Innst. 3 S (2021–2022)
Innstilling fra finanskomiteen om Skatter, avgifter og toll 2022
Komiteens tilråding
Fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Rammeområde 21
Skatter, avgifter og toll
I
På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:
Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.
II
Vedtak om endring i stortingsvedtak 15. desember 2020 nr. 2878 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 (Stortingets skattevedtak)
I
I Stortingets vedtak 15. desember 2020 nr. 2878 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2021 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 47,4 pst.
II
Vedtaket trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.
III
Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak)
Kapittel 1 – Generelt
§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2022. Vedtaket legges også til grunn for utskriving av forskudd på skatt for inntektsåret 2022 etter reglene i skattebetalingsloven kapittel 4 til 6.
Sammen med bestemmelsene om forskudd på skatt i skattebetalingsloven gjelder dette vedtaket også når skatteplikt utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.
§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.
Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner.
Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner.
§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt til staten med 0,15 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter skal ha et fradrag i formuen på 1 700 000 kroner. Det samme gjelder dødsbo for det inntektsåret dødsfallet fant sted. For ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 3 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene
§ 3-1 Trinnskatt
Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med
-
1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 190 350 kroner,
-
4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 267 900 kroner,
-
13,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 643 800 kroner, og
-
16,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 969 200 kroner, og
-
17,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 2 000 000 kroner.
For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,4 pst.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 3-2 Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven, skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-
For personlig skattepliktig og dødsbo i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattepliktig og dødsbo i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø: 5,15 pst.
-
For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 8,65 pst.
§ 3-3 Skatt til staten
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 22 pst. av inntekten.
Selskap og innretninger som nevnt i første ledd og som svarer finansskatt på lønn, jf. folketrygdloven § 23-2 a, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten.
§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 47,4 pst.
§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 22 pst. av inntekten.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerde ledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten. Dersom vedkommende gis fradrag etter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etter skattesatsene som følger av § 3-1, § 3-2 og § 3-8.
Av inntekt etter bestemmelsene i skatteloven § 10-80 og § 10-81 skal skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav i og j, svare skatt til staten med 15 pst. eller i tilfelle den lavere sats som følger av skatteavtale med fremmed stat.
§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.
Skattepliktig etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv. skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.
§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 2,40 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 10,95 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.
§ 3-9 Skatt til staten for personer bosatt i utlandet
Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c, trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter ikke skal betale trygdeavgift til Norge eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.
Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-1 Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst.
Av inntekt svares skatt med 22 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4-2 Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med 56 pst.
§ 4-3 Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2022 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 – Tonnasjeskatt
§ 5-1 Tonnasjeskatt
Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarende selskap hjemmehørende i annen EØS-stat som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:
-
90 øre per dag per 100 nettotonn for de første 1 000 nettotonn, deretter
-
18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter
-
12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter
-
6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.
Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.
§ 6-1 Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner og ikke høyere enn 109 950 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 90 800 kroner.
§ 6-2 Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kroner for hvert ytterligere barn.
§ 6-3 Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 58 250 kroner i klasse 1.
§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 147 450 kroner for enslige og 135 550 kroner for hver ektefelle. Beløpsgrensen er 271 100 kroner for ektepar og samboere som ved skattebegrensningen får inntekten fastsatt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.
§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt
Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 første ledd skal være 33 400 kroner.
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1 tredje ledd skal være 210 950 kroner i trinn 1 og 318 000 kroner i trinn 2.
§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere
Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 373 kroner pr. påbegynt måned.
Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.
§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling
Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.
§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.
IV
Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022
For inntektsåret 2022 svares folketrygdavgifter etter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd kapittel 23:
Arbeidsgiveravgift
§ 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering
(1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregel etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Det kan likevel ikke benyttes redusert sats for virksomhet innenfor nærmere angitte sektorer eller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskeligheter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.
(2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet på det stedet hvor foretaket skal være registrert etter enhetsregisterloven. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet på det stedet hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret.
(3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med registrerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.
(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten anses å bli drevet etter annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres, på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Dette gjelder likevel ikke for ambulerende virksomhet som ikke trenger å utføres på et bestemt sted (fjernarbeid), når arbeidet utføres i en sone med lavere sats. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker, for arbeid utført i inneværende kalendermåned. For etterbetaling som er knyttet til aktiviteter som nevnt i § 4 første ledd, skal likevel arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen for sone I.
(5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende kalendermåned etter registrert flyttedato.
§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift
(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevnt nedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I, hvis ikke annet følger av dette vedtaket.
(2) Sone Ia omfatter:
-
kommunene Frosta, Midtre Gauldal og Selbu i Trøndelag fylke,
-
kommunene Gjemnes og Aukra i Møre og Romsdal fylke,
-
områdene i henholdsvis Ålesund kommune og Hustadvika kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Haram og Eide i Møre og Romsdal fylke,
-
kommunene Etne, Bømlo og Kvam i Vestland fylke,
-
områdene i henholdsvis Kinn kommune, Sunnfjord kommune og Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1 januar 2020 var kommunene Flora, Førde og Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,
-
kommunene Utsira og Kvitsøy i Rogaland fylke,
-
kommunene Hægebostad, Sirdal og Iveland i Agder fylke,
-
området i Lyngdal kommune i Agder fylke som før 1. januar 2020 var Audnedal kommune i Vest-Agder fylke,
-
kommunen Sigdal i Viken fylke,
-
kommunen Gausdal i Innlandet fylke.
(3) Sone II omfatter:
-
kommunene Meråker, Indre Fosen og Inderøy i Trøndelag fylke,
-
områdene i henholdsvis Steinkjer kommune, Ørland kommune og Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Verran, Ørland og Agdenes i Trøndelag fylke,
-
kommunene Sande, Stranda, Sykkylven, Fjord, Vestnes, Rauma, Tingvoll og Sunndal i Møre og Romsdal fylke,
-
områdene i henholdsvis Ålesund kommune og Molde kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Sandøy, Midsund og Nesset i Møre og Romsdal fylke,
-
området i Volda kommune i Møre og Romsdal fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Hornindal i Sogn og Fjordane fylke,
-
kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Bremanger, Stad, Gloppen, Stryn, Tysnes, Kvinnherad, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Modalen, Fedje og Masfjorden i Vestland fylke,
-
området i Sunnfjord kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Gaular, Jølster og Naustdal i Sogn og Fjordane fylke,
-
området i Sogndal kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Balestrand og Leikanger i Sogn og Fjordane fylke,
-
området i Kinn kommune i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var kommunen Vågsøy i Sogn og Fjordane fylke,
-
området i Voss herad i Vestland fylke som før 1. januar 2020 var Granvin kommune i Hordaland fylke,
-
kommunene Hjelmeland, Suldal og Sauda i Rogaland fylke,
-
kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Bygland, Valle, Bykle, Åseral og Evje og Hornnes i Agder fylke,
-
kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje i Vestfold og Telemark fylke,
-
kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Rollag og Nore og Uvdal i Viken fylke,
-
kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Søndre Land, Nordre Land, Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil og Åmot i Innlandet fylke.
(4) Sone III omfatter:
-
kommunene Heim, Hitra, Frøya, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal og Rindal i Trøndelag fylke,
-
området i Orkland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var del av kommunen Snillfjord i Trøndelag fylke,
-
området i henholdsvis Orkland kommune og Ørland kommune i Trøndelag fylke som før 1. januar 2020 var kommunene Meldal og Bjugn i Trøndelag fylke,
-
kommunene Vanylven, Surnadal og Aure i Møre og Romsdal fylke,
-
kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang, Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Innlandet fylke.
(5) Sone IV omfatter:
-
kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa og Tjeldsund i Troms og Finnmark fylke,
-
Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
-
kommunene Namsos, Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Flatanger, Nærøysund, Leka, Åfjord og Osen,
-
kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
(6) Sone IVa omfatter:
-
kommunen Tromsø i Troms og Finnmark fylke,
-
kommunen Bodø i Nordland fylke.
(7) Sone V omfatter:
-
Troms og Finnmark fylke, med unntak av kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø.
§ 3 Satser for arbeidsgiveravgift etter sone
(1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret 2022 er:
-
Sone I: 14,1 pst.
-
Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge differansen mellom den avgift som ville følge av satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst., ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd. Bestemmelsene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelder ikke foretak som er omfattet av helseforetaksloven, og statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
-
Sone II: 10,6 pst.
-
Sone III: 6,4 pst.
-
Sone IV: 5,1 pst.
-
Sone IVa: 7,9 pst.
-
Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift som svares av arbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard for arbeid utført der, og når andre arbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjørelse som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskeligheter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i vanskeligheter, må beregne avgift etter satsen som gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeidsgivere med utestående krav om tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte etter vedtak fattet av ESA, jf. avsnitt III i protokoll 3 til avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder likevel ikke så lenge differansen mellom den avgiften som ville følge av satsen i lokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke overstiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4 fjerde og femte ledd.
Tilrådingen er lang. Resten står i originaldokumentet.
Forslag fra mindretall
Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti
- Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et fritak for CO2-avgiften for naturgass som brukes som råstoff til hydrogenproduksjon der CO2 lagres permanent.
Fremskrittspartiet
- Forslag 2
Stortinget ber regjeringen snarest gjøre en ny vurdering av om kommunene Kvitsøy og Utsira skal flyttes fra sone 2 i ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift, og komme tilbake til Stortinget med dette.
Rødt
- Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fjerne muligheten for å ta ut skattefritt utbytte ved å fjerne skjermingsfradraget for aksjeutbytte, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag om dette i statsbudsjettet for 2023.
- Forslag 4
Stortinget ber regjeringen utrede innføringen av en rettferdig og progressiv skatt for luksusarv, for å hindre dynastidannelser hvor makt og enorme formuer skattefritt går i arv.
Miljøpartiet De Grønne
- Forslag 5
Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som fjerner ekstra skatt på lønn i finanssektoren og samtidig øke skatten på overskudd fra finansinstitusjoner tilsvarende for å dekke inn provenytapet.
- Forslag 6
Stortinget ber regjeringen etablere modeller som gjør det mulig å skille ut varige driftsmidler som maskiner, inventar o.l. på balansesummen ved fastsettelse av formuesverdien av unoterte aksjeselskap.
- Forslag 7
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan beskatning på sekundærboliger kan økes.
- Forslag 8
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne rett til fradrag av rentekostnader på forbrukslån.
- Forslag 9
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om skattlegging av utleie av egen bolig som i dag er skattefri.
- Forslag 10
Stortinget ber regjeringen øke maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig til 7 promille.
- Forslag 11
Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en sosialt omfordelende arveavgift med høyt bunnfradrag, og med en ekstra progressiv sats for arv over 20 mill. kroner.
- Forslag 12
Stortinget ber regjeringen utrede en ordning hvor en ‘normal inntekt’ fra grunnrenteskatt på vannkraft fastsettes, og hvor overskytende inntekter deles ut igjen til folk bosatt i Norge.
- Forslag 13
Stortinget ber regjeringen utarbeide en sektordelt plan med konkrete mål og virkemidler for elektrifisering av samfunnet.
- Forslag 14
Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å etablere et tak på 7 mrd. kroner i inntektsføring av grunnrenteskatt fra kraftindustrien. Grunnrenteskatte- inntekter ut over dette taket forutsettes delt ut igjen til folk bosatt i Norge.
- Forslag 15
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan merverdiavgiftssystemet kan endres for å sikre at elbilens skattefordel sammenlignet med fossilbiler ved kjøp replikeres for leasing av biler, og komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett.
- Forslag 16
Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå innføring av en CO2-avgift på importvarer som er produsert med høye klimagassutslipp.
- Forslag 17
Stortinget ber regjeringen utrede en avgift på godstransport på vei i korridorer hvor det også er jernbane. Utredningen skal vurdere ulike typer avgifter, herunder en bomavgift, samt handlingsrommet for dette innen EØS-avtalen. Utredningen må også vurdere hvilke strekninger ordningen kan egne seg for.
- Forslag 18
Stortinget ber regjeringen utrede avgiftsfritak på hybride og helelektriske skip etter modell fra elbilordningen.
- Forslag 19
Stortinget ber regjeringen utrede og utforme lovforslag om direkte utgiftsføring, alternativt avskrivning over 6 år som for petroleumsinvesteringer, for investeringer i: havvind, utslippsfrie skip og ferger, utslippsfrie fiskemerder, å redusere store punktutslipp, elektrifisering av tungtransport, og biogass.
- Forslag 20
Stortinget ber regjeringen utrede hvordan dagens merverdiavgiftssystem kan omgjøres til et miljøverdiavgiftssystem. Utredningen skal vurdere hvordan dagens merverdiavgiftssats kan differensieres basert på produktenes miljøbelastning, slik at miljøvennlige produkter får lavere avgift og miljøbelastende produkter høyere avgift. Slik vil miljøbelastningen til ethvert produkt gjenspeiles bedre i prisen på produktet, uansett opphavsland.
- Forslag 21
Stortinget ber regjeringen utforme en modell for avgift på lakselus i oppdrettsnæringen som gir anslått provenyeffekt på 900 mill. kroner.
- Forslag 22
Stortinget ber regjeringen innrette produksjonsavgiften på laks, ørret og regnbueørret på en måte som tilfører vertskommuner som satser på bærekraftig oppdrett (minimalt med rømming, lus og utslipp til miljøet), en større del av skatteinntektene enn kommuner som tilrettelegger for konvensjonelle, åpne anlegg.
Hele dokumentet 16 kapitler
Innledning Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fremmer i denne innstillingen tilråding om skatter, avgifter og toll for 2022 i tråd med Stortingets vedtak 20. oktober 2021 om å fordele rammeområde 21 (skatter, avgifter og toll) til finanskomiteen.
Komiteen viser til at sammendragene nedenfor i innstillingen er begrenset til forkortede oppsummeringer av saksomtaler og tilhørende forslag. For fullstendige sammendrag og utfyllende saksomtaler, se Prop. 1 LS (2021–2022), Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022), Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).
Komiteen viser videre til brev av 4. november 2021 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter i proposisjonen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen henviser til Innst. 4 L (2020–2021) for behandlingen av lovsaker.
Utgangspunkt Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 21:
Regjeringens forslag
Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 21:
Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.
Stortingets rammevedtak
I Stortingets vedtak 7. desember 2021 ble sum inntekter for rammeområde 21 fastsatt til 1 337 341 450 000 kroner.
Hovedtrekk
Sammendrag
Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken samt oversikt over skatte- og avgiftssystemet er omtalt i Prop. 1 LS (2021–2022) del I og i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) kapittel 1 og 2.
Komiteens merknader
Innledning
Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2021–2022), nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2021–2022).
Budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at partia 29. november 2021 inngjekk eit budsjettforlik der det vert gjort fleire endringar i skatte- og avgiftsopplegget for 2022 jamført med regjeringa sitt framlegg. Desse endringane er:
-
Trinnskatt. Satsen i trinn 3 vert auka frå 13,3 til 13,4 pst. og innslagspunktet vert redusert frå 651 250 til 643 800 kroner, satsen i trinn 4 vert auka frå 16,3 til 16,4 pst. og innslagspunktet vert redusert frå 1 052 200 til 969 200 kroner, og det vert innført eit nytt trinn 5 med sats 17,4 pst. og innslagspunkt 2 000 000 kroner
-
Trygdeavgift. Satsen i trygdeavgifta vert redusert frå 8,1 til 8,0 pst. på løns- og trygdeinntekter og frå 11,3 til 11,2 pst. på næringsinntekter
-
Firmabilskatt. Den særskilde verdsetjinga av elbilar i firmabilskatten vert redusert frå 100 til 80 pst. av listepris
-
Formuesskatt. Botnfrådraget i formuesskatten vert auka frå 1 650 000 til 1 700 000 kroner, det vert innført ein ny høg sats i formuesskatten på 1,10 pst. for formue over 20 mill. kroner, og verdsetjinga av aksjar og driftsmiddel mv. vert auka frå 65 til 75 pst.
-
Eingongsavgift. CO2-komponenten i eingongsavgifta for varebilar vert sett til 30 pst. av satsen for personbilar
-
Trafikkforsikringsavgift. Avgifta vert redusert med 40 mill. kroner pålaupt og 20 mill. kroner bokført
-
Vektårsavgift. Avgifta vert redusert med 60 mill. kroner
-
Omregistreringsavgift. Avgifta for elbilar vert redusert frå 100 til 25 pst. av ordinær sats
-
Vegbruksavgift. Avgifta for autodiesel og bensin vert auka slik at kompensasjonen for auka CO2-avgift vert redusert frå 65 til 50 pst.
-
Frådrag for Nord-Troms og Finnmark. Frådraget vert auka frå 18 100 til 20 000 kroner
-
Frikortgrense. Grensa vert auka frå 60 000 til 65 000 kroner
-
CO 2 -avgift for petroleumsverksemda. Avgifta vert auka med 13 prosenteiningar
Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringa Solberg la fram statsbudsjettet og gjekk av 14. oktober 2021. Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa tok over same dag og la fram tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. 29. november inngjekk Arbeidarpartiet og Senterpartiet eit budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti på Stortinget.
Desse medlemene viser til at Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa gjennom tilleggsproposisjonen og budsjettforliket har gjort viktige politiske grep for å sikre mindre skilnader, tenester nær folk og eit sterkt næringsliv i heile Noreg.
Desse medlemene peiker på at regjeringa styrer på grunnlag av Hurdalsplattforma. Målet for skatte- og avgiftspolitikken skal vere rettferdig fordeling, vekst, verdiskaping og finansiering av felles velferd. Skatte- og avgiftssystemet skal bidra til sosial og geografisk omfordeling og vere føreseieleg for einskildpersonar og bedrifter. Desse medlemene streker under at skatte- og avgiftspolitikken skal stimulere til arbeid og fremje investeringar i klimavenleg teknologi og industri. Næringslivet skal ha stabile og konkurransedyktige skattevilkår. Kampen mot skattesvik skal skjerpast. Eit breitt og solid skatte- og avgiftsgrunnlag gjev høve til lågare satsar. Desse medlemene peiker på at det er sentralt at skatte- og avgiftspolitikken skal brukast for å sikre arbeidsplassar, verdiskaping og busetjing i heile Noreg. Desse medlemene legg handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken og viser til at Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa legg opp til ein moderat oljepengebruk i årets statsbudsjett. Desse medlemene er opptekne av at Noreg skal vere eit godt land å drive næringsverksemd i. Ein lønsam privat sektor i godt samspel med det offentlege er grunnlaget for ein sterk velferdsstat.
Desse medlemene vil peike på at regjeringa trass i det avgrensa handlingsrommet har funne rom for ei rad viktige og tydelege prioriteringar for vanlege folk. Desse medlemene vil særleg heve fram at jamvel om det samla skattenivået er auka noko med den nye regjeringa, er skatten for inntektsgruppene under 750 000 kroner redusert. Ein arbeidstakar med gjennomsnittleg løn vil få ein reduksjon i inntektsskatten på rundt 2 300 kroner. Om lag 82 pst. får lågare eller uendra skatt. 32 300 færre får formuesskatt, medan dei med dei største formuane må bidra meir. Avgiftsnivået vert redusert med 2,3 mrd. kroner samanlikna med regjeringa Solberg sitt framlegg for 2022. Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa fører ein omfordelande skattepolitikk som reduserer sosiale og geografiske skilnader mellom folk. Regjeringa reduserer transportkostnadene for mange gjennom m.a. å styrkje reisefrådraget, kompensere bilistane for auken i CO2-avgifta og redusere fleire bilrelaterte avgifter. Dette reduserer avstandsulempene for folk og næringsliv i distrikta og legg såleis til rette for ei meir balansert og sterkare økonomisk utvikling i heile Noreg. Samstundes er det kraftfulle satsingar på klimatiltak, hovudsakleg på utgiftssida, men også gjennom auke i CO2-avgiftene. Folk som bur ytst, får rimelege ordningar, t.d. vert det særskilde frådraget for Nord-Troms og Finnmark auka frå 15 500 til 20 000 kroner. Eit særskilt tiltak er elles at fagforeiningsfrådraget er auka med 50 pst., noko som vil styrkje arbeidstakarar og fagforeiningar i heile landet og bidra til eit betre og meir organisert arbeidsliv.
Desse medlemene vil særskilt trekkje fram at Noreg for tida opplever ein alvorleg situasjon med høge straumprisar. Høge straumprisar bidreg til bekymring hjå store delar av folket, og somme har problem med å betale straumrekningane sine. Desse medlemene viser til at regjeringa ynskjer å ta grep både på kort og lang sikt for å bidra til å løyse desse problema. I tilleggsproposisjonen føreslo regjeringa ein historisk reduksjon i elavgifta på 2,9 mrd. kroner, noko som vil innebere ei årleg innsparing på 750 kroner for eit hushald med gjennomsnittleg straumbruk. Desse medlemene vil streke under at denne endringa er eit bidrag til å handtere dei høge straumprisane og viser regjeringa sin vilje og evne til å nytte skattesystemet aktivt for å bidra til ein betre kvardag for vanlege folk.
Desse medlemene strekar under at regjeringa fører ein skatte- og avgiftspolitikk som bidreg til å understøtte målet om økonomisk vekst, god norsk konkurranseevne og langsiktig og berekraftig finansiering av velferdsstaten. Desse medlemene konstaterer at regjeringa sin politikk byggjer på Hurdalsplattforma og bidreg til å gje landet ein ny kurs med mindre sosiale og geografiske skilnader og betre tenester nær folk i heile Noreg.
Hovedmerknad fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sitt helhetlige skatte- og avgiftsopplegg i Prop. 1 LS (2021–2022) og til sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom åtte år har investert tungt i vekstfremmende tiltak og styrket insentivene til arbeid og verdiskaping, i tillegg til å gi norske folk og bedrifter om lag 38 mrd. kroner lavere skatter og avgifter sammenlignet med 2013. Også regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022, Prop. 1 S (2021–2022), var et budsjett som inkluderte vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser og en grønn skatteveksling.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg sitt budsjettforslag for 2022 bygget videre på strategien for veien ut av koronakrisen. Det la til rette for flere lønnsomme arbeidsplasser i privat sektor, å bygge kompetanse og inkludere flere. Det ble også foreslått et første trinn i en opptrapping av avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg også foreslo et jobbfradrag for unge, lavere trinnskatt, økning i den lave satsen i foreldrefradraget, lavere verdsettelse av aksjer og en gunstigere opsjonsskatteordning for oppstartsselskaper. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har valgt å ikke innføre jobbfradraget, og at dette vil bety en betydelig skatteskjerpelse for mange unge i etableringsfasen med lave eller middels inntekter, sammenlignet med regjeringen Solbergs forslag.
Disse medlemmer viser til at vi har en ekstraordinær situasjon i kraftmarkedet med høye strømpriser, og at dette krever ekstraordinære tiltak. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås å videreføre elavgiften på samme nivå som i 2021, men at det etableres en strømpakke med målrettede kutt i strømregningen til alle husholdninger avgrenset på husholdningsinntekt, for eksempel under 1,2 mill. kroner, justert for antall husholdningsmedlemmer, som er et mer målrettet og sosialt innrettet tiltak for å avlaste forbrukerne økonomisk. Samlet er dette en pakke på 2,9 mrd. kroner som forutsettes utbetalt så tidlig som mulig i 2022. I tillegg kommer et forslag om en egen kompensasjon til borteboende studenter på 220 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at pandemien har gjort det nødvendig med svært omfattende finanspolitiske tiltak i 2020 og 2021. De økonomiske krisetiltakene har beløpt seg til 135 mrd. kroner i 2020 og i underkant av 100 mrd. kroner i 2021. Tiltakene har kompensert for store deler av det økonomiske tapet mange er blitt påført som følge av inngripende smitteverntiltak, og de har lagt grunnlaget for at økonomisk aktivitet og sysselsetting nå tar seg raskt opp på vei ut av pandemien. Likevel vil disse medlemmer påpeke at pandemien ikke er over, og at det fremdeles er behov for tiltak for å begrense og stanse smitten.
Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mål om at den brå nedturen skal gi minst mulig skadevirkninger på lang sikt, og at denne krisen, i motsetning til tidligere kriser, ikke skal føre til at personer blir stående varig utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer merker seg at regjeringens politikk har virket, med sterk økonomisk vekst og rask nedgang i arbeidsledigheten. Sysselsettingsandelen blant bosatte i Norge er nå høyere enn før pandemien og den høyeste siden 2012.
Etter at de aktivitetsbegrensende smitteverntiltakene nå i hovedsak er avviklet og økonomien har tatt seg markert opp, mener disse medlemmer det er riktig å avvikle de gjenværende midlertidige økonomiske krisetiltakene. Det vil understøtte aktivitet og nødvendig omstilling. Det vil også bringe bruken av oljeinntekter ned til mer bærekraftige nivåer, i samsvar med handlingsregelen. Disse medlemmer viser til at den siste tidens økning i smitten og nye varianter av viruset innebærer at det igjen er innført mer restriktive tiltak som vil kunne ha konsekvenser for aktivitetsnivået i enkelte bransjer, og som kan gjøre det nødvendig med ytterligere økonomiske tiltak. Disse medlemmer vil følge situasjonen nøye og vurdere behovet for økonomiske tiltak fortløpende.
Hovedmerknad fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at skatte- og avgiftsnivået skal reduseres, og at folk er bedre på å disponere egne inntekter enn politikere og byråkrater. Disse medlemmer mener at det skal lønne seg å jobbe, og at særavgiftsnivået i Norge skal reduseres til et nivå på linje med våre naboland.
Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det legges til grunn skattelettelse som kommer alle skattebetalere til gode gjennom at personfradraget heves fra 58 000 kroner til 70 000 kroner. Dette vil gi en skattelette på omtrent 2 600 kroner for en person som tjener fra 450 000 kroner i året. Disse medlemmer viser til forslag om å heve frikortgrensen fra 62 000 kroner til 100 000 kroner, noe som vil bety mye for unge og studenter som jobber.
Krisepakke for folk flest
Disse medlemmer viser til at vi nå er i en situasjon med sterkt økende priser på energi, drivstoff og mat, noe som først og fremst rammer vanlige folk. Samtidig tjener staten betydelig på høy oljepris, og både staten og kommuner tjener godt på høye strømpriser.
Disse medlemmer mener at noen av statens ekstra inntekter bør deles med vanlige folk ved at staten tar seg litt mindre betalt gjennom lavere særavgifter og merverdiavgift, slik at folk får en enklere hverdag. Disse medlemmer foreslår derfor som et umiddelbart kortsiktig tiltak å midlertidig fjerne elavgiften, men også å fjerne merverdiavgift på strømforbruk for private husholdninger.
Grensehandel
Disse medlemmermener mer av norsk handel bør foregå i Norge og ikke i Sverige. Mer handel i Norge skaper verdier og arbeidsplasser. Derfor vil vi redusere avgifter, særlig på alkohol og snus, og bringe dem ned på nivå med Sverige.
Disse medlemmer starter med å redusere alkoholavgiftene betydelig for 2022, og reduserer også avgiften på snus med 25 pst. Avgiftene skal bringes ned på nivå med Sverige i løpet av to år. Disse medlemmer vil også fjerne særnorske avgifter som grunnavgiften på emballasje, som bidrar til at brusbokser og flasker er betydelig dyrere i Norge enn i Sverige. Disse medlemmer foreslår å avvikle denne avgiften i forslaget til statsbudsjett for 2022.
Beholde taxfree-ordningen
Disse medlemmer mener at folk skal få beholde valgfriheten når de er på reise, og avviser regjeringens forslag om å avvikle muligheten den enkelte har til å veksle inn tobakk mot øl eller vin i taxfree-kvoten.
Kjøretøy
Disse medlemmer mener at kjøretøyavgiftene i Norge er altfor høye, og er imot de avgiftsskjerpelsene som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nå legger opp til gjennom høyere engangsavgift, dårligere rammevilkår for ladbare biler og økt CO2-avgift både ved kjøp av bil og på drivstoff.
Disse medlemmer vil redusere engangsavgiften for å stimulere til å bytte ut bilparken raskere.
Fremskrittspartiet vil halvere vektavgiften, noe som vil gjøre større familiebiler langt rimeligere og gjøre det mulig for langt flere å kjøpe ny bil. Disse medlemmer mener at vektavgiften er en skatt på trafikksikkerhet fordi den gjør at større og sikrere biler får uforholdsmessig høye avgifter.
Fremskrittspartiet vil avvikle engangsavgiften på biler, og starter med å redusere og avvikle vektkomponenten over to år. Disse medlemmer reverserer regjeringens angrep på de ladbare hybridbilene, for å sikre forutsigbarhet både for de som vil kjøpe bil, og de som selger biler.
Disse medlemmer mener at MC er et praktisk transportalternativ som bør være tilgjengelig for flere. Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til økt bruk av MC. Det fører til mindre kø på veiene, lavere utslipp og redusert behov for parkeringsplasser.
Lavere engangsavgift gjennom å avvikle volumkomponenten gjør at mange nye MC-er får redusert pris til beste for forbrukerne. Lavere priser gjør at flere kan realisere drømmen om en ny MC.
Drivstoff
Disse medlemmer viser til at det denne høsten har vært bensinpriser på opp mot 20 kroner literen flere steder i landet. Dette rammer alle som er avhengig av bilen, og særlig folk i distriktene med lange avstander.
Disse medlemmer viser til at mens regjeringen øker drivstoffprisene gjennom økningen i CO2-avgiften, mener disse medlemmer at drivstoffprisene skal ned gjennom betydelige kutt i veibruksavgiften. Disse medlemmer foreslår å redusere veibruksavgiften til 1 krone per liter.
Verdiskaping
Disse medlemmer viser til at formuesskatten rammer norsk eierskap og gir en fordel for utenlandske eiere. Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for norsk eierskap av bedrifter og trygge arbeidsplasser over hele landet. Disse medlemmer mener dette er en skatt som tar verdier fra distrikter der det er mye verdiskaping, og sender pengene inn til byråkratiet i Oslo, som deler de samme pengene ut til andre utvalgte bedrifter.
Disse medlemmer viser til at formuesskatten må betales uansett om bedrifter går med overskudd eller underskudd, og i mange bedrifter består verdiene av maskiner, kjettinger, båter og utstyr.
Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens skatteøkninger på verdier, og fremmer samtidig forslag om å øke bunnfradraget i formuesskatten til 2 mill. kroner, som vil komme mange til gode. Disse medlemmer foreslår også å reversere Senterparti–Arbeiderparti-regjeringens forslag om hardere beskatning av folks bolig og fritidsboliger.
Avviser skatte- og avgiftsøkninger
Disse medlemmer foreslår å reversere flere skatte- og avgiftsøkninger som Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen har foreslått i neste års statsbudsjett.
Disse medlemmer sier tydelig nei til regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften, som blant annet vil føre til dyrere drivstoff. Disse medlemmer sier også nei til forslaget om å øke CO2-komponenten i engangsavgiften på både personbil og varebil, som har kommet som en del av budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti.
Disse medlemmer sier også nei til forslagene om økt skatt på dyre boliger. Disse medlemmer anser dette som et første skritt mot å innføre mer skatt på alle boliger.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om å fjerne merverdiavgiftsfritaket for alternativ behandling og avviser også regjeringens forslag om å halvere skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner.
Sosialistisk Venstrepartis hovedmerknad
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for sine primære forslag til skatte- og avgiftspolitikken for 2022.
Rødts hovedmerknad
Komiteens medlem fra Rødt ønsker et samfunn med flere og bedre fellesskapsløsninger. Etter dette medlems syn har offentlige velferdstjenester i lang tid vært underfinansiert og utsatt for svekkelser og nedskjæringer, samtidig som de økonomiske forskjellene har økt. Dette medlem påpeker at for å snu denne utviklingen trengs en kraftig satsing på fellesskapsløsningene, og viser til Rødts alternative budsjett for 2022, hvor det er foreslått tiltak som styrker og forbedrer dagens velferdstjenester, og samtidig utvider dem slik at flere samfunnsoppgaver kan løses i fellesskap.
Dette medlem understreker at en slik utvidelse av fellesskapet også krever en plan for bedre finansiering av fellesskapet, som kan motvirke utviklingen hvor privat rikdom og offentlig fattigdom vokser parallelt. Dette medlem viser til at resultatet av regjeringen Solbergs regjeringsperiode er et skattenivå som ligger snaut 38 mrd. kroner lavere enn i 2013, og at skattenivået siden år 2000 er redusert med om lag 66 mrd. kroner. Disse kuttene har følgelig over tid gitt et vesentlig mindre handlingsrom for å finansiere offentlig velferd over offentlige budsjetter.
Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det er foreslått å reversere denne utviklingen, med en progressiv omlegging av skattesystemet som gir en netto økning av skatter og avgifter på om lag 29 mrd. kroner, relativt til forslaget i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022), som langt på vei utligner skattekuttene som er gjennomført under perioden 2013–2021. Hovedelementene i dette skatteopplegget er:
Selskapsskatt
Dette medlem viser til skattereformen i 2016, der høyresida, Senterpartiet og Arbeiderpartiet gikk sammen om å kutte skatten på overskudd i selskaper gradvis fra 27 til 23 pst., og at regjeringen Solberg senere kuttet selskapskatten med ytterligere ett prosentpoeng.
Dette medlem viser til at det meste av selskapsskatten betales av selskap med store overskudd, og mener det er feil å videreføre de store kuttene som har blitt gjennomført de senere årene. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt starter reverseringen av dette skattekuttet ved å øke skattesatsen fra 22 til 23 pst., samt skattesatsen for finansielle virksomheters overskudd fra 25 til 26 pst, noe som anslås å gi 4,4 mrd. kroner i økte skatteinntekter i 2023.
Dette medlem mener at skatteforliket er en selvpåført tvangstrøye, og viser til at dersom man heller startet en forutsigbar opptrappingsplan for skatten på selskapsoverskudd i årene framover – opp mot der den lå da de rødgrønne sist satt med makten – vil man kunne finansiere store nye velferdsreformer som gratis tannhelse med god margin allerede i løpet av inneværende stortingsperiode.
Dette medlem viser videre til den nye SSB-rapporten «Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre», som konkluderer med at ulikheten i Norge i realiteten er svært mye større enn offisiell statistikk antyder, og at hovedgrunnen til dette er at de 1 pst. rikeste både har hatt en betydelig høyere inntektsvekst enn alle andre inntektsgrupper, og at denne lille gruppa betaler en betydelig mindre andel av samlede skatter og avgifter sammenlignet med hvor stor andel av samlet inntekt de rår over. Rapporten viser at det norske skattesystemet i realiteten ikke er progressivt, men at den samlede skatte- og avgiftsprosenten faller brått for de aller rikeste, noe som i stor grad skyldes reduksjonen i selskapsbeskatningen. Dette medlem mener dette vitner om en fundamental svakhet ved det norske skattesystemet, og mener det snarest mulig må gjennomføres progressive omlegginger for å sikre at den rikeste 1 pst. betaler betraktelig mer i skatt enn de gjør i dag.
En mer progressiv inntektsskatt
Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative budsjett om en mer progressiv innretning på trinnskatten og økt skatt på utbytte, med en samlet provenyeffekt på 15,9 mrd. kroner i 2022, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser videre til at den økte skatteinntekten utgjør en viktig finansiering for styrket velferd i Rødts alternative budsjett. Forslaget justerer fradrag, satser og innslagspunkter som reduserer eller holder skatten uendret for personer med inntekt under om lag 700 000 kroner, øker progressiviteten gjennom å innføre et nytt trinn 5 for inntekter over 1,2 mill. kroner, og øker oppjusteringsfaktoren for utbytte.
Dette medlem viser til at med Rødt sitt forslag vil personer med inntekter under 700 000 kroner, om lag tre fjerdedeler av befolkningen, få lavere inntektsskatt enn med regjeringen Støres budsjettforslag, mens Rødts modell innebærer en særlig skatteskjerpelse for den rikeste 1 pst. av befolkningen, personer med over 2 mill. kroner i brutto årsinntekt.
Tabell 1: Fordelingseffekt av Rødts forslag til inntektsskatt, relativt til forslaget i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)
| Inntektsintervall | Antall personer | Andel personer | Rødts endring inntektsskatt kroner | Herav endring utbytteskatt kroner |
|---|---|---|---|---|
| 0–200 000 kr | 655 900 | 15 % | -200 | 0 |
| 200 000–400 000 kr | 1 224 100 | 28 % | -1 700 | 0 |
| 400 000–600 000 kr | 1 181 800 | 27 % | -2 600 | 100 |
| 600 000–700 000 kr | 437 900 | 10 % | -1 800 | 100 |
| 700 000–800 000 kr | 286 600 | 6 % | 1 900 | 200 |
| 800 000–1 mill. kr | 301 300 | 7 % | 7 900 | 600 |
| 1–2 mill. kr | 305 700 | 7 % | 35 100 | 3 500 |
| Over 2 mill. kr | 49 100 | 1 % | 253 100 | 94 200 |
| I alt | 4 442 400 | 100 % | 4 500 | 1 400 |
Rødt foreslår dynastiskatt
Dette medlem understreker at formue er mye mer skjevfordelt i Norge enn inntekt, og ulikheten har økt betydelig de siste tiårene, viser tall fra SSB. Tilgjengelig statistikk for de første seks årene med borgerlig regjering viste at andelen av all formue som eies av de rikeste 1 pst. av husholdningene, økte fra 18 pst. i 2013 til 23 pst. i 2019.
Dette medlem viser til Kapitals oversikt over Norges rikeste, som viser at Norge nå har passert 400 milliardærer, og at formuene til de 400 rikeste i gjennomsnitt doblet seg under årene 2013–2021, tilsvarende en årlig vekst på 9 pst. Når formuesveksten på toppen over tid også har ligget milevis over lønnsveksten, mener dette medlem at det viser hvordan den økonomiske eliten øker sin makt over norsk økonomi i et raskt tempo. En liten gruppe mennesker kontrollerer store verdier, selskaper med tusenvis av arbeidsplasser, som påvirker lokalsamfunnene våre og miljøet – men de er aldri på valg, og stemmeseddelen vår kan ikke måle seg med den makta de har over samfunnet.
Rødts progressive inntektsskatt innebærer økt beskatning av de fleste av landets aller rikeste, særlig de som tar ut store aksjeutbytter. Men ser man på de årlige skattelistene, ser man at mange står oppført med null i skattbar inntekt, mens de samtidig sitter på enorme formuer. I 2017 gjaldt dette hele 16 av landets 100 rikeste. Dette medlem viser til SSB-rapport 2020/46 – Formue blant lavinntektsgrupper, der dette poenget understrekes ved at det blant annet framkommer at den offisielle inntektsstatistikken for 2018 inkluderer 3 400 husholdninger med en gjennomsnittlig nettoformue på 114 mill. kroner i kategorien «lavinntektshusholdninger».
Dette understreker etter dette medlems mening behovet for å belyse inntekts- og formuesulikhet etter flere dimensjoner enn det som normalt gjøres av regjeringen i et statsbudsjett, og at all fordelingsstatistikk derfor også bør ha en mest mulig finmasket oppdeling, slik dette medlem har foreslått tidligere ved behandlingen av Meld. St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle. Flere av Rødts forslag den gang har nå blitt vedtatt ved behandling av Innst. 2 S (2021–2022), som en del av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås en dynastiskatt bestående av tre elementer som til sammen gir økte skatteinntekter i 2022 på om lag 16 mrd. kroner:
-
Progressiv formuesskatt (11,5 mrd. kroner)
-
Økt skatt på utbytte (5 mrd. kroner)
-
Progressiv arveskatt med høyt bunnfradrag (ingen provenyanslag)
Reell verdsetting av formue – progressiv beskatning
Dette medlem viser til at regjeringen Solberg har kuttet nivået på formuesskatten med over 10 mrd. kroner. Regjeringen Solberg har de siste årene både redusert satsen for formuesskatt fra 1,1 pst. til 0,85 pst. og økt verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler med tilhørende gjeld opp til 45 pst. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett for 2022 foreslår å fjerne verdsettingsrabattene for aksjer, driftsmidler og sekundærbolig, samt å fjerne rabatten for delen av verdien av primærboliger som overstiger 10 mill. kroner. Slik sikres det at personer med store formuer betaler formuesskatt på hele markedsverdien av sine eiendeler. Dette medlem viser til at bare det å fjerne aksjerabatten isolert sett anslås å gi 6,4 mrd. kroner mer til fellesskapet i 2022, det aller meste fra svært rike aksjeeiere.
Dette medlem viser til at Rødt mener at de med de aller største formuene bør betale mer enn de gjør i dag. Men det er for dette medlem ikke noe mål i seg selv at flest mulig personer skal betale formuesskatt, og dette medlem viser til Rødts alternative budsjett der det foreslås å vri beskatningen mer mot toppen av formuespyramiden gjennom å øke bunnfradraget fra 1,65 mill. kroner til 1,8 mill. kroner, slik at personer med mellom 1,65 og 1,8 mill. kroner i nettoformue ikke lenger vil måtte betale formuesskatt med vår modell. Dette medlem viser videre til forslag om å øke den ordinære skattesatsen for formue til 1,1 pst. slik den var fram til 2013, og at Rødt foreslår en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 10 mill. kroner (rikeste 2 pst. av befolkningen) og ytterligere en tilleggssats på 0,15 prosentpoeng for nettoformuer over 100 mill. kroner (rikeste 0,07 pst. av befolkningen). Endringene vil samlet innebære om lag 11,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter fra formue i 2022.
Tabell 2: Fordelingseffekt av en mer progressiv formuesskatt, relativt til forslaget i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)
| Intervall for nettoformue | Antall personer | Andel personer | Rødts endring kroner |
|---|---|---|---|
| Negativ nettoformue | 1 032 300 | 23,2 % | - |
| 0–1 mill. kr | 1 384 100 | 31,2 % | - |
| 1 mill.–5 mill. kr | 1 594 100 | 35,9 % | 200 |
| 5 mill.–10 mill. kr | 325 400 | 7,3 % | 3 400 |
| 10 mill.–50 mill. kr | 98 700 | 2,2 % | 43 500 |
| Over 50 mill. kr | 7 600 | 0,2 % | 1 159 800 |
| I alt | 4 442 200 | 100,0 % | 3 100 |
Økt skatt på utbytte
De med store formuer, for eksempel i form av aksjer, mottar hvert år normalt også store utbytter. Dette medlem viser til at utbetalte utbytter har nådd nye høyder de siste årene, og var i 2020 på over 450 mrd. kroner.
Store deler av dette utbyttet betales ikke direkte ut til eierne, men sendes videre til eiernes holdingselskaper, som på grunn av den såkalte fritaksmetoden medfører at det ikke utløses utbytteskatt. Disse utbyttene regnes heller ikke som løpende inntekt for eierne, og det er etter dette medlems mening med på å tilsløre hvor enormt rike Norges aller rikeste faktisk er. Forskere fra Statistisk sentralbyrå viste i en rapport fra 2020 at dersom disse tilbakeholdte inntektene hadde blitt regnet med, ville inntektsulikheten vært mellom 26 og 65 pst. høyere. Inntektsandelen til de 1 pst. rikeste er beregnet å være omtrent dobbelt så høy, og inntektsandelen til de rikeste 0,1 pst. er beregnet å være om lag seks ganger så høy dersom man tar hensyn til disse store «pengebingene».
Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt foreslår å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,89. I praksis vil det bety at mens man med regjeringen Støres forslag betaler 35 pst. skatt på utbytte, vil man i Rødts forslag betale 43 pst. Dette øker skatteinntektene med om lag 5 mrd. kroner i 2021. Dette er etter dette medlems mening en svært treffsikker måte å skattlegge de aller rikeste på, og dette medlem viser til at den rikeste 1 pst. mottar en ekstremt stor andel av alt utbytte.
I tillegg foreslår Rødt å fjerne skjermingsfradraget, som fungerer som et slags bunnfradrag som aksjeeierne trekker fra før de må betale utbytteskatt. Hvert år deles det på grunn av dette fradraget ut flere milliarder kroner i skattefritt utbytte, og dette medlem viser til svar på Rødts budsjettspørsmål 207, som viser at de med størst formuer i snitt mottar over en kvart million kroner i skattefritt utbytte årlig.
Dette medlem mener denne skatterabatten til Norges aller rikeste bør fjernes, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fjerne muligheten for å ta ut skattefritt utbytte ved å fjerne skjermingsfradraget for aksjeutbytte, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag om dette i statsbudsjettet for 2023.»
Rettferdig arveskatt
Dette medlem viser til at en stor andel av landets aller rikeste har arvet formuene sine, og mener at Norge trenger en ny og mer rettferdig modell for arveskatt som bidrar til at hvem foreldrene dine er, ikke blir bestemmende for hvilke muligheter du har i livet. En mulig modell, med høyere bunnfradrag og mer progressiv stigning enn den som ble fjernet av regjeringen med virkning fra 2014, kan se slik ut:
-
Bunnfradrag: 5 mill. kroner
-
Sats for beløp 5–10 mill. kroner: 10 pst.
-
Sats for beløp 10–100 mill. kroner: 15 pst.
-
Sats for beløp over 100 mill. kroner: 25 pst.
Dette medlem viser til at Finansdepartementet beregner det årlige skattetapet av at skatt på arv ble fjernet, til om lag 2,4 mrd. kroner hvert år. Men målet med en slik skatt er ikke først og fremst å øke inntektene til fellesskapet, det er å hindre dynastitendenser og at makt går i arv. Dette medlem vil understreke at med Rødts modell vil ikke arveskatt bli aktuelt for de aller fleste. I 2020 var det bare om lag 1 000 personer, eller 2 pst. av alle som mottok arv eller gave det året, som mottok over 5 mill. kroner, og denne lille gruppen mottok til sammen om lag 26 mrd. kroner. Dette viser etter dette medlems mening at en slik dynastiversjon av arveskatten ikke handler om å beskatte ordinær arv, men er et verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet.
Rødt mener at en bedre og mer rettferdig modell for skatt på arv enn den som ble fjernet i 2014, bør innføres så snart som mulig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede innføringen av en rettferdig og progressiv skatt for luksusarv, for å hindre dynastidannelser hvor makt og enorme formuer skattefritt går i arv.»
Begrense usosiale skattefradrag
Dette medlem viser til det høye boligprisnivået og gjeldsveksten for norske husholdninger, og foreslår å innføre begrensninger både på maksimalt sparebeløp i BSU-ordningen og å sette et tak på hvor stor gjeld som gir rett på fradrag for renteutgifter på 50 G (om lag 5 mill. kroner). I tillegg fjernes skattefordelen ved individuell sparing til pensjon (IPS) helt.
Lavere skatt for folk flest
I tillegg til økte skatter for de med høye inntekter viser dette medlem til Rødts alternative budsjett, der det foreslås skattereduksjoner for vanlige familier. Rødts oppjusterer fradraget for enslige forsørgere med prisveksten siste seks år, noe som vil innebære om lag 1 000 kroner lavere skatt for enslige forsørgere, i tillegg til å øke minstefradraget for pensjonsinntekt med 3 000 kroner, noe som isolert sett gir 350 mill. kroner lavere skatt for pensjonister i 2022.
Dette medlem viser til at en viktig bærebjelke i den norske modellen er sterke fagforeninger. De siste årene har imidlertid antall organiserte arbeidstakere gått ned, noe som svekker fagbevegelsens styrke. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås å øke fagforeningsfradraget fra 3 850 kroner til 7 700 kroner som et ledd i kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, noe som innebærer totalt drøyt 550 mill. kroner lavere skatt for fagorganiserte i 2022.
Avgifter
Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det framgår at Rødts politikk består i å finansiere fellesskapet i hovedsak med progressive skatter og ikke med avgifter. Årsaken til det er at skatter kan skille mellom fattig og rik, enten det er basert på løpende inntekter som lønn og utbytte, eller akkumulerte verdier som formue og arv. Avgifter differensieres ikke ut fra inntekt eller formue, og kan derfor ramme usosialt fordi en flat avgift utgjør en større andel av det økonomiske handlingsrommet for en som har lite, enn en som har mye. Dette medlem viser til SSB-rapport 2019/30, som beregner at de 40 pst. lavest lønte i befolkningen betalte mer i avgifter etter seks år med borgerlig regjering enn de gjorde i 2013. I motsatt ende av inntektsskalaen har de rikeste prosentene fått store avgiftslettelser ved sine kjøp av dyre elbiler.
Dette medlem viser videre til at avgifter kan brukes som en del av en helhetlig miljøpolitikk, for å sørge for at det er billig å velge miljøvennlig i hverdagen. I Rødts alternative budsjett foreslås det økninger i en del slike miljøavgifter, som økt flypassasjeravgift og CO2-avgift, samt oppheving av fritak for grunnavgift på mineralolje for petroleumsindustrien. Men dette medlem er samtidig opptatt av å forhindre at økte miljøavgifter gir et for høyt avgiftsnivå totalt, og foreslår samtidig avgiftskutt som en del av miljøpolitikken, blant annet å sette av 2,2 mrd. kroner til å innføre en inntektsdifferensiert klimarabatt til alle med inntekt under 600 000 kroner.
Dette medlem viser videre til forslag om å kutte om lag 3 mrd. kroner i merverdiavgifta, ved å fjerne all merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, i tillegg til å redusere laveste sats for merverdiavgift som gjelder kollektiv transport, kino og overnatting, fra 12 til 8 pst. i hele 2021 og å fjerne merverdiavgiften helt på norskprodusert frukt og grønt.
Dette medlem viser også til nærmere omtale av Rødts alternative budsjett under punkt 3.1.2.5 i Innst. 2 S (2021–2022).
Miljøpartiet De Grønnes hovedmerknad
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett for 2022.
Vårt felles skatte- og avgiftssystem har tre formål – det skal bidra til å hente inn inntekter for å finansiere de offentlige oppgavene, det skal sikre en omfordeling mellom innbyggerne, og det skal bidra til å endre relative priser i samfunnet for å stimulere forbrukerne til å fatte valg som er ønskelige. En grønn skatteomlegging er et eksempel på det siste.
For dette medlem handler denne omleggingen om langt mer enn små justeringer i skatter og avgifter. Det handler om å skape en økonomi der de reelle langsiktige miljømessige og sosiale kostnadene reflekteres i prisen på en vare. Der vi går fra en bruk og kast-økonomi til en kretsløpsøkonomi der ressurser settes i sirkulasjon og der næringslivet skaper merverdier med stadig mindre bruk av naturressurser. Det betyr at vi må føre en skatte- og avgiftspolitikk som fører til reelle endringer i atferd, økonomi og forbruksmønster. Dette medlem vil understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en rettferdig skattepolitikk som reduserer de økonomiske ulikhetene mellom folk. Dette medlem vil også understreke at en vellykket miljøpolitikk henger uløselig sammen med en offensiv næringspolitikk som mobiliserer hele samfunnets skaperkraft, nysgjerrighet og satsingsvilje i arbeidet for å bygge et nytt grønt næringsliv. Dette medlem foreslår derfor omfattende endringer på alle disse tre områdene i skatte- og avgiftspolitikken for 2022.
Dette medlem viser videre til at skal vi få til en omlegging til en utslippsfri økonomi ,er det viktig å bruke markedskreftene slik at det koster mer å forurense og mindre å velge miljøvennlige alternativer. Dersom det er dyrere å bruke bensin og diesel enn utslippsfrie alternativer, blir det gunstigere å skifte til elbil og andre nullutslippsløsninger. Dersom det er dyrt å sløse med strømmen, så vil det være mer lønnsomt å investere i tiltak for å redusere strømbruken.
Samtidig vil dette medlem understreke at høye avgifter rammer skjevt. De med dårligst råd bruker mye mer av sin inntekt på konsum og rammes derfor ekstra hardt av høye priser. Dette medlem er av den oppfatning at omfordeling skal skje over skatteseddelen ved at de som tjener mest, skal betale mest i skatt, og de som tjener minst, skal betale mindre. Det er imidlertid ikke gitt at denne omfordelingen vil være tilstrekkelig for å veie opp for den urettferdigheten som ligger i høye avgifter. Svaret på det er imidlertid IKKE å redusere eller fjerne miljøavgifter. Svaret er at disse avgiftene ikke skal gå til å styrke statsbudsjettet, men heller deles ut igjen til alle.
Dette medlem foreslår derfor å dele ut igjen en langt større andel av klimaavgiftene i årets alternative budsjett. Miljøpartiet De Grønne foreslår en ordning hvor inntekter fra økte avgifter på bensin og diesel deles ut per person bosatt i Norge, men hvor de som er bosatt i distriktene, får utbetalt dobbelt så mye som dem i mer sentrale strøk. For økte avgiftsinntekter fra elavgift, flyseteavgift, økt grunnrenteskatt knyttet til kraftproduksjon samt regjeringens flypassasjeravgift foreslås disse inntektene delt ut igjen likt for alle personer bosatt i Norge.
Dette medlem foreslår ikke en differensiering av utbetaling basert på inntekt, fordi det vil utelukke en utbetaling til barn. Med dette medlems løsning vil derimot barnefamilier i større grad tilgodeses. En flat avgift er grunnleggende urettferdig. På samme måte er en flat utbetaling grunnleggende rettferdig. En flat utbetaling til alle har størst verdi for de som har minst. Samtidig vil en utbetaling også til barn føre til at familier får mer å rutte med. Barnefamilier antas å betale en større andel av avgiftene, og det er derfor også en god grunn for at barn mottar sin del av klimabelønningen.
Dette medlems hovedprioriteringer i skatte- og avgiftspolitikken:
-
Mer rettferdig inntektsskatt som øker skatten for de som har mest, og reduserer den for de som har minst.
-
Mer rettferdig formuesskatt der de største formuene beskattes hardere, samtidig som bunnfradraget i skatten økes, slik at flere vanlige folk slipper formuesskatt.
-
En skattepolitikk for en mangfoldig og desentralisert næringsstruktur: målrettede skattekutt for småbedrifter, jordbruk og fiskeri.
-
En avgiftspolitikk som gir insentiver til mer miljøvennlig forbruk, og som fremmer omstillingen mot et lavutslippssamfunn.
-
Innføring av en klimabelønningsordning som betaler ut igjen store deler av de økte miljøavgiftene for at folk flest skal få kompensert for disse avgiftsøkningene. Dette gjøres istedenfor å fjerne avgiftene, noe som vil fjerne insentivet til endring av et miljøskadelig forbruk.
Inntektsskatt Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2022.
Sentrale satser, grenser og fradrag
Skatt på alminnelig inntekt
Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)
Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2022.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale under kapittel 2.3.2.7 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke skattesatsen på alminnelig inntekt fra 22 til 23 pst.
Trinnskatt
Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)
Satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten foreslås redusert med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter, det vil si til 1,4 pst. i trinn 1 og 3,8 pst. i trinn 2.
Satsene for høyere inntekter foreslås holdt uendret på 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til 190 350 kroner i trinn 1, 267 900 kroner i trinn 2, 670 800 kroner i trinn 3 og 1 052 200 kroner i trinn 4.
Forslaget anslås å redusere provenyet med 2 480 mill. kroner påløpt og 1 985 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med referansesystemet.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 3-1.
Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)
Trinnskatten er en progressiv skatt på samlet personinntekt. Den har fire trinn, der satsene øker for hvert innslagspunkt. For å oppnå ønsket fordelingsprofil i skattleggingen av personinntekter foreslår regjeringen å øke satsen i trinnskattens trinn 3 og 4 med 0,1 prosentenhet. Det utligner virkningen på marginalskatten av redusert trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt for høyere inntekter. Trinnskattesatsene for lavere inntekter foreslås holdt uendret fra 2021.
For å motvirke øvrige lettelser for høye inntekter fra økt personfradrag og redusert trygdeavgift foreslår departementet å videreføre innslagspunktet for trinn 3 nominelt på 651 250 kroner, i stedet for forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022) om å lønnsjustere grensen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) til skattevedtak § 3-1 med unntak av de punkter der det er gjort endringer i budsjettforliket.
Flertallet viser til at det i budsjettforliket foreslås at satsen i trinn 3 økes fra 13,3 til 13,4 pst. og innslagspunktet reduseres fra 651 250 til 643 800 kroner, at satsen i trinn 4 økes fra 16,3 til 16,4 pst. og innslagspunktet reduseres fra 1 052 200 til 969 200 kroner, og at det innføres et nytt trinn 5 med sats 17,4 pst. og innslagspunkt 2 000 000 kroner.
Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag:
«Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak) § 3-1 første og annet ledd skal lyde:
§ 3-1 Trinnskatt
Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med
-
1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 190 350 kroner,
-
4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 267 900 kroner,
-
13,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 643 800 kroner,
-
16,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 969 200 kroner, og
-
17,4 pst. for den delen av inntekten som overstiger 2 000 000 kroner.
For personlig skattyter i Troms og Finnmark fylke, med unntak av skattytere i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø, skal satsen etter første ledd tredje strekpunkt likevel være 11,4 pst.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022.
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås en mer progressiv modell for trinnskatten, og nærmere omtale av denne under kapittel 2.3.2.7 i denne innstillingen.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår at den generelle inntekstsskattesatsen settes til 23 pst. samtidig som det sikres en større omfordeling enn det regjeringen foreslår. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn om lag 700 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over om lag 700 000 kroner vil få høyere skatt.
Dette medlem foreslår i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett følgende endringer i bunnfradrag og trinnskatt i inntektsskatten:
-
Personfradraget økes til 72 000 kroner.
-
Trinn 1: Innslagspunktet settes til 250 000 kroner.
-
Trinn 2: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.
-
Satsene for trinn 3 og 4 økes med 3 pst.
-
Det innføres et nytt trinn 5 i trinnskatten på 16 G med sats på 27 pst.
Dette medlem foreslår i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett å reversere regjeringen Støres forslag om å redusere maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 til 25 000 kroner.
Dette medlem foreslår også å innføre et fradrag i skattbar inntekt for kollektivreiser i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett. Dette reduserer provenyet med 2,3 mrd. kroner dersom en tar hensyn til effekten av samordning med reisefradraget.
Dette medlem viser til at regjeringen har innført ekstra skatt på lønn i finanssektoren for å kompensere for inntektsbortfall fra manglende ilegging av merverdiavgift på finansielle tjenester. Dette er uheldig fordi det vil gi insentiver til å erstatte arbeidskraft med kapital.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som fjerner ekstra skatt på lønn i finanssektoren og samtidig øke skatten på overskudd fra finansinstitusjoner tilsvarende for å dekke inn provenytapet.»
Trygdeavgift
Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)
Trygdeavgiften har tre flate satser, som avhenger av type inntekt. Regjeringen foreslår å redusere satsene for lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet til henholdsvis 8,1 og 11,3 pst.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) til skattevedtak § 6-3 med unntak av de punkter der det er gjort endringer i budsjettforliket.
Flertallet viser til at det i budsjettforliket foreslås at satsen i trygdeavgiften reduseres fra 8,1 til 8,0 pst. for lønns- og trygdeinntekter og fra 11,3 til 11,2 pst. på næringsinntekter.
Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag:
«Stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022 §§ 7 og 8 skal lyde:
§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.
Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2, beregnes trygdeavgift med 8,0 pst.
§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.
Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3, beregnes trygdeavgift med 11,2 pst.
I Stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringene for 2022 gjøres følgende endring:
Romertall I punkt 1 skal lyde:
Trygdeavgift over 8,0 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022.
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der trygdeavgiften av lønnsinntekt settes til 8,1 pst. og trygdeavgiften av næringsinntekt settes til 11,3 pst.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2022 §§ 7 og 8.
Personfradrag
Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)
Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget til 54 000 kroner i 2022. Lønnsjusteringen anslås å redusere provenyet med om lag 50 mill. kroner påløpt og 40 mill. kroner bokført i 2022.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-3.
Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)
Lettelsene i nederste del av inntektsfordelingen styrkes ved at personfradraget økes med 4 250 kroner ut over forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022) om lønnsjustering. Det gir et personfradrag i 2022 på 58 250 kroner og reduserer skatten på alminnelig inntekt med drøyt 900 kroner for alle som har tilstrekkelig alminnelig inntekt, også pensjonister som betaler skatt.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) til skattevedtak § 6-3.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget fra 58 250 kroner til 70 000 kroner, noe som vil gi skattelettelser for alle.
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 61 250 kroner som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke personfradraget til 72 000 kroner.
Minstefradrag
Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)
Regjeringen foreslår at maksimalt minstefradrag i lønnsinntekt mv. økes med anslått lønnsvekst til 109 950 kroner. Maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt foreslås økt med veksten i ordinær alderspensjon til 90 800 kroner.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-1 første og annet ledd.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at satser i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2021–2022).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak § 6-1.
Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke minstefradraget for pensjonsinntekt med 3 000 kroner.
Skattefradrag for pensjonister
Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)
Skattefradraget for pensjonsinntekt ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Skattefradraget trappes ned mot pensjonsinntekten i to trinn med ulike satser. Fradraget innebærer at enslige pensjonister med minstenivået for alderspensjon ikke betaler skatt. For at fradraget reelt skal videreføres, må beløpsgrensene justeres med veksten i pensjoner. Minstenivået for alderspensjon for enslige ved 67 år legges til grunn ved fastsettelsen av maksimalt fradrag og innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget. Det maksimale fradragsbeløpet økes fra 32 620 kroner til 33 400 kroner, mens innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget økes fra 206 050 kroner til 210 950 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i fradraget økes med vekst i ordinær alderspensjon fra 310 700 kroner til 318 000 kroner. Vekstanslagene er basert på høringsforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet om at alderspensjonene i 2022 skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-5. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak § 6-5.
Foreldrefradraget
Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)
Foreldrefradraget gis for utgifter til pass og stell av barn under tolv år og barn over tolv år med særskilt behov for omsorg og pleie. I 2021 er det to satser i foreldrefradraget. For det første barnet gis det inntil 25 000 kroner i fradrag. For hvert barn ut over det første gis det inntil 15 000 kroner i fradrag. Regjeringen foreslår å innføre én øvre grense for hvert barn på inntil 25 000 kroner i 2022. Omleggingen vil bidra til å styrke økonomien til familier med flere små barn. Omleggingen vil virke forenklende for Skatteetaten, foreldre og barnehager og skolefritidsordninger med rapporteringsplikt. Omleggingen anslås å redusere provenyet med om lag 210 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført i 2022.
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-2.
Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)
Det gis fradrag i alminnelig inntekt for utgifter til pass og stell av barn under tolv år og barn over tolv år med særlig behov for omsorg og pleie. Det er to grenser i foreldrefradraget. For første barn gis det inntil 25 000 kroner i fradrag. For hvert barn ut over det første gis det inntil 15 000 kroner i fradrag. Regjeringen Solberg foreslo i Prop. 1 LS (2021–2022) å erstatte de to grensene i foreldrefradraget med én grense på 25 000 kroner som skal gjelde for hvert barn.
Søskenmoderasjonsordninger i blant annet barnehage og SFO gjør at utgiftene ved det første barnet normalt er høyere enn ved neste barn. Det taler for å opprettholde to grenser i foreldrefradraget. Å øke foreldrefradraget er et lite målrettet tiltak mot barnefattigdom. Foreldre som ikke har høy nok inntekt til å utnytte fradraget, er avskåret fra støtten som gis gjennom dette.
Regjeringen trekker regjeringen Solbergs forslag om å innføre én grense i foreldrefradraget. I stedet foreslår regjeringen å videreføre de to beløpsgrensene nominelt på henholdsvis 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for hvert barn ut over det første. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 225 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).
Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 6-2.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) til skattevedtak § 6-2.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022.
Lovsaker
Skattereglene for boligselskap, fradrag for fagforeningskontingent, inntektsfradrag for visse næringer, særskilt fradrag i Troms og Finnmark, gavefradrag, reisefradrag, oppjusteringsfaktor for aksjeinntekter mv., skattefavorisert individuell sparing til pensjon, skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv., nedre grense for trygdeavgift/frikort og regler om avgiftsplikt som følge av brexit behandles i Innst. 4 L (2021–2022).
Skattører og fellesskatt
Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)
Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.
I Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen 2022 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.
I 2022 forventes det en relativt høy vekst i skattegrunnlagene for kommunesektorens inntektsskatt som følge av gode utsikter til vekst i norsk økonomi i 2022. Vekstutsiktene bidrar til forventninger om relativt høy årslønnsvekst (3,0 pst.) og en oppjustering av anslagene på skatt på utbytte.
Det tilsier at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere må justeres ned fra 2021 til 2022, slik at skatteandelen på 40 pst. kan opprettholdes også i 2022. Se tabell 3.6 i proposisjonen for forslag til maksimalskattører for personlige skattytere i 2022. Punkt 3.2 i Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022 gir en nærmere omtale av kommuneforvaltningens økonomi i 2022.
Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 3-2 og § 3-8.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak § 3-2 og § 3-8.
Elbiler i firmabilbeskatningen
Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)
Fordelen ved å bruke arbeidsgivers bil til private formål er skattepliktig inntekt. Fordelen beregnes etter en sjablong med utgangspunkt i bilens listepris og alder og er regulert i skatteloven § 5-13 og forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN), § 5-13-5. Elbiler har en særskilt verdsettelsesrabatt ved at kun 60 pst. av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler, mot 100 pst. for øvrige biler. Rabatten i firmabilbeskatningen kommer i tillegg til lavere avgifter og en rekke andre fordeler for elbiler, som lavere bom- og fergeutgifter, parkeringsmuligheter og tilgang til kollektivfelt på de fleste veier.
Den særskilte verdsettelsen av elbiler ble i sin nåværende form innført i 2005 og var opprinnelig 75 pst. av listeprisen. Verdsettelsen ble redusert til 50 pst. av listepris i 2009. Da var fortsatt elbilenes bruksegenskaper langt dårligere enn fossilbiler til samme pris. Fra 2018 ble verdsettelsen økt til 60 pst. etter at det i Prop. 1 LS (2017–2018) var foreslått å avvikle verdsettelsesrabatten.
I dag er prisen på mange nye elbiler konkurransedyktig med biler med forbrenningsmotor. Salgsstatistikken for 2021 viser at elbilene utgjør om lag 63 pst. av nybilsalget (til og med oktober). En elbil med listepris 780 000 kroner gir med 2021-regler et inntektspåslag som er om lag 60 000 kroner lavere enn for en tilsvarende dyr konvensjonell firmabil. Inntektspåslaget skattlegges som ordinær arbeidsinntekt med skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt. I tillegg betaler arbeidsgiver arbeidsgiveravgift. Statens inntektstap ved gjeldende regler øker som følge av veksten i antallet elbilmodeller som kan konkurrere med bilmodeller med forbrenningsmotor.
I Hurdalsplattformen fremgår det at et bredt og solid skatte- og avgiftsgrunnlag gir mulighet for lavere skattesatser. Rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen svekker skattegrunnlaget. Rabatten kommer dessuten først og fremst skattytere med høy inntekt til gode. Halvparten av de drøyt 11 500 skattyterne med elfirmabil i 2019 hadde en bruttoinntekt på over 1 mill. kroner. Figur 3.1 i proposisjonen viser fordeling av henholdsvis alle skattytere og mottagere av innberettet fordel av elfirmabil etter bruttoinntekt.
Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen. Forslaget vil forenkle skattereglene og gjøre det lettere å etterleve reglene.
Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.
Ansatteopsjoner
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Formuesskatt
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Konsernbidrag
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Næringsbeskatning for øvrig
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Merverdiavgift
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Særavgifter
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Toll
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Sektoravgifter og gebyrer
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Forvaltningsregler for skatt og toll
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Opprettinger og presiseringer av lovtekst
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Omtalesaker
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Andre merknader og forslag
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Sammenligningstabell
Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.
Dokumentet er langt, og ikke alt vises her. Hele teksten finner du i originalen på stortinget.no.