Representantforslag om en norsk offentlig utredning om politiskandalen

Riksadvokatens rapport om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker dokumenterer at politiet gjennom en årrekke ulovlig har ransaket mennesker som har vært mistenkt for bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk. Rusavhengige, rusbrukere og personer mistenkt for bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til personlig bruk har blitt utsatt for ulike typer ransakelser. Noen har blitt strippet nakne etter mistanke om bruk med påfølgende undersøkelser i ulike hulrom i kroppen for å oppdage mulige rusmidler. Boliger har blitt ransaket i jakt på brukerdoser eller bevis på ulovlig rusbruk, og eiendeler som mobiltelefoner har blitt ransaket i håp om å avdekke bruk av ulovlige rusmidler.

Disse inngrepene i enkeltmenneskers liv har trolig pågått i mange tiår. Antallet som er berørt, er uvisst, selv om stikkprøvene i Riksadvokatens rapport fra februar kan tyde på at det dreier seg om potensielt tusenvis av mennesker og deres pårørende. Førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, Olav Helge Thue, uttalte etter funnene følgende til rett24.no:

«Undersøkelsen har fanget opp at det på enkelte punkter var systematiske feil og mangler i politiets håndtering av tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker i tiden før 9. april 2021.»

Når det er begått systematisk urett mot grupper i befolkningen over tid, og denne behandlingen har vært normalisert i forvaltningen og samfunnet for øvrig, mener forslagsstiller det er det viktig å komme til bunns i hva som har skjedd. Det er avgjørende at at fagetater, beslutningstagere og samfunnet kan lære fra slike erfaringer. Overfor ofre for maktmisbruk er det dessuten helt avgjørende å vise at myndighetene tar ansvar, rydder opp og er villige til å lære når slike feil skjer.

Forslagsstiller viser til at det i tilsvarende saker hvor staten har feilpraktisert lovverk og utøvd urett overfor innbyggere, så har det blitt satt ned granskningsutvalg. Et eksempel på dette er Nav-skandalen, hvor flere tusen ble berørt av feil praksis fra myndighetene over mange år, og en rekke innbyggere feilaktig ble idømt fengselsstraff. Forslagsstiller mener politiets ulovlige tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker gjennom mange år er tilsvarende alvorlig. Mennesker har blitt utsatt for ulovlige inngrep av myndighetene, og flere har blitt utsatt for det som nærmest kan ses på som seksuelle overgrep. Derfor mener forslagsstiller at dette må betegnes som det dette faktisk er – en rettsskandale.

Forslagsstiller mener derfor at det må nedsettes et offentlig utvalg med et bredt mandat som kan:

• Gi samfunnet, fagetater og beslutningstagere svar på hva som har gått galt i politiet og påtalemyndighetens håndtering av mindre alvorlige narkotikasaker.

• Avklare hvordan den feilaktige praksisen overfor personer mistenkt for ulovlig rusbruk har kunnet eksistere over så lang tid.

• Vurdere om dagens organisering av politiet og påtalemyndigheten ivaretar borgernes rettssikkerhet og er tilstrekkelig satt opp for å kunne å avdekke ulovligheter eller maktmisbruk.

• Se særskilt på spesialenhetens rolle i å avdekke uriktige forhold innad i politiet og i påtalemyndigheten.

• Undersøke hvorvidt det eksisterer ukulturer innad i politiet, spesialenheten eller påtalemyndigheten som kan ha vært med på å svekke rettssikkerheten til brukere av ulovlige rusmidler.

• Utrede målrettede erstatningsordninger eller måter myndighetene kan følge opp ofre og deres pårørende med psykisk eller sosial hjelp.

• Utrede om utdanningsløpet ved de norske politihøgskolene bør endres for å ruste fremtidens politifolk til bedre å ivareta rettssikkerheten til sårbare samfunnsgrupper på en god nok måte.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal granske hvordan norsk politi og påtalemyndighet i årevis feiltolket loven rundt ransakelse av personer i mindre alvorlige narkotikasaker, og foreslå endringer som gjør at man kan unngå at lignende feil oppstår i fremtiden.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at representantforslag om en norsk offentlig utredning om politiskandalen behandles i denne innstillingen. Komiteen viser også til vedlagte svarbrev fra justis- og beredskapsminister Emilie Mehl av 6. mai 2022.

Komiteen viser til at forslagsstiller ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal granske hvordan norsk politi og påtalemyndighet i årevis feiltolket loven rundt ransakelse av personer i mindre alvorlige narkotikasaker, og foreslå endringer som gjør at man kan unngå at lignende feil oppstår i fremtiden.

Komiteen viser til at forslaget har sin bakgrunn i Riksadvokatens rapport om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker, som dokumenterer at politiet gjennom en årrekke ulovlig har ransaket mennesker som har vært mistenkt for bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk.

Komiteen viser, i likhet med svarbrevet fra statsråden, til at feilene som er avdekket i Riksadvokatens rapport er alvorlige.

Komiteen registrerer at forslagsstiller viser til at det i tilsvarende saker hvor staten har feilpraktisert lovverk og begått urett overfor innbyggere, har blitt satt ned granskningsutvalg. Et eksempel på dette er Nav-skandalen, hvor flere tusen ble berørt av feil praksis fra myndighetene over mange år og en rekke innbyggere feilaktig ble idømt fengselsstraff. Komiteen viser til at forslagsstiller mener politiets ulovlige tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker gjennom mange år er tilsvarende alvorlig.

Komiteen understreker at mennesker som har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk, har rett til å søke erstatning. Komiteen understreker at det å bli utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk er alvorlig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremhever at feilene som er avdekket i Riksadvokatens rapport om politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker, er alvorlige. Disse medlemmer fremhever at flere har vært utsatt for tvangsmidler som det ikke har vært tilstrekkelig grunnlag for, eller som det ikke var truffet beslutning om av kompetent myndighet. Disse medlemmer viser til at tvangsmiddelbruk er blant statens mest inngripende tiltak overfor den enkelte, og at feil og avvik på dette området derfor er så alvorlig.

Disse medlemmer forstår at representanten legger frem et forslag som søker å unngå at lignende feil oppstår i fremtiden. Disse medlemmer er imidlertid ikke enige i at en offentlig utredning er den mest egnede fremgangsmåten for å unngå dette. Riksadvokaten har allerede i rapporten av 14. februar 2022 gjennomgått utfordringene på en grundig og god måte. Rapporten inneholder både en kartlegging av hva som er praktisert feil, og anbefalinger om konkrete tiltak for å unngå gjentatte feil. Ifølge svarbrevet fra justis- og beredskapsministeren til komiteen stadfester hun at en ny oppfølgende undersøkelse av saker behandlet etter Riksadvokatens brev 9. april 2021 nylig er igangsatt, med frist for rapportering til Riksadvokaten 1. september 2022. Riksadvokaten vil deretter sammenfatte de nasjonale resultatene og utarbeide en ny nasjonal rapport.

Disse medlemmer fremhever at forbedringsarbeidet dermed allerede er godt i gang, og disse medlemmer har tiltro til at Den høyere påtalemyndighet og Politidirektoratet samarbeider godt om konkrete tiltak for å endre praksis. Disse medlemmer påpeker at Politidirektoratet og Politihøgskolen har vært sentrale i arbeidet med retningslinjer som sikrer etterlevelse av Riksadvokatens direktiv av 9. april 2021. Politihøgskolen har gjennomgått relevante fagplaner for å sikre at undervisningen både på bachelor- og etter- og videreutdanningen er i overenstemmelse med Riksadvokatens direktiv.

Disse medlemmer mener videre at rapporten fra Riksadvokaten viser at påtalemyndigheten evner å ha et kritisk blikk også på sin egen oppgaveutførelse. Politimyndighetene har også tilkjennegitt at det vil øke oppmerksomheten om fagledelse på saksområder som Den høyere påtalemyndighet ikke selv enkeltsaksbehandler løpende – eksempelvis mindre alvorlige narkotikasaker. I tillegg vil Riksadvokaten, som nevnt over, følge opp med en ny etterlevelseskontroll i inneværende år.

Disse medlemmer mener derfor at et nytt utvalg som skal se på problemstillingen enda en gang før tiltak iverksettes, ikke er veien å gå når arbeidet med nødvendige endringer allerede er godt i gang.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er sterkt beklagelig at folk har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk av politiet. Disse medlemmer forventer at regelverket for å gi erstatning eller på annen måte oppreisning blir praktisert på lik linje med regelverket i andre tilfeller hvor myndighetene har begått overgrep mot enkeltindivider.

Samtidig som det er sterkt beklagelig at slike feil har blitt begått, mener disse medlemmer at det er bra at Riksadvokaten på egen hånd avdekket feilene og tok grep for å rydde opp. Disse medlemmer oppfatter videre at Riksadvokatens arbeid med å rydde opp ikke er avsluttet, og mener at det derfor er for tidlig med en ekstern granskning. Disse medlemmer deler også regjeringens syn på opprettelsen av en egen erstatningsordning for mennesker som har vært utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det er beklagelig at justis- og beredskapsministeren, som konstitusjonelt ansvarlig for politiet og påtalemyndigheten, ikke vil beklage overfor de som har blitt utsatt for ulovlig tvangsmiddelbruk. Disse medlemmer mener også at samrøret mellom Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) og politiet har vært uheldig og skadelig for tilliten til politietaten, og ser frem til at Rolleforståelseutvalget skal legge frem sin utredning i desember 2022.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter forslagsstiller i at det må nedsettes et offentlig utvalg som skal granske politiets ulovlige tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Disse medlemmer viser til at Riksadvokatens rapport og videre oppfølging i denne saken har vært og er viktig. Når det har vært begått systematisk urett mot grupper i befolkningen over tid, mener likevel disse medlemmer at det er behov for å gå enda grundigere til verks.

Disse medlemmer støtter forslagsstiller i at utvalget bør ha et bredt mandat som kan:

• Gi samfunnet, fagetater og beslutningstagere svar på hva som har gått galt i politiets og påtalemyndighetens håndtering av mindre alvorlige narkotikasaker.

• Avklare hvordan den feilaktige praksisen overfor personer mistenkt for ulovlig rusbruk har kunnet eksistere over så lang tid.

• Vurdere om dagens organisering av politiet og påtalemyndigheten ivaretar borgernes rettssikkerhet og er tilstrekkelig rustet for å kunne avdekke ulovligheter eller maktmisbruk.

• Se særskilt på spesialenhetens rolle i å avdekke uriktige forhold innad i politiet og i påtalemyndigheten.

• Undersøke hvorvidt det eksisterer ukulturer innad i politiet, spesialenheten eller påtalemyndigheten som kan ha vært med på å svekke rettssikkerheten til brukere av ulovlige rusmidler.

• Utrede målrettede erstatningsordninger eller måter myndighetene kan følge opp ofre og deres pårørende på med psykisk eller sosial hjelp.

• Utrede om utdanningsløpet ved de norske politihøgskolene bør endres for å ruste fremtidens politifolk til bedre å kunne ivareta rettssikkerheten til sårbare samfunnsgrupper på en god nok måte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal granske hvordan norsk politi og påtalemyndighet i årevis feiltolket loven rundt ransakelse av personer i mindre alvorlige narkotikasaker, og foreslå endringer som gjør at man kan unngå at lignende feil oppstår i fremtiden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke uten videre enige i det bombastiske grunnpremisset for forslaget – at

«politi og påtalemyndighet i årevis feiltolket loven rundt ransakelse av personer i mindre alvorlige narkotikasaker».

Disse medlemmer støtter følgelig ikke representantforslaget.