Representantforslag om strategi for livsvitenskapsnæringen i Norge

Den norske livsvitenskapsnæringen har en lang og stolt historie med betydelige innovasjoner som røntgenkontrastmidler og Ugelstad-kulene, som fortsatt brukes globalt innen diagnostikk og behandling. Norge har etablert seg som et kraftsentrum for avanserte diagnostiske løsninger og strålebehandling, med flere selskaper som produserer radiofarmasøytiske produkter.

I 2023 omsatte norske selskaper innen legemidler, medisinsk utstyr og digital helse for 75,6 mrd. kroner. Legemiddelindustrien sto for 66 pst. Eksportverdien nådde 27 mrd. kroner i 2023, hvorav legemidler utgjør 70 pst. Produktiviteten i legemiddelindustrien er dobbelt så høy som i øvrige fastlandsnæringer.

Lønnsomheten i bransjen har falt markant siden 2020, det samme har FoU-investeringene, med 17 pst. fra 2021 til 2023. Antall bedrifter med industriell produksjon i Norge har sunket fra 60 i 2020 til 37 i 2023. Man ser også at eksportkonsentrasjonen har økt, der åtte selskaper står for 88 pst. av eksporten. Bare tre selskaper eksporterer medisinsk utstyr i stor skala, legemidler står for brorparten av norsk eksport.

Danmarks suksess viser hvilket potensial som ligger i målrettet satsing på livsvitenskap. I 2023 nådde dansk eksport innen Life Science 174 mrd. danske kroner, tilsvarende 20 pst. av landets totale eksport. Sektoren sysselsetter over 63 000 mennesker og bidro i 2021 med 36,5 mrd. danske kroner i skatteinntekter. Danmark har satt seg som mål å bli Europas ledende Life Science-nasjon innen 2030, med en målsetting om å doble eksporten til 350 mrd. danske kroner.

Norge har mange av de samme forutsetningene som Danmark, med høyt utdanningsnivå, solid forskningsinfrastruktur og en velfungerende helsetjeneste, men mangler en helhetlig strategi for å utnytte potensialet. Norges konkurrenter har betydelige private investeringsfond og offentlige støtteordninger, eksemplifisert ved Nederlands nylige investering på 2 mrd. euro i produksjon av medisinske isotoper.

Norge har helseregistre av høy kvalitet, men det er behov for bedre tilgang og tilpasninger for forskningsformål. Teknologiske nyvinninger og internasjonale investeringer øker verdien av helsedata, men det kreves samarbeid mellom myndigheter, helsevesen, forskere og næringsliv for å utnytte potensialet. Strengt lovverk, begrenset infrastruktur og lang behandlingstid for datautlevering er sentrale hindringer. Flere selskaper rapporterer om tapte investeringer fordi behandlingstiden for søknader om datatilgang er for lang. En må derfor forbedre prosessen og sørge for rask, sikker og ansvarlig tilgang til nødvendige data for forskning og innovasjon. For å bli en global leder innen helsedata må Norge investere i infrastruktur, stimulere til samarbeid og utvikle klare mål og måleindikatorer.

Norges langsomme implementering av nye innovasjoner innen helsesektoren har betydelige negative konsekvenser for landets attraktivitet som forskningsdestinasjon. Internasjonale selskaper velger i økende grad å legge sine forskningsaktiviteter til land der nye produkter og behandlinger tas raskere i bruk i helsetjenesten. Denne sammenhengen har flere årsaker:

For det første søker legemiddelselskaper og andre aktører å plassere sin forskning i markeder der de kan få rask tilbakemelding på hvordan produktene fungerer i klinisk praksis. Når Norge er sent ute med å innføre nye metoder, går man glipp av denne verdifulle erfaringen som kunne bidratt til videre innovasjon og produktutvikling.

For det andre påvirker implementeringstempo mulighetene for kliniske studier. Norge var tidligere en stormakt innen kliniske studier, eksemplifisert ved den banebrytende 4S-studien innen kolesterolbehandling. I dag ser man en markant nedgang i antallet kliniske studier, delvis fordi forskningsmiljøene ikke får tilgang til de nyeste behandlingsmetodene og -teknologiene.

Det er også en klar sammenheng mellom implementeringstempo og investeringsvilje. Store internasjonale selskap som bruker 20–25 pst. av omsetningen på FoU, velger naturlig nok å investere der de ser størst potensial for at innovasjonene deres vil bli tatt i bruk. Når Norge er trege med å ta i bruk nye legemidler og behandlingsmetoder, sender dette et signal om at markedet er mindre attraktivt for investeringer i forskning.

Dette skaper en selvforsterkende negativ spiral: Treg implementering fører til færre forskningsinvesteringer, som igjen gir mindre lokalkunnskap og kompetanse om nye behandlinger, noe som kan bidra til ytterligere forsinkelser i implementeringen av fremtidige innovasjoner. Dette rammer også norske pasienters tilgang til utprøvende behandling.

Konsekvensene strekker seg også til talentutvikling og kompetansebygging. Når forskningsaktiviteten flytter ut, mister norske fagmiljøer verdifulle muligheter for kompetanseutvikling og internasjonalt samarbeid. Dette kan på sikt svekke Norges posisjon som kunnskapsnasjon innen livsvitenskap.

For å snu denne trenden må Norge utvikle en mer helhetlig tilnærming, der legemiddelpolitikk, forskningspolitikk og innkjøpspolitikk sees i sammenheng. Dagens ensidige vektlegging på lavest mulig pris i anskaffelser må balanseres mot behovet for å stimulere til innovasjon og forskningsaktivitet. Man må også anerkjenne at rask implementering av nye behandlinger ikke bare handler om kostnader, men også om verdiskaping gjennom økt forskningsaktivitet og styrket konkurranseevne for norsk forskning og næringsliv.

De fire legemiddelpolitiske målene – sikre god kvalitet ved behandling med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og at det skal legges til rette for forskning og innovasjon – må sees i sammenheng og vektlegges likt i offentlige innkjøp. I dag dominerer målet om lavest mulig pris beslutningene, mens de andre målene kommer i bakgrunnen. Dette er problematisk fordi ensidig oppmerksomhet på pris undergraver innovasjon og forsinker pasienters tilgang til nye behandlinger. Ved å nedprioritere innovasjonsmålet svekkes også grunnlaget for forskning og næringsutvikling i Norge. En balansert tilnærming der alle fire mål tillegges reell vekt, vil kunne stimulere til økt forskningsaktivitet og verdiskaping, samtidig som det sikrer pasientene raskere tilgang til innovative behandlinger. Dette betyr ikke at kostnadskontroll skal nedprioriteres, men at beslutninger må ta hensyn til den samlede samfunnsnytten, inkludert reduserte behandlingskostnader og økt verdiskaping gjennom en styrket livsvitenskapsnæring.

Forslagsstillerne mener Norge må ta lærdom av sine naboland og i mye større grad legge til rette for utvidet og ny virksomhet innen næringer knyttet til livsvitenskap. Forslagsstillernes forslag vil kreve endring og investeringer, men dette må vurderes opp mot de positive effektene en slik satsing vil gi. En styrket næring vil bidra til økt eksport og verdiskaping, samtidig som innovative løsninger kan redusere behandlingskostnadene i helsevesenet. En voksende næring vil også gi økte skatteinntekter og styrke Norges konkurranseevne i en viktig fremtidsnæring. I tillegg vil satsingen føre til bedre pasientbehandling og helsetjenester. Danmarks erfaring er illustrerende i denne sammenheng – deres målrettede satsing på livsvitenskap har gitt betydelig samfunnsøkonomisk avkastning gjennom økt eksport, flere arbeidsplasser og større skatteinntekter.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utvikle en nasjonal livsvitenskapsstrategi med konkrete målsettinger og tiltak for økt eksport, sysselsetting og verdiskaping innen sektoren.

• Stortinget ber regjeringen styrke og målrette insentivene for forskning, utvikling og produksjon gjennom forbedringer i SkatteFUNN-ordningen og et skattesystem som i større grad tiltrekker seg kapital og talenter.

• Stortinget ber regjeringen utvikle tiltak for raskere implementering av innovasjoner i helsetjenesten ved å forbedre innkjøpsprosessene i helseforetakene og balansere de vedtatte målene for norsk legemiddelpolitikk bedre.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for raskere og mer effektiv tilgang til helsedata for forskning og innovasjon.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at Helsenorge får en løsning for å gi den enkelte mulighet til å gi utvidet samtykke til anonymisert deling av egne helsedata.

• Stortinget ber regjeringen styrke internasjonalt samarbeid gjennom økt nordisk samarbeid innen livsvitenskap, aktiv deltakelse i EUs programmer og bilateral utveksling med ledende Life Science-nasjoner.

• Stortinget ber regjeringen vurdere om finansieringen av dagens helseteknologiklynger ivaretar det langsiktige arbeidet med helseteknologi, og legge en langsiktig plan for helseklyngene som understøtter arbeidet med helseteknologi.

• Stortinget ber regjeringen legge en plan for hvordan offentlige innkjøp av helseteknologi i kommunesektoren i større grad kan gjennomføres sammen av flere kommuner.

• Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av fleksible anskaffelsesstrategier for innovative helsetjenesteløsninger, blant annet ved å tilrettelegge for at flere aktører kan samle sine løsninger i et innovasjonspartnerskap og legge frem anbud sammen som en pakke.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har bedt om uttalelse fra helse- og omsorgsministeren og viser til at statsråden har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 25. april 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er også avholdt skriftlig høring i saken, hvor det innen fristen kom inn tre høringssvar. Disse kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene. Komiteen er opptatt av at Norge skal ha en sterk helsenæring. Norge har gode forutsetninger for målrettet satsing på livsvitenskap, med høyt utdanningsnivå, solid forskningsinfrastruktur og en velfungerende helsetjeneste. Komiteen understreker at livsvitenskap i seg selv er viktig for vår forståelse av helse og sykdom. Komiteen merker seg at helse er et prioritert område i regjeringens langtidsplan for forskning og utdanning, jf. Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032.

Norway Health Tech, The Life Science Cluster, Oslo Cancer Cluster, Biotech North, NCE Heidner Biocluster og Eitri helseinkubator, HelseOmsorg21-rådet og Legemiddelindustrien har sendt skriftlige høringsinnspill til forslaget. Komiteen merker seg at høringsinnspillene er positive til å styrke arbeidet. Høringsinnspillene understreker helsenæringens betydning for at Norge i fremtiden skal opprettholde velferdssamfunnet med en bærekraftig og inkluderende helsetjeneste. For å styrke dette arbeidet trengs forutsigbarhet og langsiktighet.

Komiteen merker seg videre at The Life Science Cluster, Norway Health Tech, Oslo Cancer Cluster, Biotech North, NCE Heidner Biocluster og Eitri helseinkubator i sitt høringssvar skriver at de støtter intensjonen bak representantforslaget, men understreker behovet for tiltak som faktisk får ideene over i industriskala. Komiteen merker seg at helse- og livsvitenskapsklyngen understreker at dersom man skal lykkes, må strategi bli til handling – og handling krever struktur, insentiver og forutsigbarhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er et tydelig politisk mål og en ambisjon om at det skal utvikles en sterk helsenæring i Norge. Næringen har potensial til å både bidra til å løse utfordringer i helse- og omsorgstjenestene og bidra til stor verdiskaping og eksport som skaper industri, arbeidsplasser og inntekter. Regjeringen har derfor både lagt frem et veikart for helsenæringen og valgt helsenæring som et prioritert eksportområde.

Disse medlemmer viser til at det er mange spennende innovasjonsmiljøer som i dag jobber svært godt med utvikling av en norsk helsenæring. Både samarbeidet i og med klyngene som har blitt etablert i Norge, er viktig for fortsettelsen. Disse medlemmer vil også påpeke at det er viktig at det i norske sykehus utvikles miljøer for helsenæring, slik vi ser det gjøres i Drammen i forbindelse med Nye Drammen sykehus.

Disse medlemmer deler forslagsstillers ønske om raskere utvikling. Det er viktig at vi klarer å gjøre større nytte av livsvitenskapsforskning, for på den måten kunne omsette mer av den til viktig teknologi for tjenesten og potensielle nye næringslivsmuligheter. Disse medlemmer deler også ønsket om å tilgjengeliggjøre data og bidra til raskere implementering av nye løsninger og innovasjoner og forbedrede innkjøpsprosesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser i denne sammenhengen til statsrådens svarbrev og er fornøyd med det arbeidet som her allerede gjøres av regjeringen.

Disse medlemmer viser også til nødvendige endringer som er foreslått av regjeringen gjennom endringer i helseforskningsloven, og gjennom samling av helseregistre i Folkehelseinstituttet (FHI) og gjennom satsing på en helseteknologiordning som bidrar til å styrke det norske hjemmemarkedet for eksempelvis journalleverandører. Det er stort potensial i en levende og sterk helsenæring, og regjeringen har de siste årene tatt viktige grep for å understøtte denne utviklingen. Det vises videre til det nye akseleratorprogrammet i Innovasjon Norge, der oppdrag for første gang har gått fra Helse- og omsorgsdepartementet til Innovasjon Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge trenger en strategi for livsvitenskapsnæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Norge har en stolt historie innen livsvitenskap med betydelige innovasjoner som fortsatt brukes globalt. I 2023 omsatte norske selskaper i sektoren for 75,6 mrd. kroner, med en eksportverdi på 27 mrd. kroner. Likevel ser vi bekymringsfulle trender som fall i lønnsomhet, 17 pst. reduksjon i FoU-investeringer (2021–2023), nedgang i antall bedrifter med industriell produksjon fra 60 til 37 (2020–2023) og at det er åtte selskaper som står for 88 pst. av eksporten.

Disse medlemmer viser til at Norge har helseregistre av høy kvalitet, men det er behov for bedre tilgang og tilpasninger for forskningsformål. En må derfor forbedre prosessen og sørge for rask, sikker og ansvarlig tilgang til nødvendige data for forskning og innovasjon. For å bli en global leder innen helsedata må Norge investere i infrastruktur, stimulere til samarbeid og utvikle klare mål og måleindikatorer.

Disse medlemmer understreker at langsom implementering av nye innovasjoner innen helsesektoren har betydelige negative konsekvenser for landets attraktivitet som forskningsdestinasjon. Legemiddelselskaper og andre aktører søker å plassere sin forskning i markeder der de kan få rask tilbakemelding på hvordan produktene fungerer i klinisk praksis. Når Norge er sent ute med å innføre nye metoder, mister aktørene tilgang til verdifull informasjon.

Disse medlemmer viser til at implementeringstempo påvirker mulighetene for kliniske studier og investeringsvilje. Treg implementering fører til færre forskningsinvesteringer, som igjen gir mindre lokalkunnskap og kompetanse om nye behandlinger, noe som kan bidra til ytterligere forsinkelser i implementeringen av fremtidige innovasjoner. Disse medlemmer er bekymret over hvordan dette også rammer norske pasienters tilgang til utprøvende behandling.

I dag ser man en markant nedgang i antallet kliniske studier, delvis fordi forskningsmiljøene ikke får tilgang til de nyeste behandlingsmetodene og -teknologiene.

For å snu denne trenden må Norge utvikle en mer helhetlig tilnærming, der legemiddelpolitikk, forskningspolitikk og innkjøpspolitikk sees i sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke og målrette insentivene for forskning, utvikling og produksjon gjennom forbedringer i SkatteFUNN-ordningen og et skattesystem som i større grad tiltrekker seg kapital og talenter.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle tiltak for raskere implementering av innovasjoner i helsetjenesten ved å forbedre innkjøpsprosessene i helseforetakene og balansere de vedtatte målene for norsk legemiddelpolitikk bedre.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for raskere og mer effektiv tilgang til helsedata for forskning og innovasjon.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Helsenorge får en løsning for å gi den enkelte mulighet til å gi utvidet samtykke til anonymisert deling av egne helsedata.»

«Stortinget ber regjeringen styrke internasjonalt samarbeid gjennom økt nordisk samarbeid innen livsvitenskap, aktiv deltakelse i EUs programmer og bilateral utveksling med ledende Life Science-nasjoner.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om finansieringen av dagens helseteknologiklynger ivaretar det langsiktige arbeidet med helseteknologi, og legge en langsiktig plan for helseklyngene som understøtter arbeidet med helseteknologi.»

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av fleksible anskaffelsesstrategier for innovative helsetjenesteløsninger, blant annet ved å tilrettelegge for at flere aktører kan samle sine løsninger i et innovasjonspartnerskap og legge frem anbud sammen som en pakke.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en nasjonal livsvitenskapsstrategi med konkrete målsettinger og tiltak for økt eksport, sysselsetting og verdiskaping innen sektoren.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for hvordan offentlige innkjøp av helseteknologi i kommunesektoren i større grad kan gjennomføres sammen av flere kommuner.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus vil understreke at livsvitenskap og helseforskning er viktig for å løse utfordringer og videreutvikle helse- og omsorgstjenestene, samtidig som satsing på områdene bidrar til at Norge kan løse samfunnsutfordringer og ha en sterk helsenæring. Veien fram til kommersialisering av forskningsresultater må understøttes bedre, slik at forskningen kan danne grunnlaget for innovasjon og gründervirksomhet.

Disse medlemmer mener at det strategiske perspektivet innen livsvitenskap er ivaretatt gjennom langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Det er også lagt fram et veikart for helsenæringen og en eksportsatsing på helse som inneholder konkrete mål og tiltak nettopp for å legge til rette for økt eksport og verdiskaping. Veien fram til kommersialisering av forskningsresultater må understøttes bedre, slik at forskningen kan danne grunnlaget for innovasjon og gründervirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil peke på at det er spesielt viktig å styrke forskning på sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner, og helsekonsekvenser av vold mot kvinner. Disse partier vil styrke kunnskapen om kjønnsperspektiver og kvinners helse. Dette vil bedre den enkeltes liv og spare samfunnet for kostnader.

Disse medlemmer har en ambisjon om at Norge skal være verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette og styrke tiltak foreslått av Kvinnehelseutvalget som gjør at Norge blir verdensledende på forskning på kvinnehelse innen 2035.»

Disse medlemmer vil understreke at en av Norges store styrker på dette området er våre sterke offentlige forskningsmiljøer. En strategi for livsvitenskapene må legge sterk vekt på å ivareta behovene for grunnforskning og på styrking av offentlige forskningsmiljøer innen legemidler, diagnostikk, folkehelse og veterinærmedisin.

Disse medlemmer vil understreke at disse miljøene er av særlig betydning i et beredskapsperspektiv. Koronaepidemien viste oss hva vi må vi forberede oss på å håndtere. Å opprettholde sterke, veterinærfaglige miljøer med kompetanse på zoonoser og matbåren smitte er avgjørende.

Disse medlemmer vil videre understreke at det er viktig å tilrettelegge helseregistre for forskning på en måte som kommer både anvendt forskning og grunnforskning til gode. En forutsetning for dette er å opprettholde den høye tilliten befolkningen har til helsevesenet. Ordninger med utvidede samtykker eller lignende, som lar den enkelte bidra til forskningen, må utformes på en måte som ikke tillater misbruk eller uforenelig viderebehandling av personopplysninger. Det handler både om den enkeltes trygghet når hun oppsøker helsevesenet, og den fremtidige tilgangen til nye helseopplysninger for forskningen.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en nasjonal livsvitenskapsstrategi med konkrete målsettinger og tiltak. Strategien må inkludere en styrking av grunnforskningen og av offentlige forskningsmiljøer innen legemidler, diagnostikk, folkehelse og veterinærmedisin.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes ambisjoner for livsvitenskapen. Likevel mener ikke dette medlem en ny strategi er det som skal til. For å sikre vekst i sektoren er det gode rammevilkår til næringslivet som skal til. Det betyr lavere skatter, færre reguleringer og mindre byråkrati. Det vil sikre flere private investorer som kan investere i ny teknologi og nye selskaper. Dette medlem mener private investorer og næringslivet er bedre egnet til å styre denne utviklingen enn staten gjennom strategier, tilskudd og planverk. Konkurranse fungerer, i motsetning til statlig vilje.

Dette medlem ser likevel at under regjeringen Støre har rammevilkårene for privat næringsliv blitt betydelig forverret, og at det i en fase på vei til det igjen er trygge rammevilkår for næringslivet, kan være behov for noen særskilte ordninger for denne bransjen. Derfor vil dette medlem støtte flere av forslagene.