Representantforslag om et nasjonalt løft for kreative næringer

Kulturell og kreativ næring er en samlebetegnelse på næringsvirksomhet som fremstiller kulturelle uttrykk. Disse kommuniseres primært gjennom estetiske virkemidler som symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger. Visuell kunst, utøvende kunst, musikk, litteratur, film, dataspill, TV og radio, trykte medier, arkitektur, design og reklame inngår i betegnelsen kulturell og kreativ næring.

Norge har alle forutsetninger for å ta en større andel av den internasjonale veksten innen kreative næringer. Landet har god infrastruktur med tilgang på høyhastighetsbredbånd og ren strøm, et kompetent og omstillingsdyktig arbeidsliv og en sunn økonomi med en befolkning som tidlig og raskt tar i bruk ny teknologi. I tillegg har Norge et rikt kulturliv og sterke teknologiske miljøer. Dette gjør Norge til et attraktivt land å investere i.

Forslagsstillerne mener Norge bør ha som mål å øke verdiskapingen innen kreative næringer, med økning i antall bedrifter og bærekraftige arbeidsplasser samt eksport. Hvis de økte ambisjonene skal bli realitet, må virkemiddelapparatet styrkes og koordineres bedre. I dag er ordningene for spredte, sprikende og svake. Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse må styrkes, og det bør utvikles stimuleringsordninger som kan bidra til at det store potensialet innen nye grønne kulturnæringer kan realiseres. Behovet for bedre og mer koordinert innsats ble også påpekt i rapporten «Kunstens autonomi og kunstens økonomi» som ble lagt frem for Kulturdepartementet 28. januar 2015:

«I informasjonssammenheng, men også mer generelt, er det viktig at virkemiddelapparatet opptrer koordinert. Dette gjelder både aktørene i det internasjonale virkemiddelapparatet seg imellom, men også koordinering mellom det internasjonale og det nasjonale virkemiddelapparatet. Dette inkluderer også de ansvarlige departementer som Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet. Grenseoppganger og ansvar må være tydelig, men det er også viktig å samarbeide der det er relevant. (…) Virkemiddelapparatet bør ha samme bevissthet og kompetanse på kunst- og kulturnæringer som for øvrig næringsutvikling. Med den forutsetningen bør ansvaret for utvikling av kulturnæringer prinsipielt legges til det generelle virkemiddelapparatet. (…) Det er imidlertid nødvendig med en koordinert virkemiddelinnsats. Den koordineringen må skje gjennom tett samarbeid, men på lenger sikt bør det vurderes en sterkere integrering mellom de ulike instansene i virkemiddelapparatet. (…) Innovasjon Norges kapasitet, kompetanse og bevissthet på kunstområdet bør styrkes for å se det potensialet som ligger i kunsten og den kunstfaglige kompetansen for entreprenørskap.»

Forslagsstillerne mener flere av tiltakene foreslått i rapporten bør vurderes i arbeidet med en ny strategi for kreativ industri.

Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring ble oppnevnt av Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i juni 2015 og leverte en rekke innspill til regjeringen om næringsutvikling i kulturelle og kreative bransjer: eksport, verdiskaping, privat kapital og digitale utfordringer. Forslagsstillerne mener også disse innspillene bør vurderes i utviklingen av strategien.

Det bør utvikles en strategi som kan identifisere områder hvor Norge har fortrinn, definere mål for vekst innen kreative næringer og sikre et virkemiddelapparat som bidrar til at målene kan bli nådd.

Strategien bør ha som mål å bidra til et økt antall bedrifter, flere bærekraftige arbeidsplasser innen kreative næringer samt økt eksport. I tillegg til at strategien bør følges opp med økonomiske og organisatoriske tiltak, mener forslagsstillerne at det bør utarbeides bedre og offentlig tilgjengelig statistikk for kreative næringer som kan følge utvikling og måloppnåelse over tid, i samarbeid med bransjen.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst innen kreativ industri. Strategien skal ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter, og bærekraftige arbeidsplasser samt i eksport.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå unntaksområdene i mva.-regelverket som gjelder for kulturnæringene, og vurdere å fremme forslag om felles lav moms for kulturnæringer.

• Stortinget ber regjeringen utrede flere finansieringskilder for utvikling av kreativ industri, herunder bedre låne- og garantiordninger.

• Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan myndighetene bedre kan legge til rette for at opphavsrettigheter kan beholdes på norske hender for å ivareta norsk kultur, språk og historie og et velfungerende kretsløp innen kreative næringer.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:244 S (2021–2022) om et nasjonalt løft for kreative næringer. Komiteen viser videre til næringsministerens brev av 7. oktober 2022 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen anerkjenner og berømmer de kreative næringene som en viktig del av næringsstrukturen i Norge, og som utgjør nær 3 pst. av Norges BNP. Komiteen mener også Norge har forutsetninger for å ta en større andel av den internasjonale veksten innenfor kreative næringer i årene fremover.

Komiteen viser til at mange kreative næringer ble hardt rammet av pandemien, og besøkstall og omsetning er i mange deler av bransjen ikke tilbake på nivået de var før pandemien. Det gjenstår å se om endringene i etterspørsel er varige eller midlertidige. Komiteen viser også til at kreative næringer er en vid betegnelse som omfatter ulike bransjer med svært forskjellig næringsstruktur, og at virkemiddelapparatet må være tilpasset mangfoldet i de kreative næringene. Komiteen mener virkemiddelapparatet må være treffsikkert, koordineres bedre på tvers av kulturnæringer, og bidra med kapitaltilgang.

Komiteen mener også utviklingen av de kreative næringene må sees i sammenheng med tilgrensende strategier på andre politikkområder innenfor næringsfeltet, deriblant «Program for nyskapende kulturopplevelser» fra Nasjonal reiselivsstrategi 2030, bygget på Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementets strategi for kultur og reiseliv fra 2019.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Skatteutvalgets utredning som etter planen skal leveres innen 16. desember 2022, og viser til at merverdiavgift omfattes av utvalgets mandat om å foreta en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Flertallet viser også til tidligere arbeid med å utrede ulike satser for merverdiavgift for de kreative næringene, mer spesifikt Kulturmomsutvalgets innstilling fra 2008 og Stortingets videre behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) og Innst. 344 L (2009–2010).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne i at de kreative næringene trenger et løft. De sørger for å holde liv i mye av Norges kultur, og videreformidler denne til folket. Disse medlemmer viser til regjeringens mål om økt aktivitet innenfor de kreative næringene. Dette arbeides det med for tiden i utarbeidelse av ny kunstnermelding. Som en del av dette arbeidet skal virkemidlene og dagens tiltak gjennomgås. Disse medlemmer viser også til strategien «Hele Norge eksporterer», denne strategien vil støtte opp under de kreative næringene som vil vokse, også ut over landegrensene.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformens ambisjon om å

«Gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse. Gjennomgangen skal skje i tett dialog og partnerskap med bedrifter, tillitsvalgte, kommuner og fylker.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, poengterer at dette arbeidet bygger videre på kunnskapsgrunnlaget som ble laget i forbindelse med områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet i perioden 2017–2019. Flertallet er opptatt av å utnytte den kompetansen og kunnskapen som finnes internt hos virkemiddelapparatet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, er enige i forslagsstillernes beskrivelse av viktigheten av kreative næringer i Norge. Med dagens økonomiske situasjon er det viktigere enn noen gang at Norge har flere ben å stå på, og at det skapes flere arbeidsplasser og fremmes verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at et viktig mål i kulturpolitikken er at kunsten skal nå ut til et enda større publikum.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til alle de gode initiativ som ble startet under regjeringen Solberg, og vil særlig trekke frem de innspill som ble fremmet av Næringspolitisk råd for kulturell og kreativ næring. Disse medlemmer er opptatt av hvordan kunsten kan oppnå et større salg og marked for å øke inntektene til kunstnere og bidra til økt sysselsetting i kreative næringer.

Videre er disse medlemmer opptatt av at kulturlivet og kulturarbeiderne skal få flere økonomiske bein å stå på, og av å oppmuntre private givere til å ta et større ansvar for finansiering av kunsten, skape et bredere engasjement og bidra til nyskaping. Disse medlemmer viser til de viktige satsingene regjeringen Solberg satte i gang for å styrke og videreutvikle kreativ næring som en viktig del av kunsten, men også verdiskapingen og jobbskapingen i Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse til etableringen av Talent Norge, hvor våre fremste talenter får støtte og oppfølging både forut for og i kjølvannet av høyere kunstfaglig utdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at ordningen finansieres av offentlig-privat samarbeid, der hver offentlige krone utløser flere private.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs Gaveforsterkningsordning for kunst- og kulturformål, som sikret at private gaver til kulturen ble forsterket med statlige midler. Dette økte institusjonenes handlingsrom, ga økt oppmerksomhet omkring dem og oppmuntret til privat giverglede. Disse medlemmer mener det var sterkt beklagelig at regjeringen avviklet denne ordningen i januar 2022.

Disse medlemmer mener også filminsentivordningen er et godt tiltak for at Norge skal tiltrekke seg utenlandsk filmproduksjon. Det bygger vår nasjonale merkevare, gir oppdrag til norsk filmbransje og skaper god film. Disse medlemmer mener videre film- og musikkbransjen er gode eksempler på hvordan kulturbransjen jobber godt med å gjøre kulturen til næring og hvor man har klart å mobilisere privat kapital.

Disse medlemmer vil understreke at vi trenger flere næringer som er eksportrettet fra etableringstidspunktet, og ser behovet for at de som forvalter de eksportrettede virkemidlene, får styrket kompetanse og kunnskap om kreative næringer.

Disse medlemmer er allikevel allerede imponert over ambisjonene i bransjen og de mange gode kulturarbeiderne som går på jobb i denne bransjen. Disse medlemmer merker seg den store delegasjonen for spillvirksomhet som nylig gjestet Japan med formål om å bygge norsk merkevare. Disse medlemmer ønsker flere slike initiativ fra bransjen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er positivt at representantforslaget løfter frem kultursektoren som en næring. Disse medlemmer viser til at kultursektoren omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende, som skaper store ringvirkninger for blant annet reiselivet. Disse medlemmer støtter forslagene om en strategi for vekst innenfor kreativ næring, og at virkemiddelapparatet som rettes mot denne næringen, gjennomgås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at virkemiddelapparatet kan ha en viktig rolle i å styrke effektene for sysselsetting og verdiskaping og gi ringvirkninger for andre næringer. Et godt eksempel på dette er insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge, som bedre enn noen reklamekampanje kan bidra til å markedsføre Norge som et attraktivt reisemål.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at en forutsetning for støtte gjennom virkemiddelapparatet er at kulturnæringen er markedsrettet, slik at den i størst mulig grad lever av å engasjere publikummet sitt og er fri fra politisk styring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at dersom de økte ambisjonene for de kreative næringene skal bli realitet, må virkemiddelapparatet styrkes og koordineres bedre. Disse medlemmer mener at ordningene i dag er for spredte, sprikende og svake. Disse medlemmer viser til at flere av tiltakene som i dag ligger under Kulturdepartementet, i stedet burde forvaltes av Innovasjon Norge, siden det er tiltak for å styrke næringer. Eksempler på det er filminsentivordningen og ordningen for kreative næringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i regjeringens foreslåtte eksportreform «Hele Norge eksporterer» og i «Veikart for grønt industriløft» ikke legges frem en målrettet plan for økt eksport i kreative næringer. Kreative næringer står i en særstilling mot øvrig industri og næring. Mange kreative aktører er ikke informert om eller opplever at de favnes i regjeringens nevnte ordninger. Det må derfor utvikles en særskilt strategi for kreativ industri med mål om økt verdiskapning og vekst i antall bedrifter, i bærekraftige arbeidsplasser samt i eksport.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil påpeke at mange deler av kulturvirksomheten som har et reelt kommersielt potensial, men som likevel trenger hjelp for å kunne realisere dette potensialet, faller utenfor virkemiddelapparatet slik situasjonen er i dag. Det må sikres offentlige finansieringskilder som bidrar til oppskalering av kreativ industri, som i dag ikke ivaretas av mandatet for den varslede kunstnermeldingen.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes i oppfølgingen av følgeevalueringen av tiltakene i satsingen på kulturell og kreativ næring fra 2017. Creo, Musikkindustriens næringsråd, GramArt og Virke støtter gjennom sine skriftlige høringsinnspill å samle flere virkemidler for kulturnæringene i Innovasjon Norge. Kulturrådet viser også i sitt innspill at de ønsker styrking av dagens virkemiddelfordeling.

Disse medlemmer mener en gjennomgang av unntaksområdene i mva.-regelverket som gjelder for kulturnæringene, er viktig for å se på muligheter for å forenkle arbeidet for ulike kulturaktører, og dermed styrke deres rolle i kreativ industri. En rekke aktører innenfor kreative næringer opplever dagens regelverk som uoversiktlig, administrativt belastende og konkurransevridende.

Disse medlemmer understreker næringens behov for et velfungerende system for vern av opphavsretten, spesielt i møte med strømmetjenestene og tilbydere av nettbaserte innholdstjenester. Dagens regelverk fører til at noen kommersielle aktører sitter igjen med en uforholdsmessig stor andel av inntektene, uten at rettighetshavere får anstendig utbetaling.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst innenfor kreativ industri. Strategien skal ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser og eksport.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt sørge for at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå unntaksområdene i mva.-regelverket som gjelder for kulturnæringene, og vurdere å fremme forslag om felles lav mva. for kulturnæringer.»

«Stortinget ber regjeringen utrede flere finansieringskilder for utvikling av kreativ industri, herunder bedre låne- og garantiordninger.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan myndighetene bedre kan legge til rette for at opphavsrettigheter kan beholdes på norske hender for å ivareta norsk kultur, språk og historie og et velfungerende kretsløp innen kreative næringer.»