Endring av Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022

Forslag Under oppsummeres de største endringene som regjeringen foreslår, både på utgiftssiden og for skatter og avgifter. Endringene som oppgis, er forslag til endringer sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag («Gul bok»), med mindre annet er oppgitt som referanse. Utvikle hele Norge Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2 500 mill. kroner sammenlignet med Regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, f.eks. innenfor barnehager og utdanning, helse, omsorg og samferdsel. Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2 000 mill. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50 000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene. Regjeringen foreslår 490 mill. kroner til reduserte ferjetakster på riks- og fylkesveinettet sammenlignet med Gul bok 2022. Med regjeringens forslag legges det til rette for at ferjetakstene på riks- og fylkesveinettet kan reduseres med 30 pst. for de reisende i 2022, sammenlignet med billettpriser som gjaldt 1. januar 2021. Med dette reverseres Solberg-regjeringens forslag til økning i prisene sammenlignet med nivået for 2. halvår 2021, og nedtrappingen mot halverte ferjepriser fortsetter. Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås økt med 150 mill. kroner utover forslaget i Gul bok 2022 til samlet 1,9 mrd. kroner. Basert på søknadsbeløpet for 2021 legger bevilgningsforslaget til rette for at det kan gis tilnærmet full kompensasjon til alle søkere under ordningen i 2022. For å legge til rette for desentralisert utdanning over hele landet, inkludert videreføring av et lærested på Nesna i 2022, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til fleksibel og desentralisert utdanning med 100 mill. kroner, inkl. utdanningsstøtte. Regjeringen vil i 2022 vurdere ulike alternativer for et lærested på Nesna og komme tilbake til varig løsning. 28. oktober ble det inngått en tilleggsavtale med jordbruket som kompenserer næringen for en ekstraordinær kostnadsøkning på gjødsel og byggevarer. Partene i forhandlingene ble enige om en kompensasjon på 754 mill. kroner, som utbetales i februar 2022. Økningen vil bli fordelt på husdyrtilskudd, arealtilskudd og distriktstilskudd til frukt og bær. Det ble samtidig vist til at om lag 2/3 av jordbrukets inntekter er markedsinntekter, og at en økning i markedsinntektene også må bidra til inntektsdannelsen i fremtiden. Regjeringen foreslår å øke støtten til investeringer i landbruket med 200 mill. kroner. Økningen vil blant annet gå til små- og mellomstore melkebruk for å følge opp kravet om løsdrift for all storfeproduksjon i 2034. Digital infrastruktur, som bredbånd og mobilnett, binder Norge sammen og legger til rette for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen foreslår derfor å øke bredbåndstilskuddet med 100 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke reisefradraget. De to kilometersatsene i reisefradraget erstattes med én sats på 1,65 kr/km. Tiltaket er en god forenkling. Vi trekker Solberg-regjeringens forslag om å differensiere bunnbeløpet geografisk. Forslaget innebar en svakt begrunnet forskjellsbehandling av skattytere, hadde uheldige insentivvirkninger, og ville virke kompliserende for skattytere og Skatteetaten. I stedet foreslår regjeringen å redusere bunnbeløpet for alle. Samlet sett vil regjeringens foreslåtte endringer innebære at flere får reisefradrag. Pendlere som allerede har fradraget, vil komme bedre ut ved å få større fradrag. Et trygt arbeidsliv for alle Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, sørge for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. For å sørge for bærekraft i velferdsordningene vil regjeringen legge vekt på arbeidslinjen. Arbeid utjevner sosiale forskjeller og motvirker fattigdom. Regjeringen vil, i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv. Arbeidsmarkedet er i rask bedring. Det har vært en betydelig nedgang i arbeidsledigheten de siste månedene. I enkelte deler av arbeidsmarkedet er det likevel lavere aktivitet enn før pandemien. Det er fortsatt en del personer som har vært arbeidsledige eller permitterte i lang tid. Stortinget har, etter forslag fra regjeringen, vedtatt å videreføre de midlertidige utvidelsene i permitterings- og dagpengeordningen frem til utgangen av 2021, noe som blant annet bidrar til å sikre inntekten til arbeidsledige personer som fortsatt er rammet av pandemien. Det er viktig at både permitteringsordningen og reglene for dagpenger støtter opp under arbeidslinjen og nødvendige omstillinger. Det er nå et stort behov for arbeidskraft, og mange bedrifter rapporterer om at det er krevende å rekruttere. Den registrerte arbeidsledigheten er kommet ned på lave nivåer og ventes å avta ytterligere fremover. I lys av utviklingen for pandemien legger regjeringen ikke opp til å forlenge de midlertidige endringene i permitterings- og dagpengeordningen ut over det som allerede er vedtatt. Regjeringen foreslår å øke arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering fra ti til 15 dager fra 1. mars 2022. Antallet lønnspliktdager vil da være på samme nivå som før pandemien. Økt lønnspliktperiode vil heve terskelen for å iverksette nye permitteringer og bedre inntektssikringen for arbeidstakere i starten av permitteringsperioden. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å få flere med i arbeidslivet. Omfanget bør tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Selv om ledigheten har avtatt, er det fortsatt mange som har vært arbeidsledige i lang tid. For å redusere langtidsledigheten og forebygge varig frafall fra arbeidslivet, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 136 mill. kroner. Den økte innsatsen gir rom for anslagsvis 1 000 flere tiltaksplasser enn det som ble foreslått i Gul bok. Regjeringens forslag gir et samlet, beregningsteknisk tiltaksnivå på 61 300 plasser neste år. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 38,5 mill. kroner, tilsvarende om lag 250 flere plasser. Disse tiltakene rettes inn mot personer som mottar uføretrygd eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. I tillegg foreslås det å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten (Nav) med 100 mill. kroner. Det vil forsterke innsatsen overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet og Navs rolle som arbeidsformidler. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for å bidra til økt tilsyn og kontroll. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Petroleumstilsynet med 5 mill. kroner for å styrke tilsynets oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt for personer som på grunn av sykdom eller skade har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen bistand for å komme i jobb. Stønadsperioden for AAP er avgrenset til tre år, med mulighet for forlengelse i inntil to år, etter særlige unntaksregler. Enkelte AAP-mottakere går ut av ordningen før arbeidsevnen deres er ferdig avklart. Regjeringen foreslår å bevilge 490 mill. kroner for å forlenge stønadsperioden t.o.m. 30. juni 2022 for personer som mottar AAP under avklaring og som har en stønadsperiode som løper ut i første halvår 2022. Regjeringen vil samtidig sette i gang et arbeid med å vurdere mulige tiltak for å ivareta personer som ikke er ferdig avklart ved utløpet av AAP-perioden. Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring. Regjeringen vil, i samarbeid med fylkeskommunene og arbeidslivet, legge til rette for at flere får læreplass. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 113,5 mill. kroner for å forbedre opplæringen frem til læreplass og for å forsterke oppfølgingen av elevene ute i bedrift. Blant enkelte grupper av innvandrere, og særlig blant kvinner, er yrkesdeltakelsen svært lav. Jobbsjansen er en statlig ordning som gir tilskudd til kommunene slik at flere innvandrerkvinner får tilbud om et individuelt tilpasset program. Ordningen skal gi bedre kvalifikasjoner for varig tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 10 mill. kroner. Regjeringen Solberg foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 et jobbfradrag for unge mellom 17 og 29 år, som ville gi en årlig skattereduksjon på inntil om lag 5 000 kroner. Regjeringen mener en slik ordning er lite målrettet for å få flere ungdom i jobb og vil derfor ikke innføre et slikt fradrag i 2022. En offensiv og samlende klimapolitikk Avgifter og kvoter er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk og regjeringen vil gradvis øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Regjeringen viderefører derfor forslaget fra Solberg-regjeringen om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. i 2022. Regjeringen ønsker ikke at klimapolitikken skal slå ut skjevt sosialt og geografisk. For å gi forbrukere og næringsliv tid til å omstille seg foreslås det å skjerme bilistene for deler av avgiftsøkningen ved å redusere veibruksavgiften. Dette omtales nærmere under skatt og avgifter nedenfor. Regjeringen prioriterer flere ordninger som kan bidra til grønn omstilling og lavere utslipp. Det foreslås en bevilgning på 300 mill. kroner til en tilleggsavtale med Enova for å bidra til grønn teknologiutvikling i næringslivet. Disse midlene vil også benyttes til å bygge ut hurtigladestasjoner for elbiler i kommuner som ikke har dette i dag. Bevilgningsforslaget kommer i tillegg til foreslått bevilgning på 3,4 mrd. kroner til Enova i Gul bok. Rammene for innovasjonslåneordningen foreslås økt med 600 mill. kroner til «grønne vekstlån». Det vil gi bedre muligheter for å kunne gjennomføre flere og større grønne prosjekter. For å bidra til mobiliserende og bærekraftig næringsutvikling i hele landet, foreslås også 100 mill. kroner gjennom distrikts- og regionalpolitiske tilskudd. Regjeringen foreslår 70 mill. kroner til økt deltakelse i InvestEU. Forslaget skal gi norske bedrifter økt tilgang på finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapital og dermed bidra til finansiering av bærekraftig og klimavennlig næringsvirksomhet. Som varslet i forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow har regjeringen som mål å doble Norges klimafinansiering fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner innen 2026. Over tid vil dette bestå av bevilgninger over bistandsbudsjettet til klimaformål, i tillegg til mobilisering av privat kapital gjennom Norfund og det nye klimainvesteringsfondet. I 2022 foreslås det 8,7 mrd. kroner til klimatiltak over bistandsbudsjettet, som tilsvarer en økning på 0,5 mrd. kroner sammenlignet med Gul bok. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til andre klimatiltak, som restaurering av myr og klimatiltak i skogen. Trygghet og gode tjenester nær folk Regjeringens forslag om vekst i kommunesektorens frie inntekter legger grunnlag for gode velferdstjenester i hele landet, jf. også omtale over. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til sykehusene med 700 mill. kroner. Dette vil legge til rette for å redusere ventetider og behandlingsetterslep etter koronapandemien. Økt grunnfinansiering vil blant annet legge til rette for økt behandling innen psykisk helsevern. Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten. Herav foreslås ytterligere 50 mill. kroner til Allmennleger i spesialisering (ALIS)-avtaler som nasjonal ordning og 50 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for legevakt i kommuner med særskilte rekrutteringsutfordringer. Vi vil ha tryggheten tilbake i hele landet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og påtalemyndigheten med til sammen 330 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Dette inkluderer 200 mill. kroner til politiet, blant annet for å legge til rette for økt lokal tilstedeværelse. For å redusere tidsbruk og køer foreslås det 50 mill. kroner til digitalisering og flere embetsdommere i domstolene. Det foreslås videre 50 mill. kroner til økt bemanning og bedre innhold og oppfølging i kriminalomsorgen og 30 mill. kroner til økt kapasitet i påtalemyndigheten. I Hurdalsplattformen er det mål om å redusere maksimalprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket. Formålet er å øke deltakelsen i barnehagen. Lavere maksimalpris vil gi mange familier med barn bedre økonomi og gjøre barnehagen mer tilgjengelig. Regjeringen følger opp Hurdalsplattformen og foreslår at maksimalprisen i barnehage reduseres til 3 050 kroner fra 1. august 2022. Prisen reduseres dermed med 265 kroner per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar 2022 i Gul bok. Regjeringen foreslår at kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i rammetilskuddet på 314,9 mill. kroner i 2022. Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til å styrke det statlige institusjonstilbudet i barnevernet for å gjøre institusjonene bedre i stand til å ta ansvar for barna med de største og mest sammensatte behovene. Forslaget vil også kunne legge til rette for mer bruk av ideelle aktører og redusere behovet for enkeltkjøp fra kommersielle. Inndekninger Bistandsbudsjettet reduseres med 750 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok. Bistandsbudsjettet foreslås likevel økt med 3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021, og utgjør 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt for 2022. Det er etablert praksis at bevilgninger som kan rapporteres som bistand etter regelverket til OECDs utviklingskomité, dekkes innenfor et bistandsbudsjett på 1 pst. av anslått BNI. Regjeringen foreslår å redusere Statsbyggs reguleringsfond med 500 mill. kroner. Forslaget tar reguleringsfondet ned til om lag 1 pst. av Statsbyggs balanse. Regjeringen foreslår å avvikle prøveprosjektet med fritidskort fra 1. juli. Dette gir en innsparing på om lag 300 mill. kroner. Regjeringen foreslår samtidig å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge med 50 mill. kroner, som er et mer treffsikkert tiltak for å redusere de økonomiske barrierene for deltakelse i fritidsaktiviteter. Det foreslås også å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge. Ordningen vil da også kunne dekke tilskudd til kommunale tiltak med samme formål som fritidskortet. Regjeringen foreslår en engangsreduksjon på 250 mill. kroner i tilskuddet til Nasjonalmuseet. Forsinkelse i ferdigstillelsen av nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen har medført faseforskyvning av museets planlagte aktiviteter frem mot åpningen av museet og gitt en utilsiktet økning av museets egenkapital. Private barnehager har lavere utgifter til pensjon enn de blir kompensert for gjennom offentlige tilskudd. Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager til 10 pst. av lønnsutgiftene i kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2022. Justeringen påvirker ikke pensjonen til de ansatte i private barnehager, men innebærer at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har. Enkeltstående barnehager får noe bedre tid til å tilpasse seg, ved at endringen fases inn over tre år. Private barnehager som har inngått pensjonsavtale før 1. januar 2019, kan også få dekket høyere pensjonsutgifter, oppad begrenset til kommunens egne pensjonsutgifter. Forslaget innebærer en reduksjon på én prosentenhet fra forslaget i Gul bok, og gir en innsparing på 168,9 mill. kroner. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til mindre investeringstiltak på riksveier med 270 mill. kroner. Mindre investeringstiltak er tiltak med kostnadsanslag under 1 mrd. kroner. Kontantstøtten kan i dag ytes til og med måneden barnet fyller 23 måneder eller til og med måneden barnet begynner i barnehage. Foreldre kan dermed motta et offentlig subsidiert barnehagetilbud og kontantstøtte i samme måned for samme barn. Regjeringen foreslår at ordningen med kontantstøtte legges om slik at det fra 1. august 2022 ikke ytes kontantstøtte den måneden barnet begynner i barnehage. Regjeringen vil redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Det foreslås innsparinger på til sammen 40 mill. kroner begrunnet med redusert konsulentbruk. Regjeringen foreslår å redusere kapitalen til Nysnø Klimainvesteringer AS med 400 mill. kroner, hvorav 140 mill. kroner er risikokapital. Det foreslås fremdeles å bevilge 500 mill. kroner i ny investeringskapital til selskapet i 2022, som sammen med midler fra tidligere år vil gi rom for nyinvesteringer. Bygging av Stad Skipstunnel er forsinket og kan ikke starte opp i 2022 som planlagt. Utsatt byggestart gir reduserte utgifter på 365 mill. kroner i 2022 sammenlignet med Gul bok. Bevilgningen foreslås redusert tilsvarende. Skatt og avgift I 2022 prioriterer regjeringen de store, enkle tiltakene som angir retningen for en ny skatte- og avgiftspolitikk og lar seg gjennomføre innenfor rammene av et tilleggsnummer. Regjeringen setter med forslagene for 2022 en ny kurs i skatte- og avgiftspolitikken. Regjeringens forslag til skatteregler for 2022 ivaretar samlet sett både hensynet til sterkere omfordeling og hensynet til arbeidsinsentiver. To av tre skattytere får lavere skatt. 20 pst. av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 pst. får økt skatt. Blant de som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12 300 kroner. Denne gruppen har om lag 1 mill. kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt. Vanlige folk, de som ikke betaler skatt på utbytte og formue, får 3,2 mrd. kroner mindre i skatt og avgift med regjeringens forslag. Det samlede avgiftsnivået reduseres med 2,3 mrd. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Samlet sett foreslår regjeringen å øke skatter og avgifter med 6,0 mrd. kroner påløpt og 4,6 mrd. kroner bokført i 2022. Sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2021–2022) økes skatter og avgifter med 6,6 mrd. kroner påløpt og 4,8 mrd. kroner bokført i 2022. Skatten på utbytte foreslås skjerpet ved å øke oppjusteringsfaktoren slik at marginalskatten inkludert selskapsskatt øker fra 46,7 til 49,5 pst. Det reduserer forskjellen mellom skatt på lønn og utbytte, og demper insentivet til å ta ut reell arbeidsavkastning som utbytte. Trygdeavgiften på lønn og næringsinntekt reduseres slik at lettelsene slår inn på lavere nivåer enn Solberg-regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2021–2022) om redusert trinnskatt. I tillegg styrkes lettelsene på lave inntektsnivåer gjennom økt personfradrag, mens justering i trinnskatten motvirker lettelsene på høye inntektsnivåer. Økt reisefradrag og fagforeningsfradrag gir størst lettelser til pendlere og organiserte med vanlige inntekter. Samlet gir endringene i inntektsskatten en fordeling av lettelser og skjerpelser som er i tråd med Hurdalsplattformens mål om å redusere inntektsskatten for de med inntekter under 750 000 kroner og øke skatten for andre. Regjeringen foreslår samtidig å trekke Solberg-regjeringens forslag om et jobbfradrag for unge. Jobbfradraget er et dyrt tiltak, og den samlede virkningen på arbeidstilbudet er usikker. Flertallet av instanser som ga merknader da forslaget var på høring, var kritiske, herunder LO og NHO. Sysselsettingsutvalget anbefalte heller ikke dette tiltaket. Regjeringen vil heller se bredere på hvordan arbeidsmarkedspolitikken kan bidra til å få flere inn i arbeidslivet. I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter. I lys av dette opprettholder regjeringen forslaget om å innføre en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen. Denne ordningen er mer målrettet enn ordningen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift, som foreslås opphevet i sin helhet. Vi tar et stort skritt for å gjøre formuesskatten mer rettferdig. Formue gir skatteevne, og formuesskatten supplerer beskatningen av inntekt fra kapital, som er lavere enn for arbeidsinntekter. Personer med høye formuer skal betale mer i skatt. Regjeringen foreslår at satsen i formuesskatten økes i 2022 med 0,1 prosentenhet til 0,95 pst., samtidig som formuesskattegrunnlaget utvides og bunnfradraget økes. Regjeringen vil øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner per tonn CO i 2030. Regjeringen opprettholder forslaget om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. utover prisjustering. Avgifter er et effektivt virkemiddel for å oppnå utslippsreduksjoner, og i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Samtidig vil vi arbeide for en klimaomstilling som er både sosialt og geografisk rettferdig. Derfor foreslår regjeringen å kompensere bilistene ved å redusere veibruksavgiften med om lag 65 pst. av økningen i CO -avgiften. Avgiften for biodrivstoff reduseres ned til nivået for fossil diesel, målt etter energiinnhold. Samtidig videreføres forslaget fra Solberg-regjeringen om å redusere trafikkforsikringsavgiften. Regjeringen foreslår også å redusere elavgiften mer enn i Solberg-regjeringens forslag. Solberg-regjeringen foreslo en pakke med endringer i bilavgiftene for å bremse fallet i inntekter fra bilavgiftene og samtidig styrke insentivene til å kjøpe elbiler. Pakken omfatter økning av satsene i CO -komponenten i engangsavgiften for personbiler og innstramming av særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften. Videre er det foreslått å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften. Pakken med avgiftsendringer er balansert ved at den bremser nedgangen i inntekter samtidig som insentivene til å kjøpe elbiler styrkes. Regjeringen foreslår at den videreføres. Vi vil fremover fortsatt gjøre det attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy med mål om at 100 prosent av nye personbiler er fossilfrie innen utgangen av 2025 og bidra til at nullutslippskjøretøy opprettholder sin konkurransefordel mot bensin- og dieselkjøretøy. Det vises til Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 for en nærmere omtale av forslagene. Forslag Under oppsummeres de største endringene som regjeringen foreslår, både på utgiftssiden og for skatter og avgifter. Endringene som oppgis, er forslag til endringer sammenlignet med Solberg-regjeringens budsjettforslag («Gul bok»), med mindre annet er oppgitt som referanse. Utvikle hele Norge Regjeringen foreslår å øke realveksten i kommunesektorens frie inntekter med 2 500 mill. kroner sammenlignet med Regjeringen Solberg sitt forslag. Samlet gir dette en vekst på 4,5 mrd. kroner i 2022. Det vil øke kommunesektorens evne til å løse viktige samfunnsoppgaver, f.eks. innenfor barnehager og utdanning, helse, omsorg og samferdsel. Regjeringen foreslår at økningen fordeles med henholdsvis 2 000 mill. kroner til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Regjeringen foreslår også 300 mill. kroner til å reversere Solberg-regjeringens forslag om økt innslagspunkt på 50 000 kroner for ressurskrevende tjenester i kommunene. Regjeringen foreslår 490 mill. kroner til reduserte ferjetakster på riks- og fylkesveinettet sammenlignet med Gul bok 2022. Med regjeringens forslag legges det til rette for at ferjetakstene på riks- og fylkesveinettet kan reduseres med 30 pst. for de reisende i 2022, sammenlignet med billettpriser som gjaldt 1. januar 2021. Med dette reverseres Solberg-regjeringens forslag til økning i prisene sammenlignet med nivået for 2. halvår 2021, og nedtrappingen mot halverte ferjepriser fortsetter. Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås økt med 150 mill. kroner utover forslaget i Gul bok 2022 til samlet 1,9 mrd. kroner. Basert på søknadsbeløpet for 2021 legger bevilgningsforslaget til rette for at det kan gis tilnærmet full kompensasjon til alle søkere under ordningen i 2022. For å legge til rette for desentralisert utdanning over hele landet, inkludert videreføring av et lærested på Nesna i 2022, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til fleksibel og desentralisert utdanning med 100 mill. kroner, inkl. utdanningsstøtte. Regjeringen vil i 2022 vurdere ulike alternativer for et lærested på Nesna og komme tilbake til varig løsning. 28. oktober ble det inngått en tilleggsavtale med jordbruket som kompenserer næringen for en ekstraordinær kostnadsøkning på gjødsel og byggevarer. Partene i forhandlingene ble enige om en kompensasjon på 754 mill. kroner, som utbetales i februar 2022. Økningen vil bli fordelt på husdyrtilskudd, arealtilskudd og distriktstilskudd til frukt og bær. Det ble samtidig vist til at om lag 2/3 av jordbrukets inntekter er markedsinntekter, og at en økning i markedsinntektene også må bidra til inntektsdannelsen i fremtiden. Regjeringen foreslår å øke støtten til investeringer i landbruket med 200 mill. kroner. Økningen vil blant annet gå til små- og mellomstore melkebruk for å følge opp kravet om løsdrift for all storfeproduksjon i 2034. Digital infrastruktur, som bredbånd og mobilnett, binder Norge sammen og legger til rette for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. Regjeringen foreslår derfor å øke bredbåndstilskuddet med 100 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke reisefradraget. De to kilometersatsene i reisefradraget erstattes med én sats på 1,65 kr/km. Tiltaket er en god forenkling. Vi trekker Solberg-regjeringens forslag om å differensiere bunnbeløpet geografisk. Forslaget innebar en svakt begrunnet forskjellsbehandling av skattytere, hadde uheldige insentivvirkninger, og ville virke kompliserende for skattytere og Skatteetaten. I stedet foreslår regjeringen å redusere bunnbeløpet for alle. Samlet sett vil regjeringens foreslåtte endringer innebære at flere får reisefradrag. Pendlere som allerede har fradraget, vil komme bedre ut ved å få større fradrag. Et trygt arbeidsliv for alle Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, sørge for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. For å sørge for bærekraft i velferdsordningene vil regjeringen legge vekt på arbeidslinjen. Arbeid utjevner sosiale forskjeller og motvirker fattigdom. Regjeringen vil, i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv. Arbeidsmarkedet er i rask bedring. Det har vært en betydelig nedgang i arbeidsledigheten de siste månedene. I enkelte deler av arbeidsmarkedet er det likevel lavere aktivitet enn før pandemien. Det er fortsatt en del personer som har vært arbeidsledige eller permitterte i lang tid. Stortinget har, etter forslag fra regjeringen, vedtatt å videreføre de midlertidige utvidelsene i permitterings- og dagpengeordningen frem til utgangen av 2021, noe som blant annet bidrar til å sikre inntekten til arbeidsledige personer som fortsatt er rammet av pandemien. Det er viktig at både permitteringsordningen og reglene for dagpenger støtter opp under arbeidslinjen og nødvendige omstillinger. Det er nå et stort behov for arbeidskraft, og mange bedrifter rapporterer om at det er krevende å rekruttere. Den registrerte arbeidsledigheten er kommet ned på lave nivåer og ventes å avta ytterligere fremover. I lys av utviklingen for pandemien legger regjeringen ikke opp til å forlenge de midlertidige endringene i permitterings- og dagpengeordningen ut over det som allerede er vedtatt. Regjeringen foreslår å øke arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering fra ti til 15 dager fra 1. mars 2022. Antallet lønnspliktdager vil da være på samme nivå som før pandemien. Økt lønnspliktperiode vil heve terskelen for å iverksette nye permitteringer og bedre inntektssikringen for arbeidstakere i starten av permitteringsperioden. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å få flere med i arbeidslivet. Omfanget bør tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Selv om ledigheten har avtatt, er det fortsatt mange som har vært arbeidsledige i lang tid. For å redusere langtidsledigheten og forebygge varig frafall fra arbeidslivet, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 136 mill. kroner. Den økte innsatsen gir rom for anslagsvis 1 000 flere tiltaksplasser enn det som ble foreslått i Gul bok. Regjeringens forslag gir et samlet, beregningsteknisk tiltaksnivå på 61 300 plasser neste år. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Varig tilrettelagt arbeid (VTA) med 38,5 mill. kroner, tilsvarende om lag 250 flere plasser. Disse tiltakene rettes inn mot personer som mottar uføretrygd eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. I tillegg foreslås det å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten (Nav) med 100 mill. kroner. Det vil forsterke innsatsen overfor utsatte grupper i arbeidsmarkedet og Navs rolle som arbeidsformidler. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for å bidra til økt tilsyn og kontroll. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til Petroleumstilsynet med 5 mill. kroner for å styrke tilsynets oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten. Ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre inntekt for personer som på grunn av sykdom eller skade har behov for aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen bistand for å komme i jobb. Stønadsperioden for AAP er avgrenset til tre år, med mulighet for forlengelse i inntil to år, etter særlige unntaksregler. Enkelte AAP-mottakere går ut av ordningen før arbeidsevnen deres er ferdig avklart. Regjeringen foreslår å bevilge 490 mill. kroner for å forlenge stønadsperioden t.o.m. 30. juni 2022 for personer som mottar AAP under avklaring og som har en stønadsperiode som løper ut i første halvår 2022. Regjeringen vil samtidig sette i gang et arbeid med å vurdere mulige tiltak for å ivareta personer som ikke er ferdig avklart ved utløpet av AAP-perioden. Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring. Regjeringen vil, i samarbeid med fylkeskommunene og arbeidslivet, legge til rette for at flere får læreplass. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 113,5 mill. kroner for å forbedre opplæringen frem til læreplass og for å forsterke oppfølgingen av elevene ute i bedrift. Blant enkelte grupper av innvandrere, og særlig blant kvinner, er yrkesdeltakelsen svært lav. Jobbsjansen er en statlig ordning som gir tilskudd til kommunene slik at flere innvandrerkvinner får tilbud om et individuelt tilpasset program. Ordningen skal gi bedre kvalifikasjoner for varig tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen med 10 mill. kroner. Regjeringen Solberg foreslo i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 et jobbfradrag for unge mellom 17 og 29 år, som ville gi en årlig skattereduksjon på inntil om lag 5 000 kroner. Regjeringen mener en slik ordning er lite målrettet for å få flere ungdom i jobb og vil derfor ikke innføre et slikt fradrag i 2022. En offensiv og samlende klimapolitikk Avgifter og kvoter er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk og regjeringen vil gradvis øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Regjeringen viderefører derfor forslaget fra Solberg-regjeringen om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. i 2022. Regjeringen ønsker ikke at klimapolitikken skal slå ut skjevt sosialt og geografisk. For å gi forbrukere og næringsliv tid til å omstille seg foreslås det å skjerme bilistene for deler av avgiftsøkningen ved å redusere veibruksavgiften. Dette omtales nærmere under skatt og avgifter nedenfor. Regjeringen prioriterer flere ordninger som kan bidra til grønn omstilling og lavere utslipp. Det foreslås en bevilgning på 300 mill. kroner til en tilleggsavtale med Enova for å bidra til grønn teknologiutvikling i næringslivet. Disse midlene vil også benyttes til å bygge ut hurtigladestasjoner for elbiler i kommuner som ikke har dette i dag. Bevilgningsforslaget kommer i tillegg til foreslått bevilgning på 3,4 mrd. kroner til Enova i Gul bok. Rammene for innovasjonslåneordningen foreslås økt med 600 mill. kroner til «grønne vekstlån». Det vil gi bedre muligheter for å kunne gjennomføre flere og større grønne prosjekter. For å bidra til mobiliserende og bærekraftig næringsutvikling i hele landet, foreslås også 100 mill. kroner gjennom distrikts- og regionalpolitiske tilskudd. Regjeringen foreslår 70 mill. kroner til økt deltakelse i InvestEU. Forslaget skal gi norske bedrifter økt tilgang på finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapital og dermed bidra til finansiering av bærekraftig og klimavennlig næringsvirksomhet. Som varslet i forbindelse med klimatoppmøtet i Glasgow har regjeringen som mål å doble Norges klimafinansiering fra 7 mrd. kroner i 2020 til 14 mrd. kroner innen 2026. Over tid vil dette bestå av bevilgninger over bistandsbudsjettet til klimaformål, i tillegg til mobilisering av privat kapital gjennom Norfund og det nye klimainvesteringsfondet. I 2022 foreslås det 8,7 mrd. kroner til klimatiltak over bistandsbudsjettet, som tilsvarer en økning på 0,5 mrd. kroner sammenlignet med Gul bok. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til andre klimatiltak, som restaurering av myr og klimatiltak i skogen. Trygghet og gode tjenester nær folk Regjeringens forslag om vekst i kommunesektorens frie inntekter legger grunnlag for gode velferdstjenester i hele landet, jf. også omtale over. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til sykehusene med 700 mill. kroner. Dette vil legge til rette for å redusere ventetider og behandlingsetterslep etter koronapandemien. Økt grunnfinansiering vil blant annet legge til rette for økt behandling innen psykisk helsevern. Regjeringen foreslår til sammen 100 mill. kroner i økte bevilgninger til allmennlegetjenesten. Herav foreslås ytterligere 50 mill. kroner til Allmennleger i spesialisering (ALIS)-avtaler som nasjonal ordning og 50 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for legevakt i kommuner med særskilte rekrutteringsutfordringer. Vi vil ha tryggheten tilbake i hele landet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politiet, kriminalomsorgen, domstolene og påtalemyndigheten med til sammen 330 mill. kroner sammenlignet med Gul bok. Dette inkluderer 200 mill. kroner til politiet, blant annet for å legge til rette for økt lokal tilstedeværelse. For å redusere tidsbruk og køer foreslås det 50 mill. kroner til digitalisering og flere embetsdommere i domstolene. Det foreslås videre 50 mill. kroner til økt bemanning og bedre innhold og oppfølging i kriminalomsorgen og 30 mill. kroner til økt kapasitet i påtalemyndigheten. I Hurdalsplattformen er det mål om å redusere maksimalprisen i barnehagen til prisnivået fra barnehageforliket. Formålet er å øke deltakelsen i barnehagen. Lavere maksimalpris vil gi mange familier med barn bedre økonomi og gjøre barnehagen mer tilgjengelig. Regjeringen følger opp Hurdalsplattformen og foreslår at maksimalprisen i barnehage reduseres til 3 050 kroner fra 1. august 2022. Prisen reduseres dermed med 265 kroner per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar 2022 i Gul bok. Regjeringen foreslår at kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i rammetilskuddet på 314,9 mill. kroner i 2022. Regjeringen foreslår 100 mill. kroner til å styrke det statlige institusjonstilbudet i barnevernet for å gjøre institusjonene bedre i stand til å ta ansvar for barna med de største og mest sammensatte behovene. Forslaget vil også kunne legge til rette for mer bruk av ideelle aktører og redusere behovet for enkeltkjøp fra kommersielle. Inndekninger Bistandsbudsjettet reduseres med 750 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok. Bistandsbudsjettet foreslås likevel økt med 3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021, og utgjør 1 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt for 2022. Det er etablert praksis at bevilgninger som kan rapporteres som bistand etter regelverket til OECDs utviklingskomité, dekkes innenfor et bistandsbudsjett på 1 pst. av anslått BNI. Regjeringen foreslår å redusere Statsbyggs reguleringsfond med 500 mill. kroner. Forslaget tar reguleringsfondet ned til om lag 1 pst. av Statsbyggs balanse. Regjeringen foreslår å avvikle prøveprosjektet med fritidskort fra 1. juli. Dette gir en innsparing på om lag 300 mill. kroner. Regjeringen foreslår samtidig å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge med 50 mill. kroner, som er et mer treffsikkert tiltak for å redusere de økonomiske barrierene for deltakelse i fritidsaktiviteter. Det foreslås også å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge. Ordningen vil da også kunne dekke tilskudd til kommunale tiltak med samme formål som fritidskortet. Regjeringen foreslår en engangsreduksjon på 250 mill. kroner i tilskuddet til Nasjonalmuseet. Forsinkelse i ferdigstillelsen av nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen har medført faseforskyvning av museets planlagte aktiviteter frem mot åpningen av museet og gitt en utilsiktet økning av museets egenkapital. Private barnehager har lavere utgifter til pensjon enn de blir kompensert for gjennom offentlige tilskudd. Regjeringen foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager til 10 pst. av lønnsutgiftene i kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2022. Justeringen påvirker ikke pensjonen til de ansatte i private barnehager, men innebærer at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har. Enkeltstående barnehager får noe bedre tid til å tilpasse seg, ved at endringen fases inn over tre år. Private barnehager som har inngått pensjonsavtale før 1. januar 2019, kan også få dekket høyere pensjonsutgifter, oppad begrenset til kommunens egne pensjonsutgifter. Forslaget innebærer en reduksjon på én prosentenhet fra forslaget i Gul bok, og gir en innsparing på 168,9 mill. kroner. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til mindre investeringstiltak på riksveier med 270 mill. kroner. Mindre investeringstiltak er tiltak med kostnadsanslag under 1 mrd. kroner. Kontantstøtten kan i dag ytes til og med måneden barnet fyller 23 måneder eller til og med måneden barnet begynner i barnehage. Foreldre kan dermed motta et offentlig subsidiert barnehagetilbud og kontantstøtte i samme måned for samme barn. Regjeringen foreslår at ordningen med kontantstøtte legges om slik at det fra 1. august 2022 ikke ytes kontantstøtte den måneden barnet begynner i barnehage. Regjeringen vil redusere statlige virksomheters kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen. Det foreslås innsparinger på til sammen 40 mill. kroner begrunnet med redusert konsulentbruk. Regjeringen foreslår å redusere kapitalen til Nysnø Klimainvesteringer AS med 400 mill. kroner, hvorav 140 mill. kroner er risikokapital. Det foreslås fremdeles å bevilge 500 mill. kroner i ny investeringskapital til selskapet i 2022, som sammen med midler fra tidligere år vil gi rom for nyinvesteringer. Bygging av Stad Skipstunnel er forsinket og kan ikke starte opp i 2022 som planlagt. Utsatt byggestart gir reduserte utgifter på 365 mill. kroner i 2022 sammenlignet med Gul bok. Bevilgningen foreslås redusert tilsvarende. Skatt og avgift I 2022 prioriterer regjeringen de store, enkle tiltakene som angir retningen for en ny skatte- og avgiftspolitikk og lar seg gjennomføre innenfor rammene av et tilleggsnummer. Regjeringen setter med forslagene for 2022 en ny kurs i skatte- og avgiftspolitikken. Regjeringens forslag til skatteregler for 2022 ivaretar samlet sett både hensynet til sterkere omfordeling og hensynet til arbeidsinsentiver. To av tre skattytere får lavere skatt. 20 pst. av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 pst. får økt skatt. Blant de som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12 300 kroner. Denne gruppen har om lag 1 mill. kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt. Vanlige folk, de som ikke betaler skatt på utbytte og formue, får 3,2 mrd. kroner mindre i skatt og avgift med regjeringens forslag. Det samlede avgiftsnivået reduseres med 2,3 mrd. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag. Samlet sett foreslår regjeringen å øke skatter og avgifter med 6,0 mrd. kroner påløpt og 4,6 mrd. kroner bokført i 2022. Sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2021–2022) økes skatter og avgifter med 6,6 mrd. kroner påløpt og 4,8 mrd. kroner bokført i 2022. Skatten på utbytte foreslås skjerpet ved å øke oppjusteringsfaktoren slik at marginalskatten inkludert selskapsskatt øker fra 46,7 til 49,5 pst. Det reduserer forskjellen mellom skatt på lønn og utbytte, og demper insentivet til å ta ut reell arbeidsavkastning som utbytte. Trygdeavgiften på lønn og næringsinntekt reduseres slik at lettelsene slår inn på lavere nivåer enn Solberg-regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2021–2022) om redusert trinnskatt. I tillegg styrkes lettelsene på lave inntektsnivåer gjennom økt personfradrag, mens justering i trinnskatten motvirker lettelsene på høye inntektsnivåer. Økt reisefradrag og fagforeningsfradrag gir størst lettelser til pendlere og organiserte med vanlige inntekter. Samlet gir endringene i inntektsskatten en fordeling av lettelser og skjerpelser som er i tråd med Hurdalsplattformens mål om å redusere inntektsskatten for de med inntekter under 750 000 kroner og øke skatten for andre. Regjeringen foreslår samtidig å trekke Solberg-regjeringens forslag om et jobbfradrag for unge. Jobbfradraget er et dyrt tiltak, og den samlede virkningen på arbeidstilbudet er usikker. Flertallet av instanser som ga merknader da forslaget var på høring, var kritiske, herunder LO og NHO. Sysselsettingsutvalget anbefalte heller ikke dette tiltaket. Regjeringen vil heller se bredere på hvordan arbeidsmarkedspolitikken kan bidra til å få flere inn i arbeidslivet. I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter. I lys av dette opprettholder regjeringen forslaget om å innføre en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen. Denne ordningen er mer målrettet enn ordningen for skattefri fordel ved ansattes kjøp av rabatterte aksjer i egen bedrift, som foreslås opphevet i sin helhet. Vi tar et stort skritt for å gjøre formuesskatten mer rettferdig. Formue gir skatteevne, og formuesskatten supplerer beskatningen av inntekt fra kapital, som er lavere enn for arbeidsinntekter. Personer med høye formuer skal betale mer i skatt. Regjeringen foreslår at satsen i formuesskatten økes i 2022 med 0,1 prosentenhet til 0,95 pst., samtidig som formuesskattegrunnlaget utvides og bunnfradraget økes. Regjeringen vil øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner per tonn CO i 2030. Regjeringen opprettholder forslaget om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 pst. utover prisjustering. Avgifter er et effektivt virkemiddel for å oppnå utslippsreduksjoner, og i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Samtidig vil vi arbeide for en klimaomstilling som er både sosialt og geografisk rettferdig. Derfor foreslår regjeringen å kompensere bilistene ved å redusere veibruksavgiften med om lag 65 pst. av økningen i CO -avgiften. Avgiften for biodrivstoff reduseres ned til nivået for fossil diesel, målt etter energiinnhold. Samtidig videreføres forslaget fra Solberg-regjeringen om å redusere trafikkforsikringsavgiften. Regjeringen foreslår også å redusere elavgiften mer enn i Solberg-regjeringens forslag. Solberg-regjeringen foreslo en pakke med endringer i bilavgiftene for å bremse fallet i inntekter fra bilavgiftene og samtidig styrke insentivene til å kjøpe elbiler. Pakken omfatter økning av satsene i CO -komponenten i engangsavgiften for personbiler og innstramming av særfordelen for ladbare hybridbiler i engangsavgiften. Videre er det foreslått å avvikle fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften og innføre full sats for elbiler i trafikkforsikringsavgiften. Pakken med avgiftsendringer er balansert ved at den bremser nedgangen i inntekter samtidig som insentivene til å kjøpe elbiler styrkes. Regjeringen foreslår at den videreføres. Vi vil fremover fortsatt gjøre det attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy med mål om at 100 prosent av nye personbiler er fossilfrie innen utgangen av 2025 og bidra til at nullutslippskjøretøy opprettholder sin konkurransefordel mot bensin- og dieselkjøretøy. Det vises til Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 for en nærmere omtale av forslagene.