Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Beathe Beckstrøm Holte, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til representantforslaget fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting.
Komiteen merker seg at forslaget må ses i sammenheng med den internasjonale situasjonen som oppstod da Israel og USA 28. februar gjennomførte et koordinert angrep mot Iran, og Iran som følge av dette blokkerte Hormuzstredet, der en femtedel av verdens olje passerer. Konflikten sendte prisene på fossile brensler raskt opp, med oljeprisen stigende fra om lag 70 dollar fatet til godt over 100 dollar.
Komiteen merker seg videre at avgiftskuttet på bensin og diesel trådte i kraft 1. april 2026.
Komiteen viser til at Konkurransetilsynet har virkemidler til å granske markedsadferd, og at spørsmål om prissetting i drivstoffmarkedet faller innenfor tilsynets mandat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at konflikten omkring Hormuzstredet medfører den største energikrisen verden har opplevd, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Disse medlemmer viser til at drivstoffprisene påvirkes av mange faktorer, men at avgiftsreduksjonen som ble vedtatt av Stortinget før påske i år, over tid har hatt forventet og tilsiktet effekt og vært særlig viktig for næringsdrivende innen fiske, skogsdrift, bygg og anlegg med mer, og for folk som er avhengige av kjøring med bensin- eller dieselbil.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det før påsken 2026 ble vedtatt å fjerne avgiftene på bensin og diesel. Disse medlemmer viser videre til at flere av drivstoffkjedene i timene før avgiftskuttet skulle tre i kraft 1. april 2026, satte opp prisene på bensin og diesel. En del steder tok det lang tid før kjedene satte prisene ned. Enkelte drivstoffkjeder har argumentert med at de kan ha kjøpt inn drivstoffet til en høyere pris, med avgiftene som ble redusert eller fjernet, innbakt i prisen. De mener dermed at det vil ta tid før avgiftskuttet slår inn for kundene. Disse medlemmer mener at dersom dette hadde stemt burde det ta en god stund fra en generell prisoppgang på olje i markedet til det gir seg utslag i økte priser for drivstoffkjedenes kunder.
Disse medlemmer har merket seg at Konkurransetilsynet 1. april 2026 advarte om at det ikke var sikkert at det var kundene som fikk avgiftskuttene krone for krone. Fordi etterspørselen etter bensin og diesel bare i liten grad vil variere i takt med prisene, pekte de på at dette åpner for at en større andel av avgiftskutt vil kunne bli beholdt av kjedene.
Disse medlemmer mener det er viktig å undersøke nettopp disse forholdene. Har drivstoffkjedene kjøpt inn drivstoff til høyere priser, og er det forklaringen på at prisene ikke ble satt ned, bruker de uforholdsmessig lang tid på å sette ned prisene når prisen på olje på verdensmarkedet synker. Disse medlemmer mener Konkurransetilsynet eller Forbrukerrådet kan gjennomføre en slik undersøkelse.
Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at flere drivstoffkjeder har skodd seg og tjent kraftig på avgiftskuttet. Disse medlemmer viser til at flere land har innført tiltak for å begrense hvor høye priser drivstoffkjedene kan ta, og at dette ikke er en særnorsk problemstilling.
Disse medlemmer mener det er viktig å komme til bunns i spørsmålet om hvorvidt drivstoffselskapene har utnyttet situasjonen med krigen i Iran og tatt seg mer betalt enn nødvendig, og om selskapene har stukket avgiftskuttene i egen lomme.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes i verk en undersøkelse av hvordan drivstoffkjedene opererte med tanke på drivstoffprisene før og etter at avgiftene ble kuttet 1. april 2026. Undersøkelsen må ta for seg hele perioden hvor krigen mot Iran har vart, og det må sees på om drivstoffkjedene har tatt en høyere profitt enn situasjonen tilsier.»
«Stortinget ber regjeringen innen statsbudsjettet for 2027 komme med forslag til tiltak som begrenser drivstoffkjedenes profitt på salg av bensin og diesel.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til avgiftskuttet på drivstoff våren 2026, hvor Stortinget tok grep som har redusert kostnadene for både næringsliv og privatpersoner i en tid med høye priser og uforutsigbarhet. Disse medlemmer viser til at hensikten var å gi direkte lettelser for dem som er avhengige av bilen i hverdagen, og bidra til bedre rammevilkår for næringsliv over hele landet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet merker seg at utviklingen i drivstoffprisene i etterkant av avgiftskuttet skapte oppmerksomhet, og at det reiser flere spørsmål om hvordan prisene dannes i markedet, og hvordan endringer i avgifter slår ut for forbrukerne.
Dette medlem mener problemstillingen som forslagsstillerne trekker frem, er svært relevant, men mener det er lite hensiktsmessig å ta utgangspunkt i det som er en svært konkret og tidsavgrenset situasjon. Dette medlem vil derfor ikke støtte forslagene slik de foreligger, men mener det er relevant å få et bedre kunnskapsgrunnlag om konkurransesituasjonen og prisdannelsen i drivstoffmarkedet, inkludert den konkrete situasjonen med avgiftskutt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en granskning av prisdannelsen i drivstoffmarkedet, herunder hvordan drivstoffnæringen håndterte avgiftskuttet våren 2026»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at fenomenet «griskflasjon» – der bedrifter i sektorer med begrenset konkurranse benytter krisesituasjoner til uforholdsmessige prisøkninger og skjult ekstraordinær profitt – har vært observert i flere bransjer. At flere drivstoffkjeder økte prisene i timene før avgiftskuttet trådte i kraft 1. april 2026, gir grunn til å tro at det samme skjedde under drivstoffkrisen, og at kjedene har tatt ut betydelig profitt. Disse medlemmer støtter derfor at det iverksettes en undersøkelse av drivstoffkjedenes prissetting før og etter avgiftskuttet 1. april 2026, for å avklare om kuttene kom forbrukerne til gode, eller om kjedene tok ut uforholdsmessig høy profitt.
Disse medlemmer mener at drivstoffkrisen tydelig viser behovet for å gjennomgå og styrke statens virkemidler for å begrense ekstraordinært profittuttak i krisesituasjoner. Drivstoffkjedenes formål er profittmaksimering, ikke å tilby nødvendige varer til rimelige priser. Disse medlemmer mener det derfor ikke er tilstrekkelig å legge til grunn at markedsmekanismene alene vil sikre at tiltak som avgiftskutt faktisk kommer forbrukerne til gode – særlig ikke ved kutt av den størrelsesordenen vi her har sett.
Komiteens medlem fra Rødt viser til tidligere representantforslag fra Rødt (Dokument 8:9 S (2023–2024) og Dokument 8:89 S (2025–2026)), der tilsvarende problemstillinger er reist for bank- og dagligvarebransjen, og understreker at behovet for profittbegrensende tiltak gjør seg gjeldende på tvers av flere sektorer.
