Representantforslag om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen

Nærings- og fiskeridepartementet har i bestilling av 2. februar 2026 bedt Kystverket utarbeide forskriftsendringer som innebærer en betydelig liberalisering av farledsbevisordningen. I bestillingen bes det om å utrede en modell der navigatører på fartøy under 100 meter kan seile langs hele fastlandskysten etter kun én representativ prøve, uten krav til lokal erfaring eller detaljert kunnskap om kritiske farleder.

Forslagsstillerne mener dette representerer en dramatisk endring i et av de viktigste sikkerhetstiltakene langs norskekysten. Ordningen med losplikt og farledsbevis har gjennom mange år vært et sentralt virkemiddel for å sikre trygg ferdsel i farvann som ofte er krevende, smale og værutsatte.

Norskekysten er samtidig hjem for betydelig sårbar infrastruktur, herunder energianlegg, forsvarsinstallasjoner, havner og kommunikasjonssystemer. Eventuelle endringer i regelverket må derfor vurderes ikke bare ut fra effektivitet og kostnader for næringen, men også i et bredt sikkerhets- og beredskapsperspektiv.

Forslagsstillerne mener det er uheldig at departementet bestiller omfattende liberalisering av ordningen uten at det samtidig foreligger en helhetlig sikkerhetsfaglig vurdering av konsekvensene.

Rikets sikkerhet og nasjonal kontroll

I en tid preget av økende geopolitisk spenning og økt fokus på hybrid trusselaktivitet mot kritisk infrastruktur er det avgjørende at staten opprettholder god situasjonsforståelse og kontroll i egne farvann.

Losordningen innebærer i dag at en statlig sertifisert los går om bord i fartøy som seiler i lospliktige farleder. Dette gir myndighetene et direkte nærvær og en mulighet til å bidra til sikker navigasjon i områder med krevende farvannsforhold, samt en mulighet for at en myndighetsperson kan observere og melde ifra om observasjoner.

Forslagsstillerne mener at en omfattende liberalisering av farledsbevisordningen vil kunne redusere dette statlige nærværet og dermed også redusere myndighetenes situasjonsforståelse i strategisk viktige kystområder.

Videre vises det til at det i dag ikke stilles krav om sikkerhetsklarering av navigatører som får farledsbevis. I lys av en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon kan dette representere en sårbarhet som bør vurderes nærmere før regelverket eventuelt liberaliseres.

Teknologisk sårbarhet

Utviklingen innen elektronisk navigasjon har bidratt til økt sikkerhet i sjøtransporten. Samtidig er slike systemer sårbare for tekniske feil, manipulering eller forstyrrelser.

Internasjonalt er det rapportert om økende forekomst av forstyrrelser og jamming av satellittbaserte navigasjonssystemer. Slike hendelser påvirker GPS og andre GNSS-systemer som i dag er viktige hjelpemidler for navigasjon.

Forslagsstillerne mener derfor at det ikke er tilstrekkelig å basere seg på teknologi alene. Erfaring, lokalkunnskap og menneskelig vurderingsevne vil fortsatt være avgjørende sikkerhetsfaktorer i krevende farvann.

Behov for helhetlig risikoanalyse

Forslagsstillerne mener at eventuelle endringer i lospliktforskriften og farledsbevisordningen må baseres på en bred og grundig risikoanalyse.

En slik analyse bør inkludere vurderinger fra relevante sikkerhetsmyndigheter, herunder nasjonale sikkerhetsmyndigheter og forsvarssektoren, slik at både sivile og sikkerhetspolitiske konsekvenser blir tilstrekkelig belyst.

Før slike vurderinger foreligger, mener forslagsstillerne at det ikke bør gjennomføres forsøk eller endringer som kan redusere sikkerhetsnivået langs norskekysten.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med forskriftsendringer som innebærer en vesentlig liberalisering av farledsbevisordningen, herunder den modellen som er omtalt som alternativ 2 i Nærings- og fiskeridepartementets bestilling til Kystverket av 2. februar 2026, samt gjennomføre en helhetlig risiko- og sikkerhetsanalyse av lospliktordningen og farledsbevisordningen i samarbeid med relevante myndigheter, herunder nasjonale sikkerhetsmyndigheter og forsvarssektoren, før eventuelle nye endringer vurderes.

• Stortinget ber regjeringen stanse forsøksprosjekter som innebærer redusert servicegrad i lostjenesten, dersom dette kan svekke statlig beredskap og situasjonsforståelse i norske farvann.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss har uttalt seg til forslaget i brev av 23. april 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. De mottatte innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengeliggjort på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om å stanse liberaliseringen av lospliktforskriften og farledsbevisordningen.

Komiteen merker seg at det er kommet inn to høringsinnspill. Høringsinnspillene er sendt inn av en fagforening for loser og en nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for skipsfart og offshorevirksomhet. Førstnevnte høringsinnspill støtter representantforslaget og forslagsstillernes beskrivelse av Kystverkets arbeid med forskriftsendringer, mens sistnevnte ikke støtter forslagene eller forslagsstillernes beskrivelse av Kystverkets arbeid.

Komiteen merker seg at statsråden, i brev av 23. april 2026, sier seg enig med forslagsstillerne i at losplikt og farledsbevis er et viktig sjøsikkerhetsstiltak. Videre viser statsråden til ulike tiltak gjennomført av Kystverket som underbygger at hensynet til sjøsikkerhet er ivaretatt i forslaget til forenkling av farledsbevisordningen, og at Kystverket har vurdert at forslaget ikke vil ha noen vesentlige effekter opp mot hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser.

Komiteen merker seg også at statsråden viser til at lostjenesten i hovedsak er finansiert av skipsfarten gjennom avgifter, og at kostnadene den siste tiårsperioden har økt mer enn veiet økning i konsumprisindeksen. Og videre at forslagene om forenkling av farledsbevisordningen, og gjennomføring av forsøksordninger, legger til rette for å hente ut effektiviseringsgevinster som kan redusere kostnadene for skipsfarten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse arbeidet med forskriftsendringer som innebærer en vesentlig liberalisering av farledsbevisordningen, herunder den modellen som er omtalt som alternativ 2 i Nærings- og fiskeridepartementets bestilling til Kystverket av 2. februar 2026, samt gjennomføre en helhetlig risiko- og sikkerhetsanalyse av lospliktordningen og farledsbevisordningen i samarbeid med relevante myndigheter, herunder nasjonale sikkerhetsmyndigheter og forsvarssektoren, før eventuelle nye endringer vurderes.»

«Stortinget ber regjeringen stanse forsøksprosjekter som innebærer redusert servicegrad i lostjenesten, som nattestengte losstasjoner og losformidlinger, dersom dette kan svekke statlig beredskap og situasjonsforståelse i norske farvann.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at sikkerheten for sjøtransporten i norske farvann er gjennomgående høy, til tross for krevende geografi og værforhold. Disse medlemmer er tilfreds med at sjøsikkerheten i Norge er god, men vil samtidig understreke at «nullvisjonen» også gjelder på sjøen, og at det dermed er viktig at Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet følges opp.

Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev:

«Forslaget til forenkling av farledsbevisordningen må sees i sammenheng med at Kystverket har publisert digitale referanseruter for hele kysten som kan brukes til planlegging av seilas, og som dermed reduserer risiko knyttet til mangel på lokal farvannskunnskap. Det er videre lagt vekt på at de aktuelle fartøyene er relativt små, manøvrerbare og godt utstyrt.»

Og videre:

«For gjennomføring av forsøksprosjekt med losfritak i enkle farleder i kombinasjon med overvåking, er det også presisert at Kystverket skal kontakte NSM og PST ved behov. Selv om dette ikke er nevnt eksplisitt i tilknytning til arbeidet med forenkling av farledsbevisordningen, står det Kystverket fritt til å rådføre seg med disse tjenestene ved behov. Det følger videre av både sikkerhetsloven og Nasjonal sikkerhetsstrategi, at sektormyndighetene på selvstendig grunnlag skal vurdere og ivareta hensynet til nasjonal sikkerhet.»

Disse medlemmer mener en høringsrunde vil bidra til å opplyse saken ytterligere og gi et bedre grunnlag for å ta endelig stilling til forslaget om forenklet farledsbevisordning. Videre mener disse medlemmer at prøveprosjekt i en avgrenset tidsperiode vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan ny teknologi eventuelt kan bidra til reduserte kostnader og avgiftsbelastning for skipsfarten.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke viktigheten av at Kystverket rådfører seg med NSM og PST i det videre arbeid dersom det anses nødvendig, og at hensynet til nasjonal sikkerhet vurderes grundig når høringsinnspillene foreligger og saken skal besluttes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til høringsinnspill fra Norsk Losforbund, NTL Lostjenesten og Nordland fylkesting, som alle advarer sterkt mot de foreslåtte endringene i lostjenesten og farledsbevisordningen.

Disse medlemmer understreker at losordningen ikke bare er et sjøsikkerhetstiltak, men også en sentral del av Norges totale beredskap og nasjonale sikkerhet. Loser og losformidlere representerer et operativt statlig nærvær langs norskekysten og er i praksis blant de første som er i kontakt med utenlandske fartøy som anløper norske farvann. I en tid preget av økt geopolitisk uro, hybride trusler, sabotasje mot kritisk infrastruktur og økt etterretningsaktivitet, mener disse medlemmer det er oppsiktsvekkende at regjeringen legger opp til tiltak som vil redusere statens situasjonsforståelse og operative tilstedeværelse langs kysten.

Disse medlemmer viser til at Kystverket foreslår å liberalisere farledsbevisordningen ved at navigatører på fartøy under 100 meter skal kunne seile langs store deler av norskekysten etter én representativ prøve, uten krav om tilstrekkelig lokal erfaring og mengdetrening. Disse medlemmer mener dette innebærer en grunnleggende svekkelse av dagens sikkerhetsregime. Norskekysten er blant verdens mest krevende farvann, med trange leder, skiftende værforhold, urene farvann og store lokale variasjoner. Trygg navigasjon kan ikke baseres på standardiserte løsninger alene, men krever lokal kunnskap, erfaring og dømmekraft.

Disse medlemmer vil særlig fremheve at teknologisk utvikling ikke kan erstatte menneskelig erfaring og lokal kompetanse. Erfaringer internasjonalt viser økende forekomst av GNSS-jamming, spoofing, cyberangrep og tekniske feil i navigasjonssystemer. Samtidig består en betydelig del av kystflåten av eldre fartøy med varierende teknologisk standard. I et slikt risikobilde utgjør losenes kompetanse en avgjørende sikkerhetsbarriere og redundans dersom teknologi svikter.

Disse medlemmer mener videre det er alvorlig at regjeringen og Kystverket foreslår å redusere servicegraden ved losformidlingssentralene i Lødingen og Horten gjennom nattestenging og nedbemanning. Dette vil etter disse medlemmers syn svekke beredskap, responstid og lokalkunnskap i noen av landets mest strategisk viktige havområder. Disse medlemmer viser til at Nord-Norge alene utgjør om lag 43 pst. av Norges kystlinje, i tillegg til Svalbard, og at Lødingen losformidling har et særlig ansvar for dette området.

Disse medlemmer viser til at både tidligere statsråd Knut Arild Hareide og tidligere fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran tidligere har konkludert med at gevinstene ved sentralisering og omstrukturering av losformidlingen er for små til å forsvare risikoen og konsekvensene. Disse medlemmer merker seg at de foreslåtte innsparingene er svært begrensede sett opp mot Kystverkets samlede budsjett, samtidig som konsekvensene for sikkerhet, beredskap og lokal kompetanse kan bli betydelige.

Disse medlemmer viser også til advarslene fra ansatte og fagmiljøene om at etablering av en mer sentralisert hovedhub vil gjøre tjenesten mer sårbar for strømbrudd, cyberangrep og andre hendelser.

Disse medlemmer mener det er en alvorlig svakhet at de foreslåtte endringene ikke er basert på en helhetlig og tverrsektoriell risiko- og sikkerhetsanalyse hvor hensynet til totalforsvaret, nasjonal sikkerhet og kontroll i norske farvann er tilstrekkelig vurdert. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at sikkerhet og beredskap langs norskekysten må styrkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den norske kysten kan være svært værutsatt og krevende å navigere langs. Disse medlemmer mener både erfaring og lokalkunnskap er viktig for å kunne seile langs kysten.

Disse medlemmer viser til den sikkerhetspolitiske situasjonen, og mener det er viktig at det gjøres sikkerhetsfaglige vurderinger før en eventuell liberalisering av lospliktforskriften og farledsbevisordningen.