hel næring i drift. Flertallet ser med alvor på den dramatiske kompetanseflukten, der nesten én av tre filmarbeidere har forlatt bransjen på bare ett år. Dette truer hele det kreative økosystemet som det har tatt tiår å bygge opp.
Flertallet vil understreke at filminsentivordningen er et av de viktigste næringspolitiske verktøyene for å sikre aktivitet og ringvirkninger i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Miljøpartiet De Grønne mener det er en forvaltningsmessig feilplassering at denne ordningen i dag ligger under Kultur- og likestillingsdepartementet. Land som Storbritannia, Island og Tsjekkia forankrer sine ordninger i næringsdepartementene fordi de forstår at dette handler om eksport, arbeidsplasser og verdiskaping.
Disse medlemmer mener at filminsentivordningen bør sees på som et næringspolitisk virkemiddel og at det må sikres en bedre koordinering med Innovasjon Norge og det øvrige næringsrettede virkemiddelapparatet. Forutsigbarhet er avgjørende for å tiltrekke internasjonale storproduksjoner, og en forankring i det næringspolitiske virkemiddelapparatet vil bidra til at ordningen ses i sammenheng med en langsiktig næringsstrategi fremfor å være prisgitt skiftende kulturpolitiske prioriteringer. Disse medlemmer vil samtidig understreke at dette ikke er et angrep på filmens kulturelle verdi, men en anerkjennelse av at de beste kulturelle resultatene skapes når de næringsmessige rammevilkårene er profesjonelle og forutsigbare.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er forundret over at Høyre mener det er en «forvaltningsmessig feilplassering at insentivordningen i dag ligger under Kultur- og likestillingsdepartementet», ettersom det var Solberg-regjeringen som den gang etablerte ordningen her, delvis som en kulturpolitisk begrunnet ordning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:166 S (2025–2026) om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen. Dette medlem deler bekymringen for den alvorlige situasjonen i norsk film- og seriebransje, med redusert aktivitet og risiko for varig tap av kompetanse.
Dette medlem vil understreke at en sterk, uavhengig og mangfoldig norsk film- og serieproduksjon er avgjørende for norsk språk, kultur og demokrati. Norsk audiovisuelt innhold er ikke bare en næring, men en del av samfunnets kulturelle infrastruktur, og spiller en sentral rolle i å sikre ytringsfrihet, kritisk offentlighet og representasjon.
Dette medlem er særlig bekymret for utviklingen hvor produksjon flyttes ut av Norge og fagmiljøer bygges ned. Når kompetanse først forsvinner fra bransjen, er den ofte vanskelig å bygge opp igjen. Det understreker behovet for langsiktige og forutsigbare rammevilkår.
Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke filmfondet og de nasjonale virkemidlene for audiovisuelle produksjoner. Etter dette medlems syn er dette avgjørende for å sikre kontinuitet, aktivitet og kunstnerisk kvalitet i norsk produksjon.
Dette medlem vil videre understreke at globale strømmetjenester i større grad må ta ansvar for det norske markedet de opererer i. Krav om investering i norsk innhold er et viktig virkemiddel for å sikre finansiering, mangfold og produksjon, og for å motvirke en utvikling der verdiskapingen flyttes ut av landet.
Dette medlem viser også til at insentivordningen for film- og serieproduksjon må videreutvikles for å være mer forutsigbar og bidra til større aktivitet i Norge. Samtidig må ordningen innrettes slik at den understøtter kulturpolitiske mål, bidrar til norske produksjoner og kompetansemiljøer, og ikke utvikler seg til en ren konkurranse om subsidier.
Dette medlem vil understreke at en offensiv politikk for film- og seriebransjen må kombinere styrking av offentlige virkemidler, tydelig regulering av markedet og gode arbeidsvilkår i bransjen.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at den norske film- og seriebransjen står i en alvorlig situasjon, med betydelig aktivitetsnedgang og risiko for varig kompetanseflukt. Samtidig oppnår norsk film og TV-drama stor kunstnerisk og publikumsmessig suksess. Dette medlem mener dette illustrerer et grunnleggende misforhold mellom bransjens resultater og rammevilkårene for produksjon.
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at norske produksjoner i økende grad legges til utlandet som følge av mer forutsigbare og konkurransedyktige incentivordninger der. Disse medlemmer mener regjeringens forslag om investeringsplikt fra 2027 er et viktig tiltak, men ikke tilstrekkelig, og at det i større grad må stilles krav som sikrer at investeringer faktisk bidrar til produksjonsaktivitet i Norge. Videre understrekes det at filmproduksjon både er kultur- og næringspolitikk, med betydelige ringvirkninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er behov for både strukturelle grep og midlertidige tiltak for å sikre aktivitet, kompetanse og rekruttering i bransjen, herunder bedre og mer forutsigbare incentivordninger, tiltak for å tiltrekke internasjonale produksjoner og ordninger som ivaretar selvstendig næringsdrivende og frilansere i perioder med lav aktivitet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå insentivordningen for film- og serieproduksjon, foreslå tiltak som gjør ordningen mer forutsigbar, herunder vurdere om ordningen bør gjøres regelstyrt, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen 1. desember 2026.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå næringspolitiske virkemidler som styrker Norges mulighet til å tiltrekke seg internasjonale filmproduksjoner.»
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer at investeringer i norske audiovisuelle produksjoner faktisk bidrar til produksjonsaktivitet i Norge, herunder gjennom krav til innspilling i Norge og bruk av norsk produksjonskompetanse.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere midlertidige tiltak for å sikre inntektsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende og frilansere i film- og TV-bransjen i perioder med ekstraordinært lav aktivitet.»
Dette medlem viser videre til høringsinnspill fra Balansekunst, som støtter behovet for strakstiltak for norsk film- og serieproduksjon, men understreker at tiltakene må nå bredt og bidra til økt mangfold og likestilling i bransjen. Dette medlem deler vurderingen av at offentlige virkemidler bør brukes til å styrke en mer inkluderende og bærekraftig film- og seriebransje over tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at midlertidige og langsiktige tiltak for å styrke at norsk film- og serieproduksjon utformes slik at dette bidrar til økt mangfold, likestilling og representasjon i film- og seriebransjen, både foran og bak kamera, og at ordningene når bredt geografisk og demografisk.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at likestilling og mangfold er særskilte mål i regjeringens filmpolitikk og at de samlede virkemidlene på filmområdet skal bidra til å oppnå disse målene.
Disse medlemmer viser til at dette ikke betyr at hver tilskuddsordning i seg selv alene skal bidra til økt mangfold, likestilling og representasjon, og at dette heller ikke er naturlig. Disse medlemmer viser til at Norsk Filminstitutt årlig rapporterer samlet når det gjelder hvordan deres ordninger bidrar til mangfold og representativitet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til høringsinnspill fra Norsk Journalistlag, som støtter behovet for strakstiltak og investeringsplikt for å sikre norsk film- og serieproduksjon, og som samtidig reiser viktige spørsmål knyttet til innretningen av insentivordningen. Dette medlem merker seg særlig innspillets omtale av ikkemanusbaserte produksjoner som betydningsfulle for norsk kulturformidling, sysselsetting og regional verdiskaping samt behovet for stabile og forutsigbare rammevilkår i en bransje preget av midlertidighet. Dette medlem mener innspillene er relevante og konstruktive, og at spørsmålene som reises, bør inngå i en ny runde om insentivordningen og investeringsplikten, og tar derfor ikke stilling til dette innenfor rammen av denne saken.
Dette medlem viser til høringsinnspill fra Virke Produsentforeningen og Norsk filmforbund, som beskriver en alvorlig situasjon i norsk film- og seriebransje og peker på behovet for rask styrking av insentivordningen, økt offentlig finansiering av produksjon og midlertidige tiltak for å sikre arbeidskraft og kompetanse i bransjen. Dette medlem mener innspillene innebærer viktige og konkrete vurderinger av både strakstiltak og rammevilkår, og viser til at Miljøpartiet De Grønne vil ta med innspillene i kommende budsjettforhandlinger, med sikte på å bidra til økt aktivitet og sysselsetting i norsk film- og serieproduksjon.
