Representantforslag om å reversere seksårsreformen

Ved innføringa av Reform 97 ble seksåringene lovet en skolehverdag prega av lek og varierte timer idet skolestarten ble senket fra syv til seks år. Den obligatoriske skolegangen økte dermed fra ni til ti år, samtidig som en ny læreplan ble innført. Der skulle det beste fra barnehagen og skolen forenes i både innhold og metode for alle elever fra første- til fjerdeklasse.

28 år senere viser realiteten seg å være en annen. Som følge av Stortingets anmodningsvedtak 31. mai 2018, vedtak nr. 809 (2017–2018), jf. Innst. 317 S (2017–2018) har forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, undersøkt hva som har skjedd med barna i grunnskolen siden seksårsreformen ble innført.

Sluttrapporten sto klar i 2024, og den viser at det tvert imot har blitt mindre lek, færre fleksible timer og mindre deltakelse fra barna i den regelstyrte leken som foregår i skolen. Til gjengjeld er skolen preget av mer fag, teori og strukturert læring, for ikke å nevne langt færre barnehagelærere i skolen.

En av intensjonene bak Reform 97 var at leken skulle prege de første skoleårene. Førsteklasse skulle være et «førskoleår», et år som kombinerer barnehagen og skolen. Når små barn må sitte mer stille i en teoritung hverdag med økt læringstrykk, spiller skolen verken på lag med reformen eller barna.

Lek og læring er ikke motsetninger. Denne misforståelsen skader og skaper forskjeller hos barna allerede fra første skoleår. Blant annet viser Mannsutvalgets rapport fra april 2024 at tidlig skolestart slår spesielt dårlig ut på gutter som er født sent på året (NOU 2024:8 Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets rapport). Når skolen legger opp til for lite lek, blir omstillinga fra barnehagen enda tøffere, og de barna som har et større behov for bevegelse, får et dårligere utgangspunkt enn andre. På denne måten får mange gutter større utfordringer på skolen enn jenter, allerede fra første skoleår.

Man vet også at foreldrenes utdanning og økonomi spiller en stor rolle for barnas utgangspunkt og utvikling i skolen, forskjellene mellom barna i utvikling og læring får da også et klasseperspektiv. Den teoriorienterte skolen er best tilpassa elever med akademisk bakgrunn. Timetallet i de teoretiske fagene har økt siden seksårsreformen ble gjennomført, samtidig som resultatene ikke har hatt en nevneverdig positiv utvikling. Resultatet av dette er en skole som reproduserer klasseforskjeller og skaper økt skolefravær og dårligere psykisk helse blant barna gjennom grunnskolens løp.

For barna skjer læring gjennom lek, og det er en metode skolen bør innrette seg etter snarere enn å motsette seg. Forskerne som har undersøkt skolens utvikling etter seksårsreformen, er bekymret for at noe av den spontane, utforskende og kreative leken går tapt i dagens klasserom. De ser at fysiske begrensninger og et begrenset antall ansatte i klasserommet kan være blant årsakene til at læreren tilrettelegger for en type lek som bevarer enn viss ro i skoletimen.

I sin sluttrapport påpeker forskerne også at elevene presses til å lære bokstaver og lesing fort, selv om dette ikke står i læreplanen. Likevel er det langt mindre høytlesning nå enn tidligere, noe forskerne anbefaler å gjøre mer av. Forskerne kobler dette presset til kartleggingsprøven, som kommer allerede i førsteklasse. Skolens rapportering og dokumentasjon former med andre ord skolens aktivitet, og teoribasert læring og stillesitting gir mindre tid til både lekbasert læring og lærernes forberedelse og gjennomføring av undervisninga.

Den førsteklassen som var tenkt i seksårsreformen, skulle være en førskoleklasse hvor læringen primært skulle foregå gjennom lek, fysisk utfoldelse og utforsking. Slik er det ikke i dag. Reformen bør derfor reverseres slik at seksåringenes utforskning og behov kommer foran krav om stillesittende, teoretisk læring. I førsteklasse skal læringa primært foregå gjennom lek, fysisk utfoldelse og utforsking.

Også klassetrinnene etter første må være bedre tilpasset barnas behov for aktivitet og bevegelse. Det må utvikles en lekbasert pedagogikk for de yngste barna, og skolen må tilpasse klasserommene og aktiviteten som foregår i timene. Muligheten til lekbasert og praktisk læring må gjennom dette styrkes. Alle elever skal føle seg verdsatt og oppleve mestring i løpet av skolehverdagen. Pedagogikken og metodene som brukes i skolen, skal spille på lag med barnas behov og oppfordre til lærelyst og utforskning.

Aktivitet og lek er ikke en motsetning til læring – det er en forutsetning for læring.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen begynne arbeidet med å reversere seksårsreformen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 28. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget, der forslagsstillerne tar til orde for å reversere seksårsreformen. Komiteen viser til at det har vært en kunnskapsinnhenting og evaluering om hvordan skolestart og 1. klasse har vært for norske elever. 18. juni 2024 ble evalueringen av seksårsreformen av 1997 overlevert til Kunnskapsdepartementet. Evalueringen bidrar med ny kunnskap om effekten av reformen for landets skolestartere.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til både evalueringen av seksårsreformen og til Mannsutvalgets rapport fra april 2024.

Komiteen vil understreke viktigheten av at skolen legger til rette for at elevene tas imot på en god måte og opplever mestring i skolehverdagen. Det skal være tid til lekbasert læring, og elevene skal oppleve en positiv skolestart.

Komiteen vil vise til at lekbasert læring er viktig for barn, men vil også understreke behovet for fri lek og fysisk aktivitet i både barnehagen og grunnskolen.

Komiteen vil påpeke at alle barn er unike, og at det er viktig både for barnets trivsel og utvikling at barnets første møte med skolen må være en positiv opplevelse.

Komiteen viser til at komiteen også har behandlet to andre representantforslag om skolestart. Det er Dokument 8:103 S (2024–2025), jf. Innst. 310 S (2024–2025) fra Sosialistisk Venstreparti, og Dokument 8:176 S (2024–2025), jf. Innst. 286 S (2024–2025) fra Senterpartiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes syn om viktigheten av en mer lekbasert skolehverdag for de yngste elevene. Disse medlemmer viser til at funn i evalueringen av seksårsreformen viser at vektlegging av bokstavinnlæringen kan fortrenge annen aktivitet. Disse medlemmer er bekymret for at resultatene fra undersøkelsen viser en annen retning for skolen enn det som var hensikten med seksårsreformen.

Disse medlemmer mener imidlertid at det er mer hensiktsmessig å jobbe med å gjøre skolehverdagen mer lekbasert og praktisk enn å reversere seksårsreformen. Disse medlemmer mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har iverksatt flere viktige tiltak.

Disse medlemmer viser videre til statsrådens uttalelse, hvor det vises til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på hvordan skolen bør utvikles for fremtiden, der lengden på utdanningsløpet er en av problemstillingene som kan drøftes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener seksårsreformen har vært et viktig grep for å styrke tidlig innsats og sikre en bedre overgang mellom barnehage og skole. Disse medlemmer erkjenner at evalueringen av reformen viser behov for forbedringer, spesielt knyttet til lek og tilpasset pedagogikk i småskolen. Samtidig mener disse medlemmer at løsningene må ligge i utvikling og forbedring – ikke i å reversere reformen og gå tilbake til en skolemodell fra før 1997.

Disse medlemmer er opptatt av at leken skal ha en naturlig plass i skolen, særlig for de yngste barna. Det er ingen motsetning mellom lek og læring, og i overgangen fra barnehage til skole er lek helt avgjørende for barns trivsel, læring og utvikling. Dagens læreplanverk, som ble innført av Høyre i regjering, presiserer allerede at

«et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom. Lek gir mulighet til kreativ og meningsfylt læring.»

Dette er også konkretisert i flere kompetansemål for de yngste elevene.

Disse medlemmer har tillit til at skolene, sammen med kommunene og fagmiljøene, kan videreutvikle en skolehverdag som kombinerer faglig læring, lek og trivsel for alle barn.

Disse medlemmer mener det vil være feil å reversere seksårsreformen og flytte skolestart tilbake til syvårsalderen. Tidlig innsats og god tilrettelegging i småskolen gir barn et bedre utgangspunkt for videre læring og utvikling. Utfordringene som evalueringen peker på, må løses gjennom bedre praksis, ikke gjennom å fjerne en reform som har styrket barns rett til opplæring fra tidlig alder.

Disse medlemmer mener en bedre praksis kan være å åpne for en mer fleksibel start i grunnskolen ved å gi foreldre større innflytelse på om barnet skal begynne ett år tidligere eller senere på skolen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets kamp for skolestarterne og kommunenes innfrielse av de ambisjonene Stortinget hadde for skolestarterne, alt under de ulike skolereformene på starten av 1990-tallet, samt i vedtaket fattet i Stortinget i 1994 om Reform 97. Disse medlemmer har gjentatte ganger fremmet forslag for skolestarterne i Stortinget, og viser til Dokument 8:150 S (2017–2018), Innst. 317 S (2017–2018), der forslag basert på Senterpartiets initiativ og representantforslag resulterte i evalueringen av seksårsreformen som kom i 2024. Disse medlemmer viser videre til at Dokument 8:176 S (2024–2025) om skolestart til beste for 5- og 6-åringene fremmet av Senterpartiet behandles i Stortinget parallelt med dette forslaget, og at disse medlemmer ikke er enig i at en reversering av seksårsreformen er riktig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at 6-årsreformen som ble innført med Reform 97 ikke har fungert tilfredsstillende. Intensjonen om en god overgang med mye lek og læring gjennom aktivitet i første skoleår, har ikke blitt realiteten. Tvert imot så har skolestarten blitt preget av mer fag, strukturert læring og færre barnehagelærere i skolen, noe som kommer frem i evalueringens sluttrapport som kom i 2024. Førsteklasse ble ikke et «førskoleår», men en tidligere skolestart. At barn lærer gjennom læring og opplevd mestring allerede ved skolestart er avgjørende for det videre skoleløpet, og tro på egne evner og mestring må gis tidlig.

Dette medlem er opptatt av at skolestarten inneholder mange av de aktivitetene som tidligere lå til siste året i barnehagen, men å reversere reformen med å la 6-åringene gå i barnehagen, er ikke realistisk slik barnehagene fungerer i dag. Barnehagebygg er ikke lenger tilpasset det ekstra årskullet, og det er en bemanningskrise i barnehagene rundt i landet.

Dette medlem mener det er mer realistisk å legge til rette slik at læreren kan legge opp til mer lek og aktivitet som en del av skoledagen. Ved en god bemanning er det også mulig å legge inn mer frilek, slik at barna stimuleres til egenaktivitet og kreativitet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt representantforslag, Dokument 8:103 S (2024–2025) om å ta leken tilbake i 1. klasse, der det fremmes tre forslag som vil kunne legge til rette for en bedre skolestart: Avvikling av kartleggingsprøver, sterkere ressurstilgang på lærer og areal, og et tilpasset GSI-system der 1. trinn er en egen kategori som vil gi oversikt over ressurstilgangen på lærere.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at intensjonane ved seksårsreforma var at norske fem- og seksåringar skulle få eit førskuleår som ein mild overgang mellom barnehage og skule. Målet var å foreina det beste frå barnehage og skule i innhald og metode. Erfaringane har derimot vist noko anna. Evalueringsrapporten som Stortinget instruerte regjeringa om å bestilla, jf. oppmodingsvedtak nr. 809 (2017–2018), jf. Dokument 8:150 S (2017–2018), Innst. 317 S (2017–2018), viser at det har blitt mindre leik, færre fleksible timar og mindre deltaking frå barna i den regelstyrte leiken. Samstundes har førsteklasse blitt prega av meir fag, teori og strukturert læring, og det er i dag færre barnehagelærarar i skulen enn før reforma tredde i kraft.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt viser til at leik og læring er ikkje motsetnader. Ei slik misforståing bidreg til å skapa skilnader mellom barn allereie frå første skuledag. Mannsutvalet (NOU 2024:8) og Stoltenbergutvalet (NOU 2019:3) har begge peika på korleis den tidlege skulestarten særleg rammar dei yngste gutane. Dette er også noko som foreldra til desse gutane ser.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser mellom anna til at firebarnsmora Malena Chronholm Bøyesen har fortalt til TV2 (9. april 2025) om hennar opplevingar med at sonen, som er fødd seint på året, starta på skulen som fem og eit halvt-åring. Ho er tydelege på at overgangen frå barnehage til skule har vore stor for sonen hennar. Dette er kjensler som mange foreldre sit med.

Denne medlemen meiner at både forskinga og enkeltfortellingar må takast på alvor. Det overgangsåret som blei førespegla, har ikkje blitt ein realitet. Samstundes er det viktig å understreka at også mange barn klarer seg godt i førsteklasse i dag, men det som er godt for nokon barn er ofte godt for alle.

Denne medlemen viser til at det er fremja fleire forslag om forbetringar av førsteklasse, jamfør Dokument 8:103 S (2024–2025) og Dokument 8:176 S (2024–2025). Dette er forslag som vil ha god effekt. Likevel meiner denne medlemen at det er mange strukturelle utfordringar knytte til at førsteklasse i dag er ein så integrert del av den norske grunnskulen, og fryktar på den bakgrunn at einskilde endringar ikkje vil gi den effekten ein ønskjer. Det trengst grep som flyttar førsteklasse ut av rammene av skulen. Det er dette som er meint med ei reversering der barna anten blir sende tilbake til barnehagen, eller der ein innfører eit reelt førskuleår, til dømes etter modell av 0-klasse i Danmark. Då krevst det eit større innslag av barnehagepedagogar og andre tilsette, utover grunnskulelærarar.

Denne medlemen fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa byrja arbeidet med å reversera seksårsreforma i skolen.»