Representantforslag om harmonisering av rentesatser ved etterbetaling av ytelser og tilbakekreving av feilutbetalinger fra Nav

Folketrygdloven § 22-17 slår i dag fast at det skal betales et rentetillegg på 10 prosent ved tilbakebetaling av ytelser til Nav, så lenge den kravet retter seg mot, har gjort seg skyldig i «forsett eller grov uaktsomhet». Dette står i kontrast til praksisen ved etterbetaling av ytelser. Når det derimot er staten som har gjort feil, slår folketrygdloven § 22-17a fast at Nav bare er skyldig halvparten av vanlig forsinkelsesrente (i dag om lag fire prosent).

Det er urettferdig at Nav skal slippe billigere unna enn de såkalte brukerne når etaten gjør feil. Dagens Nav-regler er svært kompliserte. For syke, skadde og andre sårbare grupper i en vanskelig situasjon er det lett å trø feil. Det som av Arbeids- og velferdsdirektoratet tolkes som «grov uaktsomhet», kan for den enkelte bare være rein forvirring. De som blir dømt for trygdesvindel, vil uansett bli hardt straffet gjennom bøter og fengsel. Det har ingen hensikt å legge drakoniske strafferenter på toppen av dette.

Slik Nav-skandalen fra 2019 viser, er heller ikke Nav fremmed for det som kan karakteriseres som «grov uaktsomhet». Skandalen avdekket at Arbeids- og velferdsdirektoratet i en årrekke hadde tolket EØS-retten feil, og på feilaktig grunnlag stanset utbetalinger, tilbakekrevd utbetalte ytelser og straffeforfølgt brukere. Tusenvis på tusenvis er rammet, og flere har blitt dømt til fengsel på feil grunnlag. At Nav i motsetning til den enkelte trygdemottaker i en slik situasjon slipper unna med halv forsinkelsesrente ved tilbakebetaling, oppleves med rette som urimelig.

Det er også grunn til å minne om at stortingspolitikere som gjennom forsett eller «grov uaktsomhet» har fått store skattefordeler i sin bruk av pendlerboliger, reiseregninger og diettpenger, stort sett slipper unna med å betale tilbake beløpene de er skyldige – uten noen form for renter. Dette oppleves ikke som likhet for loven.

Forslagsstiller tar ikke stilling til om rentesatsen for tilbakebetaling skal ned eller om rentesatsen for etterbetaling skal ned. Trolig er det mest hensiktsmessige å harmonisere rentesatsene på nivå med ordinær forsinkelsesrente. Men det er på høy tid at rentesatsene for tilbakebetaling og etterbetaling i Nav-systemet blir harmonisert, slik at de såkalte brukerne ikke blir straffet hardere for «grov uaktsomhet» enn det Nav blir.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer i folketrygdloven § 22-17 og § 22-17a for å sikre harmonisering av rentesatsene ved etterbetalinger av ytelser og tilbakekreving av feilutbetalinger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen ba i brev av 10. mars 2022 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev 25. mars 2022 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for å komme med skriftlig innspill. Det kom ingen skriftlige innspill.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 142 S (2021–2022) om harmonisering av rentesatser ved etterbetaling av ytelser og tilbakekreving av feilutbetalinger fra Nav, fremmet av Rødt. Forslaget tar for seg det faktum at det i dag er ulik rentesats ved etterbetalinger av ytelser og tilbakekreving av feilutbetalinger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, og det foreslås at disse skal harmoniseres.

Komiteen har bedt arbeids- og inkluderingsministeren om en vurdering av representantforslaget. Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at hun ikke mener det er hensiktsmessig å endre regelverket slik det foreslås, og begrunner det med at det kan få uheldige utslag for den enkelte skyldner. Hun skriver blant annet at en endring i regelverket slik det foreslås, innebærer en risiko for at de samlede krav om tilbakebetaling blir høyere enn i dag, og at dersom en ordinær renteordning skal vurderes innført til erstatning for rentetillegget, mener statsråden at det må ses nærmere på hvilke utslag det vil få i praksis.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, mener det er viktig at feilbetalinger av stønader blir håndtert på en måte som både er økonomisk bærekraftig og sosialt rettferdig. Gjennom dagens regelverk får mottakere som skylder penger til Nav som følge av feilbetalinger, krav om å betale beløpet tilbake over en tidsperiode. I tilfeller der det vurderes at mottakeren burde oppdaget feilen og meldt ifra på et tidligere tidspunkt, vil mottakeren få et samlet gebyr på 10 pst. som legges på toppen av det totale kravet.

Flertallet viser til at mange mottakere vil bruke flere år på en nedbetalingsplan der de skylder penger. Dersom et flatt gebyr på 10 pst. blir gjort om til en løpende rente som er harmonisert med det som løftes av forslagsstilleren, vil kostnaden bli høyere for mange mottakere. Denne formen for harmonisering vil også gjøre det vanskeligere for folk å håndtere gjeld som går over tid. Flertallet mener derfor at det ikke bør gjennomføres en harmonisering.

Flertallet vil på samme tid understreke at selve vurderingen av om mottakeren burde visst om feilbetaling, må gjøres med utgangspunkt i mottakeren sine forutsetninger. I en sårbar tilstand og livsfase kan det være vanskeligere å orientere seg om både vedtak og økonomi. Flertallet mener derfor det er viktig at den skjønnsmessige forståelsen av dette blir vektlagt på en rimelig måte i den totale vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at renten er ment for å blant annet dekke risikoen for at krav ikke blir betalt. En privatperson har større risiko enn staten, og dette reflekteres gjennom høyere rente for krav mot privatpersoner. Det er viktig at renten på statens krav ikke settes lavere enn renten andre private aktører kan kreve. Hvis staten setter lavere rente enn private, vil det medføre at private aktører som kredittkortselskaper m.m. blir prioritert før staten. Disse medlemmer vil også vise til at rente ikke er et egnet virkemiddel for å ivareta fordelingshensyn. Fordelingsmessige hensyn må ivaretas over størrelsen på ytelser fra Nav.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at folketrygdloven slår fast at Nav skal betale brukerne om lag halvparten av ordinær forsinkelsesrente når Nav ved en feil har utbetalt en ytelse med for lavt beløp.

Dette medlem viser til at mange personer som mottar ytelser fra Nav, er i en sårbar situasjon. Likevel praktiserer Nav, etter dette medlems syn en streng tolkning av regelverket, slik at feil og uklarheter sjelden kommer ytelsesmottakerne til gode. Mange brukere av Nav oppfatter staten som firkantet og nådeløs i saksbehandlingen. Samtidig gjør Nav selv grove feil, som man for eksempel har sett i den såkalte trygdeskandalen. Dette medlem mener det er urimelig at Nav skal betale lavere forsinkelsesrenter ved feilutbetalinger enn det virksomheter ellers i samfunnet er pålagt, og at dette fremstår som ekstra urettferdig i lys av at Nav selv er strenge og lite fleksible når brukerne vurderes å ha gjort en feil.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til nødvendige lovendringer som sørger for at Nav benytter den ordinære forsinkelsesrenten i tilfeller der brukerne har fått for lite utbetalt på grunn av en feil hos Nav og derfor har krav på en etterbetaling.»