Representantforslag om en modernisering av folkeregisterloven

Folkeregisterloven setter rammene for grunnleggende infrastruktur i norsk forvaltning og berører alle landets borgere. Loven regulerer registrering av bosted, flytting og sentrale personopplysninger – som navn, adresse, sivilstand, barn, fødselsdato og oppholdsstatus – og legger dermed viktige premisser for både offentlige tjenester og den enkeltes rettigheter. Dagens lovverk har sitt utgangspunkt i loven fra 1970 og ble sist revidert i 2016, da primært for å legge til rette for digitalisering og effektivisering i offentlig sektor.

Samfunnsutviklingen gjør det nødvendig med en ny gjennomgang for å sikre et mer tidsriktig og fleksibelt regelverk. Blant områdene som skaper utfordringer i dag, er reglene om bosted for ektefeller, foreldre og pendlere. I enkelte tilfeller har lovverket ført til at ektefeller risikerer å måtte formelt skille seg for å kunne registreres med ulike adresser dersom de ikke omfattes av unntaksreglene om særbo. Slik registrering kan eksempelvis være nødvendig for å tiltre et folkevalgt verv.

Dagens regler er i for liten grad tilpasset moderne familieliv og mobilitet, og de kan bidra til unødvendig byråkrati og uheldige utslag for vanlige familier. Forslagsstillerne mener folkeregisterlovens bostedsbestemmelser bør moderniseres. Et slikt forslag kan utarbeides i et mindre lovutvalg, en enpersonsutredning eller internt i departementet.

I dokumentet ble følgende forslag fremmet 26. mars 2026:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til modernisering av bostedsbestemmelsene i folkeregisterloven.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Finansminister Jens Stoltenberg har besvart komiteens anmodning om uttalelse i saken med brev av 17. april 2026 der forslaget er vurdert. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Frode Jacobsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Even A. Røed og Maria Aasen-Svensrud, fra Fremskrittspartiet, Hilde Grande, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Hans Andreas Limi og Tom Staahle, fra Høyre, Henrik Asheim og Nikolai Astrup, fra Sosialistisk Venstreparti, Marthe Hammer, fra Senterpartiet, Bjørn Arild Gram, fra Rødt, Mímir Kristjánsson, fra Miljøpartiet De Grønne, Ingrid Liland, fra Kristelig Folkeparti, Jørgen H. Kristiansen, og fra Venstre, Abid Raja, viser til at Representantforslag 252 S (2025–2026) ber regjeringen fremme forslag til modernisering av bostedsbestemmelsene i folkeregisterloven.

Komiteen viser til at Folkeregisteret er en sentral del av forvaltningens infrastruktur og har stor betydning for både offentlige tjenester og den enkeltes rettigheter, og at et oppdatert og pålitelig folkeregister er en grunnleggende forutsetning for effektiv forvaltning, rettssikkerhet og tillit i samfunnet. Komiteen merker seg at forslaget begrunnes med behov for større fleksibilitet i bostedsregistreringen for blant annet ektefeller og pendlere.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svar av 17. april 2026 viser til at gjeldende regler bygger på et prinsipp om at registrert bosted skal gjenspeile faktiske boforhold, og at regelverket har nær sammenheng med blant annet skatteregler og andre ordninger hvor bosted har rettsvirkninger. Komiteen merker seg videre at endringer kan få virkninger på tvers av regelverk, og at det allerede pågår arbeid med pendlerreglene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enige i at registrert bosted bør gjenspeile faktiske boforhold, men påpeker at gjeldende regler ikke lenger oppfyller denne intensjonen på en god måte. Reglene er komplekse og preget av samfunnsforholdene fra tiden da bestemmelsene ble laget.

Flertallet vil peke på følgende eksempel: Dersom en person er gift og bor med sin ektefelle, kan personen i utgangspunktet ikke skifte registrert bosted uten at hele familien flytter med, eller at personen skiller seg, eller at familien oppløser sitt felles hjem. Oppløsning innebærer at den som har flyttet bare kan besøke dette hjemmet hver tredje måned. Den samme begrensningen gjelder ikke for et par som er samboere, med mindre de har felles barn. Flertallet ser ingen grunn til at det skal være en byråkratisk ulempe i folkeregisterloven å inngå ekteskap eller få barn.

Et annet eksempel er bostedsreglene for pendlere som er omfattende og kompliserte.

Dagens regler har vist seg å skape utfordringer for personer som flytter og har legitim grunn til å skifte eller beholde juridisk bosted, for eksempel for å inneha folkevalgt verv eller stille til valg. Flertallet mener regjeringen i denne sammenheng også bør vurdere endringer i andre lover.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til modernisering av bostedsbestemmelsene i folkeregisterloven.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 informere nærmere om hvordan dette følges opp og når departementet tar sikte på å legge frem sitt forslag.