Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hashim Abdi, lederen Bente Estil og Benjamin Jakobsen, fra Fremskrittspartiet, Liv Gustavsen, Silje Hjemdal og Morgan Langfeldt, fra Høyre, Haagen Poppe og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Sosialistisk Venstreparti, Mirell Høyer-Berntsen, fra Miljøpartiet De Grønne, Siren Julianne Jensen, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen Støre la fram Prop. 1 S (2025–2026) 15. oktober 2025. Komiteen viser til Stortingets behandling 5. desember 2025 av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2025–2026) med løse verbalforslag, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 under rammeområdene 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn og 3 Kultur og likestilling mv. etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2025–2026).

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal bare bevilgningsvedtak som summerer seg til rammen for rammeområdene 2 og 3, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2025–2026), tas opp til votering i Stortinget ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslag til disponering av rammeområdene 2 og 3 fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er ført opp under komiteens tilråding i punkt 7 i innstillingen. Forslaget er i samsvar med netto utgiftsramme.

Komiteen avholdt muntlige høringer om regjeringens forslag til statsbudsjett innenfor rammeområdene 2 og 3, den 30. oktober og 4. og 6. november 2025. Komiteen har dessuten mottatt en rekke skriftlige innspill.

Komiteen viser til at Stortinget 28. oktober 2025 mottok rettebrev fra Kultur- og likestillingsdepartementet angående trykkfeil og unøyaktigheter i departementets budsjettproposisjon for 2026. 26. november 2025 mottok Stortinget rettebrev fra Barne- og familiedepartementet om feil i departementets budsjettproposisjon angående omtale av kap. 854 post 61. Begge brevene er vedlagt innstillingen.

Barne- og familiedepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

• kvalitetsløftet i barnevernet

• det statlige institusjonstilbudet i barnevernet

• arbeid mot barne- og ungdomskriminalitet

• kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Hoveddelen av Barne- og familiedepartements samlede budsjett går til stønadsordningene til barnefamilier, hvorav foreldrepenger ved fødsel og barnetrygden utgjør de største utgiftspostene. Barnevernet er også en vesentlig del av departementets budsjett og omfatter blant annet drift av det statlige barnevernet og utviklings- og kompetansehevingstiltak. Departementets budsjett omfatter i tillegg tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, samt bevilgninger til forbrukerpolitikken.

Regjeringen vil i 2026 iverksette tiltak for å styrke kvaliteten i barnevernet, jf. Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet). Tiltakene skal særlig bedre tilbudet til barn som ikke kan bo hjemme hos sine foreldre.

De overordnede målene på institusjonsområdet i barnevernet er ivaretakelse av bistandsplikten og god kostnadskontroll. I tillegg vil oppfølging av områdegjennomgangen av institusjonsbarnevernet og kvalitetsløftet med en ny retning for institusjonstilbudet være hovedprioriteringer fremover. Det er anslått at flere barn vil ha behov for institusjonsplassering i 2026. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kjøp av private institusjonsplasser med nesten 550 mill. kroner for å ivareta bistandsplikten.

På familie- og oppvekstområdet har regjeringen prioritert 90 mill. kroner til økt innsats mot barne- og ungdomskriminalitet i kommunene. Midlene vil i hovedsak gå til én-til-én-oppfølging av barn og unge som har begått kriminalitet, eller som en er alvorlig bekymret for. Målet er at hvert enkelt barn og ungdom, og deres familier, skal følges tett opp.

På familie- og oppvekstområdet er det også foreslått å redusere engangsstønaden til 60 000 kroner med virkning fra 1. juli. Den foreslåtte satsen knytter ytelsen nærmere til anslåtte utgifter ved å ha barn det første året.

På forbrukervernområdet foreslår regjeringen midler til digitale tilsynsverktøy for å styrke tilsynet med barn og unges forbrukervern i sosiale medier.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddsbevilgningen til bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg fra 300 mill. kroner til 400 mill. kroner i 2026. Forslaget følger opp tilsagnsfullmakten til kirkebygg i planperioden for bevaringsstrategien fra 2024 til 2054.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet:

• gode rammevilkår for frivillig sektor

• økte tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner

• tiltak mot desinformasjon

Regjeringen vil sørge for gode rammevilkår for frivillig sektor i form av forutsigbar finansiering og treffsikre støtteordninger. Regjeringen vil legge til rette for fortsatt full merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 429 mill. kroner.

Musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. Den landsdekkende strukturen av kulturinstitusjoner er avgjørende for at befolkningen i hele landet skal ha tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Regjeringen foreslår økte tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner. Nær 6,3 mrd. kroner foreslås fordelt til musikk- og scenekunstinstitusjoner og museer i 2026.

Regjeringens mål for mediepolitikken er å legge til rette for ytringsfrihet, pressefrihet og informasjonsfrihet gjennom en åpen og opplyst samtale. Spredning av desinformasjon svekker den opplyste samtalen. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 37,5 mill. kroner til tiltak mot desinformasjon. Økningen er et ledd i arbeidet med å følge opp strategien om økt motstandskraft mot desinformasjon som regjeringen la frem våren 2025.

Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2025–2026) Barne- og familiedepartementet. Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 2 slik det framgår av Prop. 1 S (2025–2026) fordelt på kapitler og poster. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 2 (tall i kroner)

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Andre vedtak

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2026 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser til bevaringsstrategi for kulturhistoriske verdifulle kirkebygg

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet kan pådra forpliktelser om tilskudd til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg innenfor en samlet ramme på 9 880,9 mill. kroner (2026-kroner) med årlige utbetalinger på inntil 539 mill. kroner i perioden 2026 til 2054.

V

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2026 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 18 år med 23 616 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan utbetale et tillegg i barnetrygden på 6 000 kroner per barn per år til stønadsmottakere bosatt i Finnmark, Svalbard og Nord-Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord). Tillegget skal også betales ut for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene.

VI

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–19 måneder:

VII

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 i perioden 1. januar 2026 til 30. juni 2026 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 fra 1. juli 2026 kan betale ut 60 000 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2025, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 79 255 180 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Barne- og familiedepartementet.

Generelle merknader

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne 3. desember 2025.

Disse medlemmer er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 2 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at disse medlemmer ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknadene, men vil vise til Stortingets behandling av Meld. St. 4 S (2025–2026) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, som prioriterer økt frihet, trygghet, omsorg og økonomisk handlefrihet. Under rammeområde 2 satser derfor disse medlemmer blant annet på en styrking av barnevernet samt kampen mot vold og overgrep. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser disse medlemmer til tabellen med oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2, inntatt under punkt 3.38 i innstillingen.

Barnevern

Disse medlemmer viser til at situasjonen i barnevernet er så alvorlig at det krever umiddelbare målrettede tiltak. Den ferske rapporten fra ekspertutvalget om organisering og styring av statlig barnevern, «Omsorg og ansvar – Styring og organisering til barnas beste», viser tydelig at regjeringen mangler nødvendig kontroll over kvalitet, kapasitet og kostnader i institusjonsbarnevernet. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at barn og unge i noen av livets mest sårbare situasjoner blir møtt av et system som ikke fungerer godt nok, og som til tider svikter på helt grunnleggende områder.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke det statlige barnevernet med 40 mill. kroner. Midlene skal bidra til å sikre bedre kapasitet, redusere bruken av akutte nødløsninger og sørge for at barn får stabile og trygge rammer, ikke tilfeldige midlertidige tiltak som følge av manglende styring.

Disse medlemmer mener at dagens situasjon viser et system som er presset på alle nivåer, og hvor barn ikke alltid får den hjelpen de har krav på. Det gjelder særlig tilgang til riktig omsorg, riktig kompetanse og tiltak som faktisk er til barnets beste.

Disse medlemmer mener at regjeringen har satt ideologi foran barnets behov ved å snevre inn bruken av private og ideelle aktører, som har vært viktige for å sikre mangfold og kvalitet i tilbudet. Private barnevernstjenester har gjennom mange år bidratt med spesialisert kompetanse, fleksibilitet og tilpassede tiltak der det offentlige har manglet kapasitet. Når regjeringen nå strammer inn denne muligheten, rammer det barna.

Disse medlemmer mener derfor at muligheten til å velge private barnevernstjenester må styrkes, ikke svekkes. Private aktører bidrar til kvalitet, mangfold og nødvendig kapasitet i et system som i dag står i krise. Barnets beste må alltid veie tyngst, ikke regjeringens politiske prestisje.

Disse medlemmer mener at en styrking av barnevernet er en av de viktigste investeringene samfunnet kan gjøre. Barn som utsettes for omsorgssvikt, vold og overgrep, må få raskt trygg og kompetent hjelp. Det krever både økonomiske ressurser, valgfrihet og vilje til å ta grep når systemet svikter.

Kutter bevilgningen til kirke og trossamfunn

Disse medlemmer mener at staten i utgangspunktet ikke bør finansiere driften av Den norske kirke eller andre trossamfunn gjennom skatter og avgifter betalt av folk flest. Tro og livssyn er et personlig valg, og det bør i større grad være opp til medlemmene selv å finansiere det de ønsker å støtte.

Disse medlemmer viser til at dagens tilskuddsordninger er like for alle registrerte tros- og livssynssamfunn, og at et kutt derfor naturlig må omfatte hele ordningen. Det foreslåtte kuttet er et moderat og bredt innrettet kutt som rammer likt, og som gjenspeiler at ordningen har vokst betydelig over tid.

Disse medlemmer mener samtidig at staten fortsatt har et ansvar for å sikre at landets kirker og andre historiske bygg tas vare på som en del av vår felles kulturarv. Mange av disse byggene er viktige symboler, samlingssteder og kulturminner og må derfor fortsatt få nødvendig støtte til vedlikehold.

Generelle merknader fra Høyre

Bedre familieøkonomi

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de fleste har fått dårligere råd under regjeringen Støre. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag 100 000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier, noe som kan ha både alvorlige og langvarige konsekvenser for de barna det gjelder. Det er de som har minst, som rammes hardest. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdom. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering, sammen med samarbeidspartiene, for første gang på 20 år økte barnetrygden for alle, og da med 8 200 kroner i året for alle barn opp til seks år. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre nok en gang foreslår å gjøre barnetrygden mindre verdt neste år. Det er disse medlemmer uenig i og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for neste år foreslår å prisjustere barnetrygden i takt med prisveksten i resten av samfunnet for alle barn over seks år.

Barnevern til barnas beste

Disse medlemmer mener at regjeringen Støre har ført en feilslått barnevernspolitikk i flere år, som har ødelagt tilbudet til de mest sårbare blant oss, tatt norsk barnevern bakover i tid og sørget for at problemene har vokst seg større. Stene-utvalget viser for eksempel at regjeringen Støre har mistet kontroll over kapasiteten, kvaliteten og kostnadene i barnevernet. Riksrevisjonens rapport fra i sommer, Dokument 3:10 (2024−2025), slår fast at det har vært en kraftig økning i brudd på Bufetats bistandsplikt siden 2022, og at det er kritikkverdig at årsakene til utfordringer i barnevernet har vart over lang tid.

Disse medlemmer viser for eksempel til at regjeringen Støre til nå har brukt 430 mill. kroner på å styrke det statlige barnevernet og på å kvitte seg med private kommersielle aktører. Dette har ikke bidratt til et bedre barnevern, snarere tvert imot. En av hoveddriverne i den dramatiske økningen i brudd på bistandsplikten er regjeringen Støres ideologiske venstrevridning i barnevernspolitikken, der de ikke har villet ta alle gode krefter i bruk, men kun offentlige og ideelle aktører. Disse medlemmer er også bekymret for om og hvordan regjeringen Støre vil følge opp Avkommersialiseringsutvalget. En videre avkommersialisering av barnevernet vil svekke tilbudet til sårbare barn ytterligere.

Disse medlemmer viser til at Oslo kommune er den eneste kommunen i landet som er ansvarlig for både førstelinje- og andrelinjebarnevernet. Byrådet i Oslo har flere ganger ropt varsku om underfinansiering av barnevernet i hovedstaden. Barnevernet i Oslo blir grovt urettferdig behandlet av regjeringen Støre. Hovedstaden sliter spesielt med alvorlig og grov ungdomskriminalitet, og disse medlemmer mener at barnevernet er en av de viktigste forebyggende tjenestene i landet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag for neste år, der det foreslås å bevilge 225 mill. kroner for økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo.

Barn og unge

Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av familienes privatøkonomi. Når familiene får dårligere råd, er det ofte fritidsaktivitetene til barna som kuttes først. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2026, der det blir foreslått å øke bevilgningen til en nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge med 25 mill. kroner mer enn det regjeringen Støre foreslår. For disse medlemmer er det et mål å sikre ordninger som gjør at alle barn skal kunne delta på minst én regelmessig fritidsaktivitet, for eksempel gjennom lokale fritidskort, en fritidskasse eller andre treffsikre ordninger.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i dag vokser altfor mange opp i fattige familier. Det påvirker ikke bare barna, men også hele familien. Derfor har Sosialistisk Venstreparti over flere år prioritert å ha tiltak rettet mot familier med dårlig råd. I forhandlingene med regjeringen de siste fire årene har vi fått doblet barnetrygden, vi har tettet gapet mellom satsene for de yngste og de eldste barna, og enslige forsørgere har fått en egen økning. Det har løftet flere barn ut av fattigdom.

Sosialistisk Venstreparti har tidligere sikret at det ikke er lov å kutte i sosialhjelpen til de som får utbetalt barnetrygd, noe regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å reversere. En slik usosial politikk er ikke akseptabel for Sosialistisk Venstreparti, som vil beholde dette tiltaket.

Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett fortsettes satsingen på barnetrygden, og den økes med over 1,3 mrd. kroner. Med årets økning kan man i løpet av 4 år nå den viktige milepælen med 30 000 kroner i året i barnetrygd, slik flere viktige utvalg og eksperter har anbefalt de siste årene.

Dette medlem viser til at på familie- og oppvekstområdet har regjeringen foreslått å redusere engangsstønaden til 60 000 kroner med virkning fra 1. juli. Dette mener Sosialistisk Venstreparti vil slå svært uheldig ut for de det gjelder, og i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det derfor å beholde engangsstønaden, samtidig som partiet øker barnetrygden og sikrer prisjustering av barnetrygden.

Dette medlem viser til viktigheten av å styrke det forebyggende arbeidet mot vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn. Flere organisasjoner, som Stine Sofies Stiftelse, viser til viktige grep som bør gjøres. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett settes det av 3 mill. kroner til pilotering av tverrfaglige team i foreldretvistsaker der det er mistanke om, påstand om eller dokumentert vold eller seksuelle overgrep mot barn eller annen alvorlig omsorgssvikt. Det er nødvendig å sikre at fortvilte foreldre og pårørende får tilstrekkelig hjelp til å beskytte barna sine. De sakkyndiges kompetanse er altfor varierende og tilfeldig, og ting tar i dag altfor lang tid. Barns liv settes på vent, og de påføres en kontinuerlig frykt og utrygghet som går på helsa og konsentrasjonen løs.

Dette medlem mener barnevern skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Derfor jobber Sosialistisk Venstreparti for et barnevern styrt av det offentlige, med langsiktig samarbeid med ideelle aktører. Partiet vil gi etableringsstøtte til ideelle aktører i barnevernet og i tillegg styrke det kommunale barnevernet og sikre en økning til spesialiserte fosterhjem. Sosialistisk Venstreparti mener at barnevernet skal ha omsorgen for alle enslige mindreårige asylsøkere i Norge, ikke bare de under 15 år. Derfor sikrer vi i dette budsjettet en overføring av de som er under 16 år, til barnevernet, som en første opptrapping.

Dette medlem viser til at å kunne delta i fritidstilbud er utrolig viktig, ikke minst i ungdomstida. Det er en arena for fellesskap og mestring og legger grunnlaget for resten av livet. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti en stor satsing på fritidsklubber og tiltak for å gjøre det billigere å delta i idrettsaktiviteter i hele landet og øker tilskuddet til barne- og ungdomsorganisasjonene og en rekke ordninger som er målrettet mot ungdom og aktivitet.

Dette medlem viser til at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker blir utsatt for vold, overgrep og trusler. Sosialistisk Venstreparti vil sikre tiltak for å bekjempe vold og overgrep og styrke voldsutsattes støtteapparat. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett styrkes finansieringen og opprustningen av krisesentrene.

Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at familiefattigdom er et stort problem. Altfor mange barn og unge vokser opp i fattigdom i Norge i dag. Et hovedgrep i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett for å motvirke familiefattigdommen er å doble og deretter skattlegge barnetrygden. På den måten kan barnetrygden bli mer treffsikker.

Dette medlem viser til at det trengs et krafttak for barna som faller utenfor. Miljøpartiet De Grønne vil styrke barnevernet og gi mer kapasitet til aktørene som gjør forebyggende arbeid for barn og familier i sårbare situasjoner. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en økning på 172 mill. kroner til bemanning i barnevernet og drift av familievernet.

Dette medlem viser til at barn som kommer til Norge alene, må få omsorgen de har krav på. Miljøpartiet De Grønne mener at det er barnevernet som er best egnet til å kunne tilby dette, og foreslår derfor at ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere overføres fra UDI til barnevernet. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor dette er prioritert.

Dette medlem viser til at økonomi er en viktig faktor for mange ungdom som faller utenfor. For å forebygge ungt utenforskap setter Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett av 50 mill. kroner til en øremerket pott for kommunalt administrerte sommerjobber i 2026. Ordningen foreslås forvaltet av Bufdir innenfor rammen av tilskuddsordningen for inkludering av barn og unge med en egen prioritering.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å redusere engangsstønaden til 60 000 kroner. Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å sørge for at de som trenger å benytte seg av stønaden, får tilstrekkelig med midler i den sårbare fasen når man nettopp har fått et barn. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett begynner opptrappingen av engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, med mål om å øke den til 2 G.

Dette medlem viser til at det er svært viktig at det offentlige har kapasitet til å møte mennesker som opplever vold og overgrep. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett økes derfor bevilgningen til krisesentrene, til incest- og voldtektssentre og til å trappe opp arbeidet for voldsutsatte barn, og voldsforebyggende tiltak styrkes.

Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at en god og trygg barndom varer livet ut, og at trygge familier er den beste forutsetningen for å gi alle barn og unge en god start. Politikken skal støtte familiene, ikke styre dem. Dette medlem mener at dagens politikk i for stor grad har prioritert hensynet til «arbeidslinja» fremfor familienes behov, og vil gå motsatt vei ved å gi familiene større handlingsrom og valgfrihet.

Dette medlem mener at det i de siste årene har vært en uheldig retningsendring for samfunnet, der staten har hatt større inngripen i å løse enkeltmenneskers utfordringer. Dette har medført mindre valgfrihet og mer rigide systemer der flere opplever at de står på utsiden av fellesskapene. Dette medlem vil styrke familiene og løfte foreldrerollen, vise familiene tillit og gi dem ansvar og sikre at foreldre, barn og andre familiemedlemmer har tid til å være sammen. Det er i familien de første og nære relasjoner utvikler seg, og det er familien som har hovedansvaret for barna og deres oppdragelse. Foreldreretten og privatlivets fred er sentrale menneskerettigheter som må ivaretas. Det er derfor viktig at samfunnet legger til rette for at familien har frihet til å fylle og utvikle sin rolle.

Dette medlem viser til at fødselstallene i Norge er svært lave, og undersøkelser viser at mange ikke får så mange barn som de ønsker. For mange er det økonomisk krevende å få barn tidlig, og kostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall barn. Dette medlem mener derfor at styrket familieøkonomi er avgjørende, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner per måned. En slik økning vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av vedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre foreslår Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kroner per måned samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle foreldre. Dette medlem anerkjenner at for mange er det økonomisk vanskelig å få barn før de har kommet i gang med yrkeslivet, og det kan være en økonomisk belastning å få en stor familie. Kostnader til større bolig, stor bil, fritidsaktiviteter, mat og klær øker med antall barn. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ønsker å legge bedre til rette for at familier kan få flere barn dersom de ønsker det, blant annet gjennom å sikre bedre støtte til studenter som får barn, og sikre økonomisk støtte til barnefamilier.

Dette medlem peker også på at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett vil fjerne den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen for å gi foreldre større fleksibilitet til å tilpasse permisjon og barnehagestart etter egne behov. I tillegg styrker Kristelig Folkeparti innsatsen for å forebygge samlivsbrudd i sitt alternative budsjett, med økte bevilgninger til familievernkontorene for å gi tidlig og lavterskel hjelp. Samlivsbrudd er belastende for foreldre og barn og dyrt for samfunnet, og tidlig innsats er derfor både en sosial og økonomisk investering.

Dette medlem understreker at disse tiltakene vil gi familiene bedre økonomiske rammer, redusere presset på småbarnsforeldre og bidra til økt valgfrihet og trygghet i hverdagen.

Dette medlem reagerer på at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt – uten et flertall i Stortinget – ble lagt frem med svært kort frist for behandling. Dette medlem mener at en slik rotete prosess svekker muligheten for en grundig og forsvarlig vurdering av innholdet og bidrar til en kaotisk parlamentarisk situasjon som Kristelig Folkeparti advarte mot før valget. Dette medlem mener forlikspartiene ikke viser evne til å prioritere, men øker oljepengebruken med om lag 6 mrd. kroner, der varige utgiftsøkninger i stor grad finansieres med engangsinntekter.

Dette medlem er videre svært kritisk til at forliket i liten grad prioriterer norske familier. Familiene er samfunnets viktigste fellesskap, og politikken bør gi dem tid, trygghet og valgfrihet. Dette medlem mener mindretallsforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt ikke svarer på familienes store utfordringer. Det gir ikke særskilt bedre økonomiske rammer for småbarnsforeldre, det reduserer ikke presset i hverdagen, og det legger ikke til rette for at flere kan få de barna de ønsker.

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 800 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i BFD.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Bergen kommune har vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner som blant annet omfatter utredning av pakkeforløp og styrking av koordinerende tjenester. Kommunen er tydelig på behovet for et helhetlig og forpliktende samarbeid mellom kommune, politi, påtalemyndighet, barnevern og helsevesen.

Et nasjonalt pakkeforløp vil kunne bidra til mer sammenhengende og effektiv hjelp til personer utsatt for vold i nære relasjoner, og gi bedre ressursutnyttelse på tvers av etater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et pilotprosjekt i samarbeid med Bergen kommune for å utvikle og prøve ut et pakkeforløp mot vold i nære relasjoner. Pakkeforløpet skal være ferdig utredet i løpet av våren 2026, sammen med Bergen kommune.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på behovet for bedre koordinering i foreldretvistsaker, der barn ofte blir skadelidende når konflikter trekker ut i tid. Tverrfaglige vurderinger er avgjørende for å sikre barnets beste. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har satt av 5 mill. kroner til et pilotprosjekt med tverrfaglige team i foreldretvistsaker.

Post 60 Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til innspill fra flere av landets incest- og voldtektssentre. Sentrene driver et bredt og viktig arbeid for mennesker i krise, og fungerer som helt sentrale lavterskeltilbud for både akutt bistand og langsiktig oppfølging etter seksuelle overgrep og vold.

Flertallet viser til nasjonale undersøkelser som viser at omfanget av voldtekt og seksuelle overgrep fortsatt er høyt i Norge. Tallene viser at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, og at halvparten ble utsatt for dette før fylte 18 år. Overgripere er som regel kjent av offeret. Seksuelle overgrep og voldtekt er et alvorlig folkehelseproblem, med store konsekvenser for liv, helse og trygghet.

Flertallet mener det er avgjørende å styrke arbeidet med forebygging, men også den oppfølgingen som gis til personer som har opplevd seksuelle overgrep. Mange av dem som tar kontakt med sentrene, får ikke tilstrekkelig hjelp i offentlige tjenester, enten på grunn av kapasitet eller manglende spesialisert kompetanse. De ideelle sentrene fyller derfor en helt nødvendig funksjon.

Flertallet viser til det viktige arbeidet som gjøres blant annet ved Smiso – Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i Tromsø, NOK.-sentrene og Dixi Ressurssenter i Oslo. Sentrene tilbyr et lavterskel og brukerstyrt tilbud til utsatte og pårørende, og er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet.

Flertallet mener det er avgjørende å sikre forutsigbare rammevilkår for slike tilbud, som fyller en viktig funksjon i både oppfølging og forebygging av seksuelle overgrep.

Flertallet mener vold, overgrep og vold i nære relasjoner er av våre største samfunnsutfordringer. Arbeidet med å beskytte og forebygge er derfor også noe av det viktigste samfunnet kan arbeide med. Flertallet merker seg at regjeringen Støre viderefører regjeringen Solbergs satsinger på området gjennom en revidert opptrappingsplan mot vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til tidligere rapporter som understreker betydningen av statlig finansiering for å sikre tilstrekkelig og forutsigbar drift ved landets sentre mot seksuelle overgrep og voldtekt. Flere sentre har uttrykt bekymring for at dagens finansiering ikke står i forhold til behovene, og at underfinansiering kan føre til redusert tilbud eller i verste fall nedleggelser. Dette ville ha alvorlige konsekvenser for alle som trenger hjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår, som et steg på veien mot full statlig finansiering av sentrene, å styrke tilskuddsordningen med 10 mill. kroner for å sikre bedre oppfølging og drift ved landets sentre mot incest, seksuelle overgrep og voldtekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til behandlingen av ny krisesenterlov, Innst. 439 L (2024–2025), og mener det var skuffende at ikke stortingsflertallet gjorde endringer i § 2 femte ledd, som sier at «[b]utilbodet til kvinner og butilbodet til menn skal vere fysisk skilde». Disse medlemmer viser til det viktige kunnskapsgrunnlaget som ligger i forsøksprosjektet ved Romerike Krisesenter IKS med integrert krisesenter. Disse medlemmer mener det er en stor utfordring at det ikke gis adgang til at de krisesentrene som mener at de vil kunne gi et bedre tilbud også til menn og deres barn, kan få anledning til det, fordi krisesenterlovens krav om fysisk adskilte botilbud hindrer dette. En veldig uheldig konsekvens av dette er at barn som kommer til krisesenteret med sin far, heller ikke får et like godt tilbud som barn som kommer til krisesenteret med sin mor. Disse medlemmer viser til følgende vedtak gjort i Stortinget under behandlingen av ny krisesenterlov, Innst. 439 L (2024–2025):

«’Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapsgrunnlaget om felles botilbud på krisesenter ved å legge til rette for at de kommunene som ønsker det, kan gjennomføre forsøk med integrert krisesenter etter bestemmelsene i forsøksloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.’

‘Stortinget ber regjeringen sørge for at allerede igangsatte forsøksprosjekter med ulike krisesentermodeller får fortsette.’»

Disse medlemmer har en klar forventning om at regjeringen følger opp begge disse vedtakene og holder Stortinget orientert.

Post 70 Tilskudd til voldsforbyggende tiltak mv., kan benyttes under post 21, post 61 og kap. 858 post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 840 post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner m.m. hos Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås en styrking av posten på 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det er avgjørende å prioritere tiltak som forebygger vold og kriminalitet, særlig i lys av den alvorlige utviklingen samfunnet står overfor.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte økningen på 40 mill. kroner er nødvendig for å sikre stabil og tilstrekkelig finansiering til organisasjoner og programmer som har vist resultater i arbeidet mot vold og kriminalitet. En slik styrking vil også bidra til bedre samordning og større kapasitet i fagmiljøene som jobber med tidlig innsats, forebygging og støtte til risikoutsatte barn og unge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til en tydelig og bekymringsfull trend hvor stadig yngre barn og ungdom involveres i grov vold, trusler, ran og kriminalitet. De siste årene har vist en urovekkende økning i brutalitet i voldshendelser, samt en stadig lavere gjennomsnittsalder blant gjerningspersoner og gjengrekrutterte ungdommer. Denne utviklingen gjør det nødvendig med betydelig styrket innsats både i skolen, idretten, frivilligheten og gjennom målrettede, kunnskapsbaserte voldsforebyggende tiltak.

Flertallet mener derfor at det er helt nødvendig å styrke de aktørene som arbeider systematisk med forebygging, informasjon, kompetanseheving og tidlig intervensjon. Det gjelder blant annet kurs og modeller utviklet i samarbeid med profesjonelle miljøer, og tiltak som når både voksne, barn og ungdom, og som har dokumentert effekt i å forebygge vold, overgrep og negativ sosial kontroll.

Flertallet viser videre til at organisasjoner som for eksempel Aldri Alene, Mental Helse, Stine Sofie Stiftelse og andre ideelle aktører i en årrekke har gjort et viktig arbeid med å forebygge vold, styrke barns rettigheter og gi opplæring i trygghet, mestring og grensesetting. Flere av disse tilbyr kurs og tiltak som gir barn og unge verktøy for å forstå og håndtere risiko, og for å oppdage og varsle om vold og overgrep.

Flertallet viser også til utfordringene knyttet til negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og psykiske belastninger som mange unge lever med. Forebyggende innsats må derfor inkludere både generelle tiltak i befolkningen og målrettede tiltak for utsatte grupper.

Flertallet vil fremheve «Trygg på trening» med Redd Barna, som er et kurs utviklet i samarbeid med Norges Idrettsforbund (NIF), Nok. Bergen (Kompetansesenter mot seksuelle overgrep) og flere særforbund. Kurset skal gjøre idrettsarenaen til et trygt sted for barn. Kurset gir trenere og frivillige kompetanse om hva vold og seksuelle overgrep er, hvordan man kan forebygge vold og seksuelle overgrep i egen klubb, og hva man skal gjøre om man er bekymret for et barn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås 1,5 mill. kroner til dette tiltaket.

Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker betydningen av tidlig og helhetlig innsats for barn som er utsatt for vold og overgrep, og for familier i krevende livssituasjoner. Flertallet viser til at de tusen første dagene i barns liv er avgjørende for helse og utvikling, og forebyggende tiltak må prioriteres. Flertallet mener Stine Sofie Senteret gir et unikt tilbud til barn og familier som har opplevd vold og overgrep, og evalueringer viser at senteret oppfyller sitt formål og forvalter midlene effektivt.

Flertallet viser til det viktige arbeidet Stine Sofie Senteret gjør som Norges eneste kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn, deres trygge omsorgspersoner og søsken. Det er viktig at informasjon om tilbudet blir kjent i hele landet og at det ikke er regionale forskjeller for deltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å styrke senterets rammer slik at økonomi ikke hindrer familier i å ta imot hjelp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås en økning på 30 mill. kroner under denne posten. Disse medlemmer viser til at posten dekker drift av Stine Sofie Senteret, samt ettervern for barn som har hatt opphold på senteret, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Stine Sofie Senteret er et nasjonalt kurs og mestringssenter for vold- og overgrepsutsatte barn og deres familier, og evalueringer viser at senteret gir et unikt og målrettet tilbud som både styrker barnas trygghet og evne til å håndtere traumer etter vold og overgrep.

Disse medlemmer merker seg likevel at flere familier ikke har mulighet til å benytte tilbudet på grunn av økonomiske barrierer. Mange målgrupper har svært presset økonomi og mangelen på dekning av tapt arbeidsfortjeneste gjør at foreldre ikke kan ta fri fra jobb for å delta på kursopphold. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at økonomi skal stå i veien for at barn utsatt for vold og overgrep får tilgang til et så viktig hjelpetilbud.

Disse medlemmer viser til Stine Sofies Stiftelse sin høringsuttalelse, og ber om at deltakere på Stine Sofie Senteret får dekket tapt arbeidsfortjeneste. Disse medlemmer mener dette, samt den økte bevilgningen som ligger i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, er viktige steg for å styrke arbeidet vedrørende voldsutsatte barn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at deltakerne på Stine Sofie Senteret får dekket tapt arbeidsfortjeneste, slik at ikke økonomi skal hindre barn i å få et så viktig tilbud.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett bevilget 5 mill. kroner til Stine Sofie Senteret.

Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 3841 Samliv og konfliktløsning

Post 1 Gebyrinntekter for fastsetting av bidrag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 842 Familievern

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at samlivsbrudd rammer om lag 15 000 barn hvert år og medfører store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader. Dette medlem mener at forebygging er langt bedre enn å reparere skader etter konflikter, og viser til at familievernkontorene er en viktig forebyggende tjeneste. Dette medlem viser til at fagpersoner i familieverntjenesten peker på at behovet øker, med mer komplekse problemstillinger og høyere konfliktnivå, samtidig som ressursene er under press og flere små kontorer i distriktene sliter med å opprettholde tilbudet.

Dette medlem understreker at familievernets oppgave ikke er å avgjøre om folk skal gå fra hverandre, men å hjelpe par med å snakke sammen og ta ned konfliktnivået. Tidlig hjelp kan gi parforholdet en ekstra sjanse, og dersom det blir brudd, skjer det oftere uten store konflikter – noe som er avgjørende for barnas oppvekstsvilkår.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har prioritert 30 mill. kroner til forebygging av samlivsbrudd, herav 25 mill. kroner til styrking av familievernkontorene og 5 mill. kroner til Kirkens familieverntjeneste under post 70, slik at flere familier kan få gratis parterapi og tidlig lavterskel hjelp før konflikter eskalerer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til det viktige arbeidet som skjer på landets 42 familievernkontorer. Flertallet viser til forutsetningen om at familievernet skal være en landsdekkende gratis tjeneste for par og familier. Flertallet merket seg at Stiftelsen Kirkens Familievern understreket det viktige premisset fra NOU 2019:20 om at det minst bør være fire fagpersoner ved alle familievernkontorer i Norge. Flertallet ber regjeringen påse at dette er førende for alle kontorer slik at man sikrer robust og kontinuerlig drift og ivaretar muligheten for å kunne gi en tilstedeværende, tilgjengelig og trygg tjeneste for par og familier over hele landet.

Kap. 3842 Familievern

Post 1 Diverse inntekter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 843 Adopsjonsstøtte

Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at valgfrihet for småbarnsfamilier er en grunnleggende verdi, og at kontantstøtten gir foreldre mulighet til å tilpasse omsorg og barnehagestart etter egne behov. Disse medlemmer understreker at mange familier opplever økonomisk press i etableringsfasen, og at kontantstøtten er særlig viktig for dem som ønsker mer tid hjemme med barnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har redusert kontantstøtten, noe som svekker familienes valgfrihet og gjør det vanskeligere for foreldre som ønsker å ha barna hjemme noe lenger før barnehagestart. Disse medlemmer mener at foreldre er fullt ut i stand til å gjøre gode valg for sine barn og sin familie. Barn er forskjellige, og familier er forskjellige. Noen barn er ikke klare for å begynne i barnehagen idet de fyller ett år, og har godt av litt mer tid hjemme med foreldrene sine.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor har prioritert en betydelig styrking av kontantstøtteordningen, med økt sats til 10 000 kroner per måned fra august 2026, for å gi reell valgfrihet og bedre økonomiske rammer for familiene.

Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 845 post 70 foreslås økt med 609 mill. kroner for å prisjustere barnetrygden fra 1. februar 2026. Disse medlemmer viser også til forslag til vedtak V under rammeområde 2.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at da regjeringen Solberg startet opptrappingen av barnetrygden i 2019, var dette den første gangen barnetrygden ble justert på 20 år. Regjeringen Solberg økte også barnetrygden i 2020 og i 2021 og foreslo den også økt i 2022. Høyre har fortsatt satsingen fra regjeringen Solberg i sine alternative budsjetter og har foreslått å øke barnetrygden betraktelig i disse årene. Disse medlemmer viser til at økt barnetrygd er et av de mest effektive tiltakene mot barnefattigdom, og at dersom barnetrygden ikke prisjusteres, mister den mer og mer av sin viktige betydning for småbarnsforeldres økonomi og inntekt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der barnetrygden prisjusteres for alle barn fra 1. februar 2026, og det derfor foreslås å øke posten med 609 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at barnetrygden er en grunnleggende ordning for å sikre familier økonomisk trygghet og redusere barnefattigdom. Dette medlem understreker at dagens nivå ikke står i forhold til kostnadene ved å ha barn, og at styrking av barnetrygden er et effektivt tiltak for å løfte barn ut av vedvarende lavinntekt. Dette medlem er sterkt imot regjeringens usosiale forslag om å regne barnetrygden som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Nesten 10 pst. av barn i Norge vokser opp i en fattig familie, og 80 000 barn lever i en familie som mottar sosialhjelp. Dette medlem mener familier skal sitte igjen med mer, ikke mindre penger.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett prioriterer en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner per måned fra 1. mars 2026, noe som ifølge beregninger vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av vedvarende lavinntekt. Dette medlem mener at en slik satsing er nødvendig for å gi familiene bedre økonomiske rammer og reell valgfrihet.

Dette medlem viser til Helsedirektoratets rapport om ammefri, som anbefaler en nasjonal kartlegging av hvordan ordningen praktiseres i Norge. Det finnes i dag ingen systematiske undersøkelser, og kunnskapsgrunnlaget er svakt. Dette medlem mener at kartleggingen bør følges opp som et eget forskningsprosjekt for å sikre bedre tilrettelegging i arbeidslivet.

Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61, post 62 og post 71

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 846 post 21 foreslås redusert med 6,7 mill. kroner som følge av et nedjustert budsjett på inkluderingstiltak på fritidsfeltet ettersom prosjektet forskyves.

Post 22 Forskning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Tilskudd til å inkludere barn og unge, kan nyttes under post 71

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til innspill fra flere aktører som arbeider med inkludering og lavterskeltilbud. Slike aktører har en nøkkelrolle i mobilisering av lokale frivillige og i å knytte barn og unge til aktiviteter i sitt nærmiljø. Disse aktørene bidrar hver dag til at flere barn finner tilhørighet, sosial trygghet og gode opplevelser.

Flertallet mener at prosjekter som styrker barns mulighet til fellesskap og deltagelse, og som gir dem praktiske ferdigheter, mestring og selvtillit, bør prioriteres. Dale Oen Academy er et eksempel på et tiltak som gir barn og unge verktøy for å takle utfordringer, utvikle styrker og bygge robusthet, kvaliteter som er avgjørende i møte med press, utenforskap og kriminalisering.

Flertallet vil trekke frem BUA som et positivt og treffsikkert lavterskeltilbud som gir barn og unge gratis utlån av sports- og fritidsutstyr. Dette legger til rette for økt deltakelse i aktivitet og friluftsliv, uavhengig av økonomiske forutsetninger.

Flertallet mener BUA bidrar både til sosial utjevning og bærekraftig ressursbruk, og at slike tiltak bør videreutvikles og få god oppslutning i flere kommuner.

Flertallet ønsker at alle barn og unge skal kunne delta på minst én fritidsaktivitet uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok, hvor de kommer fra og hvor de bor. Økonomiske barrierer skal ikke være et hinder for at barn og unge får delta i fellesskapet som fritidsaktiviteter gir. Deltakelse i fritidsaktiviteter bidrar til inkludering og forebygger utenforskap og gir mestring og gode opplevelser for barn og unge. Flertallet viser til at samarbeid med kommunene er avgjørende for å inkludere flere i fritidsaktiviteter.

Flertallet viser til at regjeringen i stortingsmeldingene Meld. St. 5 (2024–2025) Forebyggings- og behandlingsreformen og Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn, har uttrykt et tydelig ønske om å prioritere evidensbaserte tiltak. Flertallet mener derfor at det er skuffende at budsjettet ikke gir en større satsing på inkluderende og forebyggende tiltak som dokumentert gir gode resultater. Flertallet understreker at kriminalitetsforebygging blant barn og unge må ses i et familieperspektiv. Det handler om å styrke barnet, foreldrene og familien. Tidlig forebygging sparer barn og familier for store belastninger og samfunnet for betydelige kostnader. Flertallet mener tiltak som Blå Kors Barnas Stasjon er eksempel på lavterskeltilbud som gir dokumenterte resultater. Barnas Stasjon når familier med flere samtidige sårbarhetsfaktorer, og tilbyr kurs og mestringsprogram som styrker beskyttelsesfaktorene i hjemmet. I 2024 deltok 1 915 foreldre på kurs, og i første kvartal 2025 har over 700 foreldre deltatt på mestrings- og nettverksbyggende tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende at barn og unge kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi, og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det gjøres flere budsjettgrep for å muliggjøre slik deltakelse. Økonomiske barrierer skal ikke hindre barn i å være en del av fellesskapet, oppleve mestring eller være sammen med venner i trygge rammer. Fritidsaktiviteter spiller en viktig rolle i å forebygge utenforskap og gir barn og unge et positivt alternativ til negative miljøer.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke posten med 25 mill. kroner for å sikre om lag 30 000 flere barn og unge fritidsaktiviteter.

Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er bekymret for at stadig flere kommuner nå er tvunget til å redusere eller kutte i lovpålagte tjenester som følge av en svært presset økonomi. Flertallet mener at dette går direkte ut over familier og barn som trenger oppfølging tidlig i livet, og at situasjonen derfor er uholdbar.

Flertallet vil spesielt peke på de stadig mer uregelmessige eller bortfalte hjemmebesøkene etter fødsel. Hjemmebesøket er en av de mest sentrale kontaktflatene det offentlige har med nybakte familier. Det er ofte i dette møtet man kan identifisere sårbarhet, behov for støtte, psykiske utfordringer, vold, rus eller andre forhold som påvirker barnets omsorgssituasjon. Når slike besøk nå reduseres i mange kommuner, er det svært bekymringsfullt.

Flertallet viser til forskningen om «de første 1 001 dagene», som understreker at barnets aller første leveår er avgjørende for utvikling av hjernen, psykisk helse, trygghet, tilknytning og livsmestring. Tidlig innsats i denne perioden kan forebygge store utfordringer senere i livet, både for barnet, familien og samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at kommunens økonomiske utfordringer ikke må føre til svekkede tilbud innen forebygging og tidlig innsats. Når kommunene kutter i grunnleggende tjenester, rammer det de barna som trenger samfunnet mest.

Disse medlemmer mener også at det er behov for en tydeligere nasjonal forventning til kommunenes prioriteringer, og at tidlig innsats må sikres som et kjerneområde uavhengig av økonomiske svingninger.

Post 63 Tverrsektorielt tilskudd til forebyggende tiltak for barn og unge

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne legger til grunn at omleggingen av tilskuddsordningen for helsestasjoner og skolehelsetjenester ikke vil føre til en reduksjon i årsverk/kapasitet i disse tjenestene, men at omleggingen i stedet vil legge til rette for styrking og mer målretting av slike tilbud til det beste for brukerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår å flytte midler fra tilskuddet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten til en ny programfinansiering, uten at den totale rammen økes. Flertallet deler bekymringen til Norsk sykepleierforbund, Barneombudet, Landsforeningen 1001 dager, Stine Sofies Stiftelse og andre aktører som er bekymret for at når flere formål skal dekkes innenfor samme bevilgning, er det en reell risiko for at sentrale forebyggende tjenester i kommunene svekkes. Disse tjenestene er avgjørende for tidlig innsats og for å sikre barns helse og utvikling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett derfor har valgt å beholde potten i den opprinnelige posten under Helse- og omsorgsdepartementet for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets merknader i Innst. 11 S (2025–2026) i Stortingets helse- og omsorgskomité, vedrørende helsestasjons- og skolehelsetjenesten og regjeringens omlegging til en ny tverrsektoriell programfinansiering.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid m.m., kan nyttes under post 21 og 62

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.