Representantforslag om å redusere nettleien for norske strømkunder

Denne vinteren har man sett en kraftig økning i norske strømpriser. Det er en situasjon som analytikere forventer skal vare. Dette gir store utfordringer for både næringsliv og husstander i Norge. Forslagsstillerne er opptatt av å se på ulike måter å redusere strømregningen på for å avhjelpe en krevende situasjon, men også for å gi norske folk og norsk næringsliv tilgang på det godet som norsk fornybar kraft er for landet, til en rimelig pris.

Nettleie betales til det lokale nettselskapet uavhengig av strømleverandør. Faktura for nettleie dekker drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet, samt avgifter til staten. Omtrent halvparten av nettleien i dag er avgifter til staten.

Nettselskapene er monopolselskaper, som reguleres av myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), gjennom reguleringsmyndigheten for energi (RME). I Norge skal nettleie finansieres til selvkost. Det er et viktig prinsipp at offentlig eide monopolselskap skal drives etter selvkostprinsippet.

Inntektsrammen til nettselskapene

RME fastsetter årlig en inntektsramme for hvert nettselskap, og denne er med på å bestemme hvor mye nettselskapet kan ta inn i nettleie fra sine kunder. For å styre monopolselskapene setter RME et tak på hvor stor inntekt hver nettleverandør kan kreve fra sine kunder. Nettselskapene får gjennom inntektsrammen dekket sine kostnader i tillegg til en «rimelig» avkastning på investert kapital.

Dette taket inkluderer inntekten selskapene kan ha på nettleie. Inntektsrammen hindrer ikke selskapene fra å sette ulike priser på nettleien. Både investeringer i nye anlegg og drift og vedlikehold av eksisterende nettanlegg betales av lokalbefolkningen. Derfor er nett-tariffene veldig ulike rundt om i landet.

RME kan beslutte å sette ned renten som nettselskapene får på investert kapital, den såkalte referanserenten eller minimumsavkastningen. Det vil kunne tvinge frem behovet for mer rasjonell drift og struktur, med påfølgende lavere driftskostnader og dermed lavere nettleie til forbrukerne.

RME regulerer nettselskapene slik at selskapene samlet skal oppnå en avkastning tilsvarende referanserenten. Referanserenten er etter opplysninger fra Olje- og energidepartementet foreløpig 5,59 prosent for 2022, noe som gir en samlet inntektsramme for bransjen på 31,7 mrd. kroner. Om referanserenten hadde vært satt ned til 2 prosent, ville den samlede inntektsrammen for bransjen blitt 26,5 mrd. kroner. Det vil si at norske strømkunder kunne betalt 5,2 mrd. kroner mindre i nettleie. Dette viser at nettselskapene tar betydelig mer betalt fra norske strømkunder enn de benytter til investeringer, drift og vedlikehold.

Nettselskapene, som er monopolvirksomheter med liten risiko, har en garantert avkastning på 5,59 prosent. På NVEs hjemmesider ligger høringsuttalelser fra nettselskap som argumenter for at de bør være garantert 6–7 prosent avkastning, for det har angivelig børsen. Det finnes imidlertid ingen garantert avkastning på Oslo Børs, og investeringer her er forbundet med en helt annen risiko enn plasseringer i bedrifter som har monopol på vital infrastruktur.

Ved å både redusere inntektsrammen og redusere referanserenten til et nivå som reflekterer den risiko det er å investere i monopolvirksomhet som nettselskapene er, vil man kunne redusere nettleien og dermed strømregningen til folk flest og næringslivet.

Forslagsstillerne mener det er riktig at nettselskapene som har monopol i sitt område, får redusert muligheten for avkastning på kapitalen.

Utbytte fra nettselskapene

Det er hovedsakelig kommunene og fylkeskommunene som eier nettselskapene. Mange av dem tar ut store utbytter hvert år i istedenfor å senke nettleien. Analysene til Oslo Economics viser at utbyttet eierne tar ut av nettselskapene økte med 113 prosent mellom 2008 og 2016. Dette kan sees på som en ekstra skattlegging, og at forbrukerne må betale mer enn nødvendig på grunn av denne utbyttefesten.

Ifølge tall som er hentet fra Proff.no, viser det en kraftig vekst i samlet utbytte, fra omtrent 600 mill. kroner til nær 1,3 mrd. kroner i 2019. I regnskapet for 2017 satte Hafslund Nett, som eies av Oslo kommune, av et utbytte på hele 1,5 mrd. kroner.

Forslagsstillerne vil også påpeke at det opereres med skyhøye lederlønninger og bonuser i offentlig eide nettselskaper som er monopolselskaper.

Olje- og energidepartementet sier i svar på budsjettspørsmål fra Fremskrittspartiets fraksjon i finanskomiteen at økt inntektsramme gir økt årsresultat for nettselskapene og kan, avhengig av eierens utbyttepolitikk, gi grunnlag for økt utbytte. Tilsvarende gir redusert inntektsramme redusert årsresultat og kan, avhengig av eierens utbyttepolitikk, gi grunnlag for redusert utbytte.

Forslagsstillerne stiller spørsmål ved om det er riktig at nettselskapene kan ta ut store utbytter for kapital som strømkundene har betalt. Pengene fra utbytte brukes av kommuner og fylkeskommuner på andre velferdsoppgaver som å bygge skoler, barnehager og sykehjem, og kan ses på som en skjult skatt.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen redusere nettleien gjennom å redusere inntektsrammen til nettselskapene.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at renten som nettselskapene får på investert kapital, den såkalte referanserenten, reduseres til maksimalt 2 prosent fra 1. januar 2022.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner og fylkeskommuner ikke kan ta utbytte fra nettselskapene for å finansiere øvrige oppgaver i kommunen, men at disse pengene skal gå til å drifte og bygge ut nett eller redusere folk sin nettleie.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Sigurd Kvammen Rafaelsen og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) årlig fastsetter en tillatt inntekt for hvert enkelt nettselskap i tråd med kravene som følger av energiloven med forskrifter. Denne skal fastsettes slik at inntekten over tid dekker kostnader ved drift og avskrivning av nettet samt gir en rimelig avkastning på investert kapital, gitt effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Dette har vært gjeldende føringer for den økonomiske reguleringen av nettselskapene siden energiloven trådte i kraft i 1991.

Komiteen viser til at hovedprinsippene for beregningen av inntektsrammen er fastsatt i forskrift til energiloven. I tillegg til at Olje- og energidepartementet kan gi forskrifter etter energiloven, kan RME gi forskrift om metoder for beregning av nettselskapenes tillatte og faktiske inntekter og håndtering av avvik mellom disse, samt nøytral opptreden av netteier.

Komiteen viser for øvrig til brev av 4. januar 2022 fra statsråd Marte Mjøs Persen. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til sine merknader ved behandlingen Dokument 8:44 S (2021–2022) om regulering av nettleie, jf. Innst. 138s (2021–2022).

Disse medlemmer mener at nettselskapene skal drive etter selvkost, og at de derfor pålegges en maksimal inntekt som de kan ta fra strømkundene. Der det er tatt inn for mye i merinntekt, må RME sørge for, og være aktiv pådriver for, at disse nettselskapene pålegges tilbakebetaling. Å redusere inntektsrammen til nettselskapene for 2022 vil i hovedsak føre til at nettselskapene får økonomiske problemer i og med at en del av økningen er for å dekke økte kostnader til nett-tap på grunn av strømpriskrisen.

Inntektsrammen for nettselskapene påvirkes ikke av hvilket utbytte som betales eierne, så å stanse utbytte nå vil ikke sørge for en lavere nettleie, det vil kun sørge for økonomiske problemer for kommunene det gjelder. Det vil heller ikke sørge for rettferdighet i nettleia mellom folk som bor i ulike deler av landet. Disse medlemmer er også usikre på om konsekvensene av å endre renten slik det er foreslått på både kort og lang sikt, og kan derfor ikke støtte det.

Disse medlemmer mener at vi må endre systemet slik at folk flest ikke betaler mer for nett og investeringer enn nødvendig, at det er likere priser for nett over hele landet, og at nettselskapene ikke utbetaler mer utbytte enn de skal, eller bruker kapitalen og investeringene feil. Det er uklart om disse forslagene vil sørge for at vi oppnår dette, i stedet for flere problemer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at nettselskapene er monopolselskaper som skal reguleres av reguleringsmyndigheten ved Norges vassdrags- og energidirektorat gjennom reguleringsmyndigheten for RME. Disse medlemmer vil påpeke det viktige prinsippet om at offentlige monopolselskaper skal drives etter selvkostprinsippet.

Disse medlemmer viser til at RME årlig fastsetter en inntektsramme for nettselskapene som bestemmer hvor mye de kan ta inn i nettleie fra sine kunder. Denne defineres ikke som absolutt, men som et øvre tak for hva nettselskapene kan kreve av sine kunder.

Nettselskapene har som en del av sine «kostnader» anledning til å regne med en avkastning på investert kapital. For 2022 er denne referanserenten etter opplysninger fra Olje- og energidepartementet på 5,59 pst. Disse medlemmer viser til at det er vesentlig høyere avkastning på kapitalen for disse monopolselskapene som har svært lav risiko, enn for mange andre typer selskaper på Oslo Børs, der selskapene tar betydelig større risiko på sine investeringer.

Disse medlemmer har registrert at nettselskapene gjerne argumenterer med at tillatt avkastning bør være på nivå med avkastningen på børsen. Dette mener disse medlemmer er en irrelevant sammenligning. I og med at private investorer ikke slipper til i nettselskapene, får en ikke testet hvilken avkastning markedet hadde sett som passe. Hvis en ser på hvilken rente nettselskapene får i banker på sine lån, vil en indirekte se hvordan risiko prises overfor denne typen selskap. Disse medlemmer oppfordrer departementet til å undersøke dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse nevne at nettselskapene i sine offentlig tilgjengelige regnskaper har så lave rentekostnader at det indikerer ned mot 1 pst. rente. Disse medlemmer mener det ikke er rimelig at strømkundene skal betale 5,59 pst. rente av en kapital som alternativt kan lånes mye rimeligere. Forskjellene her utgjør betydelige beløp i nettleie, som normalt utgjør en stor del av den samlede månedlige strømregningen.

Disse medlemmer viser til at RME har anledning til å redusere denne referanserenten eller minimumsavkastningen, eller Stortinget kan pålegge regjeringen å gjøre en forskriftsendring som regulerer rentenivået. Disse medlemmer viser til at dette vil kunne redusere kostnaden til nettleie for norske strømkunder uten at det reduserer muligheten for å drifte og bygge ut nettet i tråd med fremtidige behov.

Eierne av nettselskapene har anledning til å ta ut utbytte av nettselskapene, noe som disse medlemmer ser at også blir gjort, og trenden synes å være økende. Det er i hovedsak kommunene og fylkeskommunene som er eiere av nettselskapene. Disse medlemmer mener det ikke er riktig at penger som strømkundene har betalt inn til selskaper som skal drives etter selvkostprinsippet, har anledning til å ta ut store utbytter.

På NRK kunne vi for kort tid siden lese at en rekke norske nettselskap i ti år eller mer har skyldt strømkundene penger. Det fremkommer at de sammenlagt gjennom disse årene har hatt høyere inntekter enn tillatt. De 15 nettselskapene som i ti år eller mer har hatt merinntekter, skyldte ved utgangen av 2020 kundene sine til sammen nesten 1,7 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette bekrefter at nettselskapene er underlagt et reguleringsregime som tar mer hensyn til nettselskapene og eierne deres enn til forbrukere, og det viser også at med dagens regelverk følges det ikke godt nok opp av reguleringsmyndigheten (RME). Disse medlemmer mener derfor det er påkrevet at det gjøres tiltak for å avverge at liknende også kan skje i fremtiden.

Komiteens medlem fra Rødt støtter forslaget om at kommunene ikke skal bruke nettselskapene for å ta ut utbytte, men heller bestrebe seg på å levere til kostpris, ettersom strøm er en helt grunnleggende del av infrastrukturen på linje med vann og renovasjon. Dette medlem vil likevel understreke at en rekke kommuner og fylkeskommuner er underfinansierte, og vil peke på behovet for å styrke kommune- og fylkeskommuneøkonomien generelt for å sikre gode velferdstjenester til alle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til teksten i forslaget fra Fremskrittspartiet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere nettleien gjennom å redusere inntektsrammen til nettselskapene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at renten som nettselskapene får på investert kapital, den såkalte referanserenten, reduseres til maksimalt 2 pst. fra 1. januar 2022.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner og fylkeskommuner ikke kan ta utbytte fra nettselskapene for å finansiere øvrige oppgaver i kommunen, men at disse pengene skal gå til å drifte og bygge ut nett eller redusere folk sin nettleie.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at forskriftene som regulerer tillatt nettleie, endres slik at tillatt kapitalavkastning følger utviklingen i det alminnelige rentenivået på innlån til slike selskaper.»