Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Synne Høyforsslett Bjørbæk, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til Representantforslag 193 S (2025–2026).
Komiteen viser til at forslaget er fremmet av representanter fra Senterpartiet, og at det omhandler tiltak for å øke etterspørselen etter norsk mat i offentlig sektor, på norsk sokkel og i serveringsbransjen.
Komiteen viser til at Stortinget i februar 2026 vedtok endringer i anskaffelsesloven som utvider handlingsrommet for å kjøpe norskprodusert mat og drikke, og at deler av endringene trer i kraft 1. juli 2026.
Komiteen viser til statsrådens uttalelse datert 17. april 2026, utarbeidet i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen merker seg at statsråden stiller seg positiv til økt bruk av norsk mat i offentlige anskaffelser, og at forsvarsministeren vil be Forsvaret undersøke status for dagens andel norskprodusert mat og vurdere grunnlaget for å øke denne.
Komiteen mener at det er potensial for å øke andelen norsk mat og drikke som blir kjøpt inn gjennom offentlige anskaffelser. Komiteen viser til at noe av bakgrunnen for å forbedre og forenkle lov om offentlige anskaffelser var å gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å handle lokalt. Komiteen viser til at Stortinget i februar 2026 vedtok endringer i loven om offentlige anskaffelser, som blant annet innebærer å øke lovens innslagspunkt til 500 000 fra dagens 100 000, ha et forenklet nasjonalt regelverk for anskaffelser under EØS terskelverdiene og innføre en egen bestemmelse om sikkerhet og beredskap i tillegg til å innlemme dette hensynet i lovens formålsparagraf.
Komiteen mener at matberedskap og forsyningssikkerhet er helt sentralt i beredskapsarbeidet, og dermed er det viktig at det offentlige gjennom sin innkjøpsmakt bidrar til at vi har matproduksjon i hele landet. Når det nye lovverket trer i kraft 1. juli, mener komiteen at rommet for å kjøpe inn fra lokale leverandører er større, ettersom beredskap er et samfunnshensyn som kan vektlegges der dette er relevant, og innkjøperens adgang til å gjøre direkteanskaffelser har økt. Komiteen mener også at økt fokus på handlingsrommet i loven og politisk oppmerksom rundt viktigheten av norsk mat i en beredskapssammenheng kan bidra positivt.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at handlingsrommet i den nye anskaffelsesloven utnyttes maksimalt til å øke andelen norsk- og lokalprodusert mat som kjøpes inn til det offentlige, blant annet gjennom å sørge for at det nye handlingsrommet blir godt kjent.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Forsvaret i vesentlig større grad enn i dag inngår forpliktende og langsiktige avtaler om levering av mat fra lokale produsenter samt beredskapssamarbeid med Sverige og Finland i nord.»
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, viser til statsrådens svarbrev og forsvarsministerens vurdering av forslaget som gjelder mål om minst 80 pst. norskprodusert mat i Forsvaret. Dette flertallet viser videre til at det i dag ikke finnes systemer for å måle andelen norsk mat. Dette flertallet mener at det er bra at forsvarsministeren som følge av forslaget i dette dokumentet vil be Forsvaret undersøke hva andelen norsk mat er i dag, og hvordan Forsvaret kan legge bedre til rette for økt andel norsk mat i sine innkjøp.
Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, støtter også intensjonen om å øke andelen norsk mat som kjøpes inn av aktører på norsk sokkel. Til tross for at det offentlige har eierandeler i enkelte av selskapene på sokkelen er de ikke omfattet av lov om offentlige anskaffelser ettersom det er private selskaper. Dette flertallet viser til at regjeringen ikke har anledning til å ta initiativ til bransjeavtaler mellom private aktører, men disse medlemmer vil likevel ønske et slikt initiativ fra aktørene på sokkelen velkommen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne deler intensjonen om å styrke norsk matberedskap og gjøre Norge mindre sårbart i krise og krig. Disse medlemmer mener virkemidlene må være treffsikre, og at et viktig virkemiddel er å utnytte handlingsrommet i den nye anskaffelsesloven aktivt og sikre at Forsvaret inngår langsiktige avtaler med lokale produsenter.
Disse medlemmer mener at fokuset ikke bare bør være på norsk mat, men også på lokalprodusert mat, da geografisk spredning i produksjon og leveranser gir bedre reell beredskap. Disse medlemmer mener også at beredskapssamarbeid med Sverige og Finland bør tilstrebes.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter intensjonen fra forslagsstillerne om å øke norsk matproduksjon. Disse medlemmer har kommet med flere representantforslag som ville stimulert til økt matproduksjon, dersom de hadde fått Stortingets flertall. Det er mengden mat vi produserer i fredstid som vil være utgangspunktet for hvor selvforsynte vi vil være i krise og krig. Dersom en større andel av hva det offentlige Norge forbruker av mat, blir produsert i Norge, vil det bidra til å øke selvforsyningen.
Disse medlemmer mener det er uhensiktsmessig å vedta kvantitative målsettinger for hvor mye offentlige instanser skal handle av norsk mat.
Disse medlemmer mener at staten ikke skal involvere seg i avtaler som inngås av private selskaper, slik forslagsstillerne legger opp til. Disse medlemmer mener det er positivt at enkelte matprodusenter viser stolthet over egne produkter ved å profilere eget merkenavn. Å kreve en offentlig merkeordning utover de kravene som allerede eksisterer, er byråkratiserende og detaljstyrende.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti, meiner at det å auka andelen norskprodusert mat i offentlege innkjøp er eit godt bidrag til styrkt matberedskap. Samtidig er det at maten er produsert i Noreg, ikkje i seg sjølv ein garanti for styrkt sjølvforsyning av mat. Det er også avgjerande at maten er produsert på norske, og helst lokale, ressursar. Å auka innkjøpet av mat produsert på norske ressursar vil bidra til målet om 50 pst. sjølvforsyning.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa utvikla ei merkeordning som viser at maten er produsert ved bruk av norske innsatsfaktorar.»
«Stortinget ber regjeringa gjera tiltak for at offentlege innkjøp av norsk mat prioriterer mat produsert på norske ressursar, lokalmat og økologisk mat.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, vil understreke at norsk matproduksjon er en grunnleggende del av landets samlede beredskap. Evnen til å produsere mat på egne ressurser er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang på nødvendige varer i kriser, konflikter eller situasjoner med svikt i internasjonale forsyningslinjer. Den løpende matproduksjonen i landbruket utgjør derfor en sentral del av selve fundamentet i landets beredskap, og flertallet mener derfor det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å styrke både produksjon og etterspørsel etter norsk mat.
Flertallet vil videre understreke viktigheten av å øke etterspørselssiden i matpolitikken og mener i den sammenheng at det offentlige i langt større grad kan bidra til nettopp dette. Offentlige innkjøp representerer et betydelig og stabilt marked, og måten dette markedet brukes på, har direkte betydning for avsetning, lønnsomhet og utvikling i norsk landbruk og matindustri. Når det offentlige stiller krav og gjør prioriteringer i sine anskaffelser, påvirker det også strukturer og investeringsvilje i hele verdikjeden. Flertallet mener handlingsrommet i anskaffelsesregelverket i langt større grad bør anvendes til dette, og viser således til at Stortinget nylig har vedtatt endringer i lov om offentlige anskaffelser som har utvidet dette handlingsrommet i enda større grad. I dag finnes et reelt handlingsrom innenfor anskaffelsesregelverket til å vektlegge hensyn som beredskap og bærekraft. Videre er det viktig å vise til at det både er gjort justeringer i formålsbestemmelsen og innført økte terskelverdier.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at dette handlingsrommet tas aktivt i bruk, og at det utvikles en tydelig praksis som understøtter nasjonale mål om økt selvforsyning.
Samtidig mener disse medlemmer at regelverksendringer alene ikke er tilstrekkelig, og vil derfor fremholde behovet for tydelige politiske målsettinger, bedre styringssignaler og systematisk kompetanseheving blant offentlige innkjøpere. Mange innkjøpsmiljøer opplever usikkerhet knyttet til hvordan handlingsrommet kan benyttes i praksis. Dette tilsier et behov for bedre veiledning, tilgjengelige verktøy og erfaringsdeling, slik at politiske ambisjoner faktisk omsettes i konkrete anskaffelser.
Disse medlemmer vil særlig trekke frem Forsvaret som en sentral aktør. Som en av landets største offentlige innkjøpere av mat har Forsvaret en unik mulighet til å påvirke etterspørselen etter norske produkter. Samtidig er Forsvarets forsyningssikkerhet tett knyttet til nasjonal produksjonskapasitet og robuste leverandørkjeder. Et tydelig mål for andelen norskprodusert mat vil etter disse medlemmers syn gi bedre forutsigbarhet, styrke beredskapen og bidra til å bygge kapasitet i norsk matproduksjon.
Videre viser disse medlemmer til at også øvrige deler av offentlig sektor, eksempelvis helsetjenester, skoler, barnehager og kantinedrift, kjøper inn betydelige mengder mat. Dette representerer et stort uutnyttet potensial for å styrke etterspørselen etter norsk mat. Ved å etablere mål for andelen norskprodusert mat i slike innkjøp vil man kunne legge til rette for mer systematisk arbeid og tydeligere prioriteringer i hele den offentlige sektoren. Staten bør etter disse medlemmers syn gå foran.
Disse medlemmer vil også peke på at det innenfor petroleumssektoren serveres store volum mat på norsk sokkel. Dette er et område med et betydelig potensial for en helhetlig tilnærming til bruk av norske råvarer. Disse medlemmer mener at bransjeavtaler kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å øke andelen norsk mat og sikre bedre utnyttelse av nasjonale ressurser også i denne delen av næringslivet. Dette bør myndighetene arbeide aktivt for.
Forbrukernes rolle er også helt sentral. Disse medlemmer viser til at det i dag finnes gode merkeordninger for dagligvarer som gir informasjon om opprinnelse, men at tilsvarende åpenhet i stor grad mangler i serveringsbransjen. Dette gjør det vanskelig for forbrukere å ta informerte valg. Etter disse medlemmers vurdering vil en offentlig merkeordning for serveringssteder kunne bidra til økt transparens, styrket tillit og økt etterspørsel etter norske råvarer.
Samlet mener disse medlemmer at det er behov for en mer helhetlig politikk som ser produksjon, etterspørsel, beredskap og forbruk i sammenheng. En slik politikk må kombinere tydelige mål og praktiske virkemidler, slik at Norge i større grad utnytter egne ressurser og styrker sin matsikkerhet i en mer uforutsigbar verden.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at minst 80 pst. av maten som kjøpes inn til Forsvaret, skal være norskprodusert.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å sette mål for økt andel norskprodusert og økologisk mat i innkjøp i øvrige deler av offentlig forvaltning og sørge for at innkjøpere får nødvendig veiledning og nødvendige verktøy for å utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til bransjeavtaler med relevante aktører på norsk sokkel, med mål om å øke andelen norsk mat.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, ser det som viktig at forbrukerne kan ta opplyste valg basert på gode merkeordninger. Flertallet merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen viser til at blant annet Finland og Sverige har innført krav om opprinnelsesmerking av kjøtt på restauranter, og at det også i det norske regelverket bør være rom for å stille nasjonale krav for merking av opprinnelse for mat som omsettes i serveringsbransjen.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen raskt starte arbeidet med sikte på å innføre regler om opprinnelsesinformasjon for kjøtt og fisk som serveres på serveringssteder i Norge.»
