Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, og fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, viser til representantforslag Dokument 8:243 S (2025–2026).
Komiteen understreker at bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier er et alvorlig og økende samfunnsproblem som har store konsekvenser for barns helse, utvikling, skolegang og mulighet til deltakelse i fellesskapet.
Komiteen viser til at forslagsstillerne peker på en markant økning i antall barnefamilier som oppholder seg i midlertidige botilbud over tid, og til dokumentasjon fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Husbanken og Kirkens Bymisjon som viser at flere barn vokser opp uten et stabilt og trygt hjem. Komiteen deler bekymringen for at ustabile boforhold og hyppige flyttinger rammer barn særlig hardt, og at hjelpen ofte settes inn for sent, først når situasjonen har blitt akutt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser videre til statsrådens uttalelse, der det redegjøres for pågående arbeid på det boligsosiale feltet, herunder oppfølging av bostøtteutvalget, arbeid med nytt regelverk for leiemarkedet og eksisterende virkemidler gjennom Husbanken. Flertallet merker seg samtidig at statsråden anerkjenner behovet for bedre samordning, tidligere innsats og målrettede tiltak for familier i risikosonen.
Flertallet har merket seg de skriftlige innspillene fra Helsesykepleierne NSF, Jussbuss og Redd Barna, som samstemt peker på at boligusikkerhet blant barnefamilier er et alvorlig levekårsproblem med klare følger for barns psykiske og fysiske helse. Flertallet merker seg særlig helsesykepleiernes erfaringer med økt kompleksitet i oppfølgingen av familier som lever i ustabile boforhold, og behovet for bedre tverrsektoriell samordning mellom Nav, helsestasjon, skole, barnevern og boligforvaltning.
Flertallet viser videre til innspill som fremhever betydningen av tidlig og helhetlig innsats, og at mangel på stabile leieforhold og egnede kommunale boliger bidrar til at barnefamilier over tid blir værende i midlertidige og lite egnede løsninger. Flertallet merker seg også innspillene som peker på behovet for mer forutsigbarhet i leiemarkedet og en styrking av kommunenes virkemidler for å tilby barnevennlige og stabile boliger.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, merker seg at flere høringsinstanser støtter forslagene om en nasjonal handlingsplan mot bostedsløshet blant barnefamilier, en bedre oversikt over kommunenes bruk av midlertidige botilbud, styrket tidlig og helhetlig bistand samt en gjennomgang og forbedring av bostøtten og øvrige boligsosiale ordninger. Dette flertallet legger til grunn at hensynet til barnets beste må være et gjennomgående og forpliktende prinsipp i det boligsosiale arbeidet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet deler bekymringa for den store auken ein ser i talet på bustadlause, og barnefamiliar spesielt. Ingen barn skal vekse opp utan ein fast bustad i Noreg. Desse medlemene meiner likevel ikkje at ein nasjonal handlingsplan er løysinga på problemet. Mange husstandar opplever at ein står i svært krevjande tider økonomisk. Kostnadsauke, internasjonalt økonomisk usikre tider, bustadmangel og krig pregar by og bygd. Menneske på flukt frå krig gjer bustadmangelen endå meir utfordrande. Leigemarknaden her i landet er svært pressa, og mange betaler mykje for å leige, spesielt i enkelte byområde. Utviklinga her i landet er samanfallande med europeiske land elles. Dei som har det vanskelegast frå før, får det tøffast no òg. Mange av høyringsinnspela understrekar kor alvorleg situasjonen er.
Desse medlemene er samde med forslagsstillarane i at ein må ha treffsikre tiltak for å lukkast i kampen mot bustadløyse. Det trengst fleire bustader og folk må ha råd til å bu der dei bur. Bustøtta kan hjelpe vanskelegstilte med å skaffe seg eller behalde ein passande bustad. Det blir frå regjeringa si side jobba med korleis ein kan gjera bustøtta enda meir treffsikker enn ho er i dag, og kommunane får rettleiing i korleis dei kan følgje opp ansvaret dei har innan det bustadsosiale området, og for å utfylle oppdraget dei har gjennom eksisterande lovverk. Kobo gir kommunane god systemstøtte i arbeidet med å følgje opp boligsosialloven og gjer det lettare for kommunane å finne og tildele eigna heim til kvar enkelt bustadsøkjar. Husbanken har fått auka sine midlar.
Desse medlemene viser vidare til at regjeringa har lansert fleire grep for å bidra til ein trygg og føreseieleg leigemarknad, der også innsatsen mot bustadløyse er rekna med. Fleire sektorar og etablerte fagområde må involverast for å lukkast, og det trengst ei sterkare samordning. Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for dette koordineringsarbeidet. Statsråden melder i svarbrevet at han vil følgje opp gjennom dialog med Husbanken og storbyane for å finne ut kva målretta og treffsikre grep som kan gjerast, særleg for dei bustadlause borna og ROP-gruppa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det de siste årene har vært en stor økning i antall barnefamilier som opplever bostedsløshet og boligusikkerhet, og at flere barnefamilier i økende grad har blitt avhengige av midlertidige botilbud. Dette er ikke en utvikling som er akseptabel i et land som Norge. Disse medlemmer vil særlig understreke at bostedsløshet blant barn kan bidra til dårligere oppvekstsvilkår, svekket helse, redusert sosial deltakelse og utfordringer knyttet til skolegang.
Disse medlemmer støtter intensjonen i representantforslaget, men vil ikke støtte alle forslagene. Det er viktig å få både en bedre oversikt over kommunenes bruk av midlertidig botilbud og å sikre tidlig og helhetlig bistand til familier i risikosonen for boligusikkerhet. Disse medlemmer mener det er avgjørende at hjelpen settes inn før situasjonen blir akutt, og at det sikres bedre samordning mellom relevante tjenester som Nav, barnevern, skole og helsetjenester. Tidlig innsats kan bidra til å forebygge mer alvorlige problemer, og redusere behovet for midlertidige og lite egnede botilbud for barnefamilier.
Disse medlemmer mener det er viktig at bostøtten forblir en målrettet og treffsikker ordning som først og fremst er tiltenkt de som har et behov for støtte, det å gjøre ordningen mer tilgjengelig.
En nasjonal handlingsplan vil ikke hjelpe de som står i en akutt situasjon nå. Det underliggende problemet handler først og fremst om at husholdningenes økonomi har blitt kraftig svekket de siste årene. Dette merkes kanskje mest hos barnefamilier med lav inntekt som bruker en uforholdsmessig stor andel av sin inntekt på mat og bolig, samtidig som prisstigningen på mat og leiepriser har økt langt mer enn lønnsveksten. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har tatt til orde for å halvere matmomsen, noe som ville hatt en direkte effekt på barnefamilier og bidratt til å lette den økonomiske byrden denne gruppen opplever i dag.
Samtidig vil disse medlemmer påpeke at boligmarkedet er i press. Det bygges for få boliger, noe som bidrar til at veksten i leieprisene, spesielt i pressområdene, vokser kraftig. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har gjort nok for å få boligbyggingen i gang. Derfor viser disse medlemmer til Dokument 8:295 S (2025–2026) fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet, hvor det foreslås omfattende tiltak for å få fart i byggenæringen. Det vil kunne bidra til å hjelpe situasjonen mange nå står i knyttet til bostedsløshet og boligusikkerhet. Disse medlemmer vil videre påpeke at flere aktører har pekt på at det ikke bare er økonomi som er en viktig faktor knyttet til boligusikkerhet, men også tilgangen på egnede boliger, og høy konkurranse i boligmarkedet som ofte favoriserer andre grupper enn barnefamilier. I tillegg til dette har også regjeringen innført et skatteregime på sekundærboliger som har medført at et stort antall utleieboliger ikke lenger er tilgjengelige. Samlet sett er det etter disse medlemmers syn en politisk skapt krise som nå rammer sårbare barnefamilier hardest.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre tidligere har satt denne saken på agendaen gjennom eget representantforslag om å be regjeringen fremme en ny boligsosial strategi og viser i den forbindelse til Dokument 8:23 S (2025–2026), Innst. 145 S (2025–2026). Det er et alvorlig samfunnsproblem at bostedsløsheten har tredoblet seg i løpet av få år. Disse medlemmer støtter forslagene fordi de kan bidra til å bryte med denne utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier er et alvorlig og økende samfunnsproblem, og et uttrykk for økende ulikhet og et boligmarked som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar familier med lav inntekt. Det er uakseptabelt at barn i Norge vokser opp uten et trygt og stabilt hjem.
En stabil bosituasjon er etter disse medlemmers syn en grunnleggende forutsetning for barns helse, utvikling, skolegang og deltakelse i samfunnet. Ustabile boforhold og bruk av midlertidige botilbud kan få alvorlige konsekvenser for barn, og må derfor forebygges gjennom tidlig og helhetlig innsats.
Høringsinnspillene i saken tegner et tydelig bilde av utfordringene. Redd Barna understreker at bostedsløshet blant barnefamilier innebærer et brudd med barns grunnleggende rettigheter, og at hensynet til barnets beste må være et gjennomgående prinsipp i det boligsosiale arbeidet. Dette er vurderinger disse medlemmer slutter seg til.
Videre viser innspillet fra Helsesykepleierne NSF hvordan boligusikkerhet påvirker barns helse og utvikling. Det pekes på behovet for styrket tidlig innsats og bedre samordning mellom tjenester, noe disse medlemmer mener er avgjørende for å forebygge at problemer forsterkes.
Innspillet fra Jussbuss synliggjør samtidig hvordan uforutsigbare leieforhold og manglende stabilitet i leiemarkedet kan bidra til boligusikkerhet for barnefamilier. Disse medlemmer mener dette understreker behovet for mer stabile og forutsigbare rammer for leietakere.
Utfordringene krever etter disse medlemmers syn en helhetlig og forpliktende innsats, der både staten og kommunene tar et tydelig ansvar. Det er behov for en klarere nasjonal retning, kombinert med bedre virkemidler og mer samordnet oppfølging av familier i risikosonen.
En nasjonal handlingsplan mot bostedsløshet blant barnefamilier vil etter disse medlemmers vurdering være et viktig virkemiddel for å sikre en mer målrettet og koordinert innsats, og for å redusere bruken av midlertidige botilbud for barn.
Videre vil disse medlemmer peke på behovet for å forbedre bostøtten og andre boligsosiale virkemidler, slik at ordningene i større grad bidrar til stabile boforhold for barnefamilier med lav inntekt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre tidlig og helhetlig bistand til familier i risikosonen for boligusikkerhet, herunder bedre samordning mellom Nav, barnevern, helsestasjon, skole og frivillige aktører.»
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen lage en oversikt over norske kommuners utgifter til midlertidig botilbud og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter representantforslaget og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal handlingsplan mot bostedsløshet og boligusikkerhet blant barnefamilier, i tråd med anbefalinger fra OECD.»
«Stortinget ber regjeringen, i sammenheng med Bostøtteutvalgets arbeid, gjennomgå og forbedre bostøtten og øvrige boligsosiale støtteordninger, slik at de blir mindre byråkratiske, mer tilgjengelige og bedre tilpasset familier med lav inntekt.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for veksten i antall bostedsløse, og da spesielt bostedsløshet blant barnefamilier. Dette medlem understreker hvor viktig blant annet bostøtten er for denne gruppen, og forventer at regjeringen raskt følger opp forslagene som Bostøtteutvalget kommer med i sin rapport.
Dette medlem mener det trengs tiltak for å sørge for tidlig og en bedre koordinering mellom de som gir bistand til familier som er i risikosonen for bostedsløshet, og at regjeringen må sørge for å lede an i en slik koordinering mellom de ulike aktørene.
Komiteens medlem fra Rødt viser til Innst. 145 S (2025–2026), jf. Dokument 8:23 S (2025–2026), hvor Stortinget behandlet et forslag om å utarbeide en ny nasjonal boligsosial strategi. Forslaget ble nedstemt 17. mars 2026 av et flertall av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Dette medlem mener det hadde vært mer fornuftig å lage helhetlig boligsosial strategi, men hvor hensynet til barnefamilier selvsagt hadde hatt en sentral plass, fremfor å stykke opp tematikken i ulike strategier, utredninger og handlingsplaner knyttet til ulike grupper eller områder. I fraværet av en slik helhetlig strategi, velger dette medlem å heller støtte forslagene som fremsettes i representantforslaget.
