Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius Langballe Dalin, viser til Representantforslag 194 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Erling Sande om å sikre mobildekning på alle offentlige veier.
Komiteen viser til at forslaget tar utgangspunkt i at manglende mobildekning på deler av veinettet kan svekke trafikksikkerhet, beredskap og muligheten til å tilkalle hjelp ved ulykker, og at avviklingen av 2G-nettet kan forsterke disse utfordringene. Komiteen viser i denne sammenheng til behandlingen av Representantforslag 231 S (2025–2026) fra representanter fra Fremskrittspartiet om ivaretakelse av 2G-nettet, hvor tilsvarende problemstillinger knyttet til mobildekning og beredskap er omtalt.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne fremmer forslag om at Stortinget ber regjeringen sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.
Komiteen viser til at utbygging av mobildekning i hovedsak skjer gjennom kommersielle aktører, men at det i områder med lav lønnsomhet kan være behov for offentlige virkemidler for å sikre tilstrekkelig dekning.
Komiteen viser videre til at mobildekning er en del av den nasjonale ekompolitikken, og at tilgang til elektronisk kommunikasjon utgjør en viktig del av samfunnets grunnleggende infrastruktur.
Komiteen legger til grunn at utviklingen innen teknologi og beredskap stiller økte krav til robust og tilgjengelig mobildekning i hele landet, og at dette må ses i sammenheng med øvrig arbeid innen samferdsel og beredskap.
Komiteen viser til statsrådens uttalelse, hvor det fremgår at mobildekningen i Norge generelt er god, men at det fortsatt finnes dekningshull, særlig i områder med krevende topografi og lav trafikk. Statsråden peker på at eksisterende virkemidler, herunder dekningskrav i frekvenstillatelser, har bidratt til økt dekning, men at ytterligere utbygging vil være kostnadskrevende. Det fremheves at full dekning langs hele veinettet vurderes som lite realistisk innenfor dagens rammer. Komiteen merker seg videre at statsråden viser til behovet for prioritering av tiltak, samt at ny teknologi kan bidra til å bedre dekningen fremover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at manglende mobildekning langs deler av veinettet svekker både trafikksikkerhet, beredskap og muligheten til å tilkalle hjelp ved ulykker. Dette gjelder særlig i distriktene, hvor avstandene er store og responstiden for nødetater kan være avgjørende.
Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av at det fortsatt finnes dekningshull, særlig på strekninger med krevende topografi, lav trafikk og høye utbyggingskostnader, og at slike strekninger i hovedsak ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut.
Disse medlemmer merker seg også høringsinnspill som understreker at mobildekning langs vei er avgjørende for beredskap og trafikksikkerhet, og at utbygging på de gjenværende strekningene er krevende å realisere på rent kommersielt grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at tilsvarende utfordringer gjør seg gjeldende langs deler av jernbanenettet. Manglende mobildekning i tog, på strekninger med begrenset dekning og særlig i tunneler, kan medføre økt risiko ved ulykker, driftsstans eller brann. I slike situasjoner er muligheten til rask varsling, kommunikasjon med nødetater og informasjonsdeling til passasjerer viktig. Disse medlemmer mener derfor at arbeidet med å sikre mobildekning også må ses i sammenheng med beredskap og sikkerhet på jernbane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i stor grad peker på fremtidige teknologiske løsninger, herunder satellittbasert kommunikasjon. Disse medlemmer mener slike løsninger kan være et nyttig supplement, men at de foreløpig ikke fullt ut kan erstatte behovet for robust, bakkebasert mobildekning langs veinettet.
Disse medlemmer viser videre til Representantforslag 231 S (2025–2026) om ivaretakelse av 2G-nettet, hvor det pekes på at teknologiskifte kan påvirke eksisterende sikkerhetsfunksjoner i transportsektoren. Disse medlemmer legger til grunn at teknologisk utvikling ikke må medføre svekket trafikksikkerhet eller beredskap.
Disse medlemmer vil understreke at mobildekning langs vei og bane er et viktig sikkerhetshensyn, og mener det er behov for tettere oppfølging av arbeidet med å lukke gjenværende dekningshull, med en klarere ansvarsdeling mellom aktørene og en mer forutsigbar fremdriftsplan.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til statsrådens svar, der hun skriver at det ikke er realistisk å etablere full mobildekning langs alle offentlige veistrekninger innen 2030 med kjente virkemidler som dekningskrav, utbyggingstilskudd mv. Kostnadene vil være altfor store. Disse medlemmer støtter denne vurderingen.
Disse medlemmer støtter forslagsstillernes intensjon. Spesielt viktig er dette på veistrekninger med stor trafikk. Samtidig vil kostnaden for en utbygging av de «hullene» man har i dag, kunne bli svært høy. Derfor vil det være naturlig å se på enkelte utsatte strekninger i samband med utbygging/forbedringsprosjekter på offentlig infrastruktur. Disse medlemmer mener det uansett vil være naturlig å avvente Nkoms analyse for 2025, som legges frem senere i år, og støtter ikke det fremlagte representantforslaget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for trafikksikkerheten langs norske veier når 2G-nettet slukkes. Dette medlem viser til at mobildekning er en forutsetning for beredskap, trygghet i hverdagen og muligheten til å tilkalle hjelp ved ulykker. Likevel mangler en rekke offentlige veier i Norge fortsatt mobildekning.
Dette medlem mener at for å bidra til beredskapen, nullvisjonen for hardt skadde og drepte i veitrafikken og bosetning og næringsliv i hele landet må man sørge for at det er reell mobildekning langs alle offentlige veier i Norge.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.»
