Representantforslag om et nasjonalt løft for kreative næringer

Representantforslag om et nasjonalt løft for kreative næringer Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2021-2022/dok8-202122-244s/ Bakgrunn Kulturell og kreativ næring er en samlebetegnelse på næringsvirksomhet som fremstiller kulturelle uttrykk. Disse kommuniseres primært gjennom estetiske virkemidler som symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger. Visuell kunst, utøvende kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, TV og radio, trykte medier, arkitektur, design og reklame inngår i betegnelsen kulturell og kreativ næring. Norge har alle forutsetninger for å ta en større andel av den internasjonale veksten innen kreative næringer. Landet har god infrastruktur med tilgang på høyhastighetsbredbånd og ren strøm, et kompetent og omstillingsdyktig arbeidsliv og en sunn økonomi med en befolkning som tidlig og raskt tar i bruk ny teknologi. I tillegg har Norge et rikt kulturliv og sterke teknologiske miljøer. Dette gjør Norge til et attraktivt land å investere i. Forslagsstillerne mener Norge bør ha som mål å øke verdiskapingen innen kreative næringer, med økning i antall bedrifter og bærekraftige arbeidsplasser samt eksport. Hvis de økte ambisjonene skal bli realitet, må virkemiddelapparatet styrkes og koordineres bedre. I dag er ordningene for spredte, sprikende og svake. Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse må styrkes, og det bør utvikles stimuleringsordninger som kan bidra til at det store potensialet innen nye grønne kulturnæringer kan realiseres. Behovet for bedre og mer koordinert innsats ble også påpekt i rapporten «Kunstens autonomi og kunstens økonomi» som ble lagt frem for Kulturdepartementet 28. januar 2015: «I informasjonssammenheng, men også mer generelt, er det viktig at virkemiddelapparatet opptrer koordinert. Dette gjelder både aktørene i det internasjonale virkemiddelapparatet seg imellom, men også koordinering mellom det internasjonale og det nasjonale virkemiddelapparatet. Dette inkluderer også de ansvarlige departementer som Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet. Grenseoppganger og ansvar må være tydelig, men det er også viktig å samarbeide der det er relevant. (…) Virkemiddelapparatet bør ha samme bevissthet og kompetanse på kunst- og kulturnæringer som for øvrig næringsutvikling. Med den forutsetningen bør ansvaret for utvikling av kulturnæringer prinsipielt legges til det generelle virkemiddelapparatet. (…) Det er imidlertid nødvendig med en koordinert virkemiddelinnsats. Den koordineringen må skje gjennom tett samarbeid, men på lenger sikt bør det vurderes en sterkere integrering mellom de ulike instansene i virkemiddelapparatet. (…) Innovasjon Norges kapasitet, kompetanse og bevissthet på kunstområdet bør styrkes for å se det potensialet som ligger i kunsten og den kunstfaglige kompetansen for entreprenørskap.» Forslagsstillerne mener flere av tiltakene foreslått i rapporten bør vurderes i arbeidet med en ny strategi for kreativ industri. Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring ble oppnevnt av Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i juni 2015 og leverte en rekke innspill til regjeringen om næringsutvikling i kulturelle og kreative bransjer: eksport, verdiskaping, privat kapital og digitale utfordringer. Forslagsstillerne mener også disse innspillene bør vurderes i utviklingen av strategien. Det bør utvikles en strategi som kan identifisere områder hvor Norge har fortrinn, definere mål for vekst innen kreative næringer og sikre et virkemiddelapparat som bidrar til at målene kan bli nådd. Strategien bør ha som mål å bidra til et økt antall bedrifter, flere bærekraftige arbeidsplasser innen kreative næringer samt økt eksport. I tillegg til at strategien bør følges opp med økonomiske og organisatoriske tiltak, mener forslagsstillerne at det bør utarbeides bedre og offentlig tilgjengelig statistikk for kreative næringer som kan følge utvikling og måloppnåelse over tid, i samarbeid med bransjen. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst innen kreativ industri. Strategien skal ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter, og bærekraftige arbeidsplasser samt i eksport. Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes. Stortinget ber regjeringen gjennomgå unntaksområdene i mva.-regelverket som gjelder for kulturnæringene, og vurdere å fremme forslag om felles lav moms for kulturnæringer. Stortinget ber regjeringen utrede flere finansieringskilder for utvikling av kreativ industri, herunder bedre låne- og garantiordninger. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan myndighetene bedre kan legge til rette for at opphavsrettigheter kan beholdes på norske hender for å ivareta norsk kultur, språk og historie og et velfungerende kretsløp innen kreative næringer.