Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe, Kristin Ørmen Johnsen og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:252 S (2021–2022) om å sikre migrenepasienter som har fått individuell refusjon ved bruk av CGRP-hemmere. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 8. juni 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har mottatt to skriftlige høringsinnspill, fra Hodepine Norge og Den norske legeforening.
Komiteen viser til at representantforslaget foreslår at vedtaket om innstramming av reglene for å kunne få, samt beholde, individuell refusjon (blå resept) for CGRP-hemmere for migrenepasienter blir opphevet, slik at den enkelte legespesialist som behandler pasienten, avgjør når det er på sin plass å forsøke en behandlingspause.
Komiteen merker seg at utgangspunktet for representantforslaget er at reglene for å kunne få, og beholde, refusjon for CGRP-hemmere ble endret 1. april 2022. Komiteen viser til at begge de mottatte høringsinnspillene støtter at kravet fjernes, og at avgjørelsen overlates til den enkelte lege i samråd med pasienten.
Komiteen viser til statsrådens svarbrev og merker seg at statsråden mener at de vilkårene som ble innført 1. april, bidrar til riktig bruk av folketrygdens midler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det bryter med pasienters grunnleggende rettigheter at mennesker som har kronisk migrene, må ta pause fra medisinen som har vist seg å være effektiv for dem. Flertallet mener at en slik pauseordning ikke oppfyller retten til individuell vurdering, retten til forsvarlig helsehjelp og retten til å klage. Flertallet mener det er urimelig at det fattes en kollektiv beslutning knyttet til behandlingen av den enkelte pasient, og spør seg om det finnes andre diagnosegrupper som må avslutte vellykket behandling i 12 uker hvert tredje år for å bevise virkningsgrad og fortsatt behov.
Flertallet etterlyser en konsekvensvurdering av de medisinske, menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnadene det har for denne pasientgruppen dersom de hvert tredje år må seponere effektiv behandling i tre måneder.
Flertallet viser til Legeforeningens høringsinnspill, der de mener man kan gjøre endringer i gjeldende refusjonsvilkår og heller legge opp til kliniske vurderinger gjort av den enkelte fastlege, som gjør individuelle vurderinger for hver enkelt pasient.
Flertallet viser til at å legge behandlingspause inn som refusjonsvilkår er brutalt for pasienten, og det viser liten tillit til klinikerne som kunne gjort disse vurderingene mer hensiktsmessig og skånsomt. Flertallet viser til at det ikke var noen bruker- eller pasientrepresentanter eller -organisasjoner involvert i utformingen av de nye vilkårene for refusjon av CGRP-hemmere. Flertallet anerkjenner at migrene er en sykdom som vil kunne variere gjennom et livsløp, og at det verken er samfunnstjenlig eller gunstig for pasientene at de skal stå på medisiner over lang tid dersom behovet er endret, men at behandlingspausene må gjennomføres som et samarbeid mellom behandlende lege og pasienten og dermed ikke kan ligge inne som et skjematisk krav.
Flertallet viser til høringsinnspillet fra Hodepine Norge, der det argumenteres for at pålegget om behandlingspause påfører pasienter unødig lidelse, samtidig som det også opplyses om at vedtaket om innstramming av reglene for individuell refusjon for CGRP-hemmere har gitt svært rigide regler også om evaluering av effekt etter 3 måneder og om at hver pasient kun kan få stønad til to av CGRP-hemmerne på blå resept. Alt dette er rigide regler som etter flertallets syn bør fjernes. Bruk av CGRP-hemmere bør ta utgangspunkt i pasientens individuelle behov, og bruk bør avgjøres av den enkelte legespesialist i samråd med pasienten.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen oppheve vedtaket om innstramming av reglene for å kunne få, samt beholde, individuell refusjon (blå resept) for CGRP-hemmere for migrenepasienter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet anerkjenner og forstår høringssvaret både fra Hodepine Norge og Den norske legeforening. Samtidig viser disse medlemmer til praksis i de fleste europeiske land, blant annet i Danmark – hvor det er krav om behandlingspause etter omtrent halvannet år for å sikre indikasjon for fortsatt behandling.
Disse medlemmer viser til statsrådens svar, hvor det presiseres at
«dersom særskilte og tungtveiende individuelle medisinske vurderinger tilsier det, er det rom for at behandlingspausen kan avsluttes tidligere.»
Disse medlemmer forutsetter at dette følges opp i praksis, og at klinikerne følger særskilt med på dette under behandlingspausene.
Disse medlemmer viser til at norske nevrologer som Legemiddelverket har vært i dialog med, var samstemte om at det er fornuftig med tydeligere retningslinjer for forsøksvis seponering, og at behandlingspause fra CGRP-hemmere er basert på faglige råd fra klinikere. Disse medlemmer vil understreke at det grunnleggende handler om at ressursbruken ved å ta i bruk et legemiddel skal stå i rimelig forhold til nytten, hensyntatt tilstandens alvorlighet, jf. prioriteringsmeldingen som er behandlet av Stortinget.
Disse medlemmer erkjenner at behandlingspause vil være belastende for pasientene. Likevel er migrene en type sykdom som kan endres i løpet av sykdomsforløpet, og behovet for medisiner kan endres over tid. Dog er det forståelig at pasienter kan oppleve at behandlingspauser som har for rigide rammer, kan bli en ekstrabelastning i seg selv, for eksempel ved studier, store livshendelser og lignende.
Disse medlemmer forstår at en ikke skal stå på unødvendig behandling, og at migrenesykdommen kan endre seg over tid, og således kan det være gode kliniske grunner til en behandlingspause.
Likevel fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av behovet, og eventuelt tidsintervallet, for behandlingspause for CGRP-hemmere.»
Disse medlemmer vil understreke at en viktig årsak til at Legemiddelverket anbefalte en behandlingspause, er å undersøke om pasienten fortsatt har indikasjon og oppfyller inngangskravet til behandling, nemlig at de har kronisk migrene. Dersom dette ikke er tilfellet, kan pasienten slutte med behandling de ikke lenger har behov for, noe som har en verdi i seg selv for pasienten. Disse medlemmer mener det er riktig å minimere risiko for å utsette pasienten for eventuelt unødig behandling som de i tillegg kan ha bivirkninger av – og som påfører trygden store merutgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus mener det er svært uheldig at personer med kronisk migrene må gjennom tre måneder uten medisiner for å «teste» om man fortsatt har sykdommen. Disse medlemmer påpeker at migrene kan være en svært smertefull sykdom, og at en behandlingspause på tre måneder vil for mange migrenekronikere bety enorme psykiske og fysiske smerter. Disse medlemmer oppfatter en stor uro blant de om lag 10 000 kroniske migrenepasientene, som nå er redd de må låse seg inne i mørke rom, sykemelde seg fra jobb og leve gjennom enorme smerter, kun for å bevise at de fortsatt har en kronisk sykdom. Disse medlemmer vil fremheve at blåresept på CGRP-hemmere gis til kronikere, og at kroniske sykdommer nettopp er kroniske.
Disse medlemmer mener norske pasienter ikke skal måtte testes med egen smerte og ubehag for å bekrefte en sykdom pasienten allerede har fått påvist. Disse medlemmer mener slike vurderinger kan gjøres i samråd mellom pasient og fastlege. Disse medlemmer mener et slikt rigid regelverk blottet for skjønn og sunn fornuft setter systemet i fokus fremfor pasienten.
