Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene i Dokument 8:17 S (2021–2022) om å sikre et godt sykehustilbud til pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Statsråden har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 23. november 2021. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har gjennomført skriftlig høring i saken, og har mottatt flere innspill.
Komiteen merker seg at det i saken vises til lokalisering av spesialsykehus for psykiatrisk behandling og samlokalisering med somatiske sykehus. Komiteen mener at psykisk helse er like viktig som fysisk helse, og at for mennesker med psykiske helseplager er det helt avgjørende å få hjelp der de er.
Komiteen deler representantenes engasjement for gode behandlingstilbud innen psykisk helsevern og at oppdatert kunnskap og gode planer gir god kvalitet og en kapasitet som samsvarer med behovene.
Komiteen viser til statsrådens svar om at det gjennom flere tiår har vært en gradvis omstrukturering av psykiske helsetjenester, hvor Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008) ga en økt kraft til denne utviklingen. Komiteen viser til at nedbygging av store døgninstitusjoner er en konsekvens av denne omstruktureringen til et mer ambulant, desentralisert og lokalt/kommunalt tjenestetilbud.
Komiteen viser til statsrådens svar, som peker på at et endret samfunnssyn på hva psykiske lidelser er, fører til endrede behandlingsmetoder.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at omleggingen fra store døgninstitusjoner til mer utadrettede, ambulerende tilbud har vært en ønsket utvikling. Disse medlemmer viser til at dette både er fordi vi har mer kunnskap om psykiske lidelser og hvordan disse bør behandles, på bakgrunn av menneskerettigheter, og fordi det er viktig med et godt samarbeid med flere sektorer for at mennesker med psykiske lidelser skal kunne få et godt og aktivt liv. Disse medlemmer viser til at denne omleggingen også er anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO).
Disse medlemmer viser til at en samlokalisering av tilbud innenfor psykisk helsevern og somatiske tjenester gjør det lettere å gi pasientene gode, helhetlige tjenester.
Komiteen viser til at det er de regionale helseforetakene (RHF) som har det lovbestemte ansvaret for å planlegge og yte spesialisthelsetjenester, samt sørge for tilstrekkelig kapasitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er de regionale helseforetakene som skal forvalte sykehuseiendommer som ikke lenger vurderes som aktuelle eller egnet for drift av sykehus. Salg av sykehuseiendommer må også godkjennes i foretaksmøte. Disse medlemmer viser også til helse- og omsorgsministerens vurdering av representantforslaget, der dette belyses. Disse medlemmer viser til at det i framskrivningsmodell for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som Helse- og omsorgsdepartementet mottok 1. juli 2021, rapporteres om tilstrekkelig med døgnplasser i dag, men at det kan være noen kapasitetsforskjeller mellom regioner og innenfor enkelte tilbud.
Komiteen viser til statsrådens svar om at det vil stilles krav til utviklingen innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisering i rusbehandlingen (TSB) gjennom årlige oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene, og at resultatene skal følges opp gjennom årlig melding.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, hvor det står at regjeringen skal lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse. Opptrappingen skal hindre nedbygging av sengeplasser, sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og gi en særskilt satsing på barne- og ungdomspsykiatrien og distriktpsykiatriske sentre. Disse medlemmer mener døgnopphold er et viktig tilbud til dem som trenger det i perioder av livet, eller når det er nødvendig for å ivareta samfunnssikkerheten, og viser til Hurdalsplattformen, hvor det står at nedbygging av sengeplasser må hindres. Disse medlemmer viser videre til statsrådens uttalelse, som peker på at lange sykehusopphold kan føre til pasifisering og redusert mestringsevne, og vurderes ofte ikke lenger som hensiktsmessig rehabilitering dersom det finnes andre løsninger. Verdens helseorganisasjon (WHO) har tydelige anbefalinger om å prioritere desentraliserte tilbud og lokale tjenester.
Disse medlemmer vil trekke frem at samlokalisering og integrering av somatiske tjenester og psykisk helsevern vil legge til rette for å kunne gi pasientene helhetlige tjenester og se sammenhengen mellom somatiske sykdommer og psykiske lidelser og/eller ruslidelser.
Disse medlemmer mener utviklingen i psykisk helse-tjenestene, med økt satsing på kommunale tiltak, utadrettede spesialisthelsetjenester og tettere samarbeid med andre samfunnsområder, er en viktig utvikling.
Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse om helseforetakenes ønsker om nybygg og at det legger til rette for fremtidsrettede behandlingstilbud, samt gir en enklere arbeidshverdag for de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring for manglende utredning i prosessen rundt samlokaliseringen av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling med somatikken. Disse medlemmer mener det kan være flere fordeler med samlokalisering, eksempelvis tyngre faglige miljøer, men at dette må utredes tilstrekkelig før konkrete beslutninger om samlokalisering tas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til tall fra SSB som viser at antallet døgnplasser for psykisk helsevern for voksne i 2020 var på 3 284, mens antallet døgnplasser var 7 745 i 1990. Disse medlemmer er bekymret over nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien, da døgnplasser er viktig for å kunne gi psykisk syke den behandlingen de har behov for. Disse medlemmer viser til Innst. 243 S (2020–2021), vedtak II, som fikk tilslutning fra et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern.»
Disse medlemmer mener det er problematisk at man baserer utbyggingen av nye sykehusbygg på inntekter fra salg av eksisterende sykehusbygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser samtidig utfordringer med å innføre en umiddelbar stans i alt salg av sykehuseiendommer som i dag benyttes til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer viser til at flere sykehuseiendommer allerede er solgt, og nye bygg avhenger av inntekter fra salg av eksisterende bygg.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets representantforslag, Dokument 8:19 S (2021–2022) om bedre ivaretagelse av samfunnets behov for vern mot og behandling av alvorlig syke personer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringssvar fra Norsk Psykologforening:
«Antall døgnplasser innen psykisk helsevern for voksene er kraftig redusert de siste 20 år. Vi har i samme periode ikke sett tilsvarende oppbygging av nødvendig døgnkapasitet i kommunehelsetjenesten. Eller øvrig tilbud som i tilstrekkelig grad kompenserer for en slik nedbygging».
Disse medlemmer viser videre til at Psykologforeningen etterlyser en bredere faglig vurdering i større omstillingsprosjekter, slik som denne. Ønsket om styrket samhandling mellom fagområder må integreres i en helthetsvurdering sammen med andre viktige betingelser for behandling, slik som tilstrekkelig tilgang til gode rekreasjonsarealer og omgivelser.
Disse medlemmer viser videre til at foretakstillitsvalgte og pårørende advarer mot de planene som foreligger. Disse medlemmer sier seg enige i at psykisk syke har behov for gode uteområder med mulighet for skjerming.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester og mener det er viktig å stoppe nedleggelsen og nedsalget av psykiatriske sykehus og sette ned et offentlig utvalg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg med bred faglig sammensetning for å utrede fordeler og ulemper med en storstilt samlokalisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling med somatikken i de store sykehusene.»
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for langtidsplasser innen psykisk helsevern, med særlig oppmerksomhet på behovet for sykehusplasser til pasienter som dømmes til tvungent psykisk helsevern.»
Komiteens medlemmer fra Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for midlertidig stans i alt salg av sykehuseiendommer som i dag benyttes til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i påvente av en offentlig utredning knyttet til behovet for og fremtidig organisering av sykehusbehandling for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»
Komiteens medlem fra Pasientfokus kan ikke finne at det er gjort utredninger av den store omstruktureringen av sykehustilbudet for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Helseforetakene har igangsatt nedlegging av psykiatriske sykehus og salg av bygg og tomter. Dette medlem mener at dette salget må stanses inntil utredninger er på plass.
Dette medlem er kjent med at det innen fagmiljøet er forskjellige syn på samlokalisering av psykisk helsevern og rusbehandling med somatikk. Dette foregår uten særlig debatt, men er det til gavn for pasientene? Enkelte pasientgrupper kan ha nytte av en slik samlokalisering, f.eks. pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse eller akutt geriatri, der somatiske utredninger og behandlinger vil være nødvendig. Men en del fagfolk uttrykker at samlokalisering med store akuttsykehus vil være overveiende negativt for mange i disse pasientgruppene. Norsk Psykologforening sier bl.a. i sitt innspill:
«Psykologforeningen støtter intensjonen om en mer helhetlig helsetjeneste der psykisk helsevern, rusbehandling og somatikk sees i sammenheng. Dette gjelder ikke minst i akutte forløp og døgnbehandling. Men samlokalisering behøver hverken være en nødvendig eller tilstrekkelig forutsetning for å lykkes med dette.»
Dette medlem vil også påpeke at det ikke har vært foretatt ROS-analyse eller konsekvensutredning.
Dette medlem støtter seg til uttalelser fra foretakstillitsvalgte ved OUS, Legeforeningen, som i sitt innspill bl.a. sier at:
«Kun deler av virksomheten vil ha nytte av samlokalisering med somatikken på Aker, mens andre deler av virksomheten vil ha behov for større og bedre skjermede uteområder i roligere omgivelser enn det Aker tomten tilbyr.»
Dette medlem viser til at Norsk Sykepleierforbund (NSF) i sitt innspill sier at de:
«støtter forslaget om en offentlig utredning knyttet til behovet for og fremtidig organisering av sykehusbehandlingen for pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling.»
NSF mener også at:
«nåværende bygg/døgnplasser ikke må selges og legges ned før nye er på plass, og behovet vurdert […]»
Dette medlem mener at mennesker er forskjellige, også de av oss som er psykisk syke eller har rusproblematikk. For noen vil det være helt greit å være innlagt ved en stor sykehusavdeling, mens det for andre vil være behov for mindre enheter og mer skjermede områder både inne og ute.
Dette medlem mener at finansieringsmodellen for sykehusbygg, slik den fungerer i dag, ikke nødvendigvis er forenlig med god pasientbehandling. For å medfinansiere nye sykehusbygg, f.eks. Sykehuset Østfold, selges bygningsmasse ved nedlagte psykiatriske sykehus. På en konferanse om temaet under Arendalsuka i 2021 ble det påstått at det ikke virker som om det finnes en overordnet plan når det gjelder temaet organisering av psykisk helsevern for de aller sykeste pasientene, men det ble spurt om at det kanskje finnes en plan som handler om salg av eiendom for å finansiere nye somatiske sykehus – ikke om pasientbehandling.
Dette medlem viser til at helse- og omsorgsministeren skriver i sitt innspill at:
«Det anbefales ikke å legge føringer om at de regionale helseforetakene skal forvalte sykehuseiendommer som ikke lenger vurderes aktuelle eller egnet for drift av sykehus.»
Det kan dette medlem være enig i, men vurderingen av behovet må utredes av et offentlig utvalg, slik at det sikres at det er pasientene som er i fokus, og ikke økonomien i de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringsmodellen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og finansieringsmodellen for nye sykehusbygg, som gjør det attraktivt for helseforetakene å selge tomtene som i dag benyttes til psykisk helsevern, for å finansiere nye sykehusbygg.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egen merknad om finansieringsmodellen for sykehusbygg, der man påpeker utfordringene ved å basere utbygging av nye sykehusbygg på inntekter ved salg av eksisterende bygg. Disse medlemmer ønsker ikke å spekulere i intensjonene bak finansieringsmodellen, men påpeker heller utfordringene den har for utbygging og finansiering av nye sykehusbygg.
