Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til finansminister Jens Stoltenbergs uttalelse om forslaget i brev av 17. april 2026, som er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til at det i dette representantforslaget foreslås at pensjonsinnskuddssatsen til obligatorisk tjenestepensjon (OTP) skal økes til minimum fire pst. Forslagsstillerne mener dette vil føre til at arbeidsfolk som skaper store verdier i dag, får mer tilbake i pensjon.
OTP-loven ble innført i 2006 og gjorde det lovpålagt for arbeidskjøpere å tilby pensjon til sine ansatte. I dag er minstesatsen på to pst. av den ansattes lønn. Forslagsstillerne mener dette nivået er for lavt til å sikre økonomisk trygghet for folk med lave inntekter, og at særlig lavtlønte uten tariffavtale risikerer å ende opp som minstepensjonister til tross for at de har et langt arbeidsliv bak seg.
Å heve minstesatsen i OTP-ordningen vil ifølge forslagsstillerne kompensere for innstrammingen og jevne ut ulikheter i pensjon.
Minstekravet ble sist utvidet i 2022, da reglene om «pensjon fra første krone» trådte i kraft. Denne regelendringen opphevet minstekravet på 20 pst. stilling for rett på medlemskap i pensjonsordningen, fjernet unntaksregler for sesongarbeidere og ga ansatte rett på pensjonssparing på hele inntekten.
Komiteen merker seg at forslaget har blitt vurdert av Finansdepartementet. Komiteen merker seg at finansministeren i sitt svar av 17. april 2026 skriver at 4 pst. omtrent tilsvarer gjennomsnittlig innskuddssats for pensjonsordningene, men at mange bedrifter har lavere satser.
Komiteen merker seg at en økt minstesats vil øke arbeidskjøpernes pensjonsutgifter, men at en økning også kan oppmuntre bedrifter til å omfordele fra dem med høyere lønninger til dem med lavere lønninger internt i virksomheten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006 som en del av pensjonsreformen, etter initiativ fra partene i arbeidslivet og med bred tilslutning i Stortinget. Formålet var å sikre flere arbeidstakere en pensjon å leve av. Flertallet viser videre til at ordningen er blitt styrket over tid, blant annet gjennom innføringen av «pensjon fra første krone» fra 1. januar 2022.
Flertallet har forståelse for intensjonen bak forslaget om å øke minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon til 4 pst., men vil understreke at en slik økning vil innebære økte kostnader for arbeidsgivere og vil kunne slå ulikt ut mellom virksomheter. Flertallet viser til at endringer i minstekravene også kan føre til omfordeling internt i virksomheter, samt at økte kostnader over tid kan bli overført til arbeidstakerne gjennom lavere lønnsvekst. Videre kan økte pensjonsutgifter være krevende for mange bedrifter og påvirke statens skatteinngang.
På denne bakgrunn mener flertallet at eventuelle endringer i minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon bør utredes grundig i tråd med utredningsinstruksen, skje i dialog med partene i arbeidslivet og ses i sammenheng med budsjettprosessen. Flertallet mener videre at en eventuell opptrapping bør skje gradvis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at det i dag er store sosiale ulikheter i pensjon, og arbeidere med lav lønn og fysisk krevende yrker kommer dårligere ut enn høytlønte arbeidere i typiske kontorjobber. Disse medlemmer merker seg også at folketrygden har blitt strammet inn siden pensjonsreformen ble innført i 2011.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge fram en sak om å øke pensjonsinnskuddssatsen i obligatorisk tjenestepensjon til minimum 4 pst.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt peker på at Rødt i sesjonen 2024–2025 fremmet et representantforslag om å styrke obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
Disse medlemmer mener dagens regler for OTP er for dårlige til å dekke opp for de store kuttene som har blitt gjort i folketrygden. Siden pensjonsreformen ble innført i 2011, har pensjonssystemet beveget seg i en mer individualisert og ulikhetsskapende retning. Disse medlemmer mener pensjonsreformen premierer høytlønte med komfortable kontoryrker, fremfor fagarbeidere i fysisk og psykisk slitsomme jobber. Dagens OTP-ordning forsterker disse skjevhetene, ved at høytlønte generelt sett har høyere satser enn lavtlønte.
Alderspensjonen fra folketrygden er omfordelende, for eksempel ved at det ikke gis pensjonsopptjening for inntekt over 7,1 G (i dag om lag 924 000 kroner). Private pensjonsspareordninger bidrar imidlertid til å utligne denne omfordelingen. Disse medlemmer viser til at mange høytlønte får ekstra pensjonsopptjening for inntekten som overstiger taket fra folketrygden, og at dette tillates og subsidieres gjennom dagens regelverk for tjenestepensjon. Disse medlemmer viser til at det er store lønnsforskjeller i Norge, og at det er uheldig med et lovverk som oppmuntrer til at disse ulikhetene forplanter seg til pensjonssystemet.
Disse medlemmer viser til at LO krever at minstenivået økes fra dagens 2 pst. til 4 pst. Disse medlemmer mener en slik økning vil bidra til å utjevne ulikhetene i pensjon. Disse medlemmer mener imidlertid at det også er behov for ytterligere tiltak for å gjøre OTP-ordningen mer rettferdig.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag for Stortinget om at overtidsbetaling og tilleggsutbetalinger skal være pensjonsgivende inntekt i obligatorisk tjenestepensjon.»
I likhet med pensjonsopptjeningen mener disse medlemmer det er svært urettferdig fordelt hvem som i dag har uførepensjon gjennom jobben. I lavtlønte yrker i privat sektor er det færrest med denne dekningen, selv om dette er bransjer der det er stor sjanse for å bli ufør. Uføreforsikring bør derfor tas inn i OTP slik at alle har rett på denne ordningen, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre obligatorisk uførepensjon.»
Disse medlemmer viser til at OTP-ordningen ble innført som følge av kutt i folketrygden i forbindelse med pensjonsreformen. Disse medlemmer viser til at pensjonssystemet siden pensjonsreformen har blitt svært uoversiktlig, og at mange er usikre på hvilke pensjonsordninger de er omfattet av, og hvor mye pensjon de kan forvente å få. Pensjonskunnskap er dessuten skjevfordelt etter inntekt, i den retning at arbeidsselgere med høy inntekt har mer kunnskap enn andre. Dette skjer samtidig som at pensjonssystemet stiller store krav til den enkeltes kunnskap og kompetanse.
