Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp

Innledning

Det vises i meldingen til at innvandringen til Norge både skaper muligheter og utfordringer. For å gripe mulighetene og svare på utfordringene må integreringspolitikken utvikles fortløpende. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil stake ut kursen for en effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk for Norge.

Det vises i meldingen til at innvandrere og barna deres er viktige ressurser i samfunnet. Et mangfold av mennesker med ulik bakgrunn, kompetanse og erfaringer beriker samfunnet og kan bidra til innovasjon og verdiskaping. Innvandring kan gi økonomisk vekst og utvikling, ikke minst ved å bidra med ressurser i deler av arbeidsmarkedet. Høy innvandring, særlig gjennom 2010-tallet, har vært en viktig bidragsyter til befolkningsvekst i Norge, særlig i de minst sentrale kommunene.

Det pekes i meldingen på at samtidig som innvandringen har mange positive sider, er det også utfordringer. Flertallet av innvandrerne er i arbeid, men likevel er det for mange som ikke kommer i jobb eller som faller ut av arbeidslivet for tidlig. Lav utdanning og svake norskferdigheter er med på å gjøre det vanskelig for mange innvandrere å komme godt inn i samfunnet. En særlig høy andel kvinner og personer med bakgrunn fra enkelte land står utenfor arbeidslivet. Diskriminering utgjør i tillegg et betydelig hinder for tilgangen til arbeid. Selv med utdanning fra Norge og formelle kvalifikasjoner på plass er det en risiko for å bli stående utenfor.

Integreringspolitikken skal bidra til at samfunnet kan høste godene ved innvandring, mens de negative sidene begrenses. Det vises i meldingen til at på mange områder har integreringspolitikken lyktes godt med å legge til rette for at innvandrere og barna deres kan delta i arbeids- og samfunnsliv. Mange kommer inn i og blir værende i jobb, og mange deltar og finner seg til rette i sine lokalsamfunn. Ikke minst klarer mange barn av innvandrere seg godt både i skole, arbeid og samfunnslivet. Norge har over tid hatt gode resultater med å få flyktninger inn i arbeid sammenliknet med andre nordiske land, og siden 2015 har sysselsettingsgraden økt mer blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen.

En integreringspolitikk for flere i arbeid

Det fremgår av meldingen at regjeringens hovedmål for integreringsarbeidet er å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling, og bekjempe negativ sosial kontroll. Integreringspolitikken skal legge vekt på raskere saksbehandling og arbeidslinja.

Regjeringen vil ha en politikk der samfunnet både stiller krav og stiller opp. Voksne som får opphold i Norge, skal så raskt som mulig bli en del av og bidra i samfunnet på lik linje med alle andre. Det gjelder både for kvinner og menn. Innvandrere må oppleve at de møter de samme forventningene og får de samme mulighetene som alle andre.

Regjeringen vil at flere skal komme inn i og få stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet. Deltakelse og selvforsørgelse er viktig for hver enkelt, for den norske økonomien og for den politiske oppslutningen både om velferdsordningene og om en rettferdig og konsekvent innvandringspolitikk. I en tid der andelen eldre øker og andelen i arbeidsfør alder synker, kan innvandringen bidra med hender og hoder i mange deler av arbeidslivet. Høy deltakelse er også viktig for å begrense sosiale forskjeller og spenninger som kan oppstå som resultat av ulikheter i økonomi, verdier eller levemåter. Samtidig vil regjeringen verne om det seriøse arbeidslivet og unngå sosial dumping. Det avhenger både av et godt regelverk og en konsekvent praksis, og av en sterk forankring hos partene i arbeidslivet. Da er det blant annet en utfordring at det er en lav andel fagorganiserte i mange innvandrergrupper.

Den første tiden i Norge

Det vises i meldingen til at for mange innvandrere er den første tiden den mest krevende, der en skal komme på plass i samfunnet og få fotfeste i arbeidslivet. Regjeringen er opptatt av at systemene for å ta imot nyankomne skal være fleksible i møte med store svingninger i hvor mange som kommer. Språkferdigheter og klar, korrekt og tilgjengelig informasjon er blant de viktigste faktorene for at nyankomne skal kunne navigere et nytt land, bruke sine ressurser og komme i kontakt med lokalsamfunnet. Det gjelder både dem som kommer som flyktninger, som arbeidsinnvandrere, som familieinnvandrere eller av andre grunner. For å utvikle gode språkferdigheter trengs det tilgjengelige og gode muligheter til språkopplæring og jevn kontakt med lokalsamfunn og arbeidsliv. Regjeringen har etablert et nasjonalt digitalt språkopplæringstilbud som skal gjøre det lettere å kombinere språkopplæring og arbeidsdeltakelse. Regjeringen vil også jobbe for bedre og mer tilgjengelig informasjon om både plikter, forventninger og rettigheter i Norge.

Det vises i meldingen til at for dem som søker beskyttelse fra krig eller forfølgelse, fungerer dagens bosettingsordning i all hovedsak godt. Den frivillige bosettingsmodellen, med et godt og nært samarbeid mellom staten og kommunene, har vært viktig for å bosette rekordmange flyktninger og fordrevne de siste årene. Regjeringen vil videreføre målet om at bosettingen skal være styrt, spredt, rask og treffsikker. Samtidig vil regjeringen at muligheter til arbeid og utdanning skal tillegges større vekt ved fordeling av flyktninger til bosettingskommune. Bosetting skal fortsatt være en frivillig oppgave for kommunene. Regjeringen er samtidig opptatt av å adressere utfordringene for dem som må vente lenge på bosetting, både ved å jobbe for at arbeidet med kvalifisering kan starte allerede i asylmottaket, og ved å se på hvordan vi kan sikre at alle som har lovlig opphold i Norge, blir bosatt innen rimelig tid.

Introduksjonsprogrammet gir flyktninger og fordrevne mellom 18 og 55 år en god start etter bosetting. Programmet er fleksibelt og skal tilpasses den kompetansen og de behovene den enkelte flyktningen har. Regjeringen ønsker å styrke ordningene for nyankomne innvandrere i integreringsloven. De som har utdanning, skal som hovedregel raskt ut i arbeid. De som ikke har utdanning, skal få mulighet til å gjennomføre formell opplæring som kan gi en stabil tilknytning til det norske arbeidslivet. Regjeringen ønsker også å styrke samarbeidet mellom kommunene og Arbeids- og velferdsetaten om oppfølging av deltakerne, og styrke samarbeidet med arbeidsgivere og bruken av ordinært arbeidsliv som opplærings- og kvalifiseringsarena. Regjeringen vil komme med en egen melding til Stortinget om arbeidsmarkedspolitikk, der blant annet arbeids- og velferdsforvaltningens innsats for å få flere i arbeid vil bli tatt opp.

En effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk

Det vises i meldingen til at integrering er en kompleks og langvarig prosess der mange aktører er involvert. Det finnes få enkle løsninger, og mye av det som kan være viktig for den enkelte, ligger utenfor hva det offentlige har kontroll over. Vellykket integrering er avhengig av innsats i mange deler av samfunnet, både fra en lang rekke myndigheter, i stat, kommuner og fylkeskommuner, og fra et engasjert og inkluderende sivilsamfunn. Innvandrere er en sammensatt gruppe med forskjellige utgangspunkt og ulike behov.

God integrering er avhengig av den enkeltes innsats. Samtidig må systemene rundt legge godt til rette. Integreringen avhenger også av at lokalsamfunnene stiller opp – naboer, arbeidsgivere, kolleger og frivillighet. Da må tjenestene være tilpasset slik at de er tilgjengelige og av like god kvalitet for alle brukere. Dersom samarbeidet mellom sektorer ikke fungerer, kan det forsinke integreringen.

Regjeringen vil at integreringspolitikken skal være effektiv, helhetlig og målrettet. For å legge til rette for et godt og rettferdig samfunn for alle, må innvandrere og barna deres kunne delta på alle samfunnsarenaer, uavhengig av bakgrunn. Barn skal ha en trygg og god oppvekst og like muligheter. De skal få delta i barnehage, gå på skole og være med i fritidsaktiviteter der de kan oppleve inkludering, fellesskap og vennskap, og der de kan lære og utvikle seg. Regjeringen forventer at alle innbyggere i Norge benytter seg av mulighetene til å delta innenfor rammene av sine plikter og rettigheter. Integreringspolitikken skal bidra til at innvandrere får innsikt i og slutter opp om de grunnleggende verdiene som er nedfelt både i lovverk og i skrevne og uskrevne regler i det samfunnet de blir en del av.

Det pekes i meldingen på at alle myndigheter har et selvstendig ansvar for å sikre at politikk og tiltak inkluderer hele befolkningen. Samordning er særlig viktig i krise- og beredskapssituasjoner som krever rask informasjonsdeling og handling. Dette ble ikke minst tydelig under koronapandemien og i den siste tiden med høye ankomster av fordrevne fra Ukraina.

Barrierer for integrering

Det vises i meldingen til at personer med innvandrerbakgrunn møter barrierer som kan hindre deltakelse og begrense mulighetene for sosial omgang og livsutfoldelse. Barrierene kan blant annet bunne i dårlige levekår, vedvarende lavinntekt og utilfredsstillende boforhold, diskriminering og rasisme på ulike arenaer i samfunnet eller negativ sosial kontroll og æresrelatert vold i enkelte familier og miljøer. Barrierene kan forverre levekårene og forsterke virkningene av blant annet lav utdanning og begrensede norskkunnskaper. De som ikke kommer inn i arbeid, eller ikke får delta på ordinære samfunnsarenaer, kan bli stående på utsiden eller søke seg mot fellesskap og tilhørighet i randsonen av storsamfunnet. Iblant kan dette skje gjennom kriminalitet eller ulike former for ekstremisme.

Personer med innvandrerbakgrunn er betydelig overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt, særlig blant dem med flyktningbakgrunn. Innvandrerbarn utgjør nesten seks av ti barn i familier med vedvarende lavinntekt, tre ganger høyere enn deres andel av befolkningen, selv om både andelen og antallet har sunket de siste årene. Barn som vokser opp i familier med lavinntekt, kan ha flere og sammensatte utfordringer: dårligere helse, dårligere boforhold, lavere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og økt risiko for å falle fra videregående opplæring. I enkelte byområder er slike problemer utbredt, noe som kan gi krevende oppvekst, bo- og nærmiljøer. Personer fra grupper med lavinntekt og sammensatte levekårsproblemer involveres også oftere i kriminalitet. Regjeringen vil utjevne forskjeller i levekår, sikre sosial mobilitet og redusere fattigdom. Å gi mulighet for arbeid og utdanning er det viktigste. Dette gjøres blant annet gjennom introduksjonsprogrammet. Regjeringen vil i 2025 legge fram en egen melding til Stortinget om sosial mobilitet og sosial utjevning.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, er særlig et problem i noen innvandrermiljøer. Både kvinner og menn blir utsatt, men om lag tre av fire saker gjelder kvinner. En mangeårig innsats har gitt resultater, og flere får hjelp. Samtidig er utfordringene sammensatte og vedvarende. Det er fortsatt viktig med forebyggende tiltak og å styrke kompetansen til ansatte i barnevernet, politiet, i arbeids- og velferdsforvaltningen og i helse- og skolesektoren. Foreldre må kjenne sitt ansvar, og det er viktig med målrettede informasjonstiltak om tjenestene og forebyggende tiltak. Regjeringen vil styrke innsatsen med flere spissede og målrettede tiltak for å møte disse utfordringene, og vil legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold for 2025–2028.

Integreringspolitikken kan bidra til å gjøre samfunnet mindre utsatt for kriminalitet, hvor blant annet tilgang på utdanning og arbeid inngår i en helhetlig tilnærming til kriminalitetsforebygging. Tiltak for å bekjempe kriminalitet må ta hensyn til at befolkningen er mangfoldig, sammensatt av mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer. Tidlig innsats, for eksempel i hjemmet og på skolen, kan bidra til å forebygge negativ utvikling, atferdsvansker og kriminalitet. Regjeringen vil forebygge bedre og jobbe for trygghet for alle. Regjeringen vil blant annet forsterke arbeidet mot gjengkriminalitet, forbedre de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og styrke innsatsen for å forebygge kriminalitet blant unge. Trygge lokalsamfunn vil også kunne forebygge levekårsproblemer og stimulere til deltakelse og inkludering.

Lærdommer fra Ukraina

Det pekes i meldingen på at Russlands angrepskrig mot Ukraina siden februar 2022 har gitt det størst antallet fordrevne i Europa siden andre verdenskrig. I februar 2024 har over 70 000 personer fra Ukraina søkt om beskyttelse i Norge. På samme tidspunkt var over 60 000 fordrevne registrert bosatt i Norge. Det har gitt den raskeste økningen i antall innvandrere fra ett enkelt land i Norge noensinne. Personer med bakgrunn fra Ukraina er med det den nest største innvandrergruppen i Norge. Aldri før har bosettingen gått så raskt, og aldri er så mange blitt bosatt på så kort tid.

Norge skal stille opp for Ukraina, både med sivil og militær bistand og ved å gi beskyttelse til dem som kommer hit. Fordrevne er i Norge midlertidig, og det skal legges til rette for at de kan vende tilbake når det er mulig. Samtidig skal de fordrevne ha trygge og gode opphold i Norge med en meningsfull hverdag mens de er her. Regjeringen vil at fordrevne raskt skal komme i jobb, forsørge seg selv og kunne delta i det norske samfunnet. Barn skal få gå på skole eller i barnehage og møte andre barn. Det skal legges til rette for at voksne så raskt som mulig kommer i arbeid eller annen aktivitet.

Situasjonen har endret seg betydelig i løpet av de to årene krigen har pågått. Regjeringen har fulgt situasjonen og justert kursen underveis. Også framover vil det kunne dukke opp nye utfordringer som gjør det nødvendig å justere kursen og sette inn nye tiltak.

Regjeringen er opptatt av fortsatt å ha kontroll på innvandringen og integreringen. Når det kommer svært mange over tid, gir det et betydelig press på systemene både for mottak og integrering. Regjeringen har derfor kommet med en rekke innstramminger som skal bidra til å få ankomstene nærmere nivået i nabolandene. Regjeringen er forberedt på raskt å komme med ytterligere tiltak dersom situasjonen skulle tilsi det.

Selv om krigen mot Ukraina fortsatt pågår, uten utsikter til en snarlig løsning, er regjeringen opptatt av å oppsummere noen lærdommer av håndteringen til nå. Regjeringen har fra starten fulgt situasjonen tett, blant annet gjennom følgeevalueringer, og vil legge opp til at å evaluere håndteringen samlet når situasjonen tilsier det. Siden ankomstene stadig er høye, og mange har vært i Norge i kort tid, vil vurderingene her med nødvendighet bli foreløpige.

De høye ankomstene av fordrevne har satt ankomst-, mottaks- og bosettingsapparatet på prøve. Overordnet har systemene fungert godt. Forenklet kartlegging i den tidlige fasen var avgjørende, men gir samtidig en risiko for at bosettingen blir lite treffsikker, og at viktig informasjon om den enkelte først blir avdekket etter bosetting. Gode digitale systemer for å dele informasjonen er viktig for at den informasjonen som samles inn, kan komme til nytte.

Innsats fra kommuner over hele landet har vært avgjørende for å bosette rekordmange, og kommunene har vist stor evne og vilje til å ta imot. Bosettingen har gått raskt, også for flyktninger fra andre land. Samtidig legger rekordhøy bosetting flere år på rad et betydelig press på mange kommuner, ikke minst på kapasiteten i boligmarkedet, men også på kapasiteten og kompetansen i tjenestene innen blant annet helse, skole og barnehage. De midlertidige lovendringene som ble vedtatt sommeren 2022, bidrar både til håndteringen nå og er viktige for beredskapen framover. Regjeringen vil komme med forslag om videreføring av disse lovene om kort tid.

Regjeringens utgangspunkt er at fordrevne fra Ukraina skal vende tilbake når det er mulig. I en slik situasjon har det vært aktuelt å gjøre enkelte tilpasninger sammenlignet med det ordinære systemet for flyktninger. En tosporet tilnærming til fordrevne innebærer at myndighetene tar høyde for både integrering, deltakelse og ordinære rettigheter og plikter i tilfluktslandet, samtidig som en legger til rette for tilbakevending og aktiv deltakelse i gjenoppbygging og samfunnsutvikling i hjemlandet. En slik politikk innebærer i praksis en krevende balanse mellom innsats for deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv og hensynet til hjemlandets behov, og mellom investeringer i dag og muligheten for høye kostnader i framtiden. Regjeringen jobber med å tilpasse de ordinære systemene for bosetting og integrering av flyktninger for i større grad å kunne legge til rette både for integrering i Norge og tilbakevending til hjemlandet.

Regjeringen vil også bruke erfaringene med korte arbeidsrettede kvalifiseringstilbud for fordrevne fra Ukraina i videre utvikling av det ordinære regelverket og vurdere behovene for å innføre permanente beredskapshjemler i ulike lover for å håndtere en framtidig situasjon med høye ankomster av asylsøkere.

En styrket integreringspolitikk for arbeidsinnvandrere

Det vises i meldingen til at arbeidsinnvandrerne siden 2004 har vært den største innvandrergruppen til Norge, før Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Av de nesten 300 000 arbeidsinnvandrerne som flyttet til Norge i perioden 2004 til 2020, er over to tredeler fortsatt bosatt i Norge. Over 60 pst. av dem som kom fra Sentral- og Øst-Europa de første årene etter EU-utvidelsen i 2004, var fortsatt bosatt i 2020. En stor andel av arbeidsinnvandrerne opplever betydelige integreringsutfordringer. De har mangelfulle norskferdigheter, lav deltakelse i frivillighet og politikk og liten opplevelse av tilhørighet. Dette gjelder særlig dem med bakgrunn fra Sentral- og Øst-Europa. Mange befinner seg dessuten i deler av arbeidsmarkedet som har dårligere lønns- og arbeidsvilkår, lav fagorganisering og få muligheter for å bytte arbeidsgiver.

Regjeringen mener det er behov for en styrket politikk for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i Norge. Arbeidsinnvandrerutvalget har anbefalt en differensiert integreringspolitikk, som kombinerer generelle arbeidslivs- og kompetansepolitiske tiltak med målrettede integreringstiltak for å understøtte den norske modellen. Det viktigste er å sikre videreutviklingen av et ryddig og organisert arbeidsliv. Det krever blant annet en vedvarende innsats mot sosial dumping, økt kontroll mot arbeidslivskriminalitet og mer effektive sanksjoner. Bedre lønns- og arbeidsvilkår gir tid og rom til å delta på andre arenaer og vil i seg selv kunne bidra til bedre integrering. Samtidig er bedre norskferdigheter og andre målrettede integreringstiltak sentralt.

Regjeringen vil jobbe for at arbeidsinnvandrerne får tilgang til korrekt, klar og lett tilgjengelig informasjon om blant annet rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet. Regjeringen vurderer å gi arbeidsinnvandrere og deres familie rett til opplæring i norsk og i samfunnskunnskap og vil utrede nærmere hvordan opplæringene bør innrettes.

Migrasjon og integrering

Meldingen starter i kapittel 2 med en overordnet framstilling av migrasjon og integrering. Kapittelet drøfter det globale utfordringsbildet når det gjelder migrasjon, innvandringen til Norge og status for integreringen i Norge per i dag. Kapittelet har videre en omtale av Arbeidsinnvandrerutvalget NOU 2022: 18 Mellom mobilitet og migrasjon og av internasjonalt samarbeid. I kapittelet vises det også til hvilke bærekraftsmål integreringspolitikken er relevant for.

Sist i kapittelet gis en omtale av økonomiske og administrative konsekvenser. Det vises i meldingen til at de konkrete tiltakene som er beskrevet i meldingen, dekkes innenfor gjeldende rammer for ansvarlige departementer. Meldingen peker også på temaer som vil bli utredet videre. Økonomiske og administrative konsekvenser av eventuelle tiltak vil bli kartlagt i utredningsarbeidet, i lys av innretningen av de enkelte tiltakene. Dette gjelder også eventuelt konsekvenser for kommunesektoren. Tiltak som krever bevilgningsøkninger, er avhengige av prioriteringer i budsjettprosessen, og vil eventuelt bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige budsjettene. Gjennomføringen av nye tiltak må vurderes ut fra den økonomiske situasjonen.

Høye ankomster av fordrevne fra Ukraina

Meldingens kapittel 3 gir en samlet framstilling av erfaringene med de høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina siden februar 2022.

Det fremkommer i meldingskapittelet at regjeringen vil

• evaluere håndteringen av de høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina i lys av gjennomførte og pågående følgeevalueringer.

• vurdere behovene for permanente beredskapshjemler for å håndtere en framtidig situasjon med høye ankomster av asylsøkere.

• vurdere hvordan de ordinære systemene for bosetting og integrering av flyktninger og fordrevne kan tilpasses for i større grad å kunne legge til rette både for integrering, deltakelse og ordinære rettigheter og plikter i tilfluktslandet, og for tilbakevending og aktiv deltakelse i gjenoppbygging og samfunnsutvikling i hjemlandet.

• bruke erfaringene med korte arbeidsrettede kvalifiseringstilbud for fordrevne fra Ukraina i videre utvikling av det ordinære regelverket.

• videreføre de midlertidige endringene i plan- og bygningsloven og husleieloven for å bidra til å framskaffe boliger ved vedvarende høye ankomster.

• innhente mer kunnskap om erfaringer med alternative botilbud for flyktninger i beredskapssituasjoner i nordiske land.

Del I Den første tiden i Norge

Del I Den første tiden i Norge presenterer politikken som retter seg mot asylsøkere, nyankomne flyktninger og arbeidsinnvandrere i den første tiden etter ankomst til Norge, og drøfter utfordringene som oppstår i denne perioden. Et sentralt tema i denne delen er systemene for bosetting av flyktninger og fordrevne.

Meldingens kapittel 5 ser på situasjonen for arbeidsinnvandrere, mens kapittel 6 ser på situasjonen for dem med fluktbakgrunn. Meldingens kapittel 7 presenterer politikken for bosetting av flyktninger og fordrevne.

Arbeidsinnvandrerutvalgets utredning NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon behandles tematisk gjennom meldingen. I Del I drøftes behovet for at nyankomne arbeidsinnvandrere og deres familier får tilgang til korrekt, klar og lett tilgjengelig informasjon om blant annet rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet.

Kapittel 5 Arbeidsinnvandreres første tid i Norge

I meldingens kapittel 5 Arbeidsinnvandreres første tid i Norge fremkommer det at regjeringen vil

• gjennomføre en kartlegging av omfang og konsekvenser av at en større andel innvandrere oppholder seg i Norge over lengre tid og betaler skatt, uten at de er registrert som bosatt.

• legge til rette for at det utvikles gode regionale velkomsttilbud til nyankomne arbeidsinnvandrere og andre innvandrergrupper som ikke omfattes av tilbudet som gis til asylsøkere og flyktninger.

• få utarbeidet en veileder rettet mot kommuner, arbeidsgivere og andre aktører med forslag til og løsninger på hvordan man kan ta imot arbeidsinnvandrere og deres familie på en god måte.

• legge til rette for at nettstedet Ny i Norge skal være informasjonskanalen for nettbasert informasjon til utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere.

Kapittel 6 Personer med fluktbakgrunn og den første tiden i Norge

I meldingens kapittel 6 Personer med fluktbakgrunn og den første tiden i Norge fremkommer det at regjeringen vil

• jobbe for å starte kvalifisering for arbeid allerede i asylmottak.

• fortsette å prioritere enslige mindreårige i saksbehandlingen.

• opprettholde tilliten til asylordningen gjennom et effektivt returarbeid.

Kapittel 7 Bosetting av flyktninger

I meldingens kapittel 7 Bosetting av flyktninger fremkommer det at regjeringen vil

• videreføre bosetting som en frivillig oppgave for kommunene.

• videreføre hovedelementene i integreringstilskuddsordningen.

• gjennomgå behovet for ytterligere lovforankring og tydeliggjøring av roller i bosettingsarbeidet.

• vurdere dagens kartlegging før bosetting, inkludert kartlegging av unge under 18 år og eldre over 55 år.

• legge større vekt på muligheter for arbeid og utdanning når flyktninger blir bosatt.

• bidra til å videreutvikle digitale verktøy som kan gjøre det enklere å oppnå treffsikker bosetting.

• oppfordre kommunene til å unngå at nyankomne flyktninger bosettes i områder med store levekårsutfordringer.

• videreføre ordningen med avtalt selvbosetting.

• følge med på situasjonen for kommuner som har stor tilflytting av flyktninger.

• gå i dialog med kommunene og KS om hvordan en kan sørge for at alle flyktninger med omfattende og varige helse- og omsorgsbehov blir bosatt innen rimelig tid.

• evaluere virkningene av utvidelsene av ekstratilskudd ved bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne.

• legge til rette for at alle barn som har oppholdstillatelse i Norge, blir bosatt i en kommune.

Del II Integrering gjennom arbeid og utdanning

Meldingens Del II Integrering gjennom arbeid og utdanning handler om utfordringene med å få flere innvandrere i arbeid og drøfter mulige tiltak langs fire hovedspor: Styrket samarbeid og samordning, økt formell kompetanse, bedre norskferdigheter og styrket deltakelse i et ryddig og seriøst arbeidsliv.

I del II av stortingsmeldingen setter regjeringen søkelys på politikken for å øke sysselsettingen og styrke situasjonen i arbeidslivet for ulike grupper av voksne innvandrere – arbeidsinnvandrere fra både EØS-området og tredjeland, flyktninger, personer med kollektiv beskyttelse og familieinnvandrere. Delen starter med en beskrivelse av sysselsettingssituasjonen og hvordan denne blant annet varierer med innvandringsgrunn, botid, landbakgrunn og andre individuelle kjennetegn.

Det pekes i meldingen på at det finnes en rekke ordninger og tiltak som skal bidra til at flyktninger og innvandrere kommer i og blir værende i arbeidslivet, herunder introduksjonsprogrammet, jobbsjansen, kvalifiseringsprogrammet og arbeidsmarkedstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Disse ordningene blir behandlet i meldingens kapittel 10 og 11.

Det vises i meldingen til at mange aktører og fragmentert virkemiddelbruk er en barriere i arbeidet med å kvalifisere innvandrere for det norske arbeidslivet. For å få flere innvandrere i arbeid er det nødvendig at integrerings-, utdannings- og arbeidsmarkedsmyndigheter samarbeider og ser virkemidlene i sammenheng. Det gjelder både på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Meldingens kapittel 10 omhandler tiltak og virkemidler for å styrke samarbeidet og samordningen i integreringsarbeidet.

Å fullføre videregående skole er blant det aller viktigste for å komme inn i og bli værende i arbeidslivet. Meldingens kapittel 11 omhandler tiltak og virkemidler for å øke den formelle kompetansen blant innvandrere.

Gode norskferdigheter er en nødvendighet i store deler av arbeidslivet. Meldingens kapittel 12 omhandler tiltak og virkemidler for å bedre norskferdighetene blant innvandrere.

Hvilke deler av arbeidslivet innvandrere kommer inn i, har mye å si for integreringen på alle arenaer, både økonomisk, sosiokulturelt og sivilpolitisk. Meldingens kapittel 13 omhandler innvandreres arbeidsforhold og arbeidsmiljø, og hvordan regjeringen vil legge til rette for et godt og trygt arbeidsliv for alle.

Arbeidsinnvandrerutvalgets utredning NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon behandles tematisk gjennom meldingen. I meldingens del II trekkes norskferdigheter frem som grunnleggende for også arbeidsinnvandreres integrering, og de særlige utfordringene ved arbeidsinnvandrernes arbeidsforhold, arbeidsmiljø og lav andel fagorganiserte.

Kapittel 10 Styrket samarbeid og samordning

I meldingens kapittel 10 Styrket samarbeid og samordning fremkommer det at regjeringen vil

• utrede hvordan organiseringen og koordineringen av introduksjonsprogrammet bør reguleres nærmere i integreringsloven.

• utrede forslag til endringer i integreringsloven for de med kort programtid, basert på følgeevalueringene av integreringsloven og midlertidig regelverk.

• utrede forslag om at statsforvalterens tilsynsoppgaver skal utvides til også å gjelde forsvarlighetskravet og fylkeskommunens oppgaver etter integreringsloven.

• vurdere å styrke statsforvalterens tilsyns- og veiledningsrolle med kommunenes oppgaver etter integreringsloven.

• innhente mer kunnskap om barrierer for samarbeidet og muligheter som kan styrke samarbeidet mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten om oppfølging av deltakere i introduksjonsprogram, særlig for deltakere med kort programtid.

• styrke samarbeidet med arbeidsgivere og øke bruken av ordinært arbeidsliv som opplærings- og kvalifiseringsarena.

• innhente mer kunnskap om barrierene og mulighetene for å få til en smidig overgang for deltakere som har behov for oppfølging i et Nav-kontor etter avsluttet introduksjonsprogram.

• vurdere framtidig innretning av Jobbsjansen med bakgrunn i evalueringen av piloteringen av per capita-modellen.

• utrede hvordan utvikling og anskaffelse av tiltak for innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet kan skje på tvers av forskjellige ordninger og brukes av deltakere i ulike program med ulik inntektssikring.

• foreslå å innføre rett og plikt til introduksjonsprogram for flyktninger mellom 55 og 60 år.

Kapittel 11 Økt formell kompetanse

I meldingens kapittel 11 Økt formell kompetanse fremkommer det at regjeringen vil

• utrede forslag til endringer i integreringsloven som skal bidra til at flere fullfører videregående opplæring, især fag- og yrkesopplæring, eller oppnår kompetansebevis, innenfor rammene av introduksjonsprogrammet, blant annet gjennom økt bruk av realkompetansevurdering og ved å vurdere lang programtid for flere.

• vurdere tiltak for rask oppstart av videregående opplæring, især fag- og yrkesopplæring, i introduksjonsprogrammet.

• vurdere tiltak for bedre tilrettelagt gjennomføring av videregående opplæring, især fag- og yrkesopplæring, i introduksjonsprogrammet.

• utrede tiltak som skal bidra til at flere fullfører videregående opplæring, især fag- og yrkesopplæring etter avsluttet introduksjonsprogram, blant annet gjennom tett oppfølging, kontinuitet og sikring av livsopphold.

• fortsette å utvikle godkjenningsordningene for utenlandsk fag- og yrkesopplæring, utenlandsk høyere yrkesfaglig utdanning og utenlandsk høyere utdanning.

• sørge for bedre brukerveiledning og informasjon om godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkesgodkjenning og bedre samhandling mellom godkjenningsmyndigheter.

• forbedre prosessene som ligger til grunn for godkjenning av utenlandsk utdannet helsepersonell, inkludert å redusere kostnadene for gebyrer og tilleggskrav.

• utarbeide korte yrkesrettede løp innenfor rammene av introduksjonsprogrammet som skal bidra til at personer med utdanning innen et yrke/en profesjon raskere skal kunne komme inn i og praktisere yrket sitt.

• igangsette et forskningsprosjekt som kan gi oppdatert kunnskap om utfordringene ved og effekter av ordningene for godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner.

Kapittel 12 Bedre norskferdigheter

I meldingens kapittel 12 Bedre norskferdigheter fremkommer det at regjeringen vil

• etablere og følgeevaluere et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring.

• vurdere å gi arbeidsinnvandrere og deres familie rett til norskopplæring, og utrede nærmere hvordan en slik opplæring bør innrettes.

• utrede tilbudet som gis til nyankomne døve og vurdere regelverksendringer.

• utvikle kartleggingsverktøy for norskferdigheter, til bruk blant annet ved inntak til og underveis i norskopplæring i statlig og kommunal regi.

Kapittel 13 Styrket deltakelse i arbeidslivet

I meldingens kapittel 13 Styrket deltakelse i arbeidslivet fremkommer det at regjeringen vil

• innhente mer kunnskap om innvandreres deltakelse i arbeidslivet, herunder tilknytningsformer, arbeidsforhold, HMS, arbeidskultur, språkferdigheter og diskriminering.

• videreføre arbeidet for å styrke mangfold i arbeidslivet, blant annet gjennom utdeling av mangfoldsprisen og videreutvikling av nettstedet MIKA.

• iverksette relevante tiltak for å fremme etnisk mangfold i arbeidslivet.

• jobbe aktivt mot rasisme og diskriminering i arbeidslivet.

• vurdere å gi arbeidsinnvandrere og deres familie rett til opplæring i samfunnskunnskap, og utrede nærmere hvordan en slik opplæring bør innrettes.

• i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennomføre tiltak for å styrke fagorganiseringen blant innvandrere og føre en politikk som stimulerer til økt organisasjonsgrad blant både arbeidstakere og arbeidsgivere.

• føre en aktiv politikk for å hindre at mennesker blir utnyttet på jobb, bekjempe sosial dumping og sikre at fellesskapet ikke unndras inntekt.

Del III Fellesskap og mangfold

Del III Fellesskap og mangfold viser fram integreringspolitikken som et bredt, sektorovergripende felt. Situasjonen for og tilbudet til barn og unge er et gjennomgående tema. Delen har tre underkapitler. Meldingens kapittel 15 Levekår og barrierer for deltakelse omhandler levekårene for innvandrere generelt og spesielt for barnefamilier og eldre. Omfanget av lavinntekt, ulike sider ved innvandreres boforhold og inntektssikring blir drøftet. kapittelet omhandler også andre barrierer for at personer med innvandrerbakgrunn kan delta i samfunnet på lik linje med øvrige innbyggere, for eksempel rasisme og diskriminering. Dessuten tar kapittelet opp hvordan ulike barrierer kan bidra til utviklingen av kriminalitet og ekstremisme. Meldingens kapittel 16 Hverdagsintegrering og fellesarenaer omtaler mange ulike arenaer, i første rekke frivillig arbeid, trossamfunn, kultur- og fritidsaktiviteter, valg og representasjon og statsborgerskap. Meldingens kapittel 17 Offentlige tjenester for en mangfoldig befolkning drøfter hvordan innvandrere og deres etterkommere skal sikres et likeverdig tjenestetilbud gjennom tilrettelagt informasjonsformidling og bruk av kvalifisert tolk. Dessuten handler dette kapittelet om betydningen av et godt tjenestetilbud på sentrale samfunnsområder som barnehage og skole, barnevern og familievern, samt helse- og omsorgstjenester.

Arbeidsinnvandrerutvalgets utredning NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon behandles tematisk gjennom meldingen. I Del III drøftes utvalgets anbefalinger for økt deltakelse og dialog med personer med innvandrerbakgrunn.

Kapittel 15 Levekår og barrierer for deltakelse

I meldingens kapittel 15 Levekår og barrierer for deltakelse fremkommer det at regjeringen vil

• bruke anbefalingene fra ekspertgruppen om barn i fattige familier i den videre innsatsen for å motvirke og forebygge fattigdom blant barnefamilier.

• legge fram en melding til Stortinget om sosial mobilitet og sosial utjevning i 2025.

• arbeide for å dempe ulikhetene i samfunnet, blant annet ved å styrke det universelle tjenestetilbudet til barn og unge.

• videreføre samarbeidsstrategien for barn og ungdom i lavinntektsfamilier i 2024.

• følge opp samfunnsoppdraget om inkludering av barn og unge i utdanning, arbeid og samfunn.

• bidra til at flere leietakere og utleiere skal oppleve det å leie og å leie ut bolig som trygt og forutsigbart.

• følge opp stortingsmeldingen om en helhetlig boligpolitikk, blant annet med mål om at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart, og om forsterket innsats for dem som ikke selv klarer å skaffe seg eller beholde en egnet bolig.

• følge opp tiltakene i Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027.

• legge fram egne handlingsplaner mot samehets, antisemittisme og diskriminering av og hat mot muslimer.

• videreutvikle forskning og kunnskap om hvordan bekjempe rasisme og etnisk diskriminering.

• legge fram en ny strategi for likestilling mellom kvinner og menn i 2024.

• vurdere og sende på høring Mannsutvalgets utredning.

• legge fram en melding til Stortinget om seksuell trakassering i 2024.

• følge opp tiltakene i Handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026).

• gjennomføre Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Trygghet for alle.

• vurdere tiltak for at sentrene mot incest og seksuelle overgrep når ut til et større mangfold av befolkningen.

• vurdere hvordan innsatsen for å forebygge kriminalitet blant unge kan styrkes.

• forbedre de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

• forsterke arbeidet mot gjengkriminalitet.

• legge fram en melding til Stortinget om forebygging av ekstremisme våren 2025.

Kapittel 16 Hverdagsintegrering og fellesarenaer

I meldingens kapittel 16 Hverdagsintegrering og fellesarenaer fremkommer det at regjeringen vil

• oppfordre kommuner til å utvikle en helhetlig frivillighetspolitikk og etablere innvandrerråd eller flerkulturelt råd, i samarbeid med lag og foreninger i kommunen.

• legge til rette for god og forutsigbar driftstøtte til innvandrerorganisasjoner.

• utrede hvordan et formalisert kontaktpunkt for dialog mellom nasjonale myndigheter og innvandrerorganisasjoner best kan ivaretas.

• innhente mer kunnskap om hvordan lokale og regionale fora for dialog og samarbeid fungerer i dag, inkludert representasjon av ulike innvandrergrupper.

• videreføre den nasjonale integreringskonferansen som arena for dialog mellom innvandrerbefolkningen og sentrale myndigheter.

• vurdere rammebetingelsene for frivillige organisasjoner i lys av evalueringen av tilskudd til frivillige organisasjoner på integreringsfeltet.

• følge opp den kommende handlingsplanen for like muligheter til å delta i kultur, idretts- og friluftslivsaktiviteter for barn og unge.

• følge opp Rom for deltakelse – regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023–2025) for å øke barn og unges deltakelse i kulturfrivilligheten.

• vurdere hvordan ordningen Inkludering i kulturliv kan utvikles og tilpasses organisasjonenes behov for forutsigbarhet.

• legge fram en leselyststrategi der levekårsutsatte områder er prioritert.

• forsterke og videreutvikle dialogen mellom myndighetene og tros- og livssynssamfunnene for å styrke integreringen, bedre likestillingen og sikre god kunnskap om forståelsen av regelverk og ordninger.

• videreføre målrettede informasjonstiltak i forkant av valgene med formål å øke valgdeltakelsen til personer med innvandrerbakgrunn, ungdom og personer med funksjonsnedsettelser.

• utrede revisjon av statsborgerloven og statsborgerforskriften, blant annet for å få til et mer digitaliseringsvennlig regelverk og mer automatisering.

• vurdere å innføre en definisjon av statsløshet i statsborgerloven.

• gjennomføre et forskningsprosjekt om hvilken effekt lovendringene om tilbakekall av statsborgerskap har hatt på vurderingen av forholdsmessighet i konkrete saker om tilbakekall.

• ferdigstille en ny gavebok til utdeling ved statsborgerseremonier i 2024.

Kapittel 17 Offentlige tjenester for en mangfoldig befolkning

I meldingens kapittel 17 Offentlige tjenester for en mangfoldig befolkning fremkommer det at regjeringen vil

• videreføre innsatsen for at offentlig sektor har tilgang på tilstrekkelig antall kvalifiserte tolker i aktuelle språk.

• følge med på at bruken av kvalifisert tolk i offentlig sektor øker fram mot utløpet av dispensasjonsperioden i 2026.

• forsterke IMDis veiledning om retningslinjer for bestilling og bruk av tolk.

• utvikle informasjonspakker rettet mot offentlige virksomheter om viktigheten av å bruke kvalifisert tolk og om forbudet mot barn som tolk. Informasjonspakkene vil bli aktivt og målrettet distribuert.

• jobbe for at offentlige tjenester er tilgjengelige også for personer med lav digital kompetanse.

• fortsette arbeidet med å bedre tilliten til barnevernet blant innvandrere.

• videreutvikle tiltak for å fremme mangfoldskompetanse i barnevernet.

• heve kvaliteten på barnehagetilbudet gjennom oppfølgingen av Barnehagen for en ny tid. Nasjonal barnehagestrategi mot 2030.

• redusere foreldrebetaling i barnehage.

• følge opp delprogram «Oppvekst og utdanning» innenfor områdesatsinger i levekårsutsatte områder ut avtaleperioden.

• videreføre tilskudd for å øke barnehagedeltakelsen og gi god språklig utvikling for minoritetsspråklige barn.

• videreføre tilskudd for økt pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder.

• utvikle og etablere et utdanningstilbud i innføring i norsk barnehage og skole for personer som har relevant pedagogisk utdanning fra utlandet.

• utvide fleksibel opplæring slik at flere kan få nytte av den tospråklige fjernundervisningen.

• utvikle digitale ressurser for innvandrerforeldre og ansatte i barnehage og skole.

• bedre kunnskapsgrunnlaget om nyankomne barn i barnehage og elever i grunnskolen.

• sette av midler til kompetansetiltak for lærere knyttet til lesing.

• øke støtten til skolebibliotekene og leselyst-prosjekter.

• styrke kompetansen i andrespråkspedagogikk.

• utvide ordningen med 12 timer gratis SFO til 3. trinn fra høsten 2024.

• arbeide for et større mangfold blant lærere i barnehage og skole gjennom det nasjonale rekrutteringsprosjektet.

• følge opp arbeidet for å motvirke sosial ulikhet i helse, for å bedre helsekompetanse i befolkningen og for å ivareta sårbare grupper gjennom tiltak i folkehelsemeldinga og nasjonal helse- og samhandlingsplan.

• sikre at alle eldre, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, etnisk og kulturell bakgrunn skal kunne bruke sine ressurser og bli møtt ut fra sine behov og forutsetninger gjennom Bo trygt hjemme-reformen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om integrering for Stortinget. Komiteen har gjennomført høring i saken hvor det deltok ni aktører.

Generelle merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen mener at innvandring til Norge skaper både muligheter og utfordringer. Flertallet merker seg at regjeringen mener det er viktig at flere innvandrere kommer seg i arbeid, og at regjeringens hovedmål for integreringspolitikken er å få flere i arbeid. Flertallet merker seg at sysselsettingsandelen blant innvandrere har økt de siste årene, men at sysselsettingsandelen fortsatt er lavere enn blant befolkningen for øvrig. Flertallet viser til at yrkesdeltagelsen blant kvinnelige innvandrere er lavere enn blant mannlige innvandrere. Flertallet merker seg at innvandrere er overrepresentert i yrker som er fysisk belastende, og at de har en mer usikker tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen ellers.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker en integreringspolitikk hvor samfunnet både stiller krav og stiller opp. At alle som kan være det, er i jobb, er grunnleggende for å redusere fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling. Det er også avgjørende for velferdsstatens bærekraft. Arbeid betyr økonomisk selvstendighet, mestring og tilhørighet. Det gir også nettverk og mulighet for å praktisere og lære norsk.

Disse medlemmer viser til at Norge har lykkes bedre med integreringen enn mange land det er naturlig å sammenligne seg med. Flere barn og unge med innvandrerbakgrunn går i barnehage, gjør det bra på skolen, fullfører videregående opplæring og tar høyere utdanning. Sysselsettingen blant innvandrere har også økt mer enn hos resten av befolkningen de siste årene.

Disse medlemmer viser til at det likevel fortsatt er mange innvandrere som står utenfor arbeidslivet, eller som faller ut etter kort tid. Personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant personer som har dårligere levekår, vedvarende lavinntekt og dårlige boforhold. Særlig mange barn med innvandrerbakgrunn vokser opp i lavinntektsfamilier, uten de samme mulighetene til å delta på trygge fellesskapsarenaer som andre barn. Altfor mange opplever også rasisme og diskriminering, og negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et problem i noen miljøer.

Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at samfunnet fortsetter å styrke innsatsen og fører en integreringspolitikk som får flere ut i arbeid eller utdanning, sikrer velferden og forebygger kriminalitet. Disse medlemmer viser til at integrering handler om innsats i bredden av samfunnet, både i arbeidslivet, på skolen og ute i lokalsamfunnene. Det handler om arbeid og økonomi, men også om helse, likestilling og skole. For at samfunnet skal lykkes med å styrke integreringen, må alle sektorer være med.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at innvandring til Norge har bragt med seg mye positivt. Økt mobilitet bidrar til innovasjon og økt verdiskaping. Norge har blitt et mer mangfoldig samfunn. Arbeidsinnvandring til Norge har vært avgjørende for å sikre økonomisk vekst. Samtidig bidrar innvandring til utfordringer som må løses gjennom god integrering. Flertallet vil forbedre integreringen, og mener det er viktig for å oppnå målet om muligheter for alle. Flertallet viser til at innvandrere er en sammensatt og mangfoldig gruppe. Det er mange ulike årsaker til at innvandrere kommer til Norge. Noen kommer på grunn av arbeid, andre på grunn av studier eller for å forenes med familien, og mange kommer på grunn av at de må flykte fra hjemlandet sitt. Innvandrere kommer med ulike forutsetninger, og må derfor ha en integreringsordning som er tilpasset hver enkelt. Flertallet mener det er en forutsetning for å lykkes med en god integreringspolitikk at Norge har kontroll på ankomstene til Norge, og at Norge ikke tar imot flere enn landet kan integrere på en god måte.

Flertallet mener det er nødvendig med en aktiv og treffsikker integreringspolitikk for å beholde et samfunn med høy tillit mellom folk og for å gi enkeltmennesker mulighet til å leve et godt og selvstendig liv. Norge har rause velferdsordninger som finansieres gjennom høy arbeidsdeltagelse. Det er avgjørende for et bærekraftig velferdssamfunn at flere kommer i jobb. Det er viktig at alle som kan jobbe, kommer seg ut i jobb. Det er et mål å sikre at flere innvandrere kan forsørge seg selv og sin familie. Flertallet mener også at integrering handler om å kunne delta i det norske samfunnet og ha grunnleggende respekt for og leve etter norske verdier. Dette er verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, respekt for barn og kvinners rettigheter, friheten til å leve et fritt liv og likestilling, for å nevne noe.

Flertallet mener at den enkelte innvandrer spiller den viktigste rollen for å lykkes med integreringen. Stat, fylkeskommuner, kommuner og lokalsamfunn skal legge godt til rette for integrering gjennom deltagelse i introduksjonsprogram, norskopplæring og inkludering i arbeidslivet. Samtidig krever integreringen også stor egeninnsats fra den enkelte innvandrer. Flertallet vil stille tydeligere krav og forventninger til hver enkelt. Flertallet mener at å stille tydelige krav handler om å ha tro på og bry seg, og vise at det norske samfunnet mener at alle har noe å bidra med til små og store lokalsamfunn.

Flertallet viser til at mye med integreringen går i riktig retning. Flertallet viser til at flere norskfødte med innvandrerforeldre enn tidligere fullfører videregående skole, og er overrepresentert i høyere utdanning. Flertallet viser videre til at andregenerasjons innvandrere også har vesentlig høyere arbeidsdeltagelse enn sine foreldre. Flertallet vil likevel påpeke at selv om mange piler peker i rett retning, er det fortsatt store integreringsutfordringer. Flertallet viser til at tall fra SSB viser at innvandrere er overrepresentert blant familier i vedvarende lavinntekt, de deltar i mindre grad i arbeidslivet enn befolkningen for øvrig, og særlig innvandrerkvinner står i for stor grad for langt unna arbeidslivet. Flertallet viser til at det er en opphoping av levekårsproblemer i enkelte områder og at mange innvandrere utsettes for rasisme og diskriminering, vold, tvang og negativ sosial kontroll. Flertallet peker på at levekårsutfordringer er en faktor som bidrar til økt grad av kriminalitet og risiko for rekruttering til kriminelle nettverk.

Flertallet mener kvalifisering er en sentral nøkkel til å lykkes med integreringen. Flertallet viser til at formelle kvalifikasjoner og gode norskkunnskaper gir grunnlag for å komme seg varig inn i det norske arbeidsmarkedet. Det norske arbeidsmarkedet stiller store krav til kompetanse. Flertallet mener en god skole også er avgjørende for å sikre alle barn like muligheter, uavhengig av foreldrenes utdanningsnivå.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har ledet an i alle de store integreringsløftene i Norge de siste 20 årene. Disse medlemmer viser til introduksjonsloven i 2003 og integreringsloven som begynte å virke fra 1. januar 2021. Integreringsloven la større vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram, med mål om at deltakere skal oppnå formell kompetanse, i tillegg til at det ved bosetting skal legges vekt på å unngå segregering, og at kommunenes integreringsresultater skal tas med i vurderingen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i meldingen bygger videre på integreringsreformen gjennomført av regjeringen Solberg. Det er positivt at reformen kan virke over tid gjennom vekslende regjeringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en integrering først er vellykket når norske lover, regler og verdier etterleves og respekteres, når man er selvforsørget og en aktiv del av sitt lokalsamfunn, og når gutter og jenter, kvinner og menn får ta del i de frihetsverdiene som Norge er bygget på. Disse medlemmer mener det er viktig å møte innvandrere med rimelige krav og klare rammer. Det er innvandreren selv som har hovedansvaret for å tilpasse seg et liv i Norge. Dette innebærer et oppgjør med tanker, ideer og ideologier som er uforenlige med norske verdier. Disse medlemmer mener at arbeidslinjen, frihet, demokrati, ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling mellom kjønnene, respekt for barns rettigheter og konfliktløsning gjennom rettstaten og rettsapparatet er viktige verdier som også innvandrere i Norge må tilpasse seg. Disse medlemmer mener at det å stille krav til innvandrere er å vise dem respekt. Gjennom å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnskunnskapsundervisning og arbeidstrening som vilkår for å få offentlige ytelser, vil kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere, og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, sikres ved at norsk blir et felles språk for alle.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner målet for integreringspolitikken må vere at alle som bur i Noreg, skal kunne leve eit godt og sjølvstendig liv, også dei som har innvandra eller flykta til Noreg. Det er ulike grunnar til at menneske med utanlandsk bakgrunn har kome til landet, men alle har behov for å få sine grunnleggande behov dekte, og denne medlemen meiner at det er svært viktig at alle får lære norsk, også dei som kjem som familieinnvandrar, arbeidsinnvandrarar eller dei som er over 55 år. I hovudsak går integreringa bra i Noreg, noko ein ser ved at mange unge med innvandrarbakgrunn lukkast i utdanning og arbeid. Samtidig er det utfordringar med både vedvarande låginntekt, diskriminering og tilgang til bustader for alle. Denne medlemen meiner mellom anna at det må gjerast ein innsats for å auke innvandrarkvinner si deltaking i arbeidslivet, styrke norskopplæringa og ta utfordringar med æreskultur på alvor. Rasisme, framandfrykt og diskriminering må kjempast imot i alle lag av samfunnet.

Denne medlemen meiner det vil lønne seg å satse tungt på integrering gjennom språkopplæring og kvalifisering for arbeid. Det må sørgast for ressursar til å fylgje opp dei krava som blir stilt av styresmaktene, slik at den einskilde kan oppleve meistring og få motivasjon til å delta i samfunnet. Denne medlemen meiner ein god start på tida i Noreg vil gje eit godt utgangspunkt og stimulere til auka deltaking. Denne medlemen meiner at å kjempe imot fattigdom og sikre gode og trygge buforhold er eit svært viktig fundament for å bygge eit likestilt og trygt samfunn for alle. Det er ingen som blir integrert og motivert av å ha barn som veks opp i fattigdom. Tvert imot vil det gjere menneske meir sårbare og auke faren for sosiale og helsemessige problem i livet. Denne medlemen meiner inkludering av innvandrarar må starte frå dag éin når nye kjem til landet. God og relevant norskopplæring for alle er ein føresetnad for deltaking i arbeids- og samfunnsliv. Medan nykomne går gjennom opplæring og kvalifisering, må den økonomiske stønaden frå staten vere mogleg å leve av, slik at den einskilde opplever grunnleggande økonomisk tryggleik. Denne medlemen meiner at ein aukande tendens mot meir midlertidige opphaldsløyve kan bremse integreringsarbeidet. Denne medlemen meiner det er viktig å legge til rette for individuelle kompetanseløp som tettar gapet mellom kva arbeidslivet krev, og det den einskilde har av kompetanse og praktisk erfaring.

Denne medlemen merkar seg at regjeringa vil revidere integreringslova med mål om å styrke ordningane for nykomne innvandrarar. Denne medlemen viser til integreringsmeldinga og problemet med at barn og familiar vert buande lenge på asylmottak fordi ein av foreldra ikkje får opphaldsløyve, og difor ikkje kan busettast. Denne medlemen viser til at dette kan løysast med å gjennomføre Baumann-rapporten si tilråding om å innføre alternativ til utvising for brot på utlendingslova i saker der barn er involverte, og at regjeringa gir instruks til UDI og UNE om at barns beste skal vektast tyngre i forvaltninga av utlendingslova. Denne medlemen viser til Redd Barna sitt høyringsinnspell, der dei peikar på at også barneperspektivet bør styrkast.

På denne bakgrunnen fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag til lovfesting av prinsippet om barns beste etter barnekonvensjonen artikkel 3, barns rett til å bli høyrde etter barnekonvensjonen artikkel 12 og barns rett til leik og fritid etter barnekonvensjonen artikkel 31.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at barnekonvensjonen gjennom menneskerettsloven er gjort til norsk lov. Prinsippet om at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, er videre gjentatt blant annet i utlendingsloven § 38 (opphold på humanitært grunnlag), § 49 (familieinnvandring) og § 70 (utvisning). Det finnes i tillegg en rekke andre bestemmelser i utlendingslovgivningen som gir særskilte rettigheter til barn, og som ivaretar barneperspektivet. Herunder er det også særskilte regler om høring av barn i utlendingsloven § 81, utlendingsforskriften § 17-3 til § 17-5 og om begrunnelse i vedtak som berører barn i utlendingsforskriften § 17-1 a.

Disse medlemmer viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet med grunnlag i Vedtak nr. 71 (2023–2024) om å følge opp ett av punktene i den såkalte Baumann-rapporten, nylig gav instruks til UDI med føringer om når det i stedet for utvisning skal treffes vedtak om inntil tre års tilleggstid for at en fremtidig søknad om permanent oppholdstillatelse skal innvilges.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Meld. St. 17 (2023–2024) og komiteens merknader i innstillingen her. Det er dette medlems syn at innvandring beriker Norge og har skapt mangfold og bidratt positivt til det norske samfunn.

Dette medlem mener at målet med integreringspolitikken må være å sikre at alle som kommer til Norge, som flyktninger, som arbeidsinnvandrere, gjennom familieinnvandring og så videre, får muligheten til en trygg og god fremtid i Norge. Dette sikres gjennom å gi dem opplæring i norsk, lære dem om det norske samfunnet, en desentralisert bosettingspolitikk, et introduksjonsprogram som ruster dem godt på veien inn i arbeidslivet eller videre utdanning, og som sikrer en sterk tilhørighet til lokalsamfunnet og storsamfunnet. En vellykket integreringspolitikk fremmer også likestilling og bidrar positivt til demokratiet.

Dette medlem understreker at for flyktninger er det viktig å kompensere for at mange har vært tvunget til å avbryte utdanning og arbeid i sine hjemland. Derfor er det behov for gode ordninger som gjør flyktninger og innvandrere i stand til å kunne ivareta sine rettigheter og plikter og bli en inkludert del av samfunnet, som rett til arbeid, norskopplæring og tolketjenester. Dette medlem viser til at Rødt ønsker en politikk som fremmer inkludering og integrering framfor assimilering. Mennesker som kommer til Norge av ulike grunner, skal møte en inkluderende bolig-, arbeids-, skole- og utdanningspolitikk som sikrer at det er plass til alle, og som hindrer segregering.

Dette medlem viser til at integreringen i Norge i hovedsak går bra. Mange unge med innvandrerbakgrunn tar høyere utdanning og lykkes på skolen og i arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet har også økt mer blant innvandrere enn hos den øvrige befolkningen. Samtidig er det utfordringer. Mange innvandrere står utenfor arbeidslivet, og dessverre faller mange ut av arbeidslivet. Mennesker med innvandrerbakgrunn er fremdeles overrepresentert når det gjelder fattigdom, dårligere levekår og boforhold. Dette medlem viser til at dette i stor grad går ut over barn og unge med innvandrerbakgrunn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt, og at mange unge med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering. Dette medlem mener dette er utfordringer som samfunnet må løse.

Dette medlem mener en integreringspolitikk som satser på språkopplæring, arbeidskvalifisering, utdanning og styrket tilhørighet til det norske samfunnet, vil lønne seg for den enkelte, for velferdsstaten og for samfunnet både lokalt og nasjonalt. Innvandrere er en viktig ressurs for Norge, og det er derfor viktig at integreringspolitikken fra første dag evner å ruste den enkelte til et liv i Norge. Dette medlem mener derfor at integreringspolitikken må sees i sammenheng med andre politiske områder, som boligpolitikk og sosial utjevning. En sosial boligpolitikk og en økonomisk politikk som utjevner og omfordeler, kombinert med en integreringspolitikk som fra første dag satser på å gi god norskopplæring, arbeidstrening, kvalifisering og utdanning, vil gjøre at flere finner seg til rette i fellesskapet, det vil føre til individuell mestring, likestilling og motvirke sosiale og helsemessige utfordringer.

Dette medlem viser til at Norge er ett av få land i Europa som fremdeles praktiserer tilbakekall av statsborgerskap og oppholdstillatelse uten en foreldelsesfrist. Dette medfører at mennesker og familier som har vært i Norge i mange år, noen i generasjoner, som har bygd sitt liv her, deltatt i arbeidsliv og samfunnet og som er godt integrerte, kan stå i fare for å miste statsborgerskap eller oppholdstillatelse på grunn av feil eller brudd på utlendingsloven som skjedde mange år tilbake i tid. Dette medlem understreker at en slik praksis har negative konsekvenser for den enkelte, for deres familie og for lokalsamfunnet. Særlig går det negativt utover barn som opplever at en forelder blir fratatt statsborgerskap eller oppholdstillatelse, og som i verste fall blir utvist fra Norge. Dette medlem vil derfor understreke nok en gang at det er viktig at barns beste veier tungt i saker som gjelder utvisning eller tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap, at regjeringen følger opp Baumann-utvalgets anbefalinger, og at det innføres en foreldelsesfrist for brudd på utlendingsloven.

Dette medlem mener at utfordringene som finnes på integreringsfeltet, kan løses i fellesskap gjennom målrettede tiltak.

Høye ankomster fra Ukraina

Komiteen viser til at krigen i Ukraina har ført til at mange mennesker har flyktet til Norge. I overkant av 70 000 fordrevne fra Ukraina har kommet til Norge siden krigsutbruddet, og UDI anslår at ankomstene vil være om lag 30 000 i 2024. Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt flere lovendringer for å håndtere situasjonen med høye ankomster. Komiteen viser til at det har vært tverrpolitisk enighet om å stille opp for Ukraina humanitært, militært og ved å ta imot flyktninger til Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge de siste årene har tatt imot omtrent 75 000 flyktninger fra Ukraina. Ankomstene forventes å være høye også i 2024. Disse medlemmer merker seg at norske kommuner har en presset kapasitet for mottak av flyktninger. Dette kommer særlig til syne i kommunenes svar på IMDis bosettingsanmodning. Per 15. april 2024 har kommunene meldt tilbake at de kan ta imot 10 000 færre enn de er anmodet om. Dette er bekymringsfullt for den enkelte flyktning som blir boende lenger på mottak og ikke kommer inn i aktivitet i lokalsamfunnet i bosettingskommunen, og det er bekymringsfullt for samfunnet at noen som kan være en ressurs, ikke kommer i gang med arbeid og kvalifisering. Disse medlemmer mener det må gjøres mer for å bosette flyktningene som kommer fra Ukraina. Disse medlemmer vil særlig peke på behovet for flere boliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fjernet tilskudd til utleieboliger i 2024. Disse medlemmer har tidligere fremmet et forslag om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltaksplan for økt bosetting. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har ønsket å gjøre dette, og at stadig flere kommuner sliter med å bosette flyktninger.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.