Representantforslag om ivaretakelse av 2G-nettet

Teleselskapene som er representert i det norske markedet, er i gang med å fase ut 2G-nettet, med nedstenging av Telenors 2G-nett som det siste ved årsskiftet 2027/2028. Utfasingen av 2G-nettet innebærer at inntil 700 000 biler, tilsvarende om lag hver fjerde personbil på norske veier, ikke lenger vil ha et fungerende automatisk nødmeldingssystem (eCall) som varsler ved ulykker eller uforutsette hendelser.

Ved behandlingen av Innst. 147 S (2024–2025), jf. Dokument 8:23 S (2024–2025), vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen gjennomføre en konsekvensutredning for å få en oversikt over hvilke systemer av betydning for sikkerhet og beredskap som ikke vil virke etter at 2G-nettet slukkes. Utredningen, som ble gjennomført av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og offentliggjort i juni 2025, har store mangler på området som omhandler trafikksikkerhet, og inneholder faktiske feil.

Gjennom Transportøkonomisk institutt (TØI) sin trafikksikkerhetshåndbok er det gjengitt flere uavhengige studier som konkluderer med at automatisk nødmeldingssystem er viktig for å redusere nødetatenes varslings- og responstid ved ulykker. Rask varslings- og responstid gir færre drepte og hardt skadde i trafikken. Gjennomførte studier viser at automatisk nødmeldingssystem i bil vil redusere antall dødsulykker med minst 4 prosent og alvorlige ulykker med 6 prosent.

Disse funnene er i samsvar med en rapport utarbeidet av Transport Analysis på oppdrag fra svenske samferdselsmyndigheter. Rapporten viser at automatisk nødmeldingssystem er viktig for å forhindre dødsfall og alvorlige skader i trafikken gjennom forsert varslings- og responstid, og at dette er en konklusjon som står seg i møte med dagens situasjon der bilistene i stor grad har tilgang på mobiltelefon og/eller smartklokker under kjøring – men der dette ikke alltid er et tilgjengelige hjelpemiddel for å varsle nødetatene ved ulykker eller uforutsette hendelser. I disse tilfellene er bilens automatiske nødmeldingssystem helt avgjørende for å gi nødetatene rask og presis informasjon om ulykken sammen med viktige opplysninger knyttet til bilens posisjon, antatt antall passasjerer i bilen, hastighet på ulykkestidspunktet m.m.

I Norge har teleselskapene blitt gitt anledning til å fase ut 2G-nettet før tilsvarende utfasing skjer i de store bil-landene i Europa. Dette innebærer samtidig at bilprodusentenes pågående arbeid med å utvikle aktuelle ettermarkedsløsninger også følger en annen tidslinje enn den som ligger til grunn for avviklingen av 2G-nettet i Norge.

Gjennom dialog med bilbransjen er det tydeliggjort at tidlig utfasing av 2G-nettet i Norge etter alt å dømme vil innebære at det ikke foreligger tilgjengelige ettermarkedsløsninger for berørt bilpark før de store landene i Europa planlegger utfasing av sitt 2G-nett på et senere tidspunkt. Dette innebærer et potensielt tidsgap på flere år der et stort antall biler i den norske bilparken ikke har et fungerende lovpålagt og obligatorisk sikkerhetssystem, samtidig som det ikke finnes løsninger i markedet som kan avhjelpe denne situasjonen. Forslagsstillerne mener dette ikke er tilstrekkelig hensyntatt eller konsekvensvurdert av regjeringen før regjeringen har konkludert med at det er forsvarlig å fase ut 2G-nettet i Norge.

I Norge er det høye ambisjoner på trafikksikkerhetsområdet, og det er tverrpolitisk enighet om nullvisjonen og målet om ingen hardt skadde eller drepte i trafikken. Utfasingen av 2G-nettet, med tilhørende funksjonssvikt for automatisk nødmeldingssystem i mange biler, vil medføre økte ulykkeskostnader, noe som vil belaste samfunnet og helsevesenet med flere hundre millioner kroner årlig. I tillegg vil det innebære at samfunnet beveger seg bort fra målet om å bruke teknologi som et av flere viktige virkemiddel for å nå etappemålene knyttet til nullvisjonen. Både Trygg Trafikk, Personskadeforbundet LTN, Norges Bilbransjeforbund (NBF) og Bilimportørenes Landsforbund (BIL) mener dette er svært problematisk. De nevnte organisasjonene har også pekt på fungerende automatisk nødmeldingssystem som spesielt viktig i Norge på grunn av spredt bosettingsmønster og lang avstand til nærmeste sykehus fra mange potensielle skadesteder.

Regjeringen har flere ganger fått spørsmål om hvilke utfordringer utfasingen av 2G-nettet vil medføre for norske bilisters trafikksikkerhet. Svaret fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård er at regjeringen vurderer behovet for en grundigere utredning av de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av stenging av 2G-nettet. Regjeringen har imidlertid ikke tatt noen initiativ på dette området.

Forslagsstillerne er bekymret for at regjeringen utviser en passiv holdning i møte med de samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvensene ved utfasingen av 2G-nettet, og mener det er nødvendig å få økt innsikt om dette så snart som mulig. Økt kunnskap og innsikt om de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene vil være viktig for å vurdere om det foreligger forhold som tilsier at myndighetene bør gripe inn mot den planlagte utfasingen av 2G-nettet. I tillegg vil en kartlegging av de samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvensene være av direkte betydning for å vurdere hvilke trafikksikkerhetstiltak som kan og bør iverksettes for å kompensere for bortfall av fungerende automatisk nødmeldingssystem i et stort antall biler på norske veier.

Forslagsstillerne vil også peke på analyser fra blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med hensyn til behovet for robuste og redundante kommunikasjonssystemer i beredskapssammenheng. Eldre teknologier som 2G kan i enkelte situasjoner fungere som viktig reservekapasitet, noe som heller ikke er tilstrekkelig hensyntatt i regjeringens vurdering av at det er forsvarlig å la teleselskapene stenge dette nettet.

Forslagsstillerne mener at hensynet til liv, helse og nasjonal beredskap må veie tyngre enn kommersielle hensyn. Det må derfor legges til grunn et føre-var-prinsipp, der eksisterende kritisk infrastruktur ikke avvikles før det er tilgjengelig erstatningsløsninger for berørt bilpark og andre teknologiområder som per i dag er avhengig av 2G-nettet for å fungere.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen sikre at 2G-nettet ikke fases ut før samfunnskritiske og sikkerhetskritiske tjenester er dokumentert erstattet med fullgode og tilgjengelige løsninger.

• Stortinget ber regjeringen legge til grunn at 2G-nettet opprettholdes minst til 31. desember 2030, eller til det tidspunkt det foreligger tilgjengelige ettermarkedsløsninger for berørt bilpark og andre teknologiområder som per i dag er avhengig av 2G-nettet for å fungere.

• Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning av konsekvensene for trafikksikkerhet, beredskap og samfunnsøkonomi ved utfasing av 2G-nettet. Som del av utredningen bør det også legges frem en oversikt over hvilke trafikksikkerhetstiltak som kan kompensere for bortfall av et lovpålagt og obligatorisk sikkerhetssystem som ble innført med mål om å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken.

• Stortinget ber regjeringen fremlegge en samlet oversikt over hvilke gjenværende teknologiområder som i særlig grad blir berørt av at 2G-nettet fases ut fra årsskiftet 2027/2028 i mangel på løsninger som medfører mulighet for konvertering fra bruk av 2G-nettet til 4G/5G-nettet.»

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung har i brev av 29. april 2026 uttalt seg om representantforslaget. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har også mottatt skriftlige høringsinnspill om saken. Disse kan, sammen med sakens dokumenter, leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, og fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, viser til Representantforlag 231 S (2025–2026) om ivaretakelse av 2G-nettet. Det fremmes fire forslag i representantforslaget.

Komiteen viser til at det har kommet inn seks skriftlige innspill til saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, viser til at 2G-nettet har vært i drift i over 30 år, og at nettet er planlagt slukket i årsskiftet 2027/2028. Slukkingen har vært varslet i flere år og ble utsatt fra 2025 til årsskiftet 2027/2028. Det er nå kun Telenor som drifter sitt nett etter at Telia har slukket sitt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, peker på at digitalisering er viktig for å løse mange av utfordringene samfunnet står overfor. Det er viktig å sørge for å ha en sikker og moderne digital grunnmur for gode digitale tjenester og realisering av nye muligheter. Dette flertallet viser til statsrådens svarbrev, som fremhever at man har behov for å erstatte gamle nett og systemer med ny teknologi som driver digitaliseringen og skaper grunnlag for innovasjon.

Et tredje flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt,vil understreke at utfasing av 2G-nettet reiser alvorlige spørsmål knyttet til trafikksikkerhet, beredskap og samfunnssikkerhet.

Dette flertallet viser til at inntil 700 000 biler i Norge kan miste fungerende automatisk nødmeldingssystem (eCall) dersom 2G-nettet fases ut fra årsskiftet 2027/2028. eCall er et lovpålagt sikkerhetssystem med dokumentert betydning for å redusere responstid ved trafikkulykker. Ifølge studier gjengitt i Transportøkonomisk institutts trafikksikkerhetshåndbok kan automatisk nødmeldingssystem redusere dødsulykker med opptil 12 pst. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til europeiske estimater om at systemet kan korte ned responstiden med opptil 40 pst. i byområder og 50 pst. i distriktene. I et land med store avstander og spredt bosetting er dette kritisk.

Dette flertallet viser videre til at konsekvensene strekker seg langt utover bilparken. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har pekt på at velferdsteknologi, trygghetsalarmer, overvåkingssystemer for vann og avløp, skred- og flomovervåking samt heisealarm-, brannalarm- og andre alarmsystemer i betydelig grad fortsatt er avhengige av 2G-nettet. Det er anslått at over 100 000 trygghetsalarmer er basert på 2G-teknologi. Dette flertallet mener det er svært alvorlig dersom eldre og andre sårbare grupper risikerer å stå uten fungerende trygghetsalarmer som følge av at kritisk infrastruktur fases ut før alternativene er på plass.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning av konsekvensene for trafikksikkerhet, beredskap og samfunnsøkonomi ved utfasing av 2G-nettet. Som del av utredningen bør det også legges frem en oversikt over hvilke trafikksikkerhetstiltak som kan kompensere for bortfall av et lovpålagt og obligatorisk sikkerhetssystem som ble innført med mål om å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken.»

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en samlet oversikt over hvilke gjenværende teknologiområder som i særlig grad blir berørt av at 2G-nettet fases ut fra årsskiftet 2027/2028, i mangel på løsninger som medfører mulighet for konvertering fra bruk av 2G-nettet til 4G-/5G-nettet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til Innst. 147 S (2024–2025) der flertallet igjen viste videre til statsrådens brev til transportkomiteen av 5. desember 2024, hvor det fremgår at statsråden vil vurdere mulighetene for at 2G-nettet ikke slukkes i Norge allerede i 2025. Flertallet var den gang glade for at Telenor, som den største mobiloperatøren i Norge, på eget initiativ tok beslutningen om å utsette sin planlagte slukking i to år, det vil si ut 2027.

Disse medlemmer viser til at utfasingen av 2G-nettet har vært varslet over år, og at Telia har slukket sitt 2G-nett i Norge. I likhet med operatører i andre land planlegger nå Telenor å gjøre dette ved årsskiftet 2027/2028. Dette vil også være samtidig med slukkingen i flere andre land i Europa. I svarbrevet fra departementet blir det også vist til at utfasing av 2G vil fjerne sikkerhetshull, gi mer effektiv bruk av frekvensressurser og bidra til lavere energiforbruk, samt at utbyggingen av 4G- og 5G-nettene har kommet svært langt i Norge sammenlignet med i mange land i Europa. I mange europeiske land er man fortsatt avhengig av 2G-nettet for å sikre god mobildekning, men dette er ikke tilfellet i Norge. Nkom har over år kartlagt konsekvensene av slukking av 2G-nettet, senest i juli 2025, slik at de fleste konsekvenser av en utfasing er godt kartlagt. Gjennom Telias slukking av sitt 2G-nett har man også gjort viktige erfaringer.

Disse medlemmer viser til at fire av seks høringsinnspill i all hovedsak ikke støtter opp om forslagene, at dette er en utfasing som har vært varslet over tid, og at det nå også er andre teknologiske løsninger knyttet til nødhjelp og automatiske nødanrop.

Disse medlemmer vil trekke frem Abelias innspill, som peker på at kostnadene for en slik avtale vil måtte inngås på markedsmessige vilkår og vil kunne innebære betydelige kostnader for å opprettholde en utdatert infrastruktur etter at det kommersielle grunnlaget for tjenesten er bortfalt.

Disse medlemmer støtter ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at bilbransjen, Trygg Trafikk, Personskadeforbundet og andre aktører har uttrykt betydelig bekymring for konsekvensene av utfasingen. Ettermarkedsløsninger for berørte kjøretøy kan tidligst forventes rundt 2029–2030, i tråd med utviklingen i større europeiske markeder. Norge ligger dermed tidligere i løypen enn flere europeiske land, noe som skaper et tidsmessig gap der kritiske sikkerhets- og beredskapssystemer kan falle bort uten at alternativer finnes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til analyser fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som peker på behovet for robuste og redundante kommunikasjonssystemer i beredskapssammenheng. Eldre teknologier som 2G kan i enkelte situasjoner fungere som viktig reservekapasitet. Etter disse medlemmers syn er det ikke tilstrekkelig dokumentert at de samlede konsekvensene for samfunnssikkerhet og beredskap er godt nok utredet.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at regjeringen må sikre at 2G-nettet ikke fases ut før samfunnskritiske og sikkerhetskritiske tjenester er erstattet med fullgode løsninger, samt gjennomføre en helhetlig vurdering av konsekvensene for trafikksikkerhet, samfunnssikkerhet og samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at 2G-nettet ikke fases ut før samfunnskritiske og sikkerhetskritiske tjenester er dokumentert erstattet med fullgode og tilgjengelige løsninger.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at 2G-nettet opprettholdes minst til 31. desember 2030 eller til det tidspunkt det foreligger tilgjengelige ettermarkedsløsninger for berørt bilpark og andre teknologiområder som per i dag er avhengige av 2G-nettet for å fungere.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt viser til at Norge er et digitalisert land, med store avstander. 2G-nettet er besluttet nedlagt, og disse medlemmer forventer at den ansvarlige statsråden sørger for at denne overgangen ikke fører til svekket sikkerhet for innbyggerne eller næringsliv som i dag bruker 2G-nettet.

Disse medlemmer mener det er en rekke ting som er bekymringsfullt ved stengingen av 2G-nettet, blant annet knyttet til trafikksikkerhet og beredskap, som regjeringen må ta tak i.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument 8:194 S, Innst. 239 S (2025–2026), hvor Senterpartiet foreslo at man skulle sikre mobildekning langs alle offentlige veier, blant annet av hensynet til beredskapen.