Representantforslag om uavhengig behandling av søknader om innsyn i dokumenter fra Stortingets administrasjon og presidentskap

Stortinget er avhengig av befolkningens tillit for å kunne fylle sin rolle i det norske demokratiet. For å sikre at Stortinget har denne tilliten, og gjør seg fortjent til den, er det helt nødvendig at befolkningen har tilstrekkelig innsyn i Stortingets virksomhet og hvordan Stortingets administrasjon og presidentskap forvalter offentlige midler.

Dette forslaget har til hensikt å sikre nødvendig offentlig innsyn i Stortingets dokumenter og ivareta tilliten til Stortinget.

Innsyn i Stortingets dokumenter reguleres i dag av Regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter. Retten til å klage på avslag om innsyn reguleres i regelverket § 9, som lyder:

«Stortingets direktør bestemmer hvilke stillingsinnehavere i administrasjonen som kan avgjøre anmodninger om dokumentinnsyn. Den som har fått avslag på en anmodning om innsyn, kan påklage avslaget til direktøren når avgjørelsen er truffet av en tjenestemann som er underordnet direktøren. Avgjørelser truffet av direktøren som første instans kan påklages til Presidentskapet.»

Det betyr at Stortingets presidentskap vil være siste klageinstans ved avslag på søknad om innsyn i dokumenter fra Stortingets presidentskap.

Denne ordningen skiller seg vesentlig fra reglene for innsyn i norske kommuner, der Statsforvalteren i fylket er siste klageinstans i saker om innsyn i kommunenes dokumenter, noe som sikrer at klagen ikke behandles av instansen som gås etter i sømmene og som avslo innsyn i utgangspunktet.

I forbindelse med avsløringer av omfattende misbruk av fellesfinansierte goder på Stortinget har pressen søkt om innsyn i en rekke dokumenter. Aftenposten avdekket 4. oktober 2021 at Stortingets administrasjon har avslått innsyn i flere opplysninger, og at avisen etter dagens regler ikke kan påklage avslagene til andre enn Stortingets direktør, som har deltatt direkte i håndteringen av saken det gjelder.

Ledende jurister har tatt til orde for at dagens regler bør endres. Jussprofessor Eirik Holmøyvik uttalte følgende til Aftenposten:

«I lys av de siste sakene om pendlerboligene, må Stortinget spørre seg om de av hensyn til tilliten til Stortinget bør opprette en uavhengig klageinstans i saker om dokumentinnsyn hos Stortingets administrasjon eller regulere habilitet i Stortingets reglement.»

Forslagsstillerne stiller seg bak Holmøyviks konklusjon om at opprettelsen av et uavhengig klageorgan «vil fjerne mistenksomhetens slør over dem som må fatte vedtak i saker som gjelder dem selv».

Stortingsrepresentantene Seher Aydar og Bjørnar Moxnes fremmet 3. februar 2022 følgende forslag i Dokument 8:90 S (2021–2022):

«Stortinget ber Stortingets presidentskap nedsette et uavhengig utvalg som skal utrede og komme med forslag til opprettelse av en uavhengig klageinstans i saker om innsyn i dokumenter fra Stortingets administrasjon og presidentskap.»

Det vises til dokumentet for en nærmere redegjørelse for forslaget.

Presidentskapet viser til Dokument 8:90 S (2021–2022) og bemerker at gjeldende regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter (SDO) ble vedtatt av Stortinget i 2009. Det fremgår i SDO § 1 at offentleglova gjelder tilsvarende for Stortingets dokumenter. Behandling av innsynsbegjæringer i Stortingets administrasjon følger derfor langt på vei offentleglovas regler, med visse unntak og presiseringer fastsatt i SDO. Avslag på innsynsbegjæringer kan etter SDO § 9 påklages til Stortingets direktør når avgjørelsen er truffet av en underordnet ansatt i administrasjonen. Hvis avgjørelsen er truffet av direktøren som første instans, er presidentskapet klageinstans.

Presidentskapet viser til at SDO § 9 viderefører den klageordningen som ble innført da de opprinnelige Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget ble vedtatt i 2000. I Innst. S. nr. 234 (1999–2000) pkt. 2.11.4. ble følgende uttalt:

«Avslag på anmodninger om innsyn bør trolig treffes av assisterende direktør/vedkommende avdelingsleder. I så fall bør avslag kunne påklages til Stortingets direktør. Er et avslag truffet av direktøren, bør Presidentskapet bli klageinstans. Det anses ikke aktuelt å legge myndigheten til å avgjøre klager til en instans utenfor Stortinget, heller ikke å opprette et nytt, uavhengig organ for dette formål.»

Presidentskapet viser til at det snart er 13 år siden de nåværende innsynsreglene ble vedtatt. Det kan derfor være behov for en helhetlig gjennomgang av disse. Spørsmål om hvordan saksbehandlingen i innsynssaker skal innrettes, herunder hvilket organ som skal behandle klager over innsynsavgjørelser, henger dessuten nært sammen med de materielle innsynsreglene.

Presidentskapet vil derfor ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av Stortingets dokumentoffentlighetsregler. Det kan være nærliggende å nedsette et utredningsutvalg for dette. Presidentskapet finner det imidlertid hensiktsmessig at de pågående utredningsarbeidene og gjennomgangene som Stortinget har tatt initiativ til, sluttføres først. Presidentskapet viser særlig til at det er en sammenheng mellom utformingen av reglene for representantenes økonomiske ordninger, som er en sentral del av representantordningsutvalgets mandat, og behovet for åpenhet og innsyn på dette området. Presidentskapet vil derfor komme tilbake til en gjennomgang av innsynsreglene når disse arbeidene er sluttført.

Presidentskapet mener uansett at klagereglene bør bli en del av en slik helhetlig gjennomgang av innsynsreglene. Det er derfor ikke hensiktsmessig at det på nåværende tidspunkt foretas en separat utredning av behovet for opprettelse av en uavhengig klageinstans. Presidentskapet vil derfor foreslå at representantforslaget ikke vedtas.