Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil, og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at forslaget gjelder innføring av en verifiserbar 18-årsgrense for pornofilmer på nett, med krav om reell alderskontroll hos tilbydere.
Forslagsstillerne viser til økende tilgang til pornografisk innhold blant barn og unge, og peker på mulige konsekvenser for holdninger til sex, samtykke og relasjoner. Det vises videre til erfaringer fra andre land som har innført eller vurderer tilsvarende tiltak.
Komiteen understreker at beskyttelse av barn og unge på digitale plattformer er et viktig hensyn, og at spørsmål om personvern og praktisk håndheving må ses i sammenheng med utviklingen innenfor tematikken.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, deler bekymringen for at barn og unge i økende grad eksponeres for pornografisk og annet skadelig innhold på nett. Flertallet mener det er avgjørende å beskytte barn mot innhold som kan være skadelig for deres utvikling, men understreker samtidig at tiltakene som vedtas må være effektive, forholdsmessige og i tråd med grunnleggende rettigheter og personvern.
Flertallet viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremgår at det allerede eksisterer et omfattende regelverk både nasjonalt og gjennom EØS-samarbeidet. Gjennom AMT-direktivet og Digital Services Act (DSA) stilles det krav til tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester og videodelingsplattformer om å iverksette hensiktsmessige tiltak for å beskytte mindreårige mot skadelig og alvorlig skadelig innhold, herunder pornografi.
Flertallet merker seg samtidig at håndhevingen av regelverket i stor grad ligger til etableringslandet. Dette begrenser det nasjonale handlingsrommet og illustrerer de grunnleggende utfordringene ved å regulere globale digitale tjenester gjennom særnasjonale løsninger alene. Flertallet mener derfor det er viktig at Norge i størst mulig grad samordner seg med utviklingen i EU og EØS, blant annet gjennom DSA og det videre arbeidet knyttet til eIDAS 2.0 og aldersverifisering på europeisk nivå.
Flertallet vil samtidig understreke at forslag om en verifiserbar 18-årsgrense reiser betydelige spørsmål knyttet til personvern og teknisk gjennomføring. Krav om identifisering gjennom eksempelvis BankID, ansiktsgjenkjenning eller annen verifisering for tilgang til lovlig innhold vil kunne innebære behandling av sensitive opplysninger om brukernes nettvaner. Flertallet mener slike tiltak må vurderes svært grundig opp mot personvernforordningen (GDPR), forholdsmessighet og risikoen for datalekkasjer eller misbruk.
Flertallet viser videre til at erfaringer fra andre land har vist at tekniske sperrer ofte kan omgås gjennom bruk av VPN eller ved at trafikk flyttes til mindre regulerte plattformer, med potensielt mer skadelig innhold. Flertallet mener derfor det ikke finnes enkle tekniske løsninger på et globalt og dynamisk problem, og viser i denne sammenheng også til vurderingene fra det offentlig oppnevnte utvalget ledet av Jon Wessel-Aas, som pekte på at ytterligere lovregulering alene ikke nødvendigvis vil være et effektivt virkemiddel.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget nylig behandlet Meld. St. 32 (2024–2025) Trygg oppvekst i et digitalt samfunn, hvor det foreslås å oppdatere regelverket for skadelig innhold og vurdere ytterligere tiltak for å styrke barns beskyttelse i møte med nye digitale medier.
På denne bakgrunn mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, at det på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å fremme et særskilt forslag om en egen nasjonal modell for verifiserbar 18-årsgrense for pornografi på nett, slik forslagsstillerne foreslår.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes bekymring for at barn og unge i dag har enkel tilgang til pornografisk innhold på nett, og understreker at dette kan ha alvorlige konsekvenser for barns utvikling, forståelse av kropp, seksualitet og samtykke.
Dette medlem vil understreke at tiltak for å beskytte barn må være kunnskapsbaserte, forholdsmessige og treffsikre.
På denne bakgrunn støtter dette medlem ikke representantforslaget slik det foreligger, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til helhetlige tiltak for å beskytte barn og unge mot skadelig pornografisk innhold på nett, herunder stille strengere krav til plattformer og innholdsleverandører om effektive og personvernvennlige aldersbarrierer, styrke tilsyn og ansvarliggjøring av teknologiselskaper samt videreutvikle tiltak for digital dømmekraft og trygg mediebruk blant barn og unge.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er bred enighet om å skjerme barn mot porno. Derfor er det en aldergrense på 18 år for å se pornofilmer. Samtidig viser Medietilsynets undersøkelse at 94 pst. av 9–11-åringer har sin egen mobiltelefon, som i mange tilfeller er en smarttelefon, der barna har enkel tilgang til porno. Over halvparten av 13–18-åringene har sett porno på nettet. Dette medlem viser til at porno kan gi unge et urealistisk syn på hva sex er, og gi endringer i seksuell adferd, som uklar forståelse av samtykke og mer bruk av tvang.
Dette medlem viser til at Storbritannia har vedtatt en 18-årsgrense for porno på nettet, som tvinger pornoselskapene til å sjekke alderen på brukerne. Hvis selskapene ikke følger opp med alderskontroll basert på informasjon fra banker, mobiloperatører, ansiktsgjenkjenning eller liknende, risikerer de store bøter. Selv om mange mindre pornonettsteder ikke har fulgt de nye reglene ennå og har opplevd vekst i tallet på brukere, har lovendringen ført til at den samlede bruken av pornonettsteder i landet har falt med en tredjedel. Pornhubs trafikk har blitt halvert, ifølge tall fra Similarweb.
Dette medlem viser til at bruken av «virtual private networks» (VPN), som gjør at brukere kan omgå aldersgrensen, også har økt, men langt fra så mye at det utlikner fallet i bruken av pornonettstedene. Emma Drake, partner for sikkerhet og privatliv på nettet ved advokatfirmaet Bird & Bird, sier til BBC at barns bruk av porno på nettet etter alt å dømme har blitt betydelig redusert etter lovendringen. «De målbevisste vil finne alternative veier, som VPN-kontoer eller mindre nettsteder […], men å sette opp barrierer for de mest kjente nettstedene kan fortsatt beskytte et stort antall barn som ikke vil ta seg bryet,» sier hun. Frankrike, Italia og Spania har innført eller foreslått liknende krav, det samme har en rekke amerikanske delstater.
Dette medlem viser til at alle høringsinnspillene gir utrykk for det problematiske med porno, og viser til Barnevaktens innspill:
«Barnevakten mener det fins nok dokumentasjon på at det er svært viktig med en bedre beskyttelse mot pornografi for barn og unge under 18 år, og vi støtter forslaget om verifiserbar aldersgrense på pornoplattformer.»
Dette medlem viser til statsrådens svar:
«Det finnes allerede en rekke regelverk og tiltak med formål å beskytte mindreårige mot skadelig innhold, inkl. pornografi, på nett.
Audiovisuelle bestillingstjenester er elektroniske tjenester som tilbyr bildeprogrammer som kan ses på et tidspunkt seeren selv velger og på dennes bestilling fra en programkatalog, under redaksjonell kontroll av tjenestetilbyderen. Direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) pålegger tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester å sikre at skadelig innhold for barn – herunder pornografi – ikke er tilgjengelig for mindreårige.»
Dette medlem vil understreke at mindreårige får tilgang på porno til tross for at det finnes en rekke regelverk og tiltak som skal beskytte mindreårige mot skadelig innhold på nett. Det er derfor viktig at man nå setter inn tiltak som faktisk skjermer mindreårige fra porno.
Dette medlem foreslår derfor å innføre en verifiserbar aldersgrense på 18 år for porno på nettet, etter samme modell som i Storbritannia eller eventuelt en annen, tilsvarende løsning.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en verifiserbar 18-årsgrense for porno på internett, etter samme modell som i Storbritannia eller eventuelt en annen, tilsvarende løsning.»
Dette medlem viser til at regjeringen nå vil innføre en aldersgrense på sosiale medier for å beskytte barn, og at et bredt flertall i Stortinget støtter det. Dette medlem stiller seg undrende til at Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er nødvendig med en aldersgrense på sosiale medier for å verne barn og unge mot skadelig innhold, men ikke ser at porno er minst like destruktivt for barn under 18 år.
