Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, har valgt å behandle Representantforslag 101 S (2021–2022) og Representantforslag 106 S (2021–2022) i samme innstilling da forslagene berører samme problemstilling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. En rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk må ivareta både nødvendige kontrollhensyn og hensynet til barnets beste på best mulig måte i alle saker.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til arbeidsgrupperapporten om terskelen for utvisning i saker som berører barn, som ble overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet i februar. Disse medlemmer viser videre til svarbrev fra Justis- og beredskapsministeren av 2. mars 2022, hvor det fremkommer at departementet nå arbeider med en gjennomgang og vurdering av de ulike forslagene i denne rapporten. Departementet har allerede rettet en henvendelse til UDI om å gjennomføre eller forberede gjennomføring av de fleste av de tiltakene som arbeidsgruppen står samlet om. Når det gjelder de forslagene som går direkte på å justere terskelen for utvisning, var arbeidsgruppen delt i sitt syn på hvor omfattende justeringer som burde anbefales. Departementet opplyser at de derfor har behov for å vurdere grundigere om det skal legges opp til justering av terskelen, og eventuelt hva slike endringer skal gå ut på. Det understrekes i svarbrevet at departementet også ønsker å vurdere andre mulige justeringstiltak enn det arbeidsgruppen har foreslått.
Disse medlemmermener en videre vurdering av hvilke tiltak som er best egnet til å styrke barnets beste i utvisningssaker, bør inngå i den helhetlige oppfølgingen av rapporten fra arbeidsgruppen, slik regjeringen nå legger opp til.
Disse medlemmer viser videre til at den omtalte arbeidsgrupperapporten omhandler utvisningssaker særskilt. Det samme vil være tilfellet for rapporten om høring av barn som UDI har bestilt til før sommeren, og som arbeidsgruppen har referert til i sitt punkt 4.6.5. Hurdalsplattformen er tydelig på at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle asylsaker som berører barn. Regjeringen har på bakgrunn av regjeringserklæringen startet dette arbeidet.
Merknader til Dokument 8:101 S (2021–2022)
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at regjeringen Solberg satte ned en ekstern arbeidsgruppe som skal gjennomgå dagens praksis og utrede terskelen for utvisning i saker som berører barn. I 2021 ble det også igangsatt et forskningsoppdrag for å klarlegge om det er grunn til endringer i regelverk og praksis for høring av barn når de blir berørt i utvisningssaker
Rapporten fra den eksterne arbeidsgruppen er ferdigstilt, og justis- og beredskapsministeren skriver i svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:793 (2021–2022), at rapporten fra forskningsoppdraget er planlagt ferdigstilt sommeren 2022. Statsråden skriver videre at når rapportmaterialet fra disse utredningene foreligger, vil departementet vurdere om det er grunnlag for eventuelle tiltak.
Flertallet viser til at forslagsstillerne fremmer forslag om å stille utlendingssaker som berører barn og deres foreldres opphold i Norge, inkludert saker med utsendelsesvedtak, i bero fram til arbeidet til den eksterne arbeidsgruppen og utredningsoppdraget igangsatt av Utlendingsdirektoratet er ferdigstilt og eventuelle endringer som foreslås for å i større grad ivareta barnets beste, er gjennomført.
Komiteen viser til avholdt høring i saken 18. mars 2022.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at bakgrunnen for forslaget er at det er kommet enkelte utvisningssaker hvor familier kan risikere å bli splittet fordi én eller begge foreldrene er utvist av utlendingsmyndighetene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svarbrev fra statsråden, hvor det understrekes at det i den ovennevnte arbeidsgrupperapporten fremkommer at det ikke er noen avgjørende forskjeller mellom dagens praksis og de forpliktelsene Norge har etter folkeretten. Disse medlemmer deler statsrådens vurdering av at det på bakgrunn av foreliggende informasjon ikke er grunnlag for å stille enkeltsaker i bero. Disse medlemmer understreker at det er forvaltningen og domstolene som håndterer enkeltsaker, og som må veie hensynet til barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn, i henhold til gjeldende lovverk og folkerettslige forpliktelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter ikke forslaget.
Disse medlemmer peker på at dagens lovgivning ivaretar barnas interesser tilstrekkelig. Når det gjelder den arbeidsgrupperapporten det refereres til i begrunnelsen for representantforslaget, konkluderer rapporten med at det ikke er noen avgjørende forskjeller mellom dagens praksis og de forpliktelsene Norge har etter folkeretten.
Disse medlemmer viser til at det så langt ikke foreligger grunnlag for endringer av betydning for terskelen for utvisning i saker som berører barn. Det er ei heller grunnlag for å stille enkeltsaker i bero. Helt i tråd med de ordninger Stortinget har fastsatt, er det forvaltningen og domstolene som håndterer verserende enkeltsaker, og som må veie hensynet til barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn i henhold til gjeldende lovverk og våre folkerettslige forpliktelser.
Disse medlemmer mener dagens lovgivning hensyntar folkerettens forpliktelser og ivaretar barnas interesser tilstrekkelig, og støtter derfor ikke utvidelse eller endring av dagens lovgivning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter forslagsstillerne i at utvisningssaker som berører barn, i for liten grad hensyntar barnets beste. Det er mange enkeltsaker der familier frarøves muligheten til et familieliv de etter Grunnloven har rett til, og der én eller begge foreldre utvises fra landet.
Disse medlemmer viser til den eksterne arbeidsgruppen nedsatt av Solberg-regjeringen, som i sin rapport har flere forslag som kan bidra til at barnets beste i utvisningssaker i større grad ivaretas. Om disse forslagene vedtas, vil det medføre at flere av sakene som nå ender med utvisning, kan få et annet utfall til beste for barnet og familien.
Disse medlemmer støtter derfor forslagsstillerne i at disse sakene nå må stilles i bero frem til arbeidet med forslaget fra arbeidsgruppen er ferdigstilt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødthar i lang tid uttrykt sterk bekymring for at barns beste ikke blir godt nok ivaretatt i utsendelsessaker, og at hensynet til barnets beste som regel må vike for de innvandingsregulerende hensynene som i stor grad har vært dominerende, til tross for at hensynet til barnets beste er nedfelt i både Grunnloven og i Den europeiske menneskerettskonvensjon. Disse medlemmer vil fremheve at en utvisning av en far eller en mor kan ha alvorlige, negative konsekvenser for barn. Dette er noe barnepsykologer og andre fagkyndige stadig uttaler. Disse medlemmer mener barnets beste må vektlegges tyngre enn det som er praksis i utlendingsforvaltningen per dags dato, og skulle helst sett at hensynet til barnets beste skal være det avgjørende hensynet i utvisningssaker.
Disse medlemmer vil særlig vise til innspillet fra Redd Barna og deler bekymringen for at barns beste og barns rettigheter ikke blir godt nok ivaretatt i utvisningssaker som berører barn i dag. I rapporten som har gjennomgått dagens praksis og utredet terskelen for utvisning i saker som berører barn, kommer det tydelig frem at barnets beste ikke blir godt nok ivaretatt i dag. Arbeidsgruppen bak rapporten kommer også med flere forslag for å styrke ivaretakelsen av barns rettssikkerhet og barns rettigheter i utvisningssaker. Disse medlemmer vil understreke at flertallet i denne arbeidsgruppen mener det haster med å få på plass et regelverk som gir mulighet for en mer helhetlig vurdering av barnets beste og tilgang til mer passende inngrep i slike saker. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om at alle saker som omhandler barn, stilles i bero til et nytt og bedre regelverk for å ivareta barns beste og barns rettigheter er på plass.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stille utlendingssaker som berører barn og deres foreldres opphold i Norge, inkludert saker med utsendelsesvedtak, i bero fram til regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag til oppfølging av utredningen som en ekstern arbeidsgruppe har avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 24. januar 2022, for å i større grad ivareta barnets beste.»
Merknader til Dokument 8:106 S (2021–2022)
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at bakgrunnen for forslaget er at barn har rett til et familieliv og til å vokse opp med begge sine foreldre. Det dukker likevel opp saker hvor mor eller far til norske barn blir utvist fra landet på bakgrunn av utvisningsvedtak.
Flertallet viser til at i 2017 ble det fremmet forslag om å vurdere alternative reaksjoner til utvisning, jf. Dokument 8:42 S (2017– 2018). Ved behandlingen av forslaget ble det flertall for følgende, jf. Innst. 140 S (2017–2018):
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å supplere bruk av utvisning og innreiseforbud med et bredere sett av reaksjonsformer når særlige forhold tilsier det, som hensynet til barns beste.»
Regjeringen Solberg fulgte opp forslaget med enkelte endringer i regelverket.
Flertallet viser videre til at forslagsstillerne foreslår at ytterligere alternative reaksjoner vurderes for å ivareta hensynet til barnas beste. Forslagsstillerne mener videre at det er behov for å endre utlendingsforskriften tilsvarende endringene som ble gjort i sakene til lengeværende asylbarn og enslige mindreårige asylsøkere, for å sikre at hensynet til barnets beste i utvisningssaker blir tillagt nok vekt.
Komiteen viser til avholdt høring i saken 18. mars 2022.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke forslagene i representantforslaget. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo og fikk flertall for et nytt tiltak i form av tilleggstid for permanent opphold ved alvorlige brudd på utlendingsloven, og satte ned en ekstern arbeidsgruppe som skulle se nærmere på terskelen for utvisning i saker som berører barn. Disse medlemmer registrerer at rapporten er fremlagt, at arbeidsgruppen var delt i sitt syn, og at regjeringen ikke har fulgt opp rapporten på nåværende tidspunkt.
Disse medlemmer mener at brudd på utlendingsloven må få reaksjoner. Disse medlemmer understreker likevel at barns beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, og mener at dagens regelverk allerede gjør en tilstrekkelig avveining av barnets beste. Disse medlemmer viser til at andre hensyn som kan tillegges vekt, er blant annet barnets behov for stabilitet og kontinuitet og barnets psykiske og fysiske helsesituasjon. Videre viser disse medlemmer til at vedtak som berører barn, skal vise til hvilke vurderinger som har vært gjort av barnets situasjon, hvordan hensynet til barnets beste er vurdert, hvilke innvandringsregulerende hensyn som er vurdert, og avveiningen som er foretatt mellom eventuelle motstridende hensyn. Disse medlemmer mener at terskelen for å gi opphold til barn skal være lavere enn for voksne, og viser til at utlendingsforskriften § 8-5 presiserer at jo sterkere et barns tilknytning er, desto mer skal det til for å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn. Videre sier denne bestemmelsen at et avslag skal være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke forslagene i representantforslaget. Slik disse medlemmer ser det, er det en nødvendig forutsetning for en effektiv utlendingslovgivning og utlendingsforvaltning at hovedregelen ved lovbrudd er reaksjon i form av utvisning. Disse medlemmer mener en oppmykning av reaksjonspraksisen ved brudd på utlendingsloven vil gi et helt feil signal og incentiv til de utlendinger som skal forholde seg til norsk utlendingsforvaltning.
Disse medlemmer er videre uenige i forslagets andre punkt. Det er, slik disse medlemmer ser det, en tilstrekkelig hensyntagen til barnets beste i saker om utvisning. Disse medlemmer vil ikke støtte en slik vesentlig oppmykning av reglene for utvisning som forslaget går ut på.
Disse medlemmer vil heller ikke støtte forslagets tredje punkt. Disse medlemmerer av den klare oppfatning at opphold på humanitært grunnlag skal være en unntaksordning reservert for spesielle tilfeller. Det blir da slik disse medlemmer ser det, en fullstendig utvanning av ordningen dersom opphold på humanitært grunnlag skal bli hovedregelen i de sakstypene som representantforslaget går ut på.
Disse medlemmer vil følgelig ikke støtte noen deler av det foreliggende representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt legger til grunn for saken barns rett til familieliv og å kunne vokse opp med sine foreldre. I utvisningssaker ser vi stadig eksempler på at disse rettighetene settes til side. De siste tre årene har 276 barn, 106 av dem norske statsborgere, fått beskjed om at en av foreldrene deres skal kastes ut av landet. Plutselig betydde ikke barnets beste, barnekonvensjonen eller retten til familieliv noe for akkurat disse barna.
Disse medlemmer understreker at barn som har foreldre med flyktningbakgrunn, ofte er norske barn som ikke kjenner foreldrenes hjemland. På tross av intensjoner om å begrense denne uretten fra Stortinget, så viser praksis at norske barn fratas sin rett til å vokse opp med begge sine foreldre.
Disse medlemmer viser til høringsuttalelse fra FO, som fullt ut støtter Sosialistisk Venstrepartis forslag i saken, og viser igjen til rapport fra NOAS og Redd Barna (2020) som viste at innvandringsregulerende hensyn altfor ofte trumfet hensynet til barnets beste. De skriver at dette er veldig alvorlig for de barna og foreldrene det gjelder, og påpeker nok en gang behovet for at utlendingsmyndighetene må styrke sin barnefaglige kompetanse.
Disse medlemmer mener at det finnes bedre alternativer enn utvisning i disse situasjonene. I 2017 fremmet Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti et forslag i Stortinget om å vurdere alternative reaksjoner til utvisning, som fikk flertall. Solberg-regjeringen fulgte opp med enkelte endringer i regelverket. Blant annet innførte de tilleggstid for permanent oppholdstillatelse som alternativ til utvisning ved alvorlige brudd på utlendingsloven. Men det ble understreket at dette ikke skulle bety en «oppmykning av praksis».
Disse medlemmer henviser til enkeltsaker som i media landet over viser at endringene som ble innført, ikke har hatt ønsket effekt. Fortsatt utviser Norge småbarnsforeldre, og barna deres rammes hardt. Når en forelder blir utvist, kan perioden av hensyn til barna bli satt til to år istedenfor fem eller livsvarig. To år er i seg selv altfor lenge i et barns liv uten mor eller far, men det som ikke kommer fram i dette regelverket, er at forelderen må søke om familiegjenforening for å kunne være med barnet sitt igjen. Det kan ta ytterligere to år å behandle – hvis vilkårene er oppfylt. Disse medlemmer viser til at foreldrene og barna da i realiteten er mye lenger fra hverandre enn to år. Konsekvensen, altså utvisningen, blir en umåtelig streng dom sammenlignet med hva de har gjort.
Disse medlemmer viser til at en ekstern arbeidsgruppe som nylig leverte sin rapport til justisministeren, bekrefter at hensynet til barnets beste i utvisningssaker ikke er sikret å tillegges en grunnleggende vekt, slik barnekonvensjonen krever. Utvalget foreslår også at det som hovedregel ikke bør utvises i slike saker, men heller gis tilleggstid til permanent opphold. Det vil si at staten vil ha en sanksjonsmulighet overfor de som har brutt utlendingsloven, ved for eksempel å gi to års tilleggstid før man kan få permanent opphold, samtidig som man ivaretar barn i Norge sin rett til å vokse opp med begge foreldrene.
Disse medlemmer understreker behovet barn har for en trygg oppvekst, og derfor at barnets beste må sikres i utvisningssaker.
Komiteens medlem fra Venstre viser til departementets pågående arbeid med en gjennomgang og vurdering av forslagene, og merker seg at statsråden vil se grundigere på de forslagene. Dette medlem mener det er gode grunner til å innføre flere mulige reaksjonsformer mot brudd på utlendingsloven når utlendingen har barn i Norge og foreldrenes fortsatte opphold i riket vil være til barnets beste. Dette medlem ønsker også sikre at barnets beste vektlegges mer i utlendingssaker. Dette medlem merker seg også at statsråden vil se nærmere på behov for justeringer og klargjøringer i grunnlaget for opphold for utenlandske foreldre til norske barn. Dette medlem støtter anmodningen i forslaget om at dette som hovedregel skal gis på humanitært grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at hovedregelen for brudd på utlendingsloven skal være andre reaksjonsformer enn utvisning, slik som bot, gebyr eller tillegg til botiden før man får permanent opphold eller statsborgerskap, når utlendingen har barn bosatt i Norge.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til barnets beste i utvisningssaker tillegges mer vekt enn det som er praksis i dag, ved å innføre endringer tilsvarende de som ble gjort i sakene til lengeværende asylbarn og enslige mindreårige asylsøkere.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at det som hovedregel gis opphold på humanitært grunnlag i stedet for henvisning til familieinnvandring i saker som omhandler barn med oppholdstillatelse og foreldre med avslag på asylsøknaden.»
