Representantforslag om nullutslippshurtigbåter

Hurtigbåter er en viktig del av samferdselstilbudet i Norge og avgjørende for folk som bor langs kysten. I Norge er det om lag 100 hurtigbåtsamband og rundt 200 hurtigbåter.

Hurtigbåter med fossil framdrift er det transportmiddelet som har høyest utslipp per passasjerkilometer, også høyere enn fly. Regjeringen forslo i 2021 å innføre nullutslippskrav til hurtigbåter fra 2025. I 2025 innførte regjeringen krav til nullutslipp for ferjer, men nullutslippskrav til hurtigbåter er ikke fulgt opp. I Industrimeldingen (Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien – konkurransekraft for en ny tid) viser regjeringen til at hurtigbåtsegmentet er krevende å omstille på grunn av krav til strekningslengde og høy fart, og viser til dette som begrunnelse for å avvente med å innføre krav til nullutslipp for hurtigbåter. Det henger sammen med at batterier i mindre grad er egnet som nullutslippsteknologi for hurtigbåter over lengre distanser, mens det er godt egnet for ferjer.

En rekke fylkeskommuner har valgt å satse på batterielektriske hurtigbåter, og midler som er bevilget gjennom Klimasats og Hurtigbåtprogrammet er i sin helhet gått til dette. Satsingen på batterielektriske hurtigbåter har i stor grad ført til tekniske og operasjonelle utfordringer der de er tatt i bruk.

Ny modell for utvikling av framtidens nullutslippsteknologi i hurtigbåt

Utfordringer med batterielektriske hurtigbåter har ført til at flere fylkeskommuner har pekt på at staten må ta større ansvar i utviklingen av nullutslippsløsninger for hurtigbåter. Fylkeskommunen er ikke blitt satt økonomisk eller teknisk i stand til å drive fram ny teknologi. Statens vegvesen er den offentlige aktøren som har hatt ansvar for, og har drevet fram, batterielektriske ferjer. Statens vegvesen har også ansvar for de første hydrogenanskaffelsene med MF Hydra og Vestfjordfergene og anskaffelse av den første autonome ferjen. Statens vegvesen har den kompetansen og erfaringen som kreves for å drive fram egnet nullutslippsteknologi for hurtigbåtsegmentet.

En satsing på nullutslippshurtigbåter vil gi investeringer og arbeidsplasser i Kyst-Norge og eksport av norsk kompetanse og teknologi.

Tydelige politiske prioriteringer har gjort Norge til et foregangsland for utvikling av nullutslippsteknologi i maritim sektor. En satsing på nullutslippshurtigbåter er et naturlig neste steg som vil bidra til å styre Norges posisjon ytterligere og løfte Norge fram som en ledene maritim nasjon. En slik satsing vil sikre nye milliardinvesteringer og arbeidsplasser flere steder langs kysten og med det også bidra til å styrke norsk beredskap. En satsing på nullutslippshurtigbåter vil styrke både norsk energisikkerhet og aktivitet og kompetansebygging for norsk verftsindustri.

Det er viktig å videreføre arbeidet som til nå er blitt gjort på hurtigbåter, slik at man ikke mister opparbeidet kompetanse og posisjon i markedet. Videre er det vesentlig at hurtigbåter også kan bidra til å nå regjeringens uttalte mål for reduserte klimagassutslipp inn mot 2035. Det betyr at en pilot bør være på plass senest 2030, og at en deretter kan rulle ut flere ruter fortøpende i takt med kontrahering av nye rutepakker.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle nullutslippsløsninger for hurtigbåter gjennom en ny satsing på nullutslippshurtigbåter.

• Stortinget ber regjeringen sikre at ansvaret for anskaffelse, utvikling og demonstrasjon av nullutslippshurtigbåter tillegges en aktør som har nødvendige ressurser, kompetanse og erfaring til å kunne gjennomføre en slik satsing.

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for kontrahering og utvikling av nullutslippsteknologi på krevende ruter som Nordlandsekspressen og en plan for videre demonstrasjon og utrulling av teknologien som gir nødvendig forutsigbarhet for involverte aktører, slik at satsingen bidrar til en utvikling som vil komme norsk næringsliv og norske arbeidsplasser til gode. Det skal tas sikte på at piloten kommer i drift innen 2030.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 8. april 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om nullutslippshurtigbåter samt til statsrådens svarbrev til saken.

Komiteen viser til at en rekke fylkeskommuner har valgt å satse på batterielektriske hurtigbåter, og at det har vært omfattende både tekniske og operasjonelle utfordringer der disse båtene har vært tatt i bruk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at krav om nullutslipp for hurtigbåter ikke har blitt gjennomført, blant annet grunnet at krav til strekningslengde og høy fart gjør bruk av batterielektriske båter lite egnet. Disse medlemmer viser til at fylkeskommuner allikevel selv har valgt å satse på batterielektrisk drift og i denne forbindelse benyttet seg av subsidiene i programmer som Klimasats og Hurtigbåtprogrammet. Disse medlemmer merker seg at innføring av batterielektriske hurtigbåter har ført til omfattende tekniske og operasjonelle utfordringer der de er tatt i bruk. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne vil ha staten på banen for å drive frem batterielektriske hurtigbåter og påta seg den økonomiske risikoen og behovet for subsidiering som dette vil innebære gjennom å etablere satsing på nullutslippshurtigbåter.

Disse medlemmer ønsker fortsatt teknologikonkurranse og frihet til å velge den teknologien som best ivaretar beredskap, driftssikkerhet og økonomi. Så lenge fylkene har ansvaret hurtigbåttrafikken, må de ha adgang til selv å velge teknologi basert på driftssikkerhet og fornuftige investeringskostnader. Disse medlemmer vil avvise statlig involvering i utvikling av elektriske hurtigbåter som forutsetter både subsidier og betydelig økonomisk risiko.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens brev av 8. april hvor det fremgår at staten allerede gir støtte til utvikling av nullutslippshurtigbåter gjennom Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet. Disse medlemmer er glade for at regjeringen bidrar med ekstra midler over statsbudsjettet slik at fylkeskommuner som ønsker å ta i bruk nullutslippsteknologi på hurtigbåtsamband, får hjelp til å drive frem nødvendig teknologiutvikling.

Disse medlemmer vil fremheve at hurtigbåter representerer et viktig tilbud for folk og næringsliv i et sammenhengende transportsystem som skal gjennom et grønt skifte.

Disse medlemmer viser til at ett av fem hovedmål i Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 er at planen skal bidra til å oppfylle Norges klima- og miljømål, og at kapittel 7 «Mer klima- og miljøvennlig transport» omhandler en rekke ulike tiltak for å redusere klimagassutslipp over hele transportsektoren. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen følger opp klimapolitikken i de årlige prosessene med regjeringens klimastatus og -plan. Disse medlemmer mener det er viktig at nye eller endrede virkemidler i klimapolitikken vurderes i en helhetlig sammenheng i de ordinære prosessene slik at man kan prioritere de tiltakene som gir best nytte og mest utslippsreduksjon for pengene først.

Disse medlemmer viser til at det er fylkeskommunene som har ansvaret for lokal kollektivtransport i sine fylker, og disse medlemmer mener at det derfor er den enkelte fylkeskommune som er nærmest til å vurdere hvorvidt det ligger til rette for å ta i bruk nullutslippsteknologi på sine samband.

Disse medlemmer er tilfreds med at flere fylkeskommuner, med støtte fra staten, har samarbeidet om å utvikle nullutslippshurtigbåter gjennom prosjektet «fremtidens hurtigbåt». Disse medlemmer mener samarbeid kan bidra både til å redusere kostnader for fylkeskommunene og legge til rette for å utvikle norsk maritim næring.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det pågår et viktig arbeid med å utvikle nullutslippsløsninger for hurtigbåter. Dette er avgjørende for å nå klimamålene og for å styrke norsk maritim næring. Disse medlemmer understreker at Høyre alltid har vært en pådriver for teknologiutvikling i maritim sektor, men at dette må skje innenfor rammene av en ansvarlig økonomisk styring og en klar ansvarsfordeling mellom stat og fylkeskommune.

Disse medlemmer viser til at det allerede eksisterer ordninger som Hurtigbåtprogrammet i Miljødirektoratet, som ble styrket i statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer mener at ytterligere satsinger og bevilgninger må håndteres gjennom de ordinære budsjettprosessene. Å vedta nye, omfattende satsinger gjennom representantforslag utenfor budsjettrammen bryter med prinsippet om helhetlig budsjettstyring. Høyre prioriterer sine satsinger i sine alternative statsbudsjetter, og kan derfor ikke støtte forslaget slik det foreligger nå.

Disse medlemmer vil understreke det prinsipielle skillet mellom statens og fylkeskommunenes oppgaver. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for den lokale kollektivtransporten, inkludert hurtigbåtene. Det er fylkeskommunene som best kjenner sine samband, og som er kontraktspart overfor operatørene.

Disse medlemmer mener det vil være et uheldig inngrep i det lokale selvstyret dersom staten skal overta ansvaret for anskaffelse og utvikling av fartøy på fylkeskommunale samband, eller detaljstyre hvilke ruter – som for eksempel Nordlandsekspressen – som skal prioriteres for uttesting. En slik statlig overstyring vil svekke fylkeskommunenes mulighet til å se sitt kollektivtilbud i sammenheng.

Disse medlemmer påpeker at Støre-regjeringen ofte tyr til detaljstyring av kommunesektoren, mens Høyre mener at statens rolle bør begrenses til å sette nasjonale rammer, tilby risikoavlastning gjennom eksisterende støtteordninger og bidra med teknologinøytrale krav.

På denne bakgrunn kan disse medlemmer ikke støtte forslagene, da de enten foregriper budsjettmessige prioriteringer eller utfordrer den etablerte ansvarsfordelingen der fylkeskommunene har ansvaret for egen kollektivtransport. Disse medlemmer vil fortsette å støtte det grønne skiftet i maritim sektor gjennom forutsigbare rammevilkår og målrettede støtteordninger i de ordinære budsjettene.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at forslagsstillerne mener staten bør ta et større ansvar for utvikling av nullutslippsløsninger for hurtigbåter, og at dette vil kunne ha betydning også for andre deler av maritim sektor.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne foreslår en ny satsing på nullutslippshurtigbåter der ansvaret skal tillegges en aktør med nødvendige ressurser og erfaring for et slikt oppdrag.

Disse medlemmer viser til et godt utarbeidet forslag om nullutslippshurtigbåter. Hurtigbåt er et viktig og avgjørende fremkomstmiddel for mange folk som bor langs kysten. Utfordringer med omstilling til nullutslippshurtigbåter har ført til at flere fylkeskommuner har bedt staten om å ta en større rolle i utviklingen av denne type løsninger. Disse medlemmer mener det ville være smart å samle kreftene når nye og innovative løsninger skal finnes.

Disse medlemmer peker på at for å kunne gå over til nullutslippsteknologi er det nødvendig med tilstrekkelig tilgjengelig kraft. Disse medlemmer er svært bekymret over den eksisterende kraftsituasjonen i Nord-Norge og hvordan mangel på elektrisitet vil kunne gjøre det umulig å omstille transportsektoren mot nullutslipp i tråd med Stortingets vedtatte klimamål. Det ville være uheldig for den enkelte innbygger, bedrifter, fylker og kommuner om Nord-Norge ikke her får like vilkår. Disse medlemmer forventer at regjeringer holder sitt løfte om å sikre tilstrekkelig kraft til Nord-Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre arbeidet med å utvikle nullutslippsløsninger for hurtigbåter gjennom en ny satsing på nullutslippshurtigbåter.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansvaret for anskaffelse, utvikling og demonstrasjon av nullutslippshurtigbåter tillegges en aktør som har nødvendige ressurser, kompetanse og erfaring til å kunne gjennomføre en slik satsing.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for kontrahering og utvikling av nullutslippsteknologi på krevende ruter som Nordlandsekspressen og en plan for videre demonstrasjon og utrulling av teknologien som gir nødvendig forutsigbarhet for involverte aktører, slik at satsingen bidrar til en utvikling som vil komme norsk næringsliv og norske arbeidsplasser til gode. Det skal tas sikte på at piloten kommer i drift innen 2030».