Statens pensjonsfond 2025

Sammendrag

Statens pensjonsfond eies av staten og består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Formålet med fondet er fastsatt i lov om Statens pensjonsfond: Sparingen skal støtte opp under finansieringen av folketrygdens pensjonsutgifter og ivareta langsiktige hensyn ved anvendelsen av statens petroleumsinntekter, slik at petroleumsformuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Målet for investeringene er å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne finansielle målsettingen skal fondet forvaltes ansvarlig. Et finansielt mål og en langsiktig forvaltning legger til rette for at både nåværende og kommende generasjoner kan få ta del i landets petroleumsformue.

SPU er integrert i det finanspolitiske rammeverket. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til SPU, samtidig som det årlig overføres midler fra fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. En sterk vekst i fondsverdien har de to siste tiårene gitt rom for en vesentlig økning i overføringene fra fondet, innenfor handlingsregelens rammer.

Handlingsregelen knytter bruken av fondsmidler over tid til forventet realavkastning av SPU, som er anslått til 3 pst. I nasjonalbudsjettene de siste årene er det vist til at uttaket i et normalår, som vil være de fleste år, bør ligge godt under 3 pst. Det følger av behovet for ekstra sparing som kan tæres på ved store tilbakeslag i økonomien eller store fall i fondsverdien.

Over tid er SPU blitt en stadig viktigere kilde til finansiering av offentlige utgifter, og i 2025 anslås det at om lag 24 pst. av utgiftene på statsbudsjettet finansieres ved overføring fra SPU. Utviklingen har gitt Norge en særlig frihet i den økonomiske politikken. Samtidig er offentlige finanser blitt mer sårbare for utviklingen i de internasjonale finansmarkedene.

Gjennom etableringen av Statens pensjonsfond har norske politikere lagt til rette for en klok forvaltning av petroleumsinntektene. Ulike regjeringer og storting har bidratt i utformingen av rammer som utgjør viktige premisser for fondet. Det har vært bred oppslutning om fondskonstruksjonen, handlingsregelen og en langsiktig investeringsstrategi. Bred forankring av risikoen som tas i forvaltningen, er viktig for evnen til å holde fast ved den valgte strategien over tid, også i perioder med uro i finansmarkedene.

Veivalgene som er blitt tatt av politiske myndigheter, har vært vesentlige for at Norge i dag har en stor finansformue. De viktigste beslutningene, slik som valg av aksjeandel, er tatt av norske politikere. Disse beslutningene har vært avgjørende for hoveddelen av samlet avkastning og risiko i pensjonsfondet. Historisk kan over 99 pst. av svingningene i fondets avkastning forklares av referanseindeksen, som er fastsatt av Finansdepartementet og forankret i Stortinget. Samtidig har Norges Bank og Folketrygdfondet bidratt betydelig både gjennom å gi råd om investeringsstrategien og ved å implementere denne på en god måte, med lave forvaltningskostnader. Videre har forvalterne oppnådd en avkastning på fondsmidlene som er høyere enn det som følger av de overordnede, strategiske beslutningene.

Med en stor formue følger det et stort forvalteransvar. Finansdepartementet er gitt det overordnede ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond og fastsetter investeringsstrategien og øvrige rammer for fondet. Viktige veivalg forankres i Stortinget før endringer iverksettes. Norges Bank og Folketrygdfondet gjennomfører den operative forvaltningen av henholdsvis SPU og SPN innenfor forvaltningsmandater fastsatt av departementet.

Rammene for forvaltningen av Statens pensjonsfond er fastsatt av politiske myndigheter, men fondet er ikke et politisk virkemiddel. Målet om høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko understøtter fondets evne til å finansiere offentlige utgifter. Politiske formål tilgodeses som del av Stortingets samlede prioriteringer i de ordinære budsjettbehandlingene, som fondet bidrar til å finansiere. Norges Bank og Folketrygdfondet foretar investeringer og utøver eierrettigheter i selskapene uavhengig av departementet. Slike investeringsbeslutninger krever inngående kjennskap til markedene der fondenes midler plasseres. Det er således armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og forvalterne hva angår investeringer i enkeltselskaper. Dette gir en klar rolledeling som bidrar til å tydeliggjøre ansvar.

Styringsstrukturen sørger for at de overordnede beslutningene som er avgjørende for fondets avkastning og risiko, samt rammene for den ansvarlige forvaltningen, er forankret i Stortinget. Samtidig er det lagt vekt på at det må være tilstrekkelig delegering av oppgaver til at løpende beslutninger i forvaltningen tas nær markedene fondene investeres i.

Det skal være størst mulig åpenhet om forvaltningen, innenfor rammene av en forsvarlig gjennomføring av forvaltningsoppdraget. Åpenhet er viktig for å bevare fondets legitimitet og Stortingets og befolkningens tillit til forvaltningen. Forvaltningen av SPU kommer godt ut i målinger av åpenhet blant store fond internasjonalt. Samtidig vil det i noen tilfeller være begrensninger på graden av åpenhet av hensyn til fondets finansielle interesser, eksempelvis ved gjennomføring av endringer i strategien eller nedsalg i selskaper som er besluttet utelukket etter retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU. Skulle informasjon om slike endringer bli kjent i markedet, vil det kunne utnyttes av andre aktører og påføre fondet unødige kostnader.

Internasjonal handel og økonomisk integrasjon har vært viktig for veksten i verdensøkonomien og den høye avkastningen i finansmarkedene i tiårene vi har bak oss. Internasjonalt er spenningsnivået nå økende, og stormaktsrivalisering og geopolitisk usikkerhet kan få betydning for fondets rammebetingelser fremover. Utviklingen øker risikoen for en mer fragmentert verdensorden og svekket økonomisk integrasjon internasjonalt. Tendenser til demokratisk forvitring, proteksjonisme, rivalisering mellom land og økonomisk frakopling vil kunne svekke veksten i verdensøkonomien, og derigjennom fondets avkastning og evnen til å finansiere offentlige utgifter.

Det må i lys av dette tas høyde for at forvaltningen av fondet vil kunne bli mer krevende. Den geopolitiske utviklingen kan også svekke rammevilkårene for arbeidet med ansvarlig forvaltning av SPU. En utvikling hvor demokrati, åpenhet og fri presse utfordres, kan føre til at forventninger og ambisjoner innen ansvarlig forvaltning blir mer krevende å innfri. Stor grad av synlighet på dette området medfører risiko for at fondet vil kunne oppfattes som et uttrykk for norsk utenrikspolitikk. Åpenhet om og god formidling av hva fondet er, og hva det ikke er, vil derfor fortsatt være viktig for å støtte opp om det finansielle formålet og legitimiteten.

I møte med en usikker fremtid er bred risikospredning, som er sentralt i fondets investeringsstrategi, fortsatt den beste tilnærmingen. Brå omlegginger av strategien eller uoverveide beslutninger bør unngås.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva ­Moflag, Ramani Nordli, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Helge Orten og Eirik Lae Solberg, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André ­Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Ane ­Breivik, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at Statens pensjonsfond er fellesskapets formue, som gjennom langsiktig forvaltning og med handlingsregelen som rettesnor, bidrar til at både nålevende og fremtidige generasjoner får ta del i verdiene skapt av felles naturressurser. Komiteen viser videre til følgende formulering i lov om Statens pensjonsfond § 2 om fondets formål:

«Målet med investeringene i Statens pensjonsfond skal være å oppnå høyest mulig avkastning med en akseptabel risiko. Innenfor denne rammen skal fondet forvaltes ansvarlig.»

Komiteen mener at Norges Bank (NBIM) har et viktig oppdrag i å opplyse allmennheten her hjemme om fondets strategi og verdier, samt bidra til en mer opplyst offentlig debatt om SPU.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til at synlighet internasjonalt innebærer en risiko for at fondet kan bli oppfattet som et uttrykk for norsk utenrikspolitikk. Flertallet mener derfor at åpenhet og tydelig formidling av hva fondet er – og ikke er – fortsatt vil være viktig for å ivareta både fondets finansielle formål og dets legitimitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at Statens pensjonsfond ikke er et redskap i norsk utenrikspolitikk. Fondet har vært adskilt fra norsk utenrikspolitikk, og slik skal det fortsette å være.

Flertallet påpeker at handlingsregelen er en generasjonskontrakt, og at denne kontrakten kun vil opprettholdes dersom all bruk av midlene fra Statens pensjonsfond gjøres innenfor de begrensninger handlingsregelen setter. Statens pensjonsfond skal være evigvarende, noe som forutsetter at uttaket av fondsmidler over tid ikke er høyere enn avkastningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken. I meldingens kapittel 2.2 Det langsiktige handlingsrommet i budsjettpolitikken er det nedfelt hva regjeringen la vekt på ved etableringen av handlingsregelen:

«Det er ikke likegyldig hvordan bruken av oljeinntekter skjer. Produksjonen i Fastlands-Norge utgjør om lag 4/5 av den samlede produksjonen i norsk økonomi. Det skal derfor ikke stort inntektstap til i resten av økonomien før den økte handlefriheten som petroleums­inntektene gir, er brukt opp. På lang sikt er det således vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. I en slik sammenheng er det størrelsen på og utnyttelsen av arbeidsstyrken og andre ressurser som betyr mest for den økonomiske veksten, og dermed for omfanget av de offentlige velferdsordningene. Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen. Styrket vekstevne og høyere arbeidstilbud vil i seg selv trygge grunnlaget for de offentlige velferdsordningene.»

Disse medlemmer vil berømme NBIMs arbeid med finansiell risikostyring, men samtidig påpeke at SPUs størrelse i seg selv kan medføre økt omdømmerisiko.

Disse medlemmer ønsker å påpeke at økt internasjonal synlighet kan medføre en økt risiko for uønsket oppmerksomhet, herunder kan man tas til inntekt for personer og verdier som bryter med fondets og det norske samfunnets verdier.

Disse medlemmer viser til merknader i Meld. St. 26 (2024–2025) Finansmarkedsmeldingen, samt Dokument 8:240 S (2024–2025), om den positive rollen NBIM kan ha for videreutvikling av norsk finansnæring.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til det pågående folkemordet i Gaza hvor mer enn 53 000 mennesker har blitt drept på 1,5 år. Til tross for gjentatte krigsforbrytelser fortsetter en rekke selskaper å levere våpen til Israel. Disse medlemmer merker seg at Norge gjennom Statens pensjonsfond utland er medeier av flere av disse våpenselskapene, herunder RTX (1,1 pst.) som leverer missiler til Israel, Rheinmetall (2,3 pst.) som produserer ammunisjon til israelske tanks, og Oshkosh som lager pansrede militære kjøretøy brukt av Israel i Gaza.

Disse medlemmer merker seg at Etikkrådet i 2024 foretok en særlig vurdering av selskaper i fondets portefølje som selger våpen til Israel. På bakgrunn av data fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI så Etikkrådet spesielt på 14 nylige våpenleveranser til Israel og konkluderte med at de selskapene som selger våpen som spesielt rammer sivile, allerede er utelukket fra fondet.

Disse medlemmer påpeker at en ekspertgruppe nedsatt av FNs menneskerettighetsråd i juni 2024 slo fast at selskaper som sender våpen, komponenter og ammunisjon til israelske styrker, risikerer å bli medskyldige i alvorlige brudd på menneskerettighetene og humanitærretten og at finansinstitusjoner som investerer i slike selskaper, må handle raskt:

«Failure to prevent or mitigate their business relationships with these arms manufacturers transferring arms to Israel could move from being directly linked to human rights abuses to contributing to them, with repercussions for complicity in potential atrocity crimes».

Disse medlemmer merker seg at Statens pensjonsfond utland eksplisitt blir adressert av denne ekspertgruppen som et eksempel på en investor som risikerer å bli medskyldig i alvorlige brudd på humanitærretten.

Disse medlemmer viser til § 4 c i de etiske retningslinjene for fondet:

«Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for […] salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene.»

At Israel begår alvorlige og systematiske brudd på krigens folkerett i Gaza, er hevet over enhver tvil. Som Etikkrådet selv bemerker i årsrapporten for 2024, så skal rådet basere seg på et bredt tilfang av informasjon og rapporter fra autoritative institusjoner. Disse medlemmer legger til grunn at en ekspertgruppe nedsatt av FN er en autoritativ institusjon. Selv om Etikkrådet ikke nevner denne informasjonen i sin årsrapport, må det antas at rådet har brukt denne ferske informasjonen da de iverksatte den nevnte undersøkelsen. Disse medlemmer merker seg at Etikkrådet ikke anbefalte uttrekk av de selskapene den FN-nedsatte ekspertgruppen mente at det hastet for SPU å trekke seg ut av.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senke terskelen for Etikkrådets anvendelse av retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU § 4 c.»

«Stortinget ber regjeringen endre adferdskriteriet om salg av våpen slik at det lyder ‘salg av våpen til stater som benytter våpnene på en måte som utgjør alvorlige brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett’.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til revidering av retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU slik at de oppdateres i takt med internasjonale normer for ansvarlig næringsliv.»

Disse medlemmer viser til at SPU er tjent med, og bør med utgangspunkt i sitt mandat bidra til, at målene i Parisavtalen nås. Å sikre stans i avskoging av tropisk regnskog er avgjørende for å nå de internasjonale klimamålene, løse klimakrisen og for å sikre biomangfold. NBIM har allerede hatt en forventning om at selskapene de investerer i, ikke skal bidra til avskoging innen 2025. Det er lite som tyder på at dette målet vil nås uten betydelig styrket oppfølging. Disse medlemmer vil vise til at det er sentralt at slike forventninger som settes, følges opp gjennom dedikert selskapskontakt og engasjement fra SPU, og at Norge som en betydelig aktør innen regnskogbevaring bør sikre at klimamål og investeringsstrategi ikke motvirker hverandre.

Disse medlemmer legger til grunn at arbeidet med NBIMs nye handlingsplan for 2025–2030 må reflektere tydelige ambisjoner for klima, herunder støtte til Parisavtalens mål, og konkrete mål for å redusere naturrisiko – blant annet gjennom skjerpede forventninger om avskogingsfrie verdikjeder hos selskapene, og ansvarlig forvaltning.

Disse medlemmer viser til at klimarisiko i dag er en del av SPUs mandat under § 3-4. Disse medlemmer viser til at klima og natur henger tett sammen og kan ikke skilles. Et eksempel er bevaring av regnskog, som er avgjørende om man skal klare å stanse global oppvarming. Dette innebærer at naturrisiko må innlemmes i mandatet på lik linje med klimarisiko.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å unngå investeringer som medfører avskoging slik at Statens pensjonsfond utland oppnår målet om en avskogingsfri portefølje innen 2025.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag om å inkludere også naturrisiko i SPUs mandat på lik linje med klimarisiko.»

Disse medlemmer viser til rapport fra Nordisk senter for bærekraftig finans, der det påpekes at Statens pensjonsfond utland er Europas største kullinvestor. Ifølge rapporten er 142,8 mrd. kroner investert i selskaper som driver med kullprosjekter, og flere av selskapene utvider sin kullvirksomhet. Disse medlemmer understreker at dette bryter med målene satt i Parisavtalen og kullkriteriet som Stortinget vedtok for 10 år siden.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre terskelen for kull­investeringer slik at terskelen for kullandel i produksjon og inntekter senkes fra 30 pst. til 5 pst.»

Disse medlemmer merker seg at NBIM har utviklet sitt arbeid med klimarisiko og finner rapporten Climate and Nature disclosures 2024 interessant. Ifølge rapporten er den estimerte globale temperaturøkningen til fondets portefølje 2,52°C for aksjeporteføljen og 2,41°C for referanseindeksen. Den finansielle klimarisikoen for porteføljen med dagens klimapolitikk er betydelig. Det anslås et gjennomsnittlig tap på 19 pst. på USA-aksjene forårsaket av fysiske klimaendringer. Som Verdens Naturfond påpeker i sitt høringsinnspill, er fondet bundet av en referanseindeks som gjenspeiler et marked som er på vei mot en global oppvarming som langt overstiger Parisavtalens mål.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspill fra Fremtiden i våre hender, der det påpekes at en effektiv måte å forebygge klimarisiko er ved at SPU investeres i selskaper som har troverdige planer for å redusere sine utslipp i tråd med Parisavtalens mål. Disse medlemmer minner om at fondet har et netto nullmål for selskapene i sin portefølje som er sentral for Norges Banks eierskapsutøvelse. Som Fremtiden i våre hender påpeker, så er det imidlertid vanskelig å håndtere den finansielle klimarisikoen så lenge nullmålet ikke er satt for selve fondet, kun for selskapene fondet er investert i.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette konkrete framoverskuende delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, konsistente med medlemskap i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Norges Bank bes rapportere årlig om progresjon mot disse målene.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan klimarisiko kan integreres i referanseindeksen.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og utvikle verktøy som gjør Statens pensjonsfond utland i stand til å nå målet om netto nullutslipp i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, blant annet en klimarisikojustert referanse­indeks.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag til hvordan en referanseindeks for SPU som er i tråd med Parisavtalens mål, kan utvikles i neste fondsmelding.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at Etikkrådet i sin årsrapport vektlegger at kriteriet bare skal gjelde våpen som særlig kan ramme sivile. Etikkrådet mener at forarbeidene ikke åpner for en mer generell utelukkelse av selskaper som selger våpen til stater som bryter humanitærretten i en væpnet konflikt. Disse medlemmer vil minne om at § 4 er et adferdsbasert kriterium – ikke et produktkriterium. Våpen kan ramme sivile spesielt både i form av hvilken type våpen det er, og i måten et våpen brukes. Det er for eksempel stor risiko for å ramme sivile ved bruk av missiler i tettbebygde strøk selv om missilene er designet for å være spesifikke. Etikkrådets praksis hvor det kun er våpen som særlig kan ramme sivile, er derfor ikke i samsvar med hverken ordlyden eller formålet med denne bestemmelsen. Disse medlemmer vil minne om at krigen i Gaza har kostet historisk mange sivile liv og barn spesielt. Over 53 000 er drept i Gaza det siste 1,5 året og de fleste er kvinner og barn. Ifølge PRIO-forskere har de sivile tapene per militære mål i Gaza vært spesielt høye, sammenlignet med for eksempel krigen mot IS. Det skyldes delvis bruk av store, uspesifikke bomber, men også det faktum at Israel fører massive angrep i tettbebyggede strøk og ved sykehus som etter krigens folkerett skal skjermes. Disse medlemmer vil minne om at Norge har signert den politiske erklæringen mot bruk av eksplosiver i tettbebyggede strøk. Disse medlemmer mener de etiske retningslinjene § 4 c også skal gjelde våpen som blir brukt på en måte som særlig rammer sivile.

I årsrapporten for 2024 redegjør Etikkrådet for at de har hatt dialog med to våpenselskaper som produserer våpen som særlig kan ramme sivile brukt av Israel. Ifølge Etikkrådet hadde ingen av selskapene «pågående leveranser av aktuelle våpentyper til Israel. Dersom det offentliggjøres nye avtaler om våpenleveranser, undersøker Etikkrådet om leveransen kan rammes av kriteriet». Dette resonnementet reiser spørsmål om hvorvidt Statens pensjonsfond utland kan fortsette sitt eierskap i selskaper som ved tidligere tidspunkt har levert våpen til Israel som kan ramme sivile særlig, så lenge selskapet «kun» leverer andre våpentyper til israelske styrker i framtidige leveranser. Disse medlemmer mener det er en risiko for at Norge gjennom fondet vil medvirke til krigsforbrytelser siden Etikkrådet her baserer seg på offentlige kunngjøringer og prosedyrene for Etikkrådets anbefalinger er så tidkrevende.

Disse medlemmer viser videre til at Etikkrådet tolker kriteriet om salg av våpen til krigførende parter som begår alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten slik at dette kun skal anvendes ved direktesalg fra selskap til stat, og ikke dersom våpen overføres mellom to stater. Disse medlemmer vil understreke at Israels folkemord på palestinerne ikke hadde vært mulig uten den omfattende militære støtten fra USA og Tyskland. Siden en såpass stor del av våpenleveransene til Israel går via myndighetene i disse landene, så vil en slik avgrensning av kriteriet gjøre det umulig å oppfylle formålet: nemlig å trekke investeringer som bidrar til alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten. Disse medlemmer viser til OECD og FNs veiledende retningslinjer for ansvarlig næringsliv som ansvarliggjør hele leverandørkjeden, uavhengig av om det går via tredjeparter.

Disse medlemmer viser til rapporten «Hvor ansvarlig er Oljefondet» av tidligere seniorrådgiver for Etikkrådet Pia Goyer. Ifølge Goyer krever ikke retningslinjene at rådet beviser selskapers brudd, det er tilstrekkelig om det foreligger en uakseptabel risiko for brudd. Disse medlemmer vil understreke at det er en uakseptabel risiko for at selskaper som direkte eller indirekte selger våpen til Israel, medvirker til grove brudd på menneskerettighetene og humanitærretten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere forutsetningene for bruk av kriteriet om salg av våpen til stater som systematisk bryter humanitærretten slik at våpenbruk sidestilles med våpentype når det kommer til sivile tap.»

«Stortinget ber regjeringen revidere forutsetningene for bruk av kriteriet om salg av våpen til stater som systematisk bryter humanitærretten slik at også overføring via tredjepart omfattes.»

Disse medlemmer viser til at Israel har okkupert Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem i snart 60 år. Den internasjonale domstolens rådgivende uttalelse fra 19. juli 2024 slår fast at okkupasjonen, inkludert Israels politikk og praksis – som bosettingsaktivitet, landkonfiskering, utnyttelse av naturressurser, restriksjoner på bevegelsesfrihet, og forskjellsbehandling i lovgivning – utgjør alvorlige brudd på folkeretten og må opphøre. Domstolen påpeker at tredjestater, herunder Norge, er folkerettslig forpliktet til å ikke anerkjenne eller medvirke til opprettholdelse av den ulovlige situasjonen, og å skille klart mellom Israels territorium og de okkuperte palestinske områdene i all samhandling.

Disse medlemmer viser til at Statens pensjonsfond utland er investert i flere av de selskapene som FN har svartelistet for å støtte opp om de ulovlige bosettingene. Uttalelsen fra Den internasjonale domstolen tilsier at fondet må trekkes ut av slike selskaper. Disse medlemmer merker seg at Finansdepartementet i juni 2024 bad Etikkrådet om en redegjørelse for rådets arbeid med selskaper som har virksomhet knyttet til de okkuperte palestinske områdene. Ifølge de etiske retningslinjene § 4 b kan observasjon eller utelukkelse besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Disse medlemmer viser til at FNs høykommissær for menneskerettigheter har listet selskaper knyttet til de israelske bosettingene, og et nettverk av organisasjoner kommer med årlige rapporter om finansinstitusjoners investeringer i slike selskaper kalt Don’t Buy Into Occupation. Disse medlemmer merker seg at Etikkrådet på bakgrunn av disse listene vurderte 65 selskaper i fondets portefølje, med påfølgende anbefaling om uttrekk av to selskaper som bidrar med kritisk infrastruktur i de ulovlig okkuperte områdene. Ifølge Etikkrådet skal anvendelsen av de etiske retningslinjene ha en høy terskel, og retningslinjene er ikke ment å føre til utelukkelse av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd. Disse medlemmer vil understreke at terskelen for anvendelse av de etiske retningslinjene § 4 b ikke skal være så høy at fondet fortsetter sine investeringer i selskaper FN har svartelistet i en tid da okkupasjonen av palestinske områder og krenkelsen av palestinere øker i styrke.

Disse medlemmer merker seg at Etikkrådet skiller mellom selskaper som leverer generiske produkt eller produkt og tjenester som er tett forbundet med folkerettsbruddet og/eller tilpasset for å fungere til normbrudd på Vestbredden. Selskaper som leverer biler til det israelske politiet er etter Etikkrådets vurdering greie, mens selskaper som driver bensinstasjoner, bør utelukkes. Disse medlemmer understreker at dette synet bryter med OECD og FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv der selskaper ansvarliggjøres for hele verdikjeden. I krig og konfliktsituasjoner skal et selskap gjøre skjerpede aktsomhetsvurderinger. Det er vanskelig å se at selskap som Caterpillar og Booking.com har gjort skjerpede aktsomhetsvurderinger rundt sin virksomhet på Vestbredden. Disse medlemmer merker seg at andre investorer som KLP og Storebrand har trukket seg ut av flere av de svartelistede selskapene enn Statens pensjonsfond utland grunnet mangel på skjerpede aktsomhetsvurderinger.

Disse medlemmer viser til rapporten Don’t Buy Into Occupation 2024, der det dokumenteres at Statens pensjonsfond utland har investeringer på 220 mrd. kroner i selskaper med tilknytning til Vestbredden. Som Norsk Folkehjelp, Fagforbundet, Redd Barna med flere har påpekt, så gjør dette SPU til den største europeiske investoren i Israels ulovlige okkupasjon. Disse medlemmer mener det strider mot norske utenrikspolitiske mål om fred og to-statsløsning.

Disse medlemmer viser til at FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, 50 norske organisasjoner og LO-kongressen krever at SPU trekkes ut av selskaper som medvirker til Israels okkupasjon av palestinske områder. Disse medlemmer mener Etikkrådets manglende anbefalinger om uttrekk i disse selskapene det siste 1,5 året med all tydelighet viser behov for revidering av de etiske retningslinjene og klargjøring av hvilken terskel vi skal ha for uttrekk. Disse medlemmer mener terskelen må senkes betraktelig.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspill fra Palestinakomiteen, Fellesutvalget for Palestina, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Changemaker, Muslimsk Dialognettverk og Amnesty, som alle påpeker gapet mellom Norges folkerettslige forpliktelser og fondets investeringer.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor Etikkrådet at selskaper som ikke utviser skjerpede aktsomhetsvurderinger når de opererer i konfliktområder, bør utelukkes.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at OECD og FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv skal gjelde for Etikkrådets anbefalinger om utelukkelse.»

«Stortinget ber regjeringen klargjøre at terskelen for utelukkelse av selskaper etter § 4 i retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU skal være i samsvar med FN og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.»

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra ICAN, Nei til Atomvåpen og Leger mot Atomvåpen som påpeker at etterlevelsen av de etiske retningslinjer § 3 a er mangelfull. Ifølge høringsinstansene har SPU investeringer i syv selskaper som direkte kan knyttes til produksjon av atomvåpen og leveringsplattformer for disse, herunder indiske Bharat Dynamics, som er hovedleverandør for ballistiske missiler til det indiske atomvåpenprogrammet, og amerikanske Leidos, som driver Pantex Plant og Y-12 National Security Complex hvor USAs atomvåpen blir satt sammen.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av Statens pensjonsfond utlands portefølje etter våpenkriteriet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener derfor det er nødvendig å pålegge Norges Bank å utarbeide sektorspesifikke og tidsbestemte retningslinjer i NBIMs klimahandlingsplan, som skal oppdateres i 2025. Disse må tydelig definere hvordan fondet gradvis intensiverer sin eierskapsutøvelse overfor selskaper som ikke oppfyller forventningene til håndtering av klimarisiko. Det må stilles en klar forventning om at alle selskaper i porteføljen har etablert realistiske, vitenskapsbaserte utslippsmål og delmål innen 2027.

Disse medlemmer mener at NBIM må kreve at selskapene fondet er investert i, har etablerte utslippsbaner allerede fra 2026, ikke 2040 som i dag. Dette er nødvendig for å sikre at selskaper faktisk omstiller seg i tide, og for å redusere risikoen for at fondet forblir investert i selskaper som ikke bidrar til at klimamålene i Paris­avtalen nås.

Disse medlemmer viser til at SPU i dag kan investere inntil 2 pst. av fondets verdi i unotert infrastruktur for fornybar energi, med geografisk fokus på utviklede markeder i Europa og Nord-Amerika. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Langsikt og mener at SPU må gis adgang til å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi også i utvalgte fremvoksende markeder. Fondet har i dag svært lav eks­ponering mot slike investeringer, til tross for at det er et stort behov for kapital til fornybar energi internasjonalt, særlig i land som står overfor raske utslippskutt og økende energibehov. Ved å åpne for slike investeringer kan fondet bidra i enda større grad til global energiom­stilling, til å få flere investeringsmuligheter enn selskapene som er på børs, samtidig som det gir ytterligere muligheter for god avkastning og risikospredning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate Statens pensjonsfond utland å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi også i utvalgte fremvoksende markeder.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener fondet i større grad må sikre at forvaltningen skjer i tråd med grunnleggende menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø- og klimahensyn. Legitimiteten til forvaltningen avhenger av at den skjer i tråd med verdier som har bred oppslutning i det norske samfunnet, og disse medlemmer mener dagens forvaltning på flere områder har rom for forbedringer.

Disse medlemmer mener det er en urimelig og beviselig gal påstand at forvaltningen av SPU ikke gir uttrykk for politiske holdninger. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at regjeringens beslutning om at virksomhet i Russland skulle utelukkes, er et klart og tydelig eksempel på at forvaltningen av fondet allerede er politisk. Likeledes må det derfor anses som et politisk valg når regjeringen ikke ønsker å trekke fondets investeringer ut av Israel, til tross for at Israels folkerettsstridige krig mot Palestina ikke er noe mindre brutal enn Russlands invasjonskrig i Ukraina. Kriteriene for utelukkelse av selskaper, jf. de etiske retningslinjene, er i seg selv også tydelig uttrykk for verdier som hverken er nøytrale eller apolitiske. Disse medlemmer merker seg at regjeringen på tross av dette gjentar denne selvmotsigelsen, og åpner for å forskjellsbehandle saker som prinsipielt sett er svært like. Det etterlatte inntrykket er at hvorvidt fondet anses å være et politisk verktøy eller ikke, avhenger av regjeringens politikk.

Disse medlemmer mener at det må etableres en klimajustert referanseindeks for SPU. Fondsmeldingen viser til at flere av verdens ledende fond har gått lenger enn Norge i å tilpasse sine investeringer til klimamålene, og at SPU bør være en modell for andre investeringsfond. En klimajustert referanseindeks vil sikre at fondets investeringer styres mot selskaper og sektorer som bidrar til utslippsreduksjoner, og at klimarisiko systematisk integreres i investeringsbeslutningene. Dette vil også bidra til tydeligere virkemidler for bærekraftig styring av hele fondet, slik at bedre og mer klimavennlige beslutninger kan tas i tråd med verdens klimamål.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med etablering av en klimajustert referanseindeks for oljefondet og at denne legges frem for Stortinget senest i forbindelse med neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond.»

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Forum for utvikling og miljø og Nordisk Senter for bærekraftig finans. I år er det 10 år siden Stortinget ba SPU om å trekke sine investeringer ut av kullindustrien. Likevel er dette i praksis ikke gjennomført, og SPU er fortsatt Europas største kullinvestor. Intensjonen i vedtaket var den gang å starte en utfasing av fondets eksponering mot kull, noe som ble fulgt opp av en innstramming av kullkriteriet i 2019. I den nåværende regjeringsperioden har det derimot ikke vært noen videre innstramminger av kriteriet. Disse medlemmer mener derfor at utelukkelseskriteriene for kull må skjerpes betydelig. Det må innføres klare og lave terskler for hvor stor andel av inntektene eller virksomheten som kan komme fra termisk kull, og det må være mulig å utelukke selskaper som utvinner eller produserer store mengder kull. I tillegg må NBIM ikke gis anledning til å investere i, og må trekke seg ut av, selskaper som utvider eller foretar nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, både termisk og metallurgisk. Dette er avgjørende for å sikre at fondet ikke bidrar til videre utbygging av fossil energi, i strid med Parisavtalens mål.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at NBIM ikke gis anledning til å investere i, og skal trekke seg ut av, selskap som utvider eller foretar nyinvesteringer i kullrelatert virksomhet, både termisk og metallurgisk.»

Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra ICAN Norge, Norske leger mot atomvåpen, Nei til Atomvåpen og Norges fredsråd. PAX sin internasjonale rapport «At Great Cost: The companies building nuclear weapons and their financiers» dokumenterer hvordan SPU i dag har investeringer verdt 43,5 mrd. kroner i syv selskaper som direkte kan knyttes til produksjon av atomvåpen og leveringskjeder for disse. De etiske retningslinjene § 3 første ledd bokstav a gir en tydelig føring om at våpen som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, skal utelukkes. Den fremlagte fondsmeldingen kan gi et feilaktig inntrykk av at man er à jour med vurderinger knyttet til denne bestemmelsen. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen må ta grep for å kunne forsikre om at SPU ikke opererer i strid med de etiske retningslinjene § 3 første ledd bokstav a.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktiseringen av retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU § 3 første ledd bokstav a for utelukkelse av selskaper som utvikler eller produserer atomvåpen eller sentrale komponenter til atomvåpen, med formål om at SPU trekkes ut av selskaper som bryter med retningslinjene.»

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er nødvendig å skjerpe regelverket knyttet til Statens pensjonsfond utlands investeringer i selskaper som bidrar til alvorlige brudd på folkeretten, menneskerettighetene eller til å opprettholde ulovlig okkupasjon. Dette er en særlig aktualisert problemstilling knyttet til Israels brudd på folkeretten i Gaza og på Vestbredden.

Dette medlem legger også til grunn at dette synet for alle praktiske formål også deles av Etikkrådet, som bl.a. har uttrykt at de etiske retningslinjene gir grunnlag for å utelukke flere selskap enn de som allerede er utlukket, som følge av situasjonen i Israel, på Vestbredden og Gaza.

Utfordringen er imidlertid at det tar lang tid, gjelder for få selskaper og at dagens regelverk er uklart, spesielt med tanke på selskaper som er indirekte involvert i normbrudd, eller som leverer generiske produkter direkte til selskaper som allerede er utelukket fra fondet, og/eller der leveransen har tett sammenheng med det samme underliggende normbruddet, for eksempel leveranser av materialer og utstyr til entreprenørfirma som bygger ulovlige bosetninger på okkupert område.

Dette medlem erkjenner at dette er en komplisert problemstilling og legger til grunn at det at et selskap er satt på den såkalte svartelisten fra FN, ikke automatisk medfører utelukkes fra SPU, men at det må gjøres en separat vurdering av hvert enkelt selskap.

Dette medlem mener det er behov for en tydeligere instruks til regjeringen og Norges Bank som faktisk kan bety en endring fra dagens regelverkspraktisering.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at SPU bør bli et reelt fremtidsfond. Det mest ansvarlige Norge kan gjøre med SPU, er å investere fondet i en levelig framtid, og dette er også den økonomisk tryggeste strategien på lang sikt fordi de negative kostnadene av å investere og bidra til aktivitet som ødelegger for klima, natur og miljø, vil bli enorme i tiårene fremover. Dette medlem mener at fondets investeringer i langt større grad må bidra til å innfri FNs bærekraftsmål og støtte opp under globale løsninger for fred, velstand og rettferdig fordeling. Det vil være i tråd med Norges særstilling og ansvar som en velstående oljenasjon. Dette medlem mener derfor at det haster å trekke fondet ut av investeringer i fossil energi, våpenindustrien og skatteparadiser, redusere karboninten­siteten i porteføljen, etablere minimal naturskade som kriterium for investeringer, og bidra til arbeidsplasser og næringslivsutvikling i utviklingsland.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at NBIM ikke gis anledning til å investere i og skal trekke seg ut av selskap som utvider eller foretar nyinvesteringer i fossile energikilder.»

Dette medlem understreker at fondet gir Norge et unikt økonomisk handlingsrom, også etter at oljeutvinningen avvikles. Dette handlingsrommet må brukes til å sikre framtidig velferd og som et verktøy for å løse klima- og naturkrisen. NBIM slår fast i rapporten «Climate and nature disclosures 2024» at klimaendringer medfører en betydelig risiko for fondets fremtidige avkastning, og at overgangen til en lavkarbon-økonomi ikke trenger å være kostbar for fondet, gitt de fallende prisene på grønn teknologi.

Dette medlem mener at denne erkjennelsen må få konsekvenser for hvordan fondet forvaltes, og at fondet i større grad må bli et verktøy for å få fart på grønn omstilling globalt. En ansvarlig og forutsigbar bruk av fondets avkastning på statsbudsjettet i tråd med handlingsregelen gir Norge gode muligheter til å bruke fondet som et verktøy for å fremme fremtidige generasjoners interesser internasjonalt.

Dette medlem mener derfor at det bør åpnes for at avkastning fra oljefondet kan brukes til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i utviklingsland uavhengig av handlingsregelen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan 1 pst. av Norges BNI kan overføres fra SPU til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i ut­viklingsland uavhengig av handlingsregelen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan ekstraordinære inntekter fra prisøkninger forårsaket av internasjonale kriser, som Russlands invasjon av Ukraina, kan brukes til solidarisk støtte til rammede land og stater uavhengig av handlingsregelen.»

Dette medlem viser til at SPU er verdens største statlige investeringsfond, og at fondet historisk er bygget på inntekter fra olje- og gassvirksomhet som har bidratt betydelig til globale klimagassutslipp, selv om de største inntektene i dag kommer fra avkastningen av selve fondet. Dette gir Norge et særskilt ansvar for å bruke fondet som et verktøy for å løse klima- og naturkrisen, og til å bidra til en rettferdig global omstilling i tråd med FNs bærekraftsmål og Parisavtalen.

Dette medlem viser til at klimarisiko utgjør en betydelig trussel mot både verdensøkonomien og fondets avkastning. Fondsmeldingen 2025 understreker at dersom verden ikke lykkes med å begrense global oppvarming, kan det få katastrofale økonomiske konsekvenser for verdenssamfunnet og for fondets verdi. Det er derfor i fondets og kommende generasjoners egeninteresse at fondet forvaltes slik at investeringene bidrar til å nå Parisavtalens mål og reduserer klimarisikoen i porteføljen.

Dette vil styrke fondets mulighet til å påvirke selskaper i riktig retning og sikre at investeringene faktisk bidrar til utslippskutt i tråd med Parisavtalen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppfordre Norges Bank om å inkludere sektorspesifikke og tidsbestemte retningslinjer i den nye klimahandlingsplanen. Disse skal tydelig definere hvordan fondet gradvis intensiverer sin eierskapsutøvelse overfor selskaper som ikke oppfyller forventningene til håndtering av klimarisiko. Videre skal det stilles en klar forventning om at samtlige selskaper i porteføljen har etablert realistiske, vitenskapsbaserte utslippsmål og delmål innen 2027.»

Ved å stille slike krav tidligere kan også fondet identifisere hvilke selskaper som har reelle og fremtidsrettede ambisjoner for klimakutt som også vil komme deres egen næringsdrift til gode, og hvilke aktører som heller skyver mål lenger frem i tid.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge NBIM å kreve utslippsbaner for selskapene de er investert i innen 2026.»

«Stortinget ber regjeringen foreta endringer i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland slik at § 3 annet ledd lyder:

(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert med enheter de kontrollerer enten:

a) får 5 pst. eller mer av sine inntekter fra termisk kull,

b) baserer 5 pst. eller mer av sin virksomhet på termisk kull,

c) utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk kull per år, eller

d) har en kraftkapasitet på mer enn 5 000 MW fra termisk kull.»

Sammendrag

Finansdepartementet legger stor vekt på at investeringsstrategien for SPU og SPN skal være faglig forankret og tilpasset fondenes særtrekk og formål. Investeringsstrategien er utviklet over tid, basert på faglige utredninger, grundige vurderinger og praktiske erfaringer. Mens SPN er en betydelig investor i det norske kapitalmarkedet, er SPU relativt sett en mindre investor i store, internasjonale finansmarkeder. Formål, størrelse, eierskap og andre særtrekk kan gi grunnlag for et bredt sett av investeringsmuligheter, men kan også innebære visse begrensninger.

Strategien er definert i forvaltningsmandatene for SPU og SPN og uttrykkes blant annet gjennom sammensetningen av referanseindeksene. De strategiske referanseindeksene angir en fast fordeling av kapitalen mellom aksjer og obligasjoner, og er et uttrykk for eiers investeringspreferanser og risikotoleranse. Valg av aksjeandel er den beslutningen som i størst grad påvirker forventet avkastning og risiko. For SPU er aksjeandelen 70 pst., mens den for SPN er 60 pst. Generelt vil investeringer som gir mulighet for høyere avkastning, også innebære større svingninger i avkastningen og høyere risiko for tap. Det er med andre ord et bytteforhold mellom avkastning og risiko. Ved sin tilslutning til valg av aksjeandel har Stortinget gitt utrykk for hva som anses som et akseptabelt nivå på risiko i forvaltningen.

Kursene på aksjer og obligasjoner utvikler seg ulikt. Det gjør at referanseindeksene for aksjer og obligasjoner som regel ikke beveger seg i takt. For å bidra til at risikoen over tid er i tråd med uttrykt risikotoleranse, er det derfor fastsatt regler for å tilbakevekte (rebalansere) aksjeandelen. Det gjøres når avvikene fra den faste strategiske andelen overstiger visse forhåndsbestemte grenser.

Et sentralt premiss for investeringsstrategien er at risikoen kan reduseres ved å spre investeringene, såkalt diversifisering. Ved å spre investeringene mellom ulike aktivaklasser, og for SPU i selskaper over store deler av verden, reduseres sårbarheten for utviklingen i enkelt­selskaper, -industrier, -land og -regioner. En bredt diversifisert portefølje vil over tid ha lavere risiko enn en konsentrert portefølje. Mindre risikospredning og begrensninger på fondets investeringsmuligheter vil kunne gi høyere risiko, uten en tilsvarende økning i forventet avkastning.

Referanseindeksene er satt sammen med sikte på at investeringene skal spres bredt, og at indeksene skal kunne følges tett og til lave kostnader. Indeksene brukes også til å måle resultatene som Norges Bank og Folketrygdfondet oppnår i forvaltningen. Innenfor fastsatte risikorammer kan forvalterne avvike noe fra referanseindeksene. Hensikten er både å legge til rette for en kostnadseffektiv gjennomføring av forvaltningen og å utnytte særtrekk ved fondene som størrelse og langsiktighet for å oppnå meravkastning. For SPU er det åpnet for investeringer i unotert eiendom og unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor en begrenset ramme, og innenfor rammen for tillatt avvik fra referanseindeksen.

I utformingen av investeringsstrategien er det lagt til grunn en lang tidshorisont. SPU og SPN har større evne til å tåle risiko i form av svingninger i avkastningen fra år- til -år enn en investor som har store betalingsforpliktelser og en kortere investeringshorisont. De to fondene kan stå gjennom fall i aksjemarkedene uten å måtte selge seg ut på ugunstige tidspunkt.

Investeringsstrategiene for SPU og SPN er omtalt i henholdsvis avsnitt 2.2 og 4.2 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen understreker at fondets suksessoppskrift har vært indeksnær forvaltning, diversifisering, utnyttelse av stordriftsfordeler og langsiktighet. Fondet har over lang tid gitt god avkastning med stabile og forutsigbare rammebetingelser, hvor endringer i forvaltningen har vært godt utredet og bredt forankret.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Rødt viser til meldingens egen beskrivelse av at selskapenes lønnsomhet og verdsettelse nå ligger på historisk høye nivåer, særlig innen teknologisektoren. Dette medlem påpeker at fondet er tungt eksponert mot teknologisektoren, som nå utgjør hele 27 pst. av referanseindeksen for aksjer. Når meldingen selv peker på risikoen for konsentrasjon, mener dette medlem at det er behov for konkrete tiltak for å motvirke denne utviklingen.

Dette medlem er uenig i departementets holdning om at fondet «ikke er et politisk virkemiddel». Dette medlem mener at alle investeringsbeslutninger har politiske dimensjoner, og at det er viktig å erkjenne dette for å kunne ta ansvarlige valg i forvaltningen. Ved å investere i selskaper som har utfordringer knyttet til menneskerettigheter, klima og miljø, eller bidrar til krig og konflikt, tar fondet implisitt stilling til disse aktivitetene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norges Bank i mange år har gitt råd til Finansdepartementet om at det bør åpnes for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investere i unoterte aksjer. Prinsippet om å spre investeringene bredt er sentralt for fondet, og det unoterte aksjemarkedet har vokst mye de siste årene og utgjør en stadig større del av den globale markedsporteføljen.

Dette medlem viser til at en større andel av verdiskapingen skjer i det private, unoterte markedet, før selskapene blir notert på børs. I dag er fondet bare med fra selskapene kommer til børsen. Da kan mye av verdiskapingen være unnagjort. Historisk avkastning indikerer at investeringer i aktive eierfond vil kunne gi høyere avkastning etter kostnader enn noterte aksjer. SPU vil som en stor, langsiktig og velrenommert investor kunne forvente høyere nettoavkastning enn gjennomsnittsinvestoren i aktive eierfond.

Dette medlem viser til at Norges Banks analyser indikerer at fond med fokus på oppkjøp av selskaper leverer 3–4 prosentpoeng høyere årlig gjennomsnittsavkastning enn børsnoterte selskaper. Det betyr at hvis fondet hadde hatt 5 pst. i unoterte aksjer de ti siste årene, så hadde det tjent 150 mrd. kroner mer. Det er mer enn forsvarsbudsjettet, hvis vi holder militær støtte til Ukraina utenfor.

Dette medlem viser til at markedet for unoterte aksjer har endret seg vesentlig de siste 15 årene. Før var markedet preget av lite transparens og åpenhet, svak regulering og få offentlige pensjonsfond som investerte. Nå er markedet modent og stort, med mer transparens og gode reguleringer og standarder. Nesten alle offentlige pensjonsfond investerer nå i disse markedene og oppnår høyere avkastning der enn for noterte aksjer. I likhet med SPU vektlegger mange av disse offentlige fondene åpenhet, ansvarlig forvaltning og kostnadseffektivitet. Før oppnådde aktive eierfond avkastning i stor grad gjennom å styre bruken av lånte midler. Nå kommer mye av verdiskapingen fra forbedringer i selskapsstyring og drift.

Dette medlem viser til at det også er fullt mulig å gjennomføre de etiske retningslinjene i forvaltningen av unoterte aksjer. SPU vil kunne være en aktiv eier som påvirker selskapene, kanskje i større grad enn i børsnoterte selskaper, der eierandelen er mye mindre.

Dette medlem mener på denne bakgrunn at det bør åpnes for at SPU kan investere i unoterte aksjer på generelt grunnlag. Dette medlem understreker at referanseindeksen, sammen med rammene for forvaltningen, angir hva som er akseptabel risiko for eier. Dette medlem foreslår ingen endring i rammen for forventet relativt volatilitet, noe heller ikke Norges Bank gjør. I tråd med Norges Banks råd mener dette medlem at forvaltningen av unoterte aksjer bør innrettes med sikte på at aksjemarkedsrisikoen i fondet holdes uendret.

Dette medlem viser videre til at mulige utfordringer ved slike investeringer må være godt kommunisert og forankret. I likhet med fondets andre unoterte investeringer vil det være mindre offentlig tilgjengelig informasjon. Det kan også være mer krevende å kommunisere og evaluere resultatene i forvaltningen av unoterte aksjer, fordi de ikke prises løpende i markedet. De samlede kostnadene som andel av forvaltet kapital vil være høyere for unoterte investeringer enn i Norges Banks øvrige forvaltning. I en oppbyggingsfase vil trolig de rapporterte resultatene være negative.

Dette medlem understreker videre at det er viktig at Norges Bank stiller strenge krav til valg av forvaltere, ansvarlig forvaltning og åpenhet, og at investeringene avgrenses geografisk.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for at Statens pensjonsfond utland (SPU) kan investere i unoterte aksjer på generelt grunnlag.»

Sammendrag

I løpet av 2024 økte verdien av SPU med 3 985 mrd. kroner til 19 742 mrd. kroner. God utvikling i finansmarkedene ga en avkastning på 13,1 pst. målt i fondets valutakurv og før fradrag for forvaltningskostnader. Det tilsvarer 2 511 mrd. kroner. Netto overføringer til fondet utgjorde 409 mrd. kroner som følge av at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten var vesentlig høyere enn det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. En svakere krone målt mot fondets valutakurv bidro isolert sett til å øke fondsverdien i norske kroner med 1 072 mrd. kroner. Endringer i kronekursen påvirker imidlertid ikke fondets internasjonale kjøpekraft.

Markedsverdien av SPN økte i fjor med om lag 27 mrd. kroner til 381 mrd. kroner. Avkastningen var 7,6 pst. målt i norske kroner og før fradrag for forvaltningskostnader.

Målet for Norges Banks og Folketrygdfondets forvaltning er å skape høyest mulig avkastning etter kostnader innenfor rammene gitt i mandatene fra Finansdepartementet. Norges Bank oppnådde i 2024 en avkastning som var 0,45 prosentenheter lavere enn referanseindeksen, mens Folketrygdfondet oppnådde en avkastning som var 1,15 prosentenheter høyere enn referanseindeksen.

Departementet vurderer resultatene som oppnås i SPU og SPN over tid. De siste 20 årene har den årlige meravkastningen for SPU i gjennomsnitt vært 0,19 prosentenheter, mens meravkastningen for SPN siden 2007 i gjennomsnitt har vært 1,00 prosentenhet per år. Departementet er tilfreds med resultatene som er oppnådd. Målt som andel av forvaltningskapitalen, tilsvarte kostnadene i fjor 4,1 basispunkter (0,041 pst.) i forvaltningen av SPU og 6,5 basispunkter (0,065 pst.) i forvaltningen av SPN. Departementet legger vekt på en kostnadseffektiv forvaltning, og sammenligninger med andre fond viser at forvaltningskostnadene i både SPU og SPN er svært lave.

Resultatene i forvaltningen av SPU og SPN er nærmere omtalt i henholdsvis avsnitt 2.4 og 4.4 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at avkastningen i SPU i 2024 var på om lag 2 500 mrd. kroner, det tilsvarer en avkastning på 13,1 pst. før fradrag for forvaltningskostnader. Komiteen bemerker at den avkastningen for SPU i 2024 var betydelig høyere enn tjuesårssnittet, men 0,45 prosentenheter lavere enn referanseindeksen.

I 2024 hadde SPN en verdiøkning på 27 mrd. kroner, som tilsvarer en avkastning på 7,6 pst. før forvaltningskostnader. Komiteen merker seg at Folketrygdfondets avkastning i 2024 var 1,15 prosentenheter høyere enn referanseindeksen.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at avkastningen i 2024 var høy, men at fondets verdi likevel er redusert betydelig siden årsskiftet 2024/2025. Dette illustrerer at fondet er utsatt for store markedsbevegelser, og understreker behovet for en nøktern og ikke-aktivistisk tilnærming til forvaltningen. Hovedmålet må alltid være best mulig avkastning over tid – ikke politisering av investeringene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at meldingen selv påpeker at både lønnsomheten og verdsettelsen i aksjemarkedet nå ligger betydelig over historisk gjennomsnitt, og at sannsynligheten for en korreksjon dermed er økende. De høye verdiene i det amerikanske aksjemarkedet, og særlig i teknologisektoren, representerer en risikofaktor som bør tas på alvor i den videre forvaltningen av fondet.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at simuleringene som gjengis i meldingen, viser at det er betydelig risiko for at realverdien av fondet kan falle med mer enn 20 pst. over en femårsperiode. Disse medlemmer mener at dette understreker behovet for en aktiv tilnærming til risikostyring i forvaltningen.

Sammendrag

Statens pensjonsfond skal forvaltes ansvarlig. I mandatene for forvaltningen av SPU og SPN er det lagt til grunn at god avkastning på lang sikt er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, og av velfungerende, legitime og effektive markeder. Hensyn til miljø, samfunnsforhold og selskapsstyring er derfor en integrert del av forvaltningen.

Mandatene fra Finansdepartementet stiller krav om at Norges Bank og Folketrygdfondet skal fastsette prinsipper for ansvarlig forvaltning i tråd med internasjonalt anerkjente standarder, blant annet fra FN og OECD. Den ansvarlige forvaltningen av Statens pensjonsfond anses å understøtte det overordnede finansielle målet om høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko, gjennom å fremme langsiktig verdiskaping i selskapene og et ansvarlig næringsliv.

Arbeidet med ansvarlig forvaltning består blant annet i å fremme prinsipper om god selskapsstyring og stille forventninger til et ansvarlig næringsliv, bidra til utvikling av internasjonale standarder og beste praksis, støtte akademisk forskning på området samt å ha dialog med selskaper og stemme på generalforsamlinger. Norges Bank har som del av arbeidet på dette området utarbeidet forventningsdokumenter innenfor forskjellige områder, blant annet om barns rettigheter, menneskerettigheter, klima, biologisk mangfold og humankapital. Tilsvarende har Folketrygdfondet utarbeidet forventninger til selskapene om ulike temaer. Dokumentene er rettet mot styrene i selskapene der SPU og SPN er investert, og benyttes blant annet som utgangspunkt for eierskapsdialog og arbeidet opp mot standardsettere.

Finansdepartementet har fastsatt retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra SPU (de etiske retningslinjene). Også for SPN er det fastsatt i mandatet at fondet ikke skal investeres i selskaper som er utelukket i henhold til de etiske retningslinjene for SPU. Retningslinjene har både produktbaserte og atferdsbaserte utelukkelseskriterier. De produktsbaserte utelukkelseskriteriene omfatter blant annet produksjon av tobakk, cannabis til rusformål, kull og flere våpentyper. De atferdsbaserte utelukkelseskriteriene omfatter blant annet alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, uakseptable utslipp av klimagasser og grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, herunder grunnleggende arbeidstakerrettigheter. Et faglig uavhengig etikkråd, oppnevnt av Finansdepartementet, avgir råd om observasjon eller utelukkelse til Norges Banks hovedstyre, som tar beslutninger i slike saker. Før det tas stilling til utelukkelse, skal hovedstyret vurdere om andre virkemidler kan være egnet til å redusere risikoen for fortsatt normbrudd. Dette kan bety at fondet forblir investert og forsøker å påvirke selskapet til å endre atferd gjennom særskilt eierskapsutøvelse.

Fondets investeringer er gjenstand for betydelig oppmerksomhet. Investeringsstrategien innebærer at fondet er investert i et stort antall selskaper, også i land og regioner med andre normer og verdisyn. Selv med et godt rammeverk for risikohåndtering, ansvarlig forvaltning og etiske retningslinjer, kan det oppstå kritikkverdige situasjoner i markeder og selskaper der fondet er investert. Det er ikke mulig å legge opp forvaltningen med sikte på at fondet ikke skal kunne bli eksponert mot uønskede forhold. Departementet legger samtidig vekt på at arbeidet med ansvarlig forvalting videreutvik­les i takt med fondets størrelse og kompleksitet, med utgangspunkt i at fondet er en langsiktig finansiell investor.

Det er stor oppmerksomhet om SPUs investeringer i selskaper som opererer i områder med krig og konflikt. Flere av kriteriene i de etiske retningslinjene omhandler selskaper med virksomhet i konfliktområder og selskapers produksjon eller salg av våpen.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.