Representantforslag om å øke tempo og forpliktelser i norsk klimapolitikk

Representantforslag om å øke tempo og forpliktelser i norsk klimapolitikk Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2021-2022/dok8-202122-184s/ Bakgrunn «Det er nå eller aldri, om vi skal redusere den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Uten umiddelbare og kraftige utslippskutt på tvers av alle sektorer, blir det umulig», sa Jim Skea, en av hovedforfatterne av FNs klimapanels tredje delrapport under lanseringen 4. april 2022. Dagens politikk kommer til å føre til mer enn tre graders oppvarming, ifølge forskerne. FNs generalsekretær Antonio Guterres gikk så langt som å si at flere selskaper og regjeringer «lyver» når de sier at de følger opp 1,5-gradersmålet. Ifølge generalsekretæren er «de farlige radikale de som øker produksjonen av fossil energi. Å investere i fossil energi og infrastruktur er moralsk og økonomisk galskap». Rapportene fra FNs klimapanel er alarmerende. Klimaendringene fører allerede til ekstremvær, flom og tørke som tar liv over hele verden. Som andre kriser rammer klimaendringene hardest dem som har lite fra før. Med dagens kurs vil klimaendringene tvinge millioner av mennesker til å flykte i tiårene framover. Hele økosystemer står i fare for å kollapse, og store områder i verden kan bli helt ubeboelige. Derfor er klimakrisa vår tids største solidaritetssak. Forslagsstillerne viser til at hva man gjør de neste få årene, vil bli avgjørende. På FNs klimatoppmøte i Glasgow høsten 2021 slo verden ring om 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen. Dette forplikter alle land til å skjerpe klimapolitikken vesentlig, og rike land må bidra mest. Klimagassutslippene fra norsk territorium var i 2020 på 49,3 mill. tonn CO -ekvivalenter. Siden 1990 har utslippene i Norge gått ned med omtrent fire prosent. Norges klimamål i 2020 var å kutte utslippene med syv prosent fra 1990-nivå. Til tross for at dette var blant de svakeste klimamålene i Europa, klarte regjeringen Solberg likevel ikke å nå dette målet. Per i dag er Norges offisielle klimamål ifølge klimaloven at utslippene skal reduseres med 50 til 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Det er fortsatt åpning for at Norge kan innfri målet delvis gjennom kvotekjøp. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget fastsetter et klimamål om 80 prosent reduksjon i klimagassutslippene fra norsk territorium innen 2030 og 95 prosent innen 2035. Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å oppdatere klimaloven med nye mål og melde målene til FNs klimakonvensjon. Stortinget slår fast at norske klimamål skal nås gjennom kutt på norsk territorium og ikke gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en ny klimaplan for Norge senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Stortinget ber regjeringen i ny klimaplan foreslå støtteordninger og andre tiltak som gjør at alle uavhengig av inntekt kan være med på omstillingen og velge miljøvennlig. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av klimaloven, med et nytt mål om å gradvis trappe ned og fjerne de samlede norske bidrag til CO -utslipp andre steder i verden, herunder fra norskprodusert olje og gass. Stortinget ber regjeringen som del av statsbudsjettet for 2023 fremme forslag til et klimabudsjett med forpliktende, sektorvise mål for kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp.