Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om å sette i gang et forprosjekt for ny innfartsveg til Tromsø.
Komiteen merker seg at statsråden, i brev av 8. april 2026, fremhever at prosjektet kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å realisere, at regjeringen har fullt trykk på saken, og at det arbeides med sikte på snarest mulig avklaring og i tilstrekkelig tid til at prosjektet kan vurderes i prioriteringssammenheng i neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP). Komiteen merker seg videre at statsråden mener at det ikke vil være riktig å foregripe regjeringens konklusjoner om behandlingen av konseptvalgutredningene nå, ved å sette i gang videre planlegging av et enkeltprosjekt (Østre Malangen-korridoren), selv om dette prosjektet kan synes å ha mange positive effekter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen uten ytterligere opphold sette i gang et forprosjekt for KVU Innfarter til Tromsø, prosjektet Østre Malangen-korridoren, i tråd med statens prosjektstyringsmodell, slik at dette er ferdig i tide til behandlingen av kommende Nasjonal transportplan.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til Innst. 439 S (2023–2024) tilhørende Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 og følgende merknad:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at regjeringen Solberg ga Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) som gir en overordnet helhetsvurdering av innfartene til Tromsø. Flertallet viser til at konseptvalgutredningen anbefalte en fremtidig realisering av Østre Malangenkorridor, blant annet fordi dette ville gi best samfunnsøkonomi og måloppnåelse. Prosjektet vil koble Tromsø-området med Midt- og Sør-Troms på en langt mer effektiv måte enn i dag og ikke minst korte ned transporttiden mellom Nord-Norges viktigste godstransportakse Tromsø-Narvik. Flertallet viser til at prosjektet ikke er nevnt i regjeringens forslag til Nasjonal transportplan for 2025–2036, men er spilt inn av flere aktører med høy fremtidig prioritet, blant annet Troms fylkeskommune. Flertallet mener det er viktig å løfte frem prosjekter som knytter landet tettere sammen som bo- og arbeidsmarkedsregioner.»
Disse medlemmer mener argumentene for å realisere Østre Malangen-veiprosjektet ikke er svekket siden forrige rullering av Nasjonal transportplan, snarere tvert imot er det mye som taler for at argumentene er styrket. Kraftig vekst i reiselivsnæringen og økte forsvarsinvesteringer i regionen, samt FFIs rapport av 5. mars 2026 om «Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig», trekker i retning av at det er behov for både bedre og flere transportakser i Nord-Norge.
Disse medlemmer mener Østre Malangen-korridoren er et svært interessant prosjekt, og legger til grunn at regjeringen legger til rette for at prosjektet kan vurderes til prioritering ved neste rullering av Nasjonal transportplan. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at oppstart av samferdselsprosjekter besluttes i forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan, slik at de kan vurderes i en helhetlig sammenheng. Videre vil det i dette tilfellet være hensiktsmessig å vurdere behov også utenfor samferdselssektoren, herunder blant annet «Rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur» og den kommende «Langtidsplan for sivil beredskap».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har hatt et ferdig kvalitetssikret beslutningsgrunnlag for ny innfartsvei til Tromsø i over ett år, et prosjekt som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Disse medlemmer mener det er viktig at staten følger opp sine utredningsprosesser, og at det må treffes beslutninger innen rimelig tid. Disse medlemmer mener at dette veiprosjektet må få nødvendige avklaringer slik at det blir relevant for den pågående NTP-prosessen. Disse medlemmer vil videre fremheve at veisystemet i Nord-Norge er av stor betydning for både beredskaps- og forsvarsevne, og at det er viktig med raskere fremdrift når det gjelder ny innfartsvei til Tromsø.
Disse medlemmer mener at det, for å sikre forutsigbarhet, fremdrift og et reelt beslutningsgrunnlag for Stortingets behandling av ny Nasjonal transportplan, er nødvendig at regjeringen snarlig konkluderer i de aktuelle konseptvalgutredningene. Ytterligere utsettelser vil etter disse medlemmers syn svekke både planprosessen og Stortingets mulighet til å foreta godt informerte prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillernes utålmodighet når det gjelder avklaring av videre konseptvalg og fremdrift for konseptvalgutredningene (KVU) for transportløsninger i Nord-Norge og KVU Innfarter til Tromsø.
Manglende avklaringer i sentrale KVU-prosesser innebærer en reell risiko for at viktige prosjekter i Nord-Norge ikke blir tilstrekkelig utredet og beslutningsklare i tide til Stortingets behandling av planen, som for eksempel ny innfart til Tromsø fra sør over Malangshalvøya, også kjent som Østre Malangen-korridoren. Statens vegvesens KVU og påfølgende kvalitetssikring (KS1) viser at dette veiprosjektets anbefalte konsept er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Disse medlemmer støtter derfor representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til behovet for å se transportsystemene i sammenheng. Selv om det ikke finnes tog i Troms i dag, er ny Nord-Norge-bane en del av KVU for transportløsninger i Nord-Norge, og mulig trasé for Nord-Norge-banen vil kunne komme i konflikt med tenkt trasé for Østre Malangen-korridoren. Disse medlemmer mener derfor det er vesentlig at ikke veitraseen utredes uten at det samtidig utredes for Nord-Norge-banen. Disse medlemmer peker på at det er vesentlig at en tettere knytting av bo- og arbeidsmarkedsregioner i området skjer på en slik måte at det er mulig å nå klimamål for 2050, og at valg og prioriteringer av konsept også må hensynta dette.
