Representantforslag om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene

«Læring er ikke en transaksjon, men en sosial og relasjonell opplevelse. Elever lærer best fra lærere de elsker (…) Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet.» (Andreas Schleicher, utdanningsdirektør, OECD)Schleicher, A. (2024, 26. februar). Dr. Andreas Schleicher i samtale med Wendy Klopp [videofil]. Youtube.

Skolen er fremtidens samfunn, økonomi og demokrati. Det som skjer i skolen i dag, påvirker om vi vil lykkes med å jobbe på en smartere måte når vi blir flere eldre, om vi klarer å skape en innovativ og grønn økonomi når oljeinntektene faller, og om vi evner å beholde et sterkt og levende demokrati med frihet, likeverd og nestekjærlighet som bærende verdier. Skolen skal danne så vel som utdanne, slik at hver enkelt kan få realisert sitt potensial ut fra sine interesser og evner.

Selv om lyspunktene i norsk skole finnes – flere fullfører videregående, blant annet – peker altfor mange piler nedover. Ferdighetene i norsk, matte og naturfag har falt til OECD-snittet og til bunns i Norden, hvis vi ser bort fra Island. Lesegleden er helt på bunnen blant alle de 65 landene som deltar i PIRLS-undersøkelsen. Elevene er nesten på bunnen i OECD i tid brukt på å lese for fornøyelsens skyld. Motivasjonen til elevene har falt, det samme har foreldrenes støtte til barns læring. Søkningen til lærerutdanningen er lav, særlig for grunnskolelærere. Samtidig øker omfanget av skolevegring og antall elever med ADHD-diagnoser.

Lærerne har ikke skylden. En studie på oppdrag fra Nordisk ministerråd viser at lærernes undervisningskvalitet har holdt seg stabilt god på 2010-tallet. Med utgangspunkt i data fra TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) finner studien at den viktigste faktoren som har endret seg, er sammensetningen av elevene. Flere sliter med dårlige språkkunnskaper og svake kognitive ferdigheter. Dessuten er elevene trøttere, sultnere og mer uinteresserte.Nani Teig, Trude Nilsen og Kajsa Yang-Hansen (red.): «Effective and Equitable Teacher Practice in Mathematics and Science Eduacation. A Nordic Perspective Across Time and Groups of Students.», Rapport fra Nordisk ministerråd, IEA. Springer, 2024. At de er trøttere, henger trolig sammen med mer bruk av sosiale medier og dataspill på fritiden, som går ut over søvnen.Vik, F. N., Nilsen, T., & Øverby, N. C. (2022b). Associations between sleep deficit and academic achievement—triangulation across time and subject domains among students and teachers in TIMSS in Norway. BMC Public Health, 22(1), 1790.

En studie basert på intervjuer av erfarne lærere om utviklingen blant elevene over 20 år viser mange av de samme funnene om endringer hos elevene: svekkelse i både akademiske evner, indre motivasjon, motstandsdyktighet og oppmerksomhet, sammen med økte utfordringer med adferd og mental helse. Som årsaker til svekkelsen peker lærerne blant annet på digitaliseringen av samfunnet og skolen.Hatfield, J.L. From chalkboard to smartboard: an exploratory study of experienced teachers’ perspectives on student generations X, Y, Z and Alpha. Educ Inf Technol 30, 22595–22647 (2025).

OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher mener de fallende skoleresultatene i OECD-området henger sammen med at mange elever kjeder seg. Schleicher peker på at digitale enheter i mange land har forstyrret læring og gjort både læring og lesing mer overfladisk. Han mener at kvaliteten på elev–lærer-relasjonen har blitt dårligere: «Vi har sett en trend i retning av at utdanning blir en handelsvare. Elevene blir forbrukere, foreldrene blir en slags klienter og lærerne en form for tjenestetilbydere.» Det skaper en distanse mellom læreren, eleven og foreldrene som «tar hjertet ut av utdanningen».

En del av dette bildet, sier Schleicher, er en reduksjon i foreldrenes støtte til barnas skolegang, for eksempel når det gjelder foreldrenes kontakt med lærere om barnets utvikling.Schleicher, A. (2024, 26. februar). Dr. Andreas Schleicher in conversation with Wendy Klopp [videofil]. Youtube. Mindretallet av OECD-land som hadde en positiv utvikling i foreldrenes støtte fra 2018 til 2022, viste større stabilitet og fremgang i matematikk. Dette gjaldt særlig for barn fra en svak sosioøkonomisk bakgrunn.

Politikerne må likevel ta en stor del av ansvaret for endringene blant elevene. Den ukritiske digitaliseringen av skolen har gitt digitale forstyrrelser og lesing på skjerm, som gir dårligere leseforståelse og mindre leseglede. Innføringen av skolestart for seksåringene har fratatt barna frilek. Mangelen på frilek har tatt fra barna både glede og mestring her og nå. Det har også fratatt dem grunnleggende sosial læring som å lære å følge regler, få seg venner, løse konflikter og bli selvstendige individer som utvikler indre motivasjon og beholder en naturlig lærelyst ut over i skoleløpet og arbeidslivet.

Samtidig med at endringer blant elevene har gjort lærerjobben vanskeligere, har rammevilkårene til lærerne blitt dårligere. Lønningene har stagnert etter lønnsløftet ved årtusenskiftet, undervisningstiden har blitt lengre og arbeidstiden mindre fleksibel. Tid og rom for å følge opp eleven og familiene og bygge gode relasjoner med dem, som OECD-direktøren fremhever som helt avgjørende, har blitt mindre.

Lærerne har riktignok fått mer videreutdanning og kompetanse, som er en viktig forutsetning for god undervisning. Dette er likevel ikke nok til å løse de grunnleggende problemene med en mer sammensatt elevgruppe preget av lavere motivasjon og mer uro, sammen med mangel på tid og mulighet til å følge opp den enkelte elev og familie.

Lærernormen, der Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for flere lærere for de yngste barna under regjeringen Solberg, har gjort lærernes hverdag litt lettere i møte med en mer utfordrende elevgruppe. Fjernes lærernormen, slik Kommunekommisjonen foreslår, risikerer vi en skole med mer uro, mindre tilpasset undervisning, mindre nivådeling og et mindre attraktivt læreryrke. Forskning viser at normen gir økt læring når lærerne underviser i en to-lærerordning og arbeider med kompetanseutvikling, og når den ekstra lærerressursen blir brukt til tilpasset matematikkundervisning i nivåinndelte smågrupper.Opheim, V. & Solheim, O. J. (2025). Flere lærere = mer læring? Results from Two Controlled Studies of Increased Teacher Density at the Primary School Level in Norway. Norsk pedagogisk tidsskrift, 109(3), 173–186.

Fra kvantitet til kvalitet

Norge er et av de landene som bruker mest penger på skolen som andel av bruttonasjonalprodukt i OECD-området, og klart mest i Norden. Spørsmålet er om vi bruker ressursene riktig, når skolene mangler lærebøker, lærerne har relativt lav lønn, og lærernes arbeidstid er bundet opp i undervisningstid og obligatoriske møter og gir lite rom for oppfølging av den enkelte elev og familie, som er så sentralt for læring.

Mye av pengebruken på skole i Norge skyldes at vi har spredt bosetting med mange skoler og ganske få lærere per elev. Dette handler om den distriktspolitiske målsettingen om at det skal være mulig å bo i hele landet.

Samtidig bruker vi store ressurser på å ha ganske lange skoledager i grunnskolen. Elise Farstad Djupedal har påpekt at norske barn siden 1996 har fått hele to år lengre skolegang, uten at noen kan vise til økt læringsutbytte.Djupedal, E. F. (2022). På skuldrene til de minste: Grunnskolens timefordeling som verktøy for å skape framtida. Nytt norsk tidsskrift, 39 (1), 29-40. Djupedal mener at OECD må ta sin del av skylden for utviklingen: I 1998 slo de fast at «Norge hadde et lavt timetall, og at et høyt timetall er en svært betydningsfull innsatsfaktor og kvalitetsindikator i skolen».

Nå er tonen fra OECD en annen. Deres utdanningsdirektør, Andreas Schleicher, understreker at læring ikke avhenger av kvantitet i form av lange skoledager, men av kvalitet i læringsopplevelsen. Det er ingen sammenheng mellom lange skoledager og mer læring på tvers av land i OECD-landene. Årsaken er at lange skoledager krever mye ressurser som går på bekostning av kvalitet.Schleicher, A. (2024, 26. februar). Dr. Andreas Schleicher in conversation with Wendy Klopp [videofil]. Youtube.

Vårt naboland Finland klarer seg med 23 færre uketimer i grunnskolen, eller om lag en halvtime kortere skoledag i snitt hver dag, og oppnår et høyere læringsutbytte enn oss, ifølge internasjonale undersøkelser. Estland, som oppnår de beste PISA-resultatene i Europa, har en skole som er sterkt inspirert av den finske og har om lag samme timetall som Finland.

Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkeparti var det eneste partiet som stemte imot seksårsreformen, og som har gått imot alle timetallsutvidelser fra skiftende regjeringer siden 2006. Forslagsstillerne vil foreslå å organisere skolen mer etter hvordan barn lærer og utvikler seg, med førskole for seksåringer med mye frilek, og med kortere skoledager som gjør det mulig å heve kvaliteten i den enkelte skoletime, samtidig som elevene får mer tid til hvile, lek og fysisk aktivitet. Derfor foreslår forslagsstillerne å redusere timetallet i norsk grunnskole til finsk nivå, samtidig som SFO-tiden på 1.–4. trinn økes tilsvarende. Det vil frigjøre om lag 6,4 mrd. kroner og gi behov for om lag 6 000 færre lærerårsverk.

De rødgrønne partiene har valgt å prioritere å bruke mange milliarder kroner på å gjøre SFO billigere for alle foreldre uansett inntekt. Dersom man i stedet innfører en moderasjonsordning med gratis SFO for husholdninger med inntekt under 2 mill. kroner, kan det offentlige spare om lag 1,7 mrd. kroner. Forslagsstillerne mener at midlene som i dag brukes på lange skoledager og gratis SFO for foreldre med god råd, i stedet bør brukes til å øke kvaliteten i skolen.

Høyere lærerlønninger

Mange dyktige lærere slutter, og søkningen til lærerutdanningen er svært lav. Læreryrket må være attraktivt sammenliknet med andre yrker med høy utdanning. Lønn er en viktig del av bildet.

Etter at Stortinget samlet seg om en ekstraordinær lønnspakke for lærerne rundt årtusenskiftet, har lønningene stagnert. I dag er lærerlønningene i grunnskole og videregående bare hhv. 73 og 80 prosent av lønnen til arbeidstakere med tilsvarende høy utdanning.

Ikke bare er dette lavere enn lærerlønningene i Finland på 81, 88 og 99 prosent for hhv. barneskole, ungdomsskole og videregående. Det er også lavere enn snittet for lærerlønninger i OECD på 83, 87 og 91 prosent på disse trinnene. I Europa er det kun i Ungarn, Hellas, Italia og Tsjekkia at lærerne har en mindre konkurransedyktig lønn enn i oljerike Norge. Siden 2015 har lønningene til barneskolelærere falt med 2,8 prosent reelt, mens OECD-snittet viser en vekst på 14,6 prosent.OECD (2025). Education at a Glance.

Lykkes vi ikke med å gjøre læreryrket attraktivt, risikerer vi å miste mange dyktige lærere som jobber i skolen i dag, og at ambisiøse og faglig sterke studenter velger bort lærerutdannelsen. Det vil koste samfunnet dyrt. Forslagsstillerne mener derfor tiden er inne for et nytt stortingsforlik som øker lærerlønningene. Dersom de økes med 50 000 kroner i snitt per lærer i grunnskolen og videregående skole, vil dette innebære en ekstraordinær bevilgning til kommunene på om lag 7 mrd. kroner.

Mer tid til elever, foreldre og kollegaer

Læreryrket må ikke bare være økonomisk attraktivt, det må være intellektuelt attraktivt. Når OECDs Talent Survey spør unge hvorfor de ønsker å bli lærer, svarer de at de ønsker å utgjøre en forskjell i barns liv. «Vi glemmer ofte dette», sier OECD-direktøren. «Vi legger vekt på at du skal undervise i 20 timer i matematikk eller historie, men vi gir ikke mulighetene til faktisk å skape relasjoner med elevene, eller å møte deres familier.» I Finland er lærerlønningene lavere enn i Tyskland, men mange flere unge finner vil bli lærere, fordi Finland har et mer interessant arbeidsmiljø, understreker Schleicher.

«Læring er ikke en transaksjon, men en sosial og relasjonell opplevelse (…) Elever lærer best fra lærere de elsker (…) Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet. Du vil vite hvem dine elever er, hva de ønsker å bli, du vil være i stand til å støtte dem på deres reise», sier Schleicher. Han understreker betydningen av å investere i rammevilkår som skaper «muligheter for lærere til å gjøre andre ting enn undervisning».

Norske barneskolelærere har den lengste undervisningstiden i Norden med 741 timer årlig i 2021, mot 680 timer i Finland og 592 timer i Estland, ifølge OECDs Education at a Glance 2022. Undervisningstiden til ungdomsskolelærerne er midt på treet i nordisk sammenheng med 663 timer årlig, men også her har Finland og Estland prioritert å ha et lavere nivå med hhv. 595 og 609 timer. Bare på videregående har lærere i Norge færre undervisningstimer enn Finland og Estland. Resultatet er at norske grunnskolelærere må løpe fra time til time i en svært hektisk hverdag, i stedet for å ha nok tid til å forberede undervisningen, følge opp elevene og skape gode relasjoner med dem.

Mer tid for lærerne til å knytte bånd til foreldrene er også nødvendig. Andelen elever i skoler i Norge der rektor melder om at minst halvparten av foreldrene på eget initiativ drøfter barnets utvikling med en lærer, har falt fra 19 prosent i 2018 til bare 6 prosent i 2022 – det laveste nivået blant alle 71 land som OECD har data for. OECD-snittet er 29 prosent.OECD (2023). PISA 2022 Results (Volume II).

Andelen elever i Norge som sier at foreldrene minst en eller to ganger i uka spør «hvordan var skolen i dag» er heller ikke spesielt høy, 77 prosent. Dette er omtrent på OECD-snittet, men lavest i Norden, hvis vi ser bort fra Island. Dette spørsmålet har større effekt på barnas læring enn foreldrenes inntekt. Som Schleicher sier, «du kan ikke enkelt forandre folks inntekt, men du kan forandre holdninger vi har».Schleicher, A. (2024, 26. februar). Dr. Andreas Schleicher in conversation with Wendy Klopp [videofil]. Youtube.

Også når det gjelder lesing hjemme, er utviklingen negativ, ifølge Forleggerforeningens leserundersøkelse. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 er tallet bare 75 prosent.

Læreryrket må bli mer intellektuelt attraktivt, og lærerne må få mer tid til å skape relasjoner med elever og foreldre, og til å drøfte undervisningen med kollegaer. Hvis kontaktlærernes undervisningstid økes med to timer per uke, vil det koste om lag 4 mrd. kroner og gi et behov for rundt 2 000 flere lærerårsverk.

Mer fleksibel arbeidstid og færre obligatoriske møter

Fleksibilitet til å kunne jobbe hjemmefra eller til å levere eller hente barn i barnehagen er viktig for dagens arbeidstakere. Også på dette punktet sakker lærerne akterut, særlig etter at pandemien har gitt mange arbeidstakere enda større muligheter for fleksibilitet og hjemmekontor. Undervisning krever fysisk tilstedeværelse. Samtidig er det stor variasjon i OECD om lærerne må være på skolen etter at undervisningen er ferdig for dagen.

I mange land står lærerne fritt til å velge om de vil jobbe på skolen eller hjemme, etter at undervisningstiden er ferdig. Skandinaviske lærere, derimot, har liten frihet, med de strengeste kravene til fysisk tilstedeværelse på skolen i OECD. Dette kalles «bundet tid», som på mange skoler er knyttet til obligatoriske møter på skolen. I Norge må lærerne være på skolen i 1300 timer årlig på barnetrinnet, 1225 timer på ungdomstrinnet og 1150 timer på videregående, ifølge Education at a Glance 2022.

Igjen har Finland prioritert annerledes. Der er kravet bare 818 timers tilstedeværelse på barneskolen, 733 timer på ungdomsskolen og 686 timer på videregående. Finske lærere har færre obligatoriske møter og mer tid til å forberede undervisning, følge opp elever og samarbeide på en målrettet og effektiv måte. Dette kan være noe av svaret på hvorfor finske lærere opplever lavere stress og høyere frihet, noe som henger sammen med bedre undervisningskvalitet. Regjeringen i Storbritannia har også signalisert at den vil gi lærerne større mulighet til å forberede timer og planlegge undervisning hjemme, i stedet for å måtte være på skolen.«English kids are back in school. What about the teachers?». The Economist. 2. September, 2024.

Forslagsstillerne vil gi lærerne økt fleksibilitet for å gjøre yrket mer attraktivt og lettere å kombinere med familieliv, og redusere bundet tid med minst 25 prosent., slik at lærerne i større grad kan velge om de vil jobbe på skolen eller hjemme. Med mer fleksibel arbeidstid og noe færre obligatoriske møter kan lærerne i stedet få mer tid til planlegging av elevtilpasset undervisning og følge opp den enkelte elev og familie bedre.

Førskole med frilek for seksåringene

Evalueringen av seksårsreformen viser at seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring. Både lærere og elever savner leken. Noen mener dette ikke er et problem, og viser til en studie som indikerer at barn som starter tidlig i førsteklasse med bokstavlæring, blir bedre lesere i slutten av førsteklasse. Det er ikke overraskende, spørsmålet er hvordan det går når barna blir større.

OECD trekker frem en studie fra New Zealand som sammenligner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder. Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syv.Suggate, S.P., E.A. Schaughency and E. Reese (2012), “Children learning to read later catch up to children reading earlier”, Early Childhood Research Quarterly, Vol. 28/1, s. 33–48.

En annen studie OECD viser til, så på elever i slutten av deres sjette skoleår. Elevene som hadde gått på faglig orienterte barnehager, oppnådde betydelig lavere karakterer på skolen enn de som hadde gått i barnehager preget av barnestyrt lek.Marcon, R.A (2002), “Moving up the grades; relationship between preschool model and later school success”, Early childhood Research and Practice, Vol. 4/1, s. 517–530. OECD konkluderer med at det finnes ikke noe faglig grunnlag for tidlig skolestart: «Tvert imot, en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling».OECD (2017). Starting Strong V. Transitions from Early Childhood Education and Care to Primary Education.

Kristelig Folkeparti var som eneste parti imot skolestart for seksåringene i sin tid, fordi leken hører barndommen til. Den gir barna glede, utvikling og læring. Når forskere spør barn om hva som gir dem mest glede, svarer de frilek, enten de er i barnehagealder eller i 6–8-årsalderen.

Leken er små barns foretrukne læringsform og har stor betydning for hjernens utvikling. Frilek – lek initiert og styrt av barna selv – er avgjørende for å lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Frilek er nødvendig for å lære å få seg venner og løse konflikter. Barnas indre motivasjon utvikles gjennom frilek og hjelper dem til å beholde en naturlig lærelyst utover i skoleløpet og arbeidslivet.Brodal, Per & Lunde, Charlotte (2022). Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst, Universitetsforlaget.

Seksårsreformen har fratatt seksåringene mye av frileken og har gjort at de har mistet noe av sin naturlige utvikling som lærelystne og nysgjerrige mennesker. Da er det kanskje ikke rart at vi ser en økning i ADHD-diagnoser og skolevegring og et fall i motivasjon og læring.

Forslagsstillerne vil innføre førskole for seksåringene og ha skolestart først ved fylte syv år, slik Estland, Finland og Danmark har, jf. Representantforslag 106 S (2022–2023). Som i Finland skal barnets egne behov og interesser danne grunnlaget for pedagogikken, og det skal være mye tid til frilek og fysisk aktivitet inne og ute.

En slik omlegging er viktigere enn noen gang, fordi frileken er kraftig truet utenfor skoletiden av skjerm, voksenstyrte fritidsaktiviteter og frykt for risikolek.

Spørsmålet om lek handler også om verdier. Hva er en god barndom? Hvordan kan gi vi barn glede og tro på seg selv? Lærere og foreldre gjør så godt de kan for at barna skal trives og lære, men det er grenser for hva de kan få til når skolen ikke er tilpasset barna. Forslagsstillerne vil først og fremst gjøre skolen klar for barna, ikke barna klare for skolen.

Flere trykte lærebøker

At skolene i et av verdens rikeste land opplever lærebokkrise, er nedslående. Handlingsregelen sier at vi skal prioritere kunnskap, likevel mangler mange skoler de lærebøkene de trenger. Norge er sammen med Costa Rica, Latvia og Montenegro de eneste landene i PISA hvor rektorer melder om større knapphet på læremidler fra 2018 til 2022. Ingen trenger å lure på om dette bidrar til lesekrisen blant norske barn.

I stedet for at flere partier snakker om behovet for flere bøker og færre skjermer i skolen, trengs det handling i form av en milliardbevilgning til innkjøp av trykte bøker og til skolebibliotekene. Danmark og Sverige har vedtatt slike satsinger, og Kristelig Folkeparti har foreslått dette flere ganger, jf. Representantforslag 92 S (2023–2024) og Kristelig Folkepartis alternative budsjetter.

Dernest må regjeringen sørge for at kommunene faktisk kjøper inn trykte bøker til skolene. Til lesing er dette særlig viktig, fordi lesing av trykte bøker gir større leseforståelse og mer leseglede enn digitale bøker.

En av de mest omfattende analysene som sammenfatter resultater fra 54 studier fra mange land, konkluderer med at lesing på skjerm gir elevene dårligere leseforståelse enn lesing på papir. Skjermulempen tilsvarer om lag to tredjedeler av estimert årlig vekst i leseforståelse for grunnskoleelever.Delgado, Pablo et al (2018). “Don't throw away your printed books: A meta-analysis on the effects of reading media on reading comprehension”, Educational Research Review, Volume 25, Nov. 2018.

Det er all grunn til å tro at skjermulempen gjør seg gjeldende i Norge, ettersom vi er på OECD-toppen i bruk av digitale enheter i timene. To av tre elever i norsk skole blir distrahert av bruk av digitale enheter i noen eller flere av timene, ifølge PISA 2022. Elevene som blir forstyrret, får et læringstap som tilsvarer trekvart skoleår.

35 prosent av skolene har hovedsakelig digitale læremidler i dag, til tross for at bare 3 prosent av lærerne ønsker at det skal være slik, ifølge Utdanningsforbundets undersøkelse. Forslagsstillerne vil at lærerne skal få tilbake den pedagogiske friheten til å velge mellom trykte bøker og digitale læremidler.

Et nytt skoleforlik – knapt noen annen reform er viktigere

Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn foreslå at regjeringen legger frem en sak for Stortinget som kan danne grunnlaget for et bredt skoleforlik. Omleggingen som foreslås, handler ikke først og fremst om å bruke mye mer midler i skolen, men om å bruke eksisterende ressurser på en mer effektiv måte, å vri ressursene fra kvantitet til kvalitet, for å styrke læringen i skolen.

Innsparingen i form av kortere skoledag (om lag 6,4 mrd. kroner) og behovsprøving av gratis deltidsplass på SFO (rundt 1,7 mrd. kroner) tilsvarer langt på vei kostnaden ved høyere lærerlønninger (om lag 7 mrd. kroner) og færre undervisningstimer for kontaktlærere (ca. 4 mrd. kroner). Læreboksatsingen kommer i tillegg. Summen friske midler som kreves for disse endringene, er liten sammenliknet med gevinsten, og i tråd med handlingsregelens prioritering av kunnskap.

Få reformer er viktigere i et samfunnsøkonomisk perspektiv enn å løfte læringen i skolen. Om PISA-resultatene øker med 20 poeng til OECD-snittet, om lag der Norge lå for 10 år siden, vil inntektene per innbygger over en tiårsperiode øke med rundt 2,7 prosent. Til sammenlikning vil en uføre- og sykelønnsreform som reduserer tallet på uføre med 3 prosentpoeng og sykefraværet med 6 dager per arbeidstaker per år gi en inntektsøkning på om lag 2,1 prosent, mens en skattereform som reduserer inntektsskatten proporsjonalt med 5 prosent for alle inntektsgrupper og øker bunnfradraget i formuesskatten, anslagsvis gir en inntektsøkning på 1,3 prosent.OECD (2024), OECD Economic Surveys: Norway 2024.

I tillegg til økt læring vil forslaget skissert her om å kutte i timer og satse på lærernes vilkår også gi en samfunnsøkonomisk gevinst i form av at om lag 4 000 årsverk frigjøres til andre jobber. Forslagsstillerne viser i den forbindelse til at det ifølge Utdanningsforbundet er om lag 12 000 årsverk i skolen som utføres av personer uten lærerutdanning, og det er mange lærere som skal gå av med pensjon fremover.

Hjertet må tilbake i skolen. Lærerne må få mer tid til å se elevene og foreldrene og lære dem å kjenne. Høyere lærerlønn, mer tid til arbeid utenfor klasserommet og mer fleksibel arbeidstid vil gjøre læreryrket mer attraktivt. Dermed blir det lettere å rekruttere og beholde dyktige lærere.

Seksåringene trenger en førskole med mye frilek og pedagogikk basert på den enkeltes interesser og evner. Det vil gi dem glede og mestring her og nå, og indre motivasjon og lærelyst ut over i skoleløpet som vil gi mer læring og mindre frafall. I resten av grunnskolen vil kortere skoledager gi elevene mer tid til frilek og fysisk aktivitet. Flere trykte lærebøker vil gi barna bedre leseforståelse, mer leseglede og færre forstyrrelser. I sum vil dette gi en skole med høyere kvalitet og mer læring.

I dokumentet blir det fremja følgjande forslag:

• Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som kan danne grunnlag for et bredt skoleforlik om færre uketimer i grunnskolen tilsvarende finsk nivå, høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid i grunnskolen.

• Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som gir lærerne mer tid og fleksibilitet til å følge opp den enkelte elev gjennom færre obligatoriske møter og redusert tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid, ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25 prosent.

• Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å innføre førskole for seksåringene med mye frilek og pedagogikk basert på den enkelte elevs interesser og behov, med start i 1. klasse først for syvåringene.

• Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en betydelig bevilgningsøkning til trykte lærebøker i skolen og sikre at kommunene faktisk kjøper inn bøkene, for å bedre elevenes leseforståelse og leseglede og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaga.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 16. april 2026. Fråsegna følgjer som vedlegg til innstillinga.

Komiteen har invitert til å gi skriftlege høyringsinnspel i saka. Dei skriftlege innspela og andre dokument i saka er tilgjengelege på sakssida på stortinget.no.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, frå Framstegspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, frå Høgre, Monica Molvær og Ola Svenneby, frå Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, frå Senterpartiet, Erling Sande, frå Raudt, Hege Bae Nyholt, frå Kristeleg Folkeparti, Joel Ystebø, og frå Venstre, fungerande leiar Guri Melby, viser til representantforslaget.

Komiteen merkar seg at forslaget tek opp sentrale spørsmål knytte til kvaliteten i opplæringa, elevane si læring og trivsel, og læraryrket sin attraktivitet.

Komiteen merkar seg vidare at statsråden i si vurdering peikar på at fleire av problemstillingane i forslaget overlappar med pågåande arbeid, mellom anna knytt til timetalsstruktur, opplæringa for dei yngste elevane og framtidig organisering av fellesskulen.

Komiteen viser til at eventuelle endringar i timetal, organisering av skulekvardagen og lærarane sine arbeidsvilkår vil ha store konsekvensar, både fagleg, økonomisk og strukturelt, og at slike endringar difor krev brei involvering av relevante aktørar. Komiteen merkar seg at statsråden understrekar betydninga av føreseieleg framdrift og dialog med partane i sektoren.

Komiteen merkar seg at det har kome fleire skriftlege innspel til representantforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre mener forslagsstillerne peker på flere reelle utfordringer i norsk skole. Mange lærere opplever en mer krevende elevsammensetning, økt uro og et større behov for tett oppfølging av den enkelte elev. Disse medlemmer deler også bekymringen for utviklingen i elevenes grunnleggende ferdigheter, særlig innen lesing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener likevel at representantforslaget i for stor grad bygger på at omfattende strukturelle grep automatisk vil gi bedre læring. Etter disse medlemmers syn er det ikke tilstrekkelig dokumentert at redusert timetall i grunnskolen eller omfattende endringer i organiseringen av lærernes arbeidstid vil gi bedre resultater. Skolen er en kompleks sektor, og slike endringer vil ha store konsekvenser for fag- og timefordeling, læreplaner, bemanning og økonomi.

Disse medlemmer mener at skolen først og fremst trenger ro, tydelige prioriteringer og bedre bruk av ressursene – ikke nye, store strukturreformer med usikker effekt. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke forslagene i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser også til at avtalen om arbeidstid for undervisningspersonalet er en del av tariffavtalen for lærere. Disse medlemmer viser til at forslag om lønn og arbeidstid er forhold som angår partene, og vil derfor ikke støtte disse forslagene.

Disse medlemmer viser også til at disse partiene vil at elevene skal få mer lek og fysisk aktivitet i skolen, og at opplæringen også skal prioritere det viktigste faginnholdet for aldersgruppen, med særlig tett oppfølging av elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke forslagene i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen gjennom sin plan for Norge allerede varslet at den vil vurdere endringer i hvilke fag elevene har på ulike tidspunkt i grunnopplæringen og omfanget av hvert enkelt fag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at de første skoleårene er avgjørende for barns videre læring. I dag har målstyringen i skolen gått for langt. En sterk vekt på prøver og teori har gjort skolehverdagen mer stillesittende og preget av pugging, særlig for de yngste elevene. Samtidig har prinsippet bak seksårsreformen, et «førskolepreget» år med mye frilek, i for liten grad blitt fulgt opp. I mange klasserom forsvinner frileken i overgangen fra barnehage til skole og erstattes av leklignende aktiviteter styrt av voksne og økt fokus på grunnleggende ferdigheter.

Disse medlemmer viser videre til at mange lærere i dag opplever at deres profesjonelle handlingsrom er blitt snevret inn av krav og føringer som går langt ned i hvordan undervisningen skal gjennomføres. Samtidig preges arbeidshverdagen av detaljstyring, tidspress og stadig flere oppgaver som tar tid bort fra kjerneoppgavene: undervisning og oppfølging av elevene. Disse medlemmer viser til at når lærere får mindre tid til å følge opp den enkelte elev, svekkes både kvaliteten på undervisningen og elevenes opplevelse av mestring og motivasjon. Samtidig fører manglende autonomi og høyt arbeidspress til lavere jobbtilfredshet blant lærere, noe som igjen påvirker læringsmiljøet i klasserommet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det er mange viktige utfordringer ved norsk skole som tas opp av forslagsstillerne, men vil allikevel påpeke at mye allerede overlapper med pågående arbeid i regjeringen. Disse medlemmer mener også at ved såpass omfattende endringer i norsk skole må partene involveres, og kan ikke alene vedtas som førende politikk fra Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre er tydelige på at flere av forslagene berører forhold som hører hjemme hos partene i arbeidslivet, slik som lønnsbetingelser og organisering av arbeidshverdagen, som naturlig ikke hører hjemme på Stortinget.

Disse medlemmer mener store systemforandringer i skolen, ikke bør gjøres uten utreding og skikkelig behandling. Per nå er det vanskelig å finne forskningsmessig belegg for at forslagene som er fremsatt har tydelig læringseffekt. Det pågår dessuten parallelle utredninger og utvalg som arbeider med beslektet tematikk.

Komiteens medlem frå Senterpartiet deler engasjementet for kortare skuledagar med større rom for frileik og fleksibilitet. Denne medlemen meiner likevel at lærarløn skal vere eit tema mellom partane i arbeidslivet, og er skeptisk til forslag som kan medføre unødvendig detaljstyring av lærarkvardagen. Det er heller ikkje formålstenleg med nye øyremerkingar på kostnad av overføringar til kommunesektoren i form av frie inntekter.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre meiner at det statlege styringstrykket i skulen har vorte for omfattande, og at lærarar og skuleeigarar i dag brukar for mykje tid på rapportering, dokumentasjon og detaljert regelverk. Dette går på kostnad av tid til undervisning, fagleg oppfølging og profesjonelt skjønn.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa ta grep for å redusere det statlege styringstrykket i skulen, mellom anna ved å fjerne unødvendig byråkrati, rapporteringskrav og detaljstyring.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til argumentasjonen i representantforslaget og vil hevde at det politiske Norge har sviktet når norske elever er på OECD-toppen i skjermbruk i skolen, seksåringene har mistet mye av frileken de trenger for å lære og utvikle seg, og, ikke minst, lærerne har fått dårlige vilkår. Elevenes ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag falt til bunns i Norden og til midt på treet i OECD, samtidig som søkningen til lærerstudiet er lav.

Dette medlem viser til at stortingsflertallet har brukt milliarder på å gjøre grunnskolen to år lengre – uten at barna lærer mer. Ifølge OECD er det ikke en sammenheng mellom lange dager og mer læring, fordi lange dager ofte går ut over kvaliteten, og det er kvaliteten på læringsopplevelsen som teller. OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher definerer kvalitet i skolen slik i en samtale med Wendy Kopp i Teach for All for et par år siden:

«Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet.»

Redusert timetal

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til representantforslaget som peker på at våre naboland Finland og Estland har færre skoletimer i grunnskolen enn Norge, samtidig som de oppnår et høyere læringsutbytte enn oss. Skoledagen i finsk grunnskole er i snitt om lag en halvtime kortere hver dag enn i Norge.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti var det eneste partiet som stemte imot seksårsreformen, og som har gått mot alle timetallsutvidelser fra skiftende regjeringer siden 2006.

Dette medlem vil organisere skolen mer etter hvordan barn lærer og utvikler seg, bl.a. med noe kortere skoledager som gjør at elevene får mer tid til hvile, lek og fysisk aktivitet, og som viktigst av alt gjør det mulig å heve kvaliteten i den enkelte skoletime gjennom høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid.

Derfor mener dette medlem at det vil være fornuftig å redusere timetallet i norsk grunnskole til nivået i Finland og slik det var i norsk skole før reformene satte inn, samtidig som SFO-tiden på 1.–4. trinn økes tilsvarende. Det vil frigjøre om lag 6,4 mrd. kroner og gi behov for rundt 6 000 færre lærerårsverk.

Løn for lærarar

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at lønn er en avgjørende faktor for rekruttering og yrkets attraktivitet. Til tross for at OECD har pekt på at Norge har en utfordring med lave lærerlønninger, har det skjedd lite. 25 år etter forrige skoleforlik har lønningene stagnert og er på et bunnivå i OECD, sett opp mot yrker med tilsvarende høy utdanning.

Dette medlem viser til at det i representantforslaget dokumenteres at lærerlønningene i grunnskole og videregående i Norge i dag bare er om lag tre fjerdedeler av lønnen til arbeidstakere med tilsvarende høy utdanning. Dette er lavere enn Finland og OECD-snittet. I Europa er det kun i Ungarn, Hellas, Italia og Tsjekkia at lærerne har en mindre konkurransedyktig lønn enn i oljerike Norge. Siden 2015 har det vært en kraftig vekst i offentlige utgifter i Norge, men lønningene til barneskolelærere har falt med 2,8 pst. reelt, mens OECD-snittet viser en vekst på 14,6 pst.

Dette medlem understreker at dersom man ikke lykkes med å gjøre læreryrket attraktivt, risikerer man å miste mange dyktige lærere som jobber i skolen i dag, og at ambisiøse og faglig sterke studenter velger bort lærerutdannelsen. Det vil koste samfunnet dyrt. Dette medlem mener derfor tiden er inne for et nytt stortingsforlik som øker lærerlønningene. Dersom de økes med 50 000 kroner per lærer i grunnskolen og videregående skole, vil dette innebære en ekstraordinær bevilgning til kommunene på om lag 7 mrd. kroner.

Arbeidstid for lærarar

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt vil understreke at flere av forslagene griper inn i forhold som etter den norske modellen skal håndteres av partene i arbeidslivet. Dette gjelder blant annet spørsmål om lønn, arbeidstid, bundet/planfestet tid og organisering av arbeidshverdagen. Disse medlemmer mener det er avgjørende å respektere partsmodellen, og at slike spørsmål ikke bør fastsettes gjennom enkeltvedtak i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet deler vurderingen av at kontaktlæreren har en sentral rolle i oppfølgingen av elevene. Samtidig vil økt frikjøp av kontaktlærere utløse behov for flere lærerårsverk og betydelige kostnader. Slike tiltak må vurderes grundig i en helhetlig sammenheng, og ikke som enkeltstående grep.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at kvalitet i skolen blant annet handler om å gi lærerne nok tid til å følge opp elevene, og at OECD-direktør Schleicher minner om at læring er en relasjonell opplevelse. Å ha tid utenfor undervisningssituasjonen til å bygge en god relasjon med elevene og lære dem godt å kjenne er en nøkkel til læring, ifølge ham. Dette medlem viser til at Schleicher for eksempel peker på at under pandemien var kvaliteten på relasjonen mellom elev og lærer og hvorvidt elevene følte seg støttet av læreren, en av de kraftigste forklaringsvariablene for elevenes evne til å lære på egen hånd og for gode læringsresultater.

Dette medlem understreker at tid også er en nøkkelfaktor for læreryrkets attraktivitet. Schleicher peker på at mens lærerlønningene i Finland er lavere enn i Tyskland, ønsker flere unge finner å bli lærere, fordi Finland har et mer interessant arbeidsmiljø.

Dette medlem viser til representantforslagets dokumentasjon på at norske barneskolelærere har den lengste undervisningstiden i Norden, klart lengre enn for eksempel Finland og Estland. Undervisningstiden til ungdomsskolelærerne er midt på treet i nordisk sammenheng, men også her har Finland og Estland prioritert å ha et lavere nivå. Norske grunnskolelærere må løpe fra time til time i en svært hektisk hverdag, i stedet for å ha nok tid til å forberede undervisningen, følge opp elevene og skape gode relasjoner med dem. Taperne blir til syvende og sist elevene og deres læringsutbytte.

Dette medlem peker på at dersom kontaktlærertiden økes med to timer per uke, vil det koste om lag 4 mrd. kroner og gi et behov for rundt 2 000 flere lærerårsverk.

Dette medlem viser til lektor Caroline Ombergs innlegg i Utdanningsnytt 21. februar, som peker på at ambisjonen for norsk skole bør være «å gjøre [lærer-]yrket attraktivt nok til at de aller beste søker seg dit – og blir der. Verdens beste lesere skapes ikke av kampanjer og kommisjoner. De skapes av verdens beste lærere».

Dette medlem mener det er behov for et nytt skoleforlik drøyt 25 år etter forrige gang – et kvalitetsløft for skolen, der lærerlønningene økes og kontaktlærerne får mer tid til å følge opp elevene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som kan danne grunnlag for et bredt skoleforlik for å styrke kvaliteten i skolen gjennom høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid i grunnskolen. Regjeringen bes vurdere om dette kvalitetsløftet skal finansieres av å forkorte skoledagen i grunnskolen ned til finsk nivå.»

Dette medlem viser til at et tiltak som vil løfte læreryrkets attraktivitet, og som er helt gratis, er å gi lærerne mer fleksibel arbeidstid, slik lærere flest i OECD-området har. Dette medlem viser til representantforslaget som peker på at lærere i mange OECD-land står helt fritt til å velge om de vil jobbe på skolen eller hjemme, etter at undervisningstiden er ferdig. Skandinaviske lærere derimot har de strengeste kravene til fysisk tilstedeværelse på skolen i OECD. Dette kalles «bundet tid», som på mange skoler er knyttet til obligatoriske møter på skolen.

Dette medlem viser til representantforslagets dokumentasjon på at antall timer norske lærere må være på skolen, er langt høyere enn i Finland. Finske lærere har færre obligatoriske møter og mer tid til å forberede undervisning, følge opp elever og samarbeide på en målrettet og effektiv måte. Dette medlem peker på at dette kan være noe av svaret på hvorfor finske lærere opplever lavere stress og høyere frihet, noe som henger sammen med bedre undervisningskvalitet, ifølge OECD.

Dette medlem vil gi lærerne mer fleksibilitet for å gjøre yrket mer attraktivt og lettere å kombinere med familieliv. Med mer fleksibel arbeidstid og noe færre obligatoriske møter kan lærerne i stedet få mer tid til planlegging av elevtilpasset undervisning og følge opp den enkelte elev og familie bedre.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som gir lærerne mer tid og fleksibilitet til å følge opp den enkelte elev gjennom færre obligatoriske møter og redusert tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid, ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25 pst.»

Førskule

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Utdanningsforbundet har uttalt at de mener det er behov for et tydeligere «overgangsår» mellom barnehage og skole, og at 1. trinn bør erstattes med et «førskoleår» som en del av den obligatoriske 10-årige grunnskolen. Utdanningsforbundet har blant annet vist til en lignende ordning i Sverige og Danmark.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag om et førskoleår som en del av den obligatoriske 10-årige grunnskolen, og komme tilbake med en vurdering av forslaget til Stortinget innen sommeren 2027.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt deler intensjonane om å følgje opp evalueringa av seksårsreforma, og meiner det er nødvendig å sikre ein betre overgang frå barnehage til skule. Mange barn har behov for meir leik og fysisk aktivitet inn i 1. klasse.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag om tiltak som skal gjere 1. klasse til eit skuleførebuande år med fokus på fysisk aktivitet, frileik og praktisk-estetiske fag, i tråd med evalueringa av seksårsreforma.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at evalueringen av seksårsreformen viser at seksåringene har fått mindre frilek og mer bokstavlæring.

Disse medlemmer viser til representantforslaget som peker på at OECDs konklusjon er at det ikke finnes noe faglig grunnlag for tidlig skolestart, men at det tvert imot er mange funn som peker på betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling.

Disse medlemmer viser til at frilek – lek initiert og styrt av barna selv – gir barna glede her og nå og er avgjørende for å lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Frilek er nødvendig for å lære og få seg venner og løse konflikter. Barnas indre motivasjon utvikles gjennom frilek og hjelper dem til å beholde en naturlig lærelyst utover i skoleløpet og arbeidslivet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil innføre førskole for seksåringene og ha skolestart først ved fylte syv år, slik Estland og Finland har. Som i Finland skal barnets egne behov og interesser danne grunnlaget for pedagogikken, og det skal være mye tid til frilek og fysisk aktivitet inne og ute.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å innføre førskole for seksåringene med mye frilek og pedagogikk basert på den enkelte elevs interesser og behov, med start i 1. klasse først for syvåringene.»

Trykte skulebøker

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er svært opptatt av en bedre balanse mellom bok og skjerm, og at det skal være flere fysiske lærebøker i norsk skole. Disse medlemmer viser også til at Stortinget har bedt regjeringen «gjennomgå ordningen for tildeling av midler til innkjøp av fysiske læremidler med formål om å sikre at tildelingen faktisk sørger for flere bøker i skolen», jf. Vedtak nr. 424, 13. januar 2026, jf. Innst. 79 S (2025–2026). Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse der det kommer frem at tilskuddsordningen til fysiske læremidler er noe endret i 2026, blant annet som følge av vedtaket i Stortinget, slik at kommuner aktivt må takke ja til å motta tilskudd og samtidig bekrefte at tilskuddet kommer i tillegg til allerede planlagte innkjøp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstremener at når det gjelder læremidler, er det viktig å sikre at skolene har tilgang til gode og oppdaterte lærebøker. Samtidig er det avgjørende at lærerne har pedagogisk frihet til å velge hensiktsmessige læremidler, enten de er trykte eller digitale. Disse medlemmer advarer mot en for detaljert nasjonal styring av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser i likhet med statsråden, til forslag 9 i Dokument 8:10 S (2025–2026), som ved behandlingen av Innst. 79 S (2025–2026) ble vedtatt av Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen for tildeling av midler til innkjøp av fysiske læremidler med formål om å sikre at tildeling faktisk sørger for flere bøker i skolen.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til representantforslaget som dokumenterer at mange skoler mangler de lærebøkene de trenger, til tross for at handlingsregelen sier at kunnskap skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at Norge er på OECD-toppen i bruk av digitale enheter i timene. Disse medlemmer understreker at lesing av trykte bøker gir større leseforståelse og mer leseglede enn digitale bøker.

Disse medlemmer viser til at 35 pst. av skolene hovedsakelig har digitale læremidler i dag, til tross for at bare 3 pst. av lærerne ønsker at det skal være slik, ifølge Utdanningsforbundets undersøkelse. Disse medlemmer vil at lærerne skal få tilbake den pedagogiske friheten til å velge mellom trykte bøker og digitale læremidler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener derfor at det er stort behov for å gå fra prat og småsummer til en milliardsatsing til innkjøp av trykte bøker og til skolebibliotekene, på linje med det Danmark og Sverige har vedtatt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en betydelig bevilgningsøkning til trykte lærebøker i skolen og sikre at kommunene faktisk kjøper inn bøkene, for å bedre elevenes leseforståelse og leseglede og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.»