Representantforslag om at barnetrygd og kontantstøtte ikke skal regnes med i grunnlaget for beregning av ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven

Alle barn og unge i Norge skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid. De skal få god omsorg, bo trygt, kunne delta i sosiale fellesskap, etablere stabile vennskap i oppveksten og føle seg verdifulle. Den viktigste og beste investeringen man kan gjøre for landets fremtid er i barn og unge. Det som er bra for barna, er bra for samfunnet som helhet. Tidlig innsats er avgjørende, spesielt for å hindre at fattigdom går i arv. Man må derfor investere de store pengene i de små barna.

Den grunnleggende ulikheten i Norge i dag handler først og fremst om de som er innenfor og de som er utenfor arbeidsmarkedet. Arbeid gir den enkelte mulighet til å kunne leve frie og selvstendige liv. Terskelen inn i arbeidslivet må derfor senkes. Man må også sikre at folk har en jobb å gå til. Derfor må man legge til rette for næringslivet og den lokale verdiskapningen og hjelpe fram gründere og de som vil skape sin egen arbeidsplass.

For mange barn lever i familier med vedvarende lavinntekt i Norge i dag. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er barn av innvandrerforeldre og enslige forsørgere som er sterkest representert av barn i familier med lavinntekt. Årsaken til dette er kompleks og sammensatt. Det er derfor avgjørende med en helhetlig innsats. Kristelig Folkeparti la frem en samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023), Like muligheter i oppveksten, sammen med Venstre og Høyre da de tre partiene satt i regjering. Strategien inneholdt 65 ulike tiltak for å sikre blant annet en god oppvekst, stabil bosituasjon, trygge nabolag, tidlig innsats i barnehage og skole, økt deltakelse i fritidsaktiviteter, inkludering og mestring i ungdomstiden og tilknytning til arbeidslivet for ungdommer og foreldre. Strategien ble godt mottatt av dem som jobber med disse utfordringene til daglig, som mente at den var et viktig bidrag for å hjelpe de mest økonomisk utsatte familiene i Norge.

Fordelingsutvalget, NOU 2009:10, som ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg II, anbefalte flere målrettede tiltak for å hjelpe flere ut av fattigdom: barnetrygden bør økes, gratis kjernetid og pedagognorm bør innføres, og innsatsen knyttet til kompetanse og kvalifisering må styrkes.

Fordelingsutvalget mente barnetrygden burde økes i takt med prisveksten, fordi den bidrar vesentlig til omfordeling og reduserte forskjeller. Fordelingsutvalget pekte på at den nominelle videreføringen i barnetrygden hadde svekket barnetrygdens omfordelende virkninger. Fortsatt nominell videreføring av barnetrygden ville medføre at husholdninger der barnetrygd utgjør en relativt stor del av inntektene (enslige forsørgere og husholdninger med mange barn), sakker akterut i inntektsfordelingen.

Fordelingsutvalget mente at økningen i barnefamilienes andel av lavinntektsgruppen bl.a. måtte ses på bakgrunn av en relativt kraftig reduksjon i realverdien av barnetrygden fra slutten av 1990-tallet av og reduksjon i satsene til familier med mange barn. Samlet hadde dette spesielt slått negativt ut for store barnefamilier med lav inntekt, noe som også var med på å forklare økningen av vedvarende lavinntekt blant barnefamilier med ikke-vestlig bakgrunn, ifølge utvalget.

I tillegg pekte Fordelingsutvalget på at en nominell videreføring av barnetrygden ville øke presset på ulike kompenserende ordninger i trygdesystemet som inntektsprøvde barnetillegg. Disse kompenserende stønadene har negative virkninger på arbeidstilbudet, fordi de er behovsprøvde for bestemte inntektsnivå.

Mer målrettede og behovsprøvde ordninger innebærer også en risiko for at de som trenger ordningene, ikke får glede av dem – enten fordi de ikke vet om ordningene eller ikke søker om eller gjør krav på ordningene på en slik måte at kravet blir innfridd. Fordelingsutvalget pekte på at barnetrygdens universelle karakter innebærer at alle barnefamilier – uansett inntektsforhold – nyter godt av den, og dermed at langt de fleste skattebetalere mottar en eller annen form for velferdsytelser. Dette kan bidra til at oppslutningen om velferdsstaten holder seg høy.

For det andre kan husholdninger med høy inntekt i dag oppleve inntektsnedgang i framtiden, og dermed kan ytelsen som i dag ikke er «nødvendig» for barnas velferd i familier med tilstrekkelige inntekter, nettopp være nødvendig i etterkant av slike inntektsreduksjoner. Slik kan barnetrygden også oppfattes som en forsikringsordning til sikring av et minimumsnivå for barns løpende velferd.

Forslagsstillerne viser til at Kristelig Folkeparti gjennom budsjettforlik og i regjering de siste årene har prioritert å øke barnetrygden, fordi partiet vet hvor viktig det er for barn å vokse opp med trygge økonomiske rammer, og fordi barnetrygden er viktig for å motvirke barnefattigdom og økte forskjeller. I forrige stortingsperiode fikk Kristelig Folkeparti gjennomslag på Stortinget og i regjering for å øke barnetrygden for første gang på svært lenge. Partiet fikk også gjennomslag for at økningen skulle komme sosialhjelpsmottakere til gode. For barn opptil 6 år ble den økt med 8 200 kroner. Bakgrunnen for det er at det er i denne fasen barnefamilier har lavest inntekt. Barnetrygden ble også økt med 1 000 kroner for barn og unge mellom 6 og 18 år, i tillegg foreslo regjeringen Solberg, da bestående av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, en nasjonal utrulling av fritidskort på 2 000 kroner i året for samme aldersgruppe. Samme regjering innførte også gratis kjernetid for familier med lavinntekt, samtidig som det er innført pedagognorm i barnehager. Innsatsen for de som står uten jobb, har økt med 1,4 mrd. kroner for inneværende år.

Selv om man har sikret at økningen av barnetrygden kommer sosialhjelpsmottakere til gode, er det viktig at det nå lovfestes at kommuner ikke skal ha anledning til å ta barnetrygden med i beregningen når ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven utmåles. De som trenger støtte mest, skal ikke få kutt i inntekten på grunn av at kommuner har dette handlingsrommet.

SSB har tidligere utført beregninger ved endringer i familieordningene med hensyn til barnefattigdom og inntektsulikhet, se NOU 2017:6, tabell 1.56 på s. 360. Å fjerne kontantstøtten ble beregnet til å medføre at andelen barn under en lavinntektsgrense på 60 prosent av medianinntekt ville øke fra 11,3 til 11,7 prosent. En slik prosentvis økning ville i 2016 anslagsvis utgjøre om lag 4 400 barn. Dette er riktignok beregnet før kontantstøtten ble økt til 7 500 kroner. Bakgrunnen for kontantstøtten er primært å gi småbarnsforeldre fleksibilitet og valgfrihet når barna er svært små. Det er de som er best til å vurdere om barna skal være litt lenger hjemme, eller om de skal begynne i barnehagen. Likevel viser tallene fra SSB at kontantstøtten også har betydning for familier som lever med lavinntekt. Kontantstøtten er primært ikke et fattigdomstiltak, men det er likevel viktig å sikre at kommuner ikke kan ta med kontantstøtten i beregningen når ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven skal utmåles.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at kommuner ikke kan ta barnetrygden med i grunnlaget for beregning av ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven.

• Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at kommuner ikke kan ta kontantstøtten med i grunnlaget for beregning av ytelser etter sosialtjenesteloven og bostøtteloven.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen ba i brev av 18. november 2021 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 6. desember 2021 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for å komme med skriftlige innspill.

Følgende leverte skriftlige innspill:

• Nasjonalforeningen for folkehelsen.

• Norske Kvinners Sanitetsforening.

• Redd Barna.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland ­Viljugrein, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Sigrid Simensen Ilsøy, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, vil påpeke at det er en prinsipiell forskjell mellom barnetrygden, som er en universell ordning som treffer alle barnefamilier, og kontantstøtteordningen, som treffer de familiene som velger å ikke benytte seg av barnehageplass. Således kan ikke disse to ytelsene direkte sammenlignes. Komiteen viser til at barnetrygd og kontantstøtte ikke er del av grunnlaget for beregning av bostøtte.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til forslag 1 i representantforslaget. Flertallet viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, der det ble enighet om å fjerne avkortning av barnetrygd med iverksettelse fra 1. september 2022, og punkt nr. 46 i stortingsvedtak 35 (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endring av sosialtjenesteloven om at barnetrygd blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, med sikte på ikrafttredelse fra 1. september.»

Komiteen viser til Innst. 46 S (2021–2022), jf. Representantforslag 6 S (2021–2022), hvor tilsvarende forslag ble vedlagt protokollen. Komiteen foreslår på denne bakgrunn at forslag 1 i representantforslaget ikke vedtas.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til forslag 2 i representantforslaget. Flertallet viser videre til svarbrev fra arbeids- og inkluderingsministeren av 6. desember 2021, hvor det fremkommer at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen har varslet at regjeringen skal avvikle kontantstøtteordningen for barn mellom 18 og 24 måneder og erstatte den med en småbarnstøtte for de som har søkt om, men ikke fått, barnehageplass.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det ikke er de samme hensyn som gjør seg gjeldende for å holde kontantstøtten utenfor beregningen av økonomisk sosialstønad som for den universelle ordningen med barnetrygden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår på denne bakgrunn at forslag 2 i representantforslaget ikke vedtas.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, der det er enighet om at regjeringen skal legge frem forslag til endring av sosialtjenesteloven om at barnetrygd blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, med sikte på ikrafttredelse fra 1. september 2022. Dette flertallet vil allikevel understreke sin bekymring for at det i 2021 var 115 000 barn som levde i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og at denne andelen har økt jevnt siden 2011. Studier viser at barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt, har økt fare for dårligere levekår sammenlignet med andre barn. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de med mange barn har høy risiko for fattigdom. Derfor er det viktig å sikre at barnetrygden blir en universell ordning og ikke er en del av beregningsgrunnlaget for økonomisk sosialhjelp. Dette flertallet er opptatt av å jobbe for at det skal innføres en statlig, forpliktende normering av økonomisk sosialhjelp som sikrer at alle kan leve på et akseptabelt forbruksnivå i tråd med referansebudsjettet.

Dette flertallet vil understreke viktigheten av at barnetrygden, andre universelle ytelser og barns inntekt holdes utenfor beregningsgrunnlaget for økonomisk sosialhjelp. Dette flertallet mener allikevel at dagens kontantstøtteordning bør erstattes med en ventestønad for de som ikke har fått barnehageplass, og viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen har varslet endringer i kontantstøtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fellesskapet har et viktig oppdrag med å forvalte det sosiale medansvaret for medmennesker som lever under krevende kår. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er et viktig virkemiddel for å bedre familienes økonomi, og at den under regjeringen Solberg ble økt for første gang på mange år. Spesielt i de første årene av barnets levetid kan det være krevende for familiene med lavere inntekt og høye utgifter. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre derfor økte barnetrygden for barn frem til 6 år med 8 200 kroner. Disse medlemmer viser til at man samtidig økte barnetrygden med 1 000 kroner også for barn og unge mellom 6 og 18 år. Disse medlemmer viser til at hele økningen av barnetrygden ble holdt utenfor beregningen av sosialhjelpen, og at dette var et positivt bidrag særlig til familier med lav inntekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er den samlede innsatsen, summen av tiltakene og effekten av dem, som teller i kampen mot barnefattigdom. Det viktigste grepet handler om å få flere i jobb, og det siste året økte regjeringen Solberg innsatsen for de som står uten arbeid, med 1,4 mrd. kroner. I tillegg ble det gjort en rekke andre grep som kommer barnefamiliene direkte til gode. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg innførte gratis kjernetid, slik at alle barn uavhengig av økonomi fikk delta i barnehagen. Det ble også innført bemannings- og pedagognormer som sikrer flere trygge voksne til å følge opp barna. Disse medlemmer viser også til at regjeringen ­Solberg senket skatten for dem med minst og foreslo å øke foreldrefradraget til 25 000 kroner per barn, slik at barnefamiliene kunne fradragsføre pass av barn under 12 år.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg laget en egen strategi mot barnefattigdom, og at dette gjenspeilte denne regjeringens politikk. Det ble videre igangsatt en nasjonal utrulling av fritidskortet, hvor barn og unge skulle få 2 000 kroner i året for å delta i en valgfri fritidsaktivitet, slik at alle skulle ha råd til å delta. Disse medlemmer registrer at denne sosiale satsingen dessverre ble kuttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse og ikke noe familier skal leve av over tid. Fremskrittspartiet mener derfor at barnetrygd og kontantstøtte skal være med i beregningen av sosialhjelp. Dette er inntekter som familien disponerer, og det er tillegg for barn i de statlige veiledende satser for økonomisk stønad til livsopphold.