Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Frida Hegranes Selvik og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Maren Grøthe, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Marit Vea, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet. Komiteen viser til at regjeringen Støre la frem Prop. 1 S (2025–2026) 15. oktober 2025.

Komiteen viser til at energi- og miljøkomiteen ved Stortingets vedtak 21. oktober 2025, jf. Innst. 18 S (2025–2026), ble tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.

Komiteen viser til at det 3. desember 2025 ble inngått forlik om statsbudsjettet for 2026 mellom regjeringspartiet Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2025–2026) 5. desember 2025 samt til de respektive partiers merknader i denne innstillingen. Ved Stortingets vedtak 5. desember 2025 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -172 989 112 000 kroner og for rammeområde 13 fastsatt til 23 986 453 000 kroner.

Komiteens behandling

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 under rammeområde 12 Olje og energi, som omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, samt rammeområde 13 Miljø, som omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Klima- og miljødepartementet.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2025–2026) Energidepartementet, Prop. 1 S (2025–2026) Nærings- og fiskeridepartementet og Prop. 1 S (2025–2026) Klima- og miljødepartementet.

Komiteen avholdt åpen høring om budsjettproposisjonene 23. og 24. oktober 2025. Komiteen har i tillegg mottatt en rekke skriftlige innspill.

Komiteen har i brev av 7. november 2025 til hhv. Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland og Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen fremmet spørsmål relatert til arbeidet med Prop. 1 S (2025–2026). Statsrådenes svar på spørsmålene følger av vedlagte brev av 18. november 2025.

Komiteen mottok 5. november rettebrev fra Energidepartementet og 5. desember rettebrev fra Klima- og miljødepartementet. Begge rettebrevene er vedlagt denne innstillingen.

Sakens dokumenter inkludert skriftlige høringsinnspill er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Budsjettforliket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og inngått avtale mellom partiene 3. desember 2025. Flertallet er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Flertallet viser til at forliket medfører endringer under rammeområde 12 og 13 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Flertallet viser til anmodningsvedtakene omtalt fra Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet i Prop. 1 S (2025–2026) og understreker at flertallet ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknader, men vil vise til Stortingets behandling av Meld. St. 4 (2025–2026) om regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak.

I det følgende vises oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2025–2026).

Ved Stortingets vedtak 5. desember 2025 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til -172 989 112 000 kroner.

Der det ikke er særskilte merknader under en post, slutter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Generelle merknader for rammeområde 12 Olje og energi

Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 er et budsjett som trygger økonomien, fellesskapet og landet. Budsjettet legger til rette for trygg økonomisk styring slik at prisveksten kan reduseres. Disse medlemmer viser til at budsjettet bidrar til lav ledighet, høy sysselsetting og vekst i næringslivet. Kjøpekraften øker, og folk får bedre råd.

Disse medlemmer viser til at hovedprioriteringene til regjeringen er å føre en energipolitikk som skaper verdier, styrker norsk konkurransekraft og legger grunnlaget for lønnsomme og attraktive arbeidsplasser i hele landet. Å ivareta samfunnssikkerhet på land, på kontinentalsokkelen og i kraftforsyningen er en prioritert oppgave i energipolitikken for regjeringen.

Disse medlemmer viser til at i budsjettforslaget er hovedprioriteringene Norgespris for strøm og fjernvarme med samlet bevilgning på 11,5 mrd. kroner, fangst og lagring av CO₂ med foreslått bevilgning på 1,9 mrd. kroner, foreslått bevilgning på 1,5 mrd. kroner til oppfølgning av regjeringens handlingsplan for energieffektivisering og -omlegging, ulike tiltak for flom og skredforebygging med foreslått bevilgning på 782 mill. kroner, og styrking av energimyndighetene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har som mål å fremme en politikk som gir trygg tilgang på nok og rimelig energi til folk og næringsliv. Regjeringen viderefører dette konkurransefortrinnet gjennom å øke tilgangen på fornybar energi, styrke overføringsnettet og arbeide for energieffektivisering. Ledetidene på nett blir redusert gjennom effektive tiltak som å avvikle KVU-ordningen og overføre konsesjonsmyndigheten til NVE. Disse medlemmer viser til at dette er konkrete tiltak som sparer tid og gir effekt. Samtidig øker investeringene i nett over hele landet, både i 2025 og i årene fremover. Med Norgespris kan folk velge en trygg og forutsigbar strømpris, noe 1,2 millioner nordmenn så langt har gjort. Lavere elavgift gir også lavere strømregninger for både folk og bedrifter. Dette er et budsjettforslag for lavere strømregninger og et energisystem som utvikles for fremtiden.

Norge er og skal etter disse medlemmers syn fortsette å være en energinasjon. Gjennom prioritering av mer effektiv og digital saksbehandling hos energimyndighetene er det nå flere kraftprosjekter av stor nasjonal betydning til behandling. Disse medlemmer viser til at spesielt regjeringens satsing på havvind er avgjørende at fortsetter, gitt den forventende positive effekten for kraftsituasjonen og -priser. Tildeling av prosjektområder for havvind i Sørlige Nordsjø II og den nært forestående tildelingen for Utsira Nord har allerede skapt store ringvirkninger for norsk leverandørindustri. Norsk leverandørindustri har også stor omsetning og betydelig oppdragsportefølje knyttet til havvindutbygging internasjonalt, et viktig marked som vil vokse i årene fremover.

Disse medlemmer viser til at aktiviteten på norsk sokkel skal utvikles, ikke avvikles. Petroleumssektoren er den mest inntektsbringende i Norge og er viktig for verdiskaping, velferd og sysselsetting i hele landet. Norge er i dag den største leverandøren av olje og gass til Europa og er avgjørende viktig for energisikkerhet på kontinentet og i Storbritannia. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–regjeringen har som mål at Norge skal forbli en stabil og langsiktig energipartner for Europa. Om få år vil produksjonen på norsk sokkel begynne å avta. Hvor raskt fallet blir, avhenger av politiske veivalg. Norsk produksjon er først og fremst begrenset av våre gjenværende ressurser, fordi Europa og Storbritannia vil etterspørre mer enn Norge kan levere i lang tid fremover.

Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Det internasjonale energibyråets (IEA) scenario om økt etterspørsel etter olje og gass frem mot 2050 (World Energy Outlook 2025). Samtidig viser Sokkeldirektoratets ressursrapport at norsk produksjon i alle tre mulighetsbilder vil synke, og at det er behov for betydelig leting på norsk sokkel for å kunne opprettholde produksjonen lengst mulig.

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet synker fra 664 mrd. kroner i 2025 til anslåtte 521 mrd. kroner (jf. Prop. 1 S (2025–2026)) og utgjør til sammenligning noe i underkant av en fjerdedel av statsbudsjetts totale størrelse.

Disse medlemmer vil understreker behovet for politisk vilje og langsiktige visjoner for oljenæringen dersom gjenværende funn skal utvikles og gjøres lønnsomme. Disse medlemmer viser til Sokkeldirektoratets Ressursrapport fra 2024 om at det ligger betydelige ressurser nord i Barentshavet, på Mørebanken og utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Det er avgjørende at både utbygging av nye felt og videre drift i senfase er lønnsom, slik at ressursene kan utnyttes effektivt og bidra til verdiskaping. Disse medlemmer mener at CO₂-avgiften oljenæringen betaler i tillegg til å være en del av kvotepliktig sektor, såkalt dobbelt virkemiddelbruk, bør fjernes for å sikre hensiktsmessig klimapolitikk og videre norsk produksjon.

Tretti prosent av EU og Storbritannias samlede gassforbruk dekkes av norsk gass, ifølge Gassco. Disse medlemmer mener det er avgjørende å opprettholde norsk produksjon av olje og gass med hensyn til energisikkerheten i Europa. Særlig i lys av Storbritannias beslutning om utfasing av olje- og gassvirksomhet på egen sokkel (NRK, 26. november 2025), samt EUs mål for 2027, hvor det planlegges for utfasing av russisk gass (Aftenposten, 7. mai 2025).

Disse medlemmer viser til at selv om EU forsøker å gjennomføre en grønn omstilling, viser eksempelvis Polens satsing på utvikling av olje- og gassfelt at det fortsatt vil være behov for olje og gass i lang tid fremover. Disse medlemmer mener at norsk gass bidrar til å redusere kullforbruket i EU og dermed har en positiv effekt på klimautslippene i Europa.

Disse medlemmer er av den oppfatning at norsk olje og gass må ses i et hundreårsperspektiv, og at det må sikres forutsigbarhet og stabile rammevilkår for næringen for å sikre investeringer på norsk sokkel samt sikre at Norge produserer olje og gass så lenge det er ressurser igjen på sokkelen og en tilhørende etterspørsel. De siste 20 årene har én krone benyttet på leting gitt tre tilbake (Sokkeldirektoratets ressursrapport 2024).

Disse medlemmer mener videre det er avgjørende med europeisk tilgang til kritiske mineraler og sjeldne jordarter. På den norske havbunnen finnes syv av tolv kritiske mineraler som NATO har listet som kritiske for forsvarsindustrien (NATO, 11. desember 2024). Kina har over tid sikret seg tilgang til og innflytelse over kritiske mineraler og sjeldne jordarter. Disse medlemmer mener at Norges avhengighet av enkelte kritiske mineraler, hvor Kina har en dominerende posisjon, kan innebære sikkerhetspolitiske utfordringer.

Kritiske mineraler og sjeldne jordarter er helt avgjørende for teknologi knyttet til overgangen til fornybare energikilder, produksjon av forsvarsmateriell, elbiler og en rekke andre høyteknologiske produkter og løsninger. Disse medlemmer mener det er betydelige muligheter for utvikling av en ny og lønnsom næring i Norge innenfor havbunnsmineraler. Subsea-teknologi utviklet i olje- og gassnæringen gir Norge et fortrinn i utvinningen av havbunnsmineraler og det er etter disse medlemmers syn kritisk at det åpnes opp for leting og eventuelt utvinning av havbunnsmineraler gjennom såkalt gruvedrift på havbunnen.

Disse medlemmer ser på Norges fornybare vann- og kraftressurser som et strategisk og nasjonalt konkurransefortrinn. Disse medlemmer mener at utbygging av nye lønnsomme energikilder først og fremst skal sikre norske husholdninger og næringsliv samt styrke nasjonal verdiskaping. Videre mener disse medlemmer at krafteksporten gjennom North Sea Link og NordLink har ført til prissmitte fra mottakerlandene. Disse medlemmer mener at norske husholdninger og næringsliv gjennom flere år har tatt regningen for regjeringen Støres handlingslammelse når det gjelder høye strømkostnader. Dette gjelder primært næringsliv og husholdninger på Sør- og Sør-Vestlandet og Østlandet. Næringslivet i disse regionene har i særlig grad merket konsekvensene av høye strømpriser, ettersom de ikke har vært omfattet av strømstøtteordningen.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært perioder med mye nedbør, overvann, oversvømmelse og stor vannføring i norske vassdrag. Et eksempel på dette er ekstremværet Amy, som forårsaket store skader på eiendommer og infrastruktur i 2025. Det skal være trygt å bo og ferdes i Norge, og derfor mener disse medlemmer det må investeres i flom- og skredforebygging. Disse medlemmer mener at slike tiltak bør sees i sammenheng med kraftproduksjon, hvor flomtiltak og kraftproduksjon kan kombineres.

Disse medlemmer mener videre at vannkraft utgjør en avgjørende del av Norges kraftbalanse og beredskap. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen har ført en uforutsigbar politikk som har økt den politiske risikoen ved å investere i nye kraftanlegg, spesielt ved forslaget om å innføre grunnrentebeskatning på småkraft.

Disse medlemmer mener at kjernekraft nå har blitt en naturlig del av debatten om fremtidens kraftbalanse. Disse medlemmer ønsker å styrke satsingen på ny, trygg og moderne kjernekraft eksempelvis ved teknologiutviklingen knyttet til små modulære reaktorer (SMR-teknologi). Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument 8:113 S (2024–2025), jf. Innst. 274 S (2024–2025).

Høyre

Helhetlig forvaltning av norske energiressurser

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at ren og rimelig kraft skal være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger. Disse medlemmer er opptatt av å styrke Norges konkurransekraft og gi næringslivet og industrien flere bein å stå på i årene fremover og vil understreke betydningen av tilgang på ren energi til en konkurransedyktig pris.

Disse medlemmer viser til at Norge har store energiressurser og en nær utslippsfri elektrisitetsforsyning. Disse medlemmer understreker viktigheten av å legge til rette for en fortsatt effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, en lønnsom utbygging av fornybar energi og en helhetlig, miljøvennlig forvaltning av vannressursene.

Disse medlemmer understreker at den store regulerbare vannkraften er Norges ryggrad i energisystemet. Disse medlemmer mener vannkraftressursene skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene og nasjonen til gode.

Disse medlemmer viser til at all kraftproduksjon innebærer natur- og miljøkonsekvenser, og er opptatt av at miljøhensyn må ivaretas i oppgradering eller utvikling av ny fornybar kraft. Gevinsten av økt kraftproduksjon må avveies mot viktige natur- og miljøhensyn.

Samtidig er det viktig å understreke at mer fornybar energi i Norge og globalt er en forutsetning for å kutte utslipp og unngå globale temperaturøkninger med de alvorlige konsekvenser det vil ha for velferd, natur, økosystem og artsmangfold.

Norsk sokkel som energiressurs

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at norsk sokkel videreutvikles som energiressurs, og viser til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, som understreker viktigheten av å føre en aktiv politikk som legger til rette for dette.

Disse medlemmer vil påpeke at Russlands invasjon av Ukraina utløste en global energikrise i 2022, og at europeiske land er enige om å bli uavhengige av russiske energileveranser så raskt som mulig. Over to år senere er flere EU-land fortsatt avhengig av å importere gass direkte eller indirekte fra Russland. Disse medlemmer mener at dette understreker viktigheten av norsk gass i den europeiske energimiksen og Norges rolle som stabil og pålitelig leverandør til Europa på både kort og lang sikt.

Disse medlemmer viser til at gass nå utgjør mer enn halvparten av den norske petroleumseksporten. Gass vil være viktig for å ivareta energiforsyningen i EU og Storbritannia, ikke minst som balansekraft i et energisystem som i økende grad vil være basert på variable fornybare energikilder som sol- og vindkraft.

Norsk sokkel er moden, og produksjonen vil reduseres de neste tiårene. Ifølge Rystad Energy vil gassproduksjonen uten nye funn kunne falle med rundt 35 pst. frem til 2035, 60 pst. i 2040 og 90 pst. i 2050. Ressursrapporten fra Sokkeldirektoratet for 2024 viser også liknende fall. Disse medlemmer vil understreke at et stort og raskt fall i produksjon vil ha betydelige konsekvenser for Norges inntekter og for arbeidsplasser, og det vil gjøre offshorenæringene mindre i stand til å omstille seg. Det er derfor viktig at leteaktiviteten opprettholdes gjennom tildeling i forhåndsdefinerte områder og regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere gass – og etter hvert blått hydrogen – til Europa de neste tiårene, og at fallet i produksjonen ikke blir unødvendig brått.

Disse medlemmer mener videre det er behov for å utforske nye områder på norsk sokkel, herunder gjennomføre en konsekvensutredning av lisensene i Nordland VI som tidligere har vært åpnet, samt samarbeide med petroleumsnæringen om å legge til rette for områdeløsninger for evakuering av gass fra Barentshavet.

Disse medlemmer understreker at norsk sokkel må utvikles innenfor rammen av det europeiske klimasamarbeidet og norske klimamål under Parisavtalen.

Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen er Norges største og viktigste næring, med over 200 000 arbeidsplasser, og at teknologi og kompetanse fra denne næringen vil bli viktig for energitransformasjonen i Europa de neste tiårene. Disse medlemmer er opptatt av å sikre en stabil og ansvarlig petroleumsvirksomhet, der lønnsomhet, forutsigbarhet og god ressursforvaltning står sentralt. Disse medlemmer mener det er avgjørende at rammevilkårene for aktiviteten på sokkelen er stabile og forutsigbare over tid, og vil advare mot å gjøre nye overraskende endringer i letevilkårene, særlig i blokkene som utlyses i TFO-rundene (tildeling i forhåndsdefinerte områder).

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av den teknologiske utviklingen som skjer i olje- og gassnæringen. Utviklingen bidrar til ressurseffektiv og miljøvennlig utvinning av olje og gass, men også utvikling og overføring av teknologi fra petroleumssektoren til fornybare kraftressurser, maritim sektor og andre deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å ha gode og forutsigbare økonomiske virkemidler overfor petroleumssektoren for å legge til rette for effektiv produksjon med lave utslipp. Disse medlemmer viser til at petroleumsnæringen selv forpliktet seg til å gjennomføre betydelige utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener det er viktig å realisere tilstrekkelige utslippsreduksjoner, blant annet gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologi ved utbygginger, at elektrifisering vurderes ved alle nye feltutbygginger, og at det er muligheter for offentlig støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier som gir lavere utslipp. Selskapene skal også synliggjøre klimarisiko i nye utbyggingsplaner.

Disse medlemmer viser til at Høyre samtidig mener at petroleumsnæringen i større grad må ta ansvar for eget kraftbehov, slik de gjorde før elektrifiseringen av petroleumsnæringen startet med kraft fra land. Dette ansvaret blir spesielt viktig å ivareta jo mer kraftbalansen nasjonalt svekkes. Havvind eller gasskraftverk med karbonfangst er eksempler på løsninger som kan redusere behovet for kraft fra land, men det må være opp til aktørene på norsk sokkel å vurdere hvilke alternativer til kraft fra land som er mest aktuelt. Dette vil variere fra felt til felt.

Disse medlemmer har foreslått at det bør stilles krav til at den enkelte lisenshaver om at fortrinnsvis hele kraftbehovet – ved nye elektrifiseringsprosjekter eller utvidelser av eksisterende prosjekter – må dekkes av lisenspartnerne selv og bidra til null eller svært lave utslipp fra produksjonsfasen. Det må fastsettes nærmere bestemmelser om hvordan ordningen skal innrettes. Disse medlemmer viser til at kravet vil legges på den enkelte lisens, men lisenshaver må stå fritt til å anskaffe kraften fra tredjepartsaktør så lenge kraftproduksjonen i sin helhet er solgt til installasjoner som er omfattet av petroleumsloven. Kraften kan enten brukes direkte til petroleumsinstallasjoner, i en kombinasjon med kraft fra land eller direkte inn i det norske kraftsystemet slik havvindparken i tilknytning til Trollfeltet (Trollvind) var designet, men med produksjon tilsvarende forbruket til petroleumssektoren.

Disse medlemmer er også åpne for å vurdere andre forslag til innretning, incentiver eller krav som kan sikre at petroleumsnæringen bidrar med mer kraftproduksjon de neste årene, særlig for å legge til rette for at det bygges flere mindre, flytende havvindprosjekt raskt, med de læringseffekter, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner det medfører for fremtidige havvindprosjekter. Disse medlemmer mener at det er skuffende at regjeringen fortsatt ikke har lagt frem endringer i regler og rammeverk som legger til rette for dette, og at regjeringens energipartnerskap med petroleumsnæringen heller ikke har resultert i noen avklaringer. Disse medlemmer har fremmet representantforslag, Dokument 8:25 S (2025–2026), om at regjeringen skal legge frem en petroleumsmelding for å sikre forutsigbarhet på norsk sokkel.

Havvind

Disse medlemmer viser til at det er et stort potensial for både bunnfast og flytende havvind i Norge og i resten av verden. Næringen er i kraftig vekst, og mange land er godt i gang med store utbygginger og har betydelige utbyggingsplaner videre. En rekke norske bedrifter har ambisjoner om å ta del i verdiskapingen knyttet til denne veksten.

Disse medlemmer mener satsingen på flytende havvind i første rekke handler om norsk konkurransekraft og vekstmulighetene til bedriftene i næringen. I lys av den geopolitiske situasjonen er det særlig viktig at både Europa og Norge styrker sin konkurransekraft. Norsk olje- og gassproduksjon vil avta, og Norge har stort potensial med utgangspunkt i sine offshorenæringer til å utvikle teknologi, kompetanse og produkter innen havvind som kan eksporteres til resten av verden. I tillegg er det positivt og nødvendig med mer kraft til Norge, som bidrar til lavere strømpriser dersom alt annet er likt. Disse medlemmer mener derfor nye områder for havvind må lyses ut i et forutsigbart tempo, slik at leverandørindustrien vet hva de har å forholde seg til når det skal investeres i infrastruktur og produksjonsanlegg.

Disse medlemmer viser til at konsesjonsprosessene må effektiviseres, og at det må gjøres et grundig arbeid for å belyse og minimere miljøkonsekvensene av fremtidige utbygginger. Det er også avgjørende at eksisterende næringer, som fiskeri, blir godt ivaretatt i prosessen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg identifiserte to områder for utbygging av havvind, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, med et tak på installert effekt på 4,5 GW, og at disse ble åpnet i 2020.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre valgte en utbyggingsløsning på første fase av Sørlige Nordsjø II som krever store statlige subsidier på 23 mrd. kroner. Disse medlemmer mener regjeringen burde valgt en annen utbyggingsmodell basert på hybridkabler til ett eller flere andre land. Dette ville ha redusert støttebehovet betydelig og gjort det mulig å lyse ut hele arealet på Sørlige Nordsjø II med en gang. Det ville kunne ha medført inntil tre ganger så høy kraftproduksjon sammenlignet med dagens prosjekt og betydelige flaskehalsinntekter som kunne bidratt til å finansiere utbygging av kabel til havvindparken.

Disse medlemmer har i flere omganger uttrykt bekymring for at regjeringens beslutning om å fastsette 23 mrd. kroner i statlig støtte til utbygging av bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II, vil kunne gå på bekostningen av muligheten til å satse på flytende havvind i senere runder.

Disse medlemmer viser videre til at Utsira Nord har vært utsatt i flere omganger, og at kriteriene har vært endret underveis i prosessen. Det har gjort at flere aktører har blitt utelukket, og at den reelle konkurransen har blitt kraftig redusert. Disse medlemmer viser til at den opprinnelige planen på Utsira Nord var å ha tre konkurrerende prosjekter med ulike teknologier, som skulle sikre aktørmangfold, industriutvikling og mulighet til å utvikle ulike løsninger som kan eksporteres og selges globalt. Disse medlemmer er bekymret for at man nå risikerer kun å få realisert ett prosjekt på Utsira Nord til et svært høyt støttebeløp, og at regjeringen mangler en troverdig plan for hvordan man skal få til den teknologiutviklingen, industrialiseringen og de kostnadsreduksjonene som var det opprinnelige målet med satsingen.

Karbonfangst og -lagring og blått hydrogen

Disse medlemmer viser til at europeiske land skal gjennomføre en enorm energitransformasjon de neste tiårene, og mener Norge kan spille en sentral rolle i dette arbeidet gjennom å ta del i både bærekraftige verdikjeder og fossilfri energiproduksjon. Selv med betydelig energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa vil det være behov for norske energiressurser også i fremtiden. Hydrogenproduksjon basert på norsk naturgass med fangst og lagring av CO₂ (blått hydrogen) kan bli en viktig faktor i et Europa som skal redusere utslippene til netto null, og er et naturlig skritt i videreutviklingen av energiressursene fra norsk sokkel i et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer mener det er viktig at blått og grønt hydrogen likestilles regulatorisk, også i det norske virkemiddelapparatet, og at norske myndigheter jobber tett opp mot EU for å sikre blått hydrogen som en forretningsmulighet for Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs flaggskip innen karbonfangst og -lagring – Langskip og Northern Lights – ble operativt i 2025, og mener disse to satsingene utgjør et fundament for videreutviklingen av norske energiressurser og muligheten for å redusere utslipp fra norske og europeiske punktutslipp. Disse medlemmer viser til at norsk sokkel har et anslått potensial for å lagre om lag 80 mrd. tonn CO₂. Britisk sokkel kan lagre om lag 70 mrd. tonn CO₂. Til sammen representerer disse to soklene en viktig del av løsningen for lagring av CO₂ i Europa. Disse medlemmer viser til at det er inngått kommersielle kontrakter om CO₂-lagring mellom Yara og Northern Lights, og at det er stor interesse også fra andre aktører. Disse medlemmer mener det er viktig med jevnlig tildeling av letetillatelser for CO₂-lagring på norsk sokkel i årene fremover. Det er også viktig at norske myndigheter arbeider tett med EU for å avklare de regulatoriske rammevilkårene, herunder hvilke konsekvenser Net Zero Industry Act vil ha for norske aktører, og sikrer at norske CO₂-lagre kan brukes for å oppfylle EUs lagringsmål.

Behov for mer kraft og energieffektivisering

Disse medlemmer vil påpeke at det kun er gitt konsesjon til 0,7 TWh med ny kraftproduksjon under denne regjeringen, mot 16 TWh under regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener det er behov for et langt raskere tempo i både kraft- og nettutbyggingen i Norge, og at kraftbransjens rammevilkår må tilpasses kraftbehovene som er dokumentert gjennom ekspertutvalg og offentlige utredninger de siste årene.

Disse medlemmer mener det må legges til rette for utbygging av havvind, småkraft, vindparker på land der det er lokal tilslutning til dette, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det må også vurderes om ny teknologi gjør det mulig å produsere kraft fra vernede vassdrag der dette ikke går på bekostning av verneverdiene. Dette er særlig aktuelt i flomutsatte vassdrag.

Disse medlemmer mener knapphet på konsesjoner og tiden det tar å få nye konsesjoner, er et stort hinder for dette. Høyre vil ha en mye mer effektiv konsesjonsbehandling uten at det går på bekostning av grundighet i konsesjonsbehandlingen, gode miljøundersøkelser og medvirkning.

Disse medlemmer mener det er særlig viktig å øke den lokale oppslutningen rundt ny kraftproduksjon og støtte kommunene som har fått økt ansvar og beslutningsmyndighet over kraftutbygging de siste årene. Det er mange kommuner som etterspør økt beslutningsstøtte til å utarbeide kraftplaner og behandle søknader om ny kraftproduksjon. Høyre har derfor vært opptatt av å etablere et nasjonalt kompetansesenter for vind, sol og vannkraft, der kommunene kan få bistand.

Disse medlemmer mener også at det ligger godt til rette for økt satsing på solenergi i Norge, og viser til at det er behov for å fjerne en rekke regulatoriske barrierer for å få utløst dette potensialet, herunder tillate deling av lokalprodusert overskuddsstrøm i nabolag og næringsområder. Videre er det viktig at Enovas støtteordninger til solenergi også omfatter energilagringsløsninger som reduserer belastningen på strømnettene.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å opprette en prøveordning hvor solparker kan få investeringsstøtte basert på auksjoner. Disse medlemmer vil prioritere støtte til de som kan produsere mest kraft for minst støtte, og til prosjekter i områder med stort behov for kraft hvor konfliktnivået er lavt.

Disse medlemmer viser også til vedtakene gjort i Stortinget 18. oktober 2022 ved behandlingen av Innst. 25 S (2022–2023) om at det må legges til rette for energieffektivisering i bedrifter, husholdninger og industrien. Disse medlemmer viser videre til Stortingets mål om å redusere energibruken med 10 TWh i bygg innen 2030 og mener det er behov for nye virkemidler i regi av Enova for å bidra til raskere og mer effektiv oppnåelse av energieffektiviseringsmålene.

Disse medlemmer viser til at EU har vedtatt en rekke direktiver som er relevante for Norge gjennom EØS-avtalen, og at Norge er på etterskudd med gjennomføringen, særlig på energiområdet.

Rammevilkår for kraftproduksjon

Disse medlemmer mener at rammevilkårene for kraftprodusentene må gjenspeile at Norge har behov for økt kraftproduksjon og en sterkere effektbalanse. Regjeringen Solberg la om vannkraftbeskatningen til en kontantstrømskatt, for å legge til rette for flere oppgraderinger og effektivisering av eksisterende vannkraftverk. Etter denne omleggingen varslet en rekke vannkraftprodusenter at de ville investere i slike prosjekter fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støres skatteendringer for kraftbransjen i 2022 og 2023 har hatt betydelige negative konsekvenser for planene om investeringer i ny effekt- og produksjonskapasitet. Disse medlemmer mener at regjeringens skatteendringer har svekket Norges omdømme som et forutsigbart sted å investere, og viser til tilbakemeldinger om at det nå fremstår langt mer attraktivt å investere i for eksempel nabolandene Sverige og Finland enn i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at det vil kreve store investeringer for å styrke norsk kraftproduksjon og nettinfrastruktur i årene fremover, og det er behov for forutsigbare og gode rammevilkår for å tiltrekke seg kapital.

Strømnett

Disse medlemmer viser til at det må investeres betydelig i strømnettene i Norge de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den. Dette kommer til å koste mye og finansieres over nettleien.

Disse medlemmer viser til at nettleien utgjør en betydelig del av husholdningenes energikostnader, og at det kan være mulig å redusere nettleien betydelig gjennom effektivisering og ny organisering av nettselskapene. Thema Consulting Group har i en rapport skrevet på oppdrag fra NVE (nr. 4/2019) vurdert at elavgiften kan reduseres med 2,6 mrd. kroner hvis flere nettselskaper fusjonerer og tar i bruk digitalisering for å effektivisere driften ytterligere. Disse medlemmer mener regjeringen må vurdere hvordan det kan legges til rette for å bidra til å hente ut denne gevinsten og utjevne dagens store geografiske forskjeller i nettleien.

Disse medlemmer vil understreke behovet for rask oppfølging av NOU 2022:6 Nett i tide – om utvikling av strømnettet, der det foreslås en rekke tiltak for å effektivisere konsesjons- og saksbehandling av nytt nett.

Flom- og skredforebygging

Disse medlemmer mener det er viktig å ta på alvor den risikoen og belastningen mange mennesker lever med i flom- og skredutsatte områder. Disse medlemmer viser til at det er gjort en betydelig innsats for å redusere risikoen for flom og skred de siste årene, og at det er viktig å fortsette å prioritere dette arbeidet også i årene fremover.

Forskning og næringsutvikling

Disse medlemmer mener at statlige midler til forskning og næringsutvikling er avgjørende for å hente ut potensialet i norske energiressurser, og viser til viktigheten av forutsigbarhet i Energidepartementets budsjett på dette området. Disse medlemmer viser til at FoU-bevilgningene samlet sett økte med over 50 pst. fra 2013 til 2021, med betydelig vekt på klimavennlige løsninger. Det er viktig å satse på forskning og utvikling på energifeltet, ikke minst for å styrke norsk konkurransekraft og effektivt kutte utslipp.

Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at Norge i dag løper en høy risiko ved at oljenæringen utgjør en så vesentlig andel av landets økonomi. Dette medlem mener dagens politikk i for stor grad legger til rette for petroleumsnæringen heller enn å sette i gang den nødvendige vridningen av eksisterende kompetanse og teknologi over til fremtidens næringer. Dette medlem mener dette er en urettferdig og uansvarlig politikk gitt de utfordringene Norge står overfor. Omstillingen fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene til å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse kan flyttes til andre områder.

Dette medlem mener det er klart at Norge som en stor oljeproduserende nasjon må stanse letingen etter mer olje og gass og heller ikke gi tillatelse til nye utbygginger på norsk sokkel. Produksjonen må senkes, og man kan ikke fortsette å subsidiere oljevirksomhet slik det legges opp til i mange år fremover med den midlertidige oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020. Dette medlem viser derfor til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett om å kutte den offentlig finansierte forskningen på petroleum, kutte i den statlig finansierte letingen etter olje og gjøre det dyrere å forurense på sokkelen ved å øke CO₂-avgiften på sokkelen. For å få ned produksjonen ønsker dette medlem å innføre en omstillingsavgift per produsert enhet olje og gass.

Dette medlem vil peke på at selv om man klarer å nå målene for å redusere klimagassutslippene, kan allerede akkumulerte utslipp i seg selv bidra til å varme opp jorden med 1,5–2 grader celsius. Temperaturen i Norge vil stige langt mer enn dette. Dette innebærer store endringer i klimaet i Norge, slik som mer ras, mer ekstremvær, tørke, flere flommer og høyere havnivå. Det vil også innebære store endringer globalt, som vil påvirke Norge direkte gjennom svekkede importmuligheter for varer som fôr, korn og klær eller indirekte gjennom sikkerhetsutfordringer og klimaflyktninger. Disse konsekvensene har det norske samfunnet ennå ikke tatt alvorlig.

Dette medlem vil understreke at den beste måten å frigjøre kraft på er ved å redusere dagens forbruk. Potensialet for energieffektiviseringstiltak er enormt og er et politikkområde som har blitt neglisjert i lang tid. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår en kraftig økning til energieffektivisering og solenergi gjennom Enova. Dette vil gjøre at folk og næringsliv vil få muligheten til å ta i bruk løsninger for å redusere strømforbruket.

Dette medlem anerkjenner at det har blitt mindre lønnsomt å legge solceller på tak på grunn av Norgespris på strøm. Dette fører til at viktig energiproduksjon uten naturinngrep ikke blir realisert. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti Norgespris på solkraft, slik at de som produserer solkraft, kan få en minstepris når de selger til markedet.

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske om å realisere karbonfangst og -lagring i Norge. Det er fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå internasjonale mål om å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 2 grader celsius, og å bestrebe seg på å holde oppvarmingen til maksimalt 1,5 grad celsius, uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Dette medlem påpeker at Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en lovende mulighet i kampen mot klimaendringene. Karbonfangst og -lagring er både en næringsmulighet for Norge og et viktig tiltak for å nå klimamålene.

Dette medlem er svært glad for at stortingsflertallet er enig i å skrinlegge de miljøfiendtlige planene om gruvedrift på havbunnen.

Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at Senterpartiet er tydelig på ønsket om å bygge samfunnet nedenfra, med sterke lokalsamfunn som får sin andel av verdiskapingen for å stille naturressurser til disposisjon for fellesskapet. Senterpartiet prioriterer hele Norge, en trygg hverdagsøkonomi, beredskap, nasjonal kontroll over naturressursene og grep for å bevare og utvikle et livskraftig næringsliv.

Dette medlem mener tilgangen på rikelig, rimelig og regulerbar kraft er en av de viktigste pilarene i det moderne Norge og den norske industriens viktigste konkurransefortrinn. Norges industrihistorie er preget av at kraftressursene har lagt grunnlaget for arbeidsplasser, bosetting og verdiskaping i hele landet. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener at ren og rimelig kraft også i fremtiden må være et konkurransefortrinn for Norge og et gode for norske husholdninger. I årene som kommer, vil Norge trenge lave og forutsigbare strømpriser, mer fornybar energi og mer kraftnett for å legge til rette for nytt næringsliv og nye industriarbeidsplasser i hele landet.

Dette medlem viser til de rike olje- og gassforekomstene på norsk kontinentalsokkel gjennom 50 år har skapt grunnlaget for Norges største eksportnæring og gitt landet vårt unik økonomisk handlefrihet. Dette medlem viser til at Senterpartiet er opptatt av å videreutvikle norsk sokkel og norsk petroleums- og leverandørindustri. Aktiviteten på norsk sokkel skaper svært mange arbeidsplasser og store verdier for fellesskapet og er viktig for å trygge europeisk energisikkerhet. Dette medlem viser til at Senterpartiet mener Norge må fortsette å være en langsiktig og forutsigbar leverandør av olje og gass, og at kunnskapen og teknologien fra sektoren er viktig i overgangen til fremtidens løsninger.

Et klima i endring betyr at Norge må forberede seg på hyppigere tilfeller av styrtregn, flom og skred. Dette medlem viser til at Senterpartiet er opptatt av flom- og skredforebygging i hele landet, at beredskapen styrkes, og at skadevirkningene fra flom- og skredhendelser reduseres.

Rødt

Komiteens medlem fra Rødt konstaterer at klimaendringene allerede rammer folk og natur, også i norske byer og bygder. Dette krever styrket beredskap, forebygging av flom og skred samt bedre sikring av infrastruktur. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til flom- og skredforebygging i regi av NVE med 218 mill. kroner.

Dette medlem påpeker at klimakrisen noen ganger brukes som argument for å bygge ned naturen, for eksempel gjennom press for å bygge ut vindkraft eller inngrep i vernede vassdrag. Det samme er synlig i debatten om gruvedrift på havbunnen, der det hevdes at dyphavsmineraler er nødvendige for det grønne skiftet. Dette medlem mener det er feilslått å bruke klimapolitikken til å forsterke naturkrisen. Dette medlem viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås å kutte bevilgningene til kartlegging av havbunnsmineraler og petroleum.

Dette medlem understreker at kontroll over ustabile og tidvis høye strømpriser krever demokratisk styring av fellesskapets kraftressurser. Dette handler ikke bare om budsjettvedtak, men om systemiske grep som sikrer politisk kontroll over produksjon og fordeling av kraft. Strøm er et fellesgode og bør ikke behandles som en ordinær forbruksvare. Dette medlem mener det bør innføres en makspris på normalt strømforbruk og høyere pris på luksusforbruk, kombinert med eksportkontroll og krav til minstevannstand i magasinene for å sikre forsyningen.

Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative forslag til statsbudsjett, der det foreslås flere store endringer i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett under dette rammeområdet.

Dette medlem viser til at klimagassutslippene er redusert med kun 14 pst. siden 1990, og mange av utslippskuttene gjøres gjennom tiltak som forsinker omstillingen i Norge, som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner. Politikken som har blitt ført frem til i dag, legger opp til at Norge skal fortsette å investere mange ganger mer i fossil energi i Norge i 2026 enn i all annen industri til sammen. Dette bekreftes av oppdaterte investeringsanslag fra SSB. Regjeringens budsjettforslag viderefører en massiv satsing på petroleumsvirksomhet i Norge, noe som vil føre til at norsk kompetanse og kapital og arbeidskraft fortsetter å bindes til petroleumsnæringen. Dette medlem mener at denne politikken gjør landets velferd og økonomi sårbar. I tillegg skaper Norges oljepolitikk store klimagassutslipp utenfor Norges grenser og svekker mulighetene til å lykkes med å sikre bred internasjonal oppslutning om effektive globale klimaavtaler. Dette medlem fremmer derfor flere forslag på Energidepartementets budsjett som reduserer satsingen på petroleumsvirksomhet.

Dette medlem viser til at en annen hovedprioritering for Miljøpartiet De Grønne er karbonfangst og -lagring (CCS), og at Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre en rask utfasing av store punktutslipp i Norge. Miljøpartiet De Grønne foreslår at dette finansieres gjennom Enovas punktutslippsprogram. Dette medlem viser videre til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett foreslår en økning av tilskuddet til utredning av karbonfangst og -lagring ved avfallsanleggene i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Fredrikstad, Ålesund, Gjøvik og Tromsø. Dette medlem vil peke på at fangst og lagring av biogene klimagassutslipp er avgjørende for å oppnå negative utslipp på sikt, slik at karboninnholdet i atmosfæren reduseres.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative statsbudsjett foreslår å stanse prosessen med åpning for utvinning av havbunnsmineraler og å kutte alle utgifter til dette formålet under Energidepartementets budsjett.

Dette medlem ønsker også en sterkere og raskere satsing på havvind. Miljøpartiet De Grønne vil koble nye havvindparker, herunder Sørlige Nordsjø II, både til Norge og nabolandene, noe som vil gi økt lønnsomhet og dermed bedre muligheter til å realisere store prosjekter. Det er samtidig behov for økte ressurser til naturkartlegging til havs for å sikre rask og kunnskapsbasert utbygging.

Dette medlem viser til at utgiftene til å rydde opp etter ekstremvær og flom allerede er sterkt økende. Det samme er antallet mennesker som mister hus, hjem og eiendom som følge av klimaendringene. Denne trenden vil fortsette hvis det ikke gjøres omfattende investeringer i forebygging av naturskader som følge av klimaendringer. På bakgrunn av dette viser dette medlem til at Miljøpartiet De Grønne i sitt alternative budsjett blant annet foreslår å styrke NVEs tilskudd til flom- og skredforebygging og kartlegging av flom- og skredsikringsbehov. Miljøpartiet De Grønne foreslår også i sitt alternative budsjett å styrke klimaberedskapen over andre rammeområder, blant annet gjennom økt naturrestaurering og økt tilskudd til rassikring av riks- og fylkesveier.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås en stor satsing på solenergi og energisparing med virkemidler over både rammeområde 12 og 13.

Venstre

Komiteens medlem fra Venstre understreker at global oppvarming og naturødeleggelser utgjør vår tids største kriser. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. Dette medlem fremhever viktigheten av at man tar ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner, og viser til Venstres alternative budsjett, der dette er høyt prioritert.

Dette medlem fremhever at det er behov for en satsing på utbygging av fornybar energi for å nå klimamålene. Transportsektoren skal elektrifiseres og sjøtransporten trenger utslippsfritt drivstoff basert på fornybar kraft. Dagens industri som er basert på fossile brensler og skal gjennom et grønt skifte, og ny grønn industri skal etableres. Dette medlem viser til Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge (2024), som påpeker at tilgang på kraft er en forutsetning for en forsterket klimapolitikk, og at kraftetterspørselen vil øke i årene som kommer.

Dette medlem deler Energikommisjonens konklusjon (NOU 2023:3) om at det er behov for et taktskifte i utbygging av mer kraft, særlig i lys av at forbruksveksten av kraft forventes å bli større enn foreliggende planer for økt fornybar kraftproduksjon. Dette medlem viser til strømprisutvalgets rapport (12. oktober 2023), som konkluderer med at kraftoverskudd er et viktig tiltak for å sikre lave strømpriser i Norge. Dette medlem understreker også at rikelig tilgang til ren og rimelig kraft ikke bare er et gode for husholdningene, men også et viktig konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Dette medlem er også opptatt av at det må investeres betydelig i strømnett de neste årene for å sikre at kraften flyter dit det til enhver tid er mest behov for den.

Dette medlem fremhever også viktigheten av å redusere forbruk og fortsette å satse på energieffektivisering i både husholdninger og næringsliv framover. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, der partiet øker bevilgningen til Enova med 3,5 mrd. kroner ut over regjeringens budsjettforslag, og påpeker at dette er midler som blant annet kan brukes til energieffektivisering.

Dette medlem viser til at avfall er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og at man uten en plan for dette ikke vil komme i mål med de langsiktige klimamålene. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 400 mill. kroner til en tilskuddsordning for karbonfangst og -lagring ved avfallsanlegg i de store byene. I tillegg foreslås en negativ CO₂-avgift for fangst og lagring av biogent avfall.

Dette medlem stiller seg svært kritisk til regjeringens millionsatsing på kartlegging av havbunnsmineraler og viser til høringssvar i forbindelse med konsekvensutredningen for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel og utkast til beslutning om åpning av område (2023), skrevet av blant annet Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Norsk polarinstitutt, om at vi ikke har nok kunnskap om økosystemene på havbunnen og offentlig tilgjengelig informasjon som muliggjør kunnskapsbasert beslutningstaking for gruvedrift på havbunnen.

Dette medlem påpeker at om lag en fjerdedel av de norske klimagassutslippene kommer fra olje- og gassutvinning. Produksjon av påviste olje- og gassressurser innenfor allerede tildelte lisenser vil sørge for et høyt produksjonsnivå på norsk sokkel i flere tiår. Verden har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler at man utvinner. Derfor mener dette medlem at man ikke skal tildele nye lisenser på norsk sokkel. Norge må være en internasjonal pådriver for vern av arktiske områder fra petroleumsaktivitet. Dette medlem viser til at petroleumssektoren må redusere klimagassutslippene, og peker på elektrifisering, energieffektiviseringstiltak, havvind og CCS som sentrale virkemidler for å nå klimamålet i petroleumssektoren. Dette medlem understreker behovet for erstatningskraft ved elektrifisering og er opptatt av at oljenæringen også må arbeide for å kutte utslipp ved hjelp av CCS og havvind.

Dette medlem fremhever at kraftsektoren i Europa nå går gjennom en storstilt omstilling. EU faser nå ut fossil kraftproduksjon og erstatter denne med fornybar kraftproduksjon i storstilt tempo. Dette medlem viser til at andelen fornybar kraft i EU samlet var på 54 pst. i andre kvartal 2025, opp fra 52,7 pst. i samme kvartal i fjor (eurostat, 29. september 2025). I denne sammenheng viser dette medlem til konklusjonen i rapporten The future of European competitiveness (2024), den såkalte Draghi-rapporten, om at avkarbonisering og konkurransekraft går hånd i hånd, og at en massiv satsing på fornybar energi og infrastrukturinvesteringer er helt sentralt for Europas konkurransekraft.

Dette medlem fremhever viktigheten av å redusere det store EØS-etterslepet og viser særlig til at etterslepet på energi- og klimaområdet må reduseres. Dette medlem fremhever viktigheten av at dette implementeres så raskt som mulig, slik at norske forbrukere og næringsliv ikke lenger skal gå glipp av viktige forbrukerrettigheter og støtteordninger som følge av regjeringens trenering.

Dette medlem mener det er kritikkverdig at regjeringen har lovet å utsette implementeringen av flere rettsakter i Ren energi-pakken (EUs fjerde energimarkedspakke, 2018–2019) i minst fem år, uten å redegjøre for hvilke konkrete nasjonale interesser som utfordres av de fem gjenstående rettsaktene, hvilke utfordringer det kan skape for norske aktører at rettsaktene ikke blir implementert, og hvilke konsekvenser utsettelsen får for implementeringen av andre EØS-relevante rettsakter på energiområdet. Dette medlem mener at hele Ren energi-pakken må innlemmes i EØS-avtalen og implementeres så raskt som mulig. Dette medlem viser til at pakken blant annet består av styringsforordningen, som blant annet stiller krav om utarbeidelse av helhetlige nasjonale energi- og klimaplaner (NECPs), som oppdateres regelmessig og legger grunnlaget for helhetlig planlegging og oppfølging i klimapolitikken. Dette medlem viser til at dette bør ses i sammenheng med Riksrevisjonens kritikk av Energidepartementets manglende samordnede og helhetlige planlegging av strømnettet i Dokument 3:7 (2024–2025). Riksrevisjonen påpeker i rapporten at manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller, og at departementet ikke har gjennomført nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Dette medlem påpeker at regjeringens klimastatus og -plan for 2026 (særskilt vedlegg til Prop. 1 S 2025–2026) ikke gir svar på hvordan vi skal sikre tilstrekkelig kraft for å gjennomføre utslippskuttene som er nødvendige for å nå klimamålene. Dette medlem mener at innlemmelse av styringsforordningen vil kunne bidra til å adressere disse utfordringene, ved at energi- og klimapolitikken sees i en helhetlig sammenheng og planlegges mer systematisk. Dette medlem viser videre til at de resterende rettsaktene også er viktige for norsk energi- og klimapolitikk.

Dette medlem peker på at klimaendringene øker sannsynligheten for mer ekstremvær og naturødeleggelser. Vi opplever allerede mer styrtregn, overvann, flommer og flere typer skred, som fører til dramatiske skader. Dette illustrerer det økende behovet for å tilpasse samfunnet til de klimaendringer som vil komme uansett hvor fort utslippene av klimagasser reduseres. På bakgrunn av dette viser dette medlem til Venstres alternative budsjett, som i tillegg til en stor natursatsing foreslår å øke midlene for å styrke arbeidet med flom- og skredsikring.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag presentert. Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2025–2026), budsjettforliket på rammeområde 12, 3. desember 2025, mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og de alternative statsbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre slik de framkommer i finansinnstillingen (Innst. 2 S (2025–2026)). Bare kapitler/ poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler og poster under rammeområde 12 Olje og energi

Kap. 1800 Energidepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 270,264 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1800 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Energidepartementet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 50, 71 og 72

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 44,6 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett, hvor posten foreslås redusert med 1,6 mill. kroner grunnet reduksjon i kjøp av eksterne tjenester.

Post 50 Overføring til andre forvaltningsorganer, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 1 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 60 Utsira kommune – havvindutvikling

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 3 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 14,5 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Post 71 Norsk Oljemuseum

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 17,4 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås kuttet med 17,4 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre omprioriterer midlene til andre museum og kulturtiltak.

Post 72 Tilskudd til energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 18 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig å øke den lokale oppslutningen rundt ny kraftproduksjon og støtte kommunene som har fått økt ansvar og beslutningsmyndighet over kraftutbygging de siste årene. Disse medlemmer viser til at det er mange kommuner som etterspør økt beslutningsstøtte til å utarbeide kraftplaner og behandle søknader om ny kraftproduksjon. Disse medlemmer viser til partienes alternative budsjett, hvor det innenfor rammene av eksisterende bevilgninger til den nasjonale kompetansetjenesten, foreslås å styrke og opprioritere arbeidet innen sol- og vannkraft.

Kap. 4800 Energidepartementet

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 2,2 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Inntekten er knyttet til at Energidepartementet har stilt en garanti innenfor en samlet ramme på 1 mrd. kroner.

Kap. 1810 Sokkeldirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 456,6 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1810 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Sokkeldirektoratet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor denne posten foreslås kuttet med 54,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 205 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1810 post 21 foreslås redusert med 150 mill. kroner fordi det ikke er behov for kartlegging som følge av at man fryser satsingen på leting og utvinning av havbunnsmineraler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at potensialet for å bli mer selvforsynt med kritiske mineraler på kort sikt ligger i mer mineralutvinning på land. Norge har store forekomster av mineraler og sjeldne jordarter som av EU er klassifisert som kritisk og strategisk viktig både for energi- og klimaomstillingen og i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at norsk olje og gass er helt avgjørende for europeisk trygghet og energisikkerhet. Ifølge Gassco utgjør norsk gassproduksjon omtrent 30 pst. av europeisk naturgassimport. Disse medlemmer mener dette understreker behovet for videre kartlegging av norsk sokkel samt viktigheten av økt leteaktivitet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, hvor denne posten økes med 100 mill. kroner for økt seismisk aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett, hvor denne posten foreslås redusert med 75 mill. kroner, blant annet for å finne økonomisk handlingsrom til raskere fremdrift i arbeidet med mineraler på land, som ligger nærmere i tid. Disse medlemmer påpeker samtidig at man bør fortsette arbeidet med kartlegging av – og forskning på – havbunnsmineraler, noe det i Høyres alternative statsbudsjett også er budsjettert for.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, hvor kartlegging av havbunnsmineraler og oljeressurser foreslås kuttet med 205 mill. kroner.

Post 23 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, kan overføres

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 4810 Sokkeldirektoratet

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med inntekt på 33 mill. kroner på denne posten for 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026). Gebyrinntektene omfatter inntekter fra konsesjonssøknader, undersøkelses- og utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser, registreringer i Petroleumsregisteret og refusjon av tilsynsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk sokkel er moden, og at produksjonen vil reduseres de neste tiårene. Disse medlemmer mener det er viktig at leteaktiviteten opprettholdes ikke bare ved tildeling i forhåndsdefinerte områder, men også regelmessige nummererte konsesjonsrunder, slik at Norge kan fortsette å levere energi til Europa. Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett, der det foreslås å lyse ut 26. konsesjonsrunde. Det legges til grunn at dette vil gi 10 mill. kroner i økte gebyrinntekter sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2025–2026).

Post 2 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Komiteen viser til at regjeringen budsjetterer med 50 mill. kroner under denne posten i 2026, jf. Prop. 1 S (2025–2026).

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at NVE har et viktig samfunnsoppdrag i en tid med rask energi- og klimaomstilling. Næringslivet og industriens konkurransekraft avhenger av at Norge opprettholder et betydelig kraftoverskudd. Disse medlemmer vil understreke de fire hovedmålene NVE skal styre etter, herunder forvaltning av vassdragene, fremme effektiv produksjon og bruk av energi, fremme sikker kraftforsyning og å bedre evnen til å håndtere flom- og skredrisiko.

Disse medlemmer viser til at NVE anslår det realistiske tekniskøkonomiske potensialet for vannkraft i Norge til 216 TWh, hvorav mye er bygget ut og en del er vernet. NVE har beregnet det resterende potensialet til omtrent 23 TWh. En stor del av dette restpotensialet kommer fra småkraftverk, dvs. kraftverk med installert effekt under 10 megawatt (MW). Disse medlemmer mener det fortsatt er hensiktsmessig å bygge ut nye og oppgradere eksisterende vannkraftverk.

Disse medlemmer mener videre at det bør være et mål for myndighetene å korte ned saksbehandlingstiden for kraftkonsesjoner samt forenkle prosessene, slik at ny kraft kan bygges ut raskere.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.