Representantforslag om at oljefondet ikke skal brukes til klimaspekulasjon

Oljefondet har som formål å sikre en høyest mulig avkastning over tid. Handlingsregelen fastsetter at oljeformuens avkastning skal benyttes blant annet til investeringer i infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser.

Forslagsstillerne mener at regjeringen Støre i sin politiske plattform setter oljefondets formål under press. Fondet skal gjøres til en del av klimapolitikken. Klimaspekulasjon er forbundet med høy risiko og kan medføre store tap som vil ramme både folk flest og offentlig sektor. Det er flere saker som nå gir grunn til bekymring for fondets fremtid.

Et oppslag i Dagens Næringsliv 23. februar omhandler statsministerens møte med investeringsfondet Blackrock i New York. Her ble det i kontakten i forkant av møtet fra Statsministerens kontor skrevet at regjeringen har intensivert sitt arbeid med energiomstilling blant annet ved å utrykke klare forventninger til Statens pensjonsfond utland.

Statsminister Jonas Gahr Støre har tidligere uttalt i intervju med Financial Times at

«Oljefondet er eiendommen til det norske folk, og det er opp til regjeringen og Stortinget å sette rammene for fondet, noe som etter mitt syn gjør fondet til et politisk verktøy.»

Dette kan oppfattes som et forsøk på politisk styring av fondet i retning av den politiske plattformens klimaformuleringer om oljefondet.

Veksten i energiprisene er anslått til å kunne gi Norge så mye som 1 750 mrd. kroner i inntekter på eksport av olje og gass. Til dette uttaler klima- og energiminister Espen Barth Eide til Dagens Næringsliv 10. mars at milliardene skal brukes på grønn omstilling.

Eksemplene på at regjeringen Støre setter oljefondets formål i bevegelse, er nå flere, og på denne bakgrunn er det grunn til å frykte at det er klimaspekulasjon fremfor bidrag til velferdsstatens kjerneoppgaver og infrastrukturutbygging som skal prege oljefondet og forvaltningen av petroleumsinntektene i tiden fremover.

Forslagsstillerne mener at mulighetene oljefondet og petroleumssektoren gir landet, skal komme dagens og kommende generasjoner til gode og ikke brukes opp på politiske klimaeventyr.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at statens ekstraordinære inntekter som følge av høye energipriser kommer befolkningen til gode gjennom avgiftsreduksjoner og investeringer i Norge.

• Stortinget ber regjeringen avstå fra å bruke oljefondet som et klimapolitisk instrument.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til vedlagte uttalelse av 6. mai 2022 fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Komiteen mener at vi med forskjellige regjeringer og skiftende stortingsflertall har hatt en anvendelse av petroleumsinntektene som har vært stabil og forutsigbar. Denne stabiliteten har vært mulig fordi lov om Statens pensjonsfond og rammeverket for finanspolitikken har blitt anvendt for å fastsette hvordan petroleumsinntektene skal fases inn i økonomien, og for hvor mye som kan anvendes årlig og over tid.

Komiteen viser til at inntektene fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland (SPU). Det er Stortinget som i forbindelse med statsbudsjettet vedtar overføringene fra SPU. Det er på denne måten oljeinntektene fra sokkelen gradvis fases inn i budsjettet. Som kjent vedtas overføring av midlene en gang pr. år, og øremerkes ikke. Dette sikrer en helhetlig og god budsjettprosess.

Komiteen understreker at det brede flertallet i Stortinget har utvist disiplin og forholdt seg til de overnevnte lover, regler og prinsipper, og på denne måten sikret en bærekraftig forvaltning av vår felles petroleumsrikdom.

Det er bred politisk enighet om fondets finansielle formål og generasjonsperspektiv.

Fondet må etter komiteens syn ikke benyttes som et ekstra budsjett der saker som ikke når opp i prioriteringene i det årlige statsbudsjettet, tilgodeses gjennom tilpasninger i SPUs investeringer. En slik praksis vil undergrave fondets formål.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at investeringsstrategien for fondet skal ligge fast. Klimaendringene påvirker selskapene fondet investerer i, samt den globale økonomiske utviklingen. Dette vil vedvare i årene som kommer. Denne situasjonen gir både investeringsmuligheter og medfører finansiell risiko. Denne risikoen må håndteres sammen med øvrig risiko som fondet er eksponert mot. Dette krever en helhetlig tilnærming hvor verdier, trusler og sårbarheter vurderes og effektive tiltak iverksettes for å ivareta det langsiktige målet med fondet.

Som en langsiktig global investor er SPU tjent med en gradvis omstilling av den globale økonomien. Flertallet understreker at klimapolitikk ligger utenfor fondets ansvarsområde og rolle som finansiell investor.

Rammene for forvaltningen av SPU er fastsatt av politiske myndigheter, men flertallet viser til at fondet ikke er et verktøy for å utøve politikk. Avkastningen av fondsmidlene gjør det mulig for Norge å prioritere flere gode tiltak over statsbudsjettet. Skulle en avvike fra fondets finansielle mål i forvaltningen, vil det bli mindre rom for å finansiere ulike politiske satsinger, herunder klimatiltak.

Begrensninger på SPUs investeringsunivers eller føringer på investeringsstrategien ut fra ikke-finansielle målsettinger innebærer kostnader, fordi dette bidrar til et dårligere forhold mellom forventet avkastning og risiko.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser ellers til utfyllende merknader vedrørende SPU i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2021–2022) Statens pensjonsfond 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2021–2022) Statens pensjonsfond 2022 og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statens ekstraordinære inntekter som følge av høye energipriser kommer befolkningen til gode gjennom avgiftsreduksjoner og investeringer i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å bruke oljefondet som et klimapolitisk instrument.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2021–2022) Statens pensjonsfond 2022.