Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene fremmet i Dokument 8:119 S (2021–2022) om styrkede abortrettigheter. Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 11. mars 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser videre til at det ble avholdt høring i saken 28. april 2022, der syv organisasjoner deltok.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at spørsmålet om planlagt svangerskapsavbrudd kan være et krevende spørsmål, og at vi trenger gode tjenester og god oppfølging til kvinner som vurderer å avbryte svangerskapet. Komiteen deler dette synet.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker å endre på ordningen med nemnd og utvide adgangen til selvbestemmelse for kvinnen. Komiteen viser til at det i dag er tillatt med selvbestemt svangerskapsavbrudd inntil uke 12. Etter det avgjøres spørsmålet om svangerskapsavbrudd av nemnd etter søknad fra kvinnen, uavhengig av årsak.
Komiteen viser til at det i følge abortregisteret, som drives av Folkehelseinstituttet, utføres stadig færre selvbestemte svangerskapsavbrudd, og det store flertallet av disse utføres tidlig i svangerskapet. I 2021 ble det utført 10 841 svangerskapsavbrudd. Av disse ble 95,4 pst. utført før uke 12 og 84,2 pst. utført før uke 9.
Komiteen mener det er en positiv utvikling at antallet uønskede svangerskap går ned, og ser dette i sammenheng med tilgang på veiledning og informasjon, samt tilgang på prevensjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at spørsmålet om svangerskapsavbrudd etter uke 12 gjelder svært få kvinner. Mange av disse kvinnene er i en svært vanskelig situasjon, fordi det er oppdaget alvorlig sykdom hos fosteret eller mor, eller de er en vanskelig sosial livssituasjon, og derfor må be om svangerskapsavbrudd sent i svangerskapet.
Komiteen vil understreke at det er særlig viktig å ivareta kvinner som av ulike årsaker ser seg nødt til å be om svangerskapsavbrudd etter uke 12, og legge til rette for en god og tett oppfølging.
Komiteen viser til at det ifølge Folkehelseinstituttet ble utført 500 nemndbehandlede aborter i 2021, noe som utgjør 4,6 pst. av alle svangerskapsavbrudd. De fleste blir innvilget på grunnlag av risiko for fosterskader. De siste ti årene er det en klar nedgang i antall avbrudd som er innvilget på grunn av kvinnens livssituasjon, noe som følger nedgangen i antall uønskede graviditeter der kvinnen er under 25 år.
Komiteen viser til at ifølge Folkehelseinstituttet er antallet svangerskapsavbrudd som behandles i nemnd, på et stabilt nivå. De fleste saker som ble behandlet i nemnd, ble innvilget på grunnlag av risiko for fosterskader, sosiale forhold og/eller mors helse. I 2020 var det 394 kvinner som søkte om abort i perioden mellom uke 12 og uke 18. Av disse var det to som fikk avslag i nemnd.
Komiteen merker seg at abortloven tillater svangerskapsavbrudd etter uke 18, og fram til fosteret er levedyktig, dersom det er særdeles tungtveiende grunner for det. I dag er levedyktighet forskriftsfestet til uke 22. Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker å utrede hvordan vurderingen etter uke 18 kan foretas på en skånsom måte for kvinnen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at forslagsstillerne mener dagens nemndsystem er belastende og byråkratisk for kvinnen. Forslagsstillerne ønsker å erstatte dagens nemnder med rådgivende organer for å støtte kvinnen i hennes valg. Forslagsstillerne mener dette kan sikre at kvinnen ikke bare får nødvendig medisinsk informasjon, men nødvendig informasjon og støtte og veiledning om oppfølging og støtte. Forslagsstillerne viser også til at allerede eksisterende rådgivende organer må styrkes og utvides.
Komiteen deler forslagsstillernes forståelse av at det er viktig å styrke allerede eksisterende strukturer som gir informasjon, veiledning og oppfølging i forbindelse med uønskede svangerskap.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at abortloven ble strammet inn i 2019, og at alle fosterantallsreduksjoner nå må behandles i nemnd og vurderes etter abortloven paragraf 2a tredje til femte ledd og sjette ledd første setning. Komiteen merker seg at det i perioden 2016–2019 var omtrent ti kvinner årlig som fikk utført fosterantallsreduksjon.
Komiteen merker seg at statsråden i sitt svar viser til at regjeringen vil sette ned et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølging av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder. Statsråden tar sikte på at utvalget settes ned i løpet av våren 2022.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Pasientfokus viser til Hurdalsplattformen og at regjeringen vil nedsette et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder. Disse medlemmer mener det er riktig å avvente til et helhetlig faglig grunnlag om abortlovens bestemmelser foreligger, før det gjøres endelige beslutninger, blant annet til forslagene som blir fremmet i dette representantforslaget. Disse medlemmer er også opptatt av at det tas grep for å styrke oppfølgingen etter en abort for kvinner som har behov for det. Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svarbrev understreker at regjeringen i løpet av våren 2022 vil presentere både mandat og avklare sammensetning av et slikt utvalg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil styrke kvinners rett til selvbestemmelse og rett til forsvarlig oppfølging. Disse medlemmer viser til at lov om svangerskapsbrudd (abortloven) fra 1975, som ble utvidet med retten til selvbestemmelse i 1978, har vært relativt uendret over tid. Disse medlemmer mener den medisinske utviklingen taler for et behov for en større og mer helhetlig gjennomgang og oppdatering av abortloven. Disse medlemmer vil ha en abortlov som sikrer kvinner retten til å bestemme over eget liv og helse, og mener det er på høy tid med en modernisering av abortloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartimener utvalget, i tillegg til å bidra med sentrale og tungtveiende faglige perspektiver, vil bidra til et helhetlig grunnlag for debatt. Disse medlemmer mener det er en styrke om debatten får bred forankring og deltakelse i befolkningen før eventuelle endringer gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti i 2019 gjennomførte en historisk innstramming av kvinners rett til selvbestemmelse, som en konsekvens av regjeringsforhandlingene på Granavolden. Disse medlemmer viser til vedtakelsen av ny § 2a i abortloven, som innebærer at alle begjæringer om fosterantallsreduksjon må behandles i nemnd uavhengig av når i svangerskapet inngrepet skjer. Lovendringen ble gjennomført til tross for at et stort flertall av høringssvarene gikk imot forslaget, og at tusenvis av mennesker over hele landet demonstrerte mot endringen. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at en så prinsipiell og viktig avgjørelse – og innskrenking av kvinners rettigheter og selvbestemmelse – som en endring i abortloven er, ble gjennomført under tidspress og uten tid til en grundig etisk og faglig vurdering. Disse medlemmer mener at å tvinge flere kvinner som står overfor krevende livsvalg til å måtte møte i nemnd, viser liten tillit til kvinners evne til å ta selvstendige valg. Disse medlemmer mener dette setter kvinner i en enda mer krevende situasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Helsedirektoratet ba om en avklaring på om fosterreduksjon var tillatt etter abortlovens bestemmelser allerede i 2010. Spørsmålet om fosterreduksjon ble ikke tatt stilling til av Stoltenberg-regjeringen mellom 2005 og 2013, til tross for at norske sykehus hadde ulik praksis. Disse medlemmer viser til at dersom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener retten til selvbestemt fosterreduksjon er avgjørende for kvinners rettigheter og selvbestemmelse, burde spørsmålet vært avklart mens de selv satt i regjering og en avklaring ble etterspurt. Disse medlemmer viser til at det først var i 2014, etter et regjeringsskifte, at Helsedirektoratet ble bedt om å innhente faglige og etiske råd i saken, og det var først i 2016 det ble klargjort at fosterreduksjon var tillatt etter abortlovens bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til daværende statsråd Bent Høie, som i en debatt i Stortinget 19. januar 2017 uttalte at «det var Stortinget i 1975 som vedtok en lov som åpnet opp for fosterreduksjon i Norge».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil oppheve endringen i abortloven § 2a, og vil komme tilbake til dette etter at utvalgets arbeid er ferdig.
Disse medlemmer viser videre til at dagens nemndsystem for kvinner som ønsker abort etter uke 12, oppleves som belastende for mange. Disse medlemmer ønsker å avvikle nemndsystemet i abortloven mellom uke 12 og 18 og mener kvinner selv best er i stand til å ta det endelige valget. Disse medlemmer vil utrede et alternativ med trygg oppfølging og medisinsk veiledning mellom uke 12 og 18 for dem som ønsker det. Disse medlemmer viser til at kvinner kan ha behov for helsehjelp og oppfølging også i etterkant av en selvbestemt abort. Disse medlemmer mener at endringer av abortloven må skje på en helhetlig og grundig måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen viser til at de vil komme tilbake til spørsmålet om fosterreduksjon etter regjeringens utredning. Dette til tross for at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol uttalte til NRK 19. oktober 2021 at:
«Regjeringsutvalget som skal utrede abortloven får ikke som mandat å vurdere en reversering av punktet om tvillingabort».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at utvalgets mandat ikke er kjent ennå. Disse medlemmer forventer at en helhetlig gjennomgang av abortloven også vil inkludere § 2a som omhandler fosterreduksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at regjeringen har varslet at de vil sette ned et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølging av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Disse medlemmer viser til at spørsmål rundt svangerskapsavbrudd er vanskelig for mange, og mener at endringer av loven bør utredes.
Disse medlemmer mener at nemdenes sammensetning og rolle, oppfølging av kvinner før og etter svangerskapsavbrudd, gen- og bioteknologilovens bestemmelser med mer også bør være en del av diskusjonen rundt grensen for selvbestemt svangerskapsavbrudd.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets stortingsvalgprogram fra 2021 om at Senterpartiet står bak dagens abortlov med selvbestemt abort fram til uke 12 og at arbeidsmåten til nemndene, og deres rolle og navn må gjennomgås. Videre viser disse medlemmer til Hurdalsplattformen og regjeringens enighet om at det skal nedsettes et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølging av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder. Disse medlemmer mener dagens abortlov balanserer kvinners rett til selvbestemt abort, fosterets vern og hvordan samfunnet skal håndtere retten til abort. Dagens abortlov har stått seg over flere tiår, og disse medlemmer mener eventuelle endringer i loven må skje etter brede prosesser og ikke som et resultat av dette representantforslaget. Disse medlemmer mener regjeringens varslede abortutvalg vil gi en slik bred prosess.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter er fristilt i verdispørsmål. Disse medlemmer har derfor ingen ytterligere merknader.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt visert til at retten til selvbestemt abort har betydd mye for kvinners rett til å bestemme over egen kropp og egne avgjørelser. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at det er kvinnen selv som tar beslutningen om abort skal gjennomføres, og mener det er nødvendig å utvide kvinnens rett til selvbestemmelse.
Disse medlemmer viser til at tallene på planlagte svangerskapsavbrudd er synkende, og at det er færre uønskede graviditeter. Det er positivt. Der det gjennomføres svangerskapsavbrudd, skjer det i all hovedsak tidlig i svangerskapet. Når så mye som 84,6 pst. av alle svangerskapsavbrudd ble tatt før uke 9, og 95,4 pst. før uke 12, bekrefter dette at kvinner som tar abort, gjør dette tidlig i svangerskapet. Det er ikke grensen for selvbestemmelse som avgjør når en abort blir gjennomført, men informasjon og tilgang på nødvendig helsehjelp. Disse medlemmer vil likevel understreke at det fortsatt er stort behov for å styrke og utvide tilgangen på informasjon og veiledning ved svangerskapsavbrudd.
Disse medlemmer viser til at aborter gjennomført etter uke 12 nesten alltid skyldes informasjon som har dukket opp i løpet av svangerskapet, som alvorlig sykdom, og at nesten alle som søker om abort i nemnd får dette innvilget. Likevel opplever mange av kvinnene som skal gjennom en abort etter uke 12, at det er svært tungt å måtte legge saken sin fram for en nemnd. For mange er det også lang reisevei, eller møtet må gjøres digitalt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener derfor at nemndene skal avvikles, men at de rådgivende tjenestene skal styrkes slik at alle som skal gjennom en abort, og da særlig de som skal gjennom en senabort, er sikret god og tett oppfølging dersom det er behov for det. Dagens abortlov har en absolutt grense på at det ikke skal være mulig med abort dersom fosteret kan overleve utenfor magen. Dette medlem mener det er avgjørende at grensen med levedyktighet opprettholdes. Dette er en grense som avhenger av medisinsk endringer, og dette medlem ønsker derfor ikke å vise til endelige uketall for grensen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det regjeringsoppnevnte utvalget som skal settes ned for å se på abortlovens bestemmelser, utreder og foreslår hvordan nemndene kan avvikles, også etter uke 18, med vekt på at kvinnens selvbestemmelse og behov for støtte og veiledning ivaretas.»
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjorde en historisk endring av abortloven da den innførte enn innstramming i loven for første gang siden den ble innført. Det mener disse medlemmer er uheldig, og mener denne innstrammingen bør reverseres.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å sikre kvinnens selvbestemmelse ved abort, der nemndene avvikles og dagens yttergrense for lovlig abort beholdes, og der kvinnen sikres nødvendig veiledning og oppfølging.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring der § 2a i lov om svangerskapsavbrudd oppheves og at reglene om at svangerskapsavbrudd også gjelder for fosterantallsreduksjon, blir tydeliggjort.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at det i det regjeringsoppnevnte utvalget som skal settes ned, foreslås hvordan nemndene kan avvikles, og hvordan kvinnens selvbestemmelse og behov for støtte og veiledning ivaretas.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke retten til oppfølging etter svangerskapsavbrudd, og styrke tilbudene som gir kvalifisert støtte, rådgivning og oppfølging til kvinner som vurderer, skal ta eller har gjennomført et svangerskapsavbrudd.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at regjeringen i forbindelse med utvalget som er varslet, vil se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder, og at dette bør skje på en helhetlig måte.
Komiteens medlem fra Rødt viser til at dagens abortlov åpner for at kvinner kan ta abort også etter uke 12, men det er ikke selvbestemt etter det. Da må kvinnen møte i en nemnd som tar avgjørelsen, noe som fører til at hun mister selvbestemmelsen. Det flytter makt vekk fra kvinnen selv og over til noen andre som får mulighet til å sortere verdige og uverdige begrunnelser. Kvinnen kjenner sin egen situasjon best og er best i stand til å vurdere om svangerskapet bør avsluttes eller ikke. Nemndene derimot er rester fra en tid da kvinnene ikke ble vurdert som myndige nok til å bestemme over egen kropp og eget liv. Dette medlem mener at det er behov for å styrke selvbestemmelsen, avvikle nemndene, og sikre alle rett til veiledning fra helsepersonell ved behov eller etter eget ønske.
Dette medlem peker på at selvbestemt abort ikke gir flere aborter, men først og fremst tryggere aborter. Eksempelvis har Nederland hatt selvbestemt abort fram til uke 22 siden 1984. De har de siste ti årene hatt en abortrate som er stabil og lavere enn i Norge. Det er altså ingen klar sammenheng mellom antall utførte aborter og hvor en setter grensen for selvbestemt abort.
Dette medlem peker på at en økende andel kvinner som tar abort, får utført medisinsk abort som de tar hjemme, i regi av sykehuset. Per nå skal kvinner kunne velge om de vil utføre aborten på sykehus eller hjemme, men mange kvinner gir uttrykk for at de enten ikke ble gjort oppmerksom på det, eller at de ikke opplevde det som et reelt valg. Dette medlem viser til at studier viser at for mange er hjemmeabort et godt tilbud, men det er også kommet fram mange historier om kvinner som har opplevd at de har fått for lite informasjon, for lite smertestillende, har opplevd seg lite ivaretatt under hjemmeabort og har vært usikre på hvor de kan henvende seg om komplikasjoner har oppstått. For dem med lang vei til sykehus kan dette kjennes spesielt utrygt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som skal ta abort, har reell mulighet til å få uført det på sykehuset om de ønsker det, og at de som velger å gjøre det hjemme, er sikret tett oppfølging av helsepersonell i hele forløpet.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil understreke behovet for tilgang på og kunnskap om prevensjon for å sikre færrest mulig uønskede svangerskap. Disse medlemmer mener kvinner som skal gjennomføre planlagt svangerskapsbrudd, må få tilbud om å gjennomføre dette på sykehuset. Kvinner som vurderer eller har gjennomført svangerskapsavbrudd, må få tilbud om støtte, rådgivning og oppfølging.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke forslagene. Dette medlem mener retten til liv er den mest grunnleggende av alle menneskerettigheter, og vil jobbe for en mest mulig inkluderende forståelse av retten til liv i både lovverk og praktisk politikk. Dette medlem viser til at den teknologiske utviklingen går fort, og mener det er viktig at etikken spiller en avgjørende rolle i de valgene vi som samfunn tar. Dette medlem vil fremheve viktigheten av rådgivning og veiledning til dem som uttrykker behov for det, og vil styrke dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at Pasientfokus’ velgere har bakgrunn fra samtlige partier og har ulike livssyn. Noen mener dagens abortlov er for liberal, mens andre mener kvinnens rett til selvbestemmelse må utvides betydelig. Dette medlem mener det er klokt at Stortinget avventer det varslede utvalgets utredning før Stortinget eventuelt vedtar endringer i abortloven.
