Representantforslag om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori og et styrket og desentralisert behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens

Personer som er bosatt i Norge, skal ha et fødselsnummer. Fødselsnummeret tildeles i folkeregisteret. De siste fem sifrene i fødselsnummeret er personnummeret. Det tredje sifferet i personnummeret er for juridiske kvinner et partall og for juridiske menn et oddetall. En persons kjønn registreres på bakgrunn av utseendet til ytre genitalier ved fødsel. Norske fødselsnumre er altså kjønnsspesifikke og har to kategorier: kvinne eller mann.

Basert på anslag fra forskjellige studier anslår Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) at antallet transpersoner i Norge varierer mellom 20 000 og 260 000 mennesker, avhengig av om man spør om henholdsvis kjønnsdysfori eller kjønnsambivalens. Transpersoner er en samlebetegnelse på personer som ikke identifiserer seg med det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen. Ikke-binære personer har en kjønnsidentitet som verken passer inn i kategorien «mann» eller «kvinne».

Det finnes også ulike anslag på hvor mange personer i Norge som har variasjon i kroppslig kjønnsutvikling, også kalt interkjønn. Dette skyldes at gruppen omfatter svært ulike diagnosegrupper, med blant annet variasjon i kjønnskromosomer, sjeldne hormonsykdommer som hindrer normal pubertetsutvikling, og ulike grader av variasjon i indre og ytre kjønnsorganer. I mange tilfeller definerer disse seg ikke som kjønnsminoriteter, men personer med sjeldne diagnoser. Samtidig fødes det hvert år mellom 10 og 12 barn med kropper som gjør det vanskelig å definere kjønn som mann eller kvinne. Tradisjonelt har disse barna fått medisinsk og/eller kirurgisk behandling, slik at kroppen blir tilpasset ett kjønn. Dette blir også det juridiske kjønnet.

Forslagsstillerne understreker at den binære forståelsen av kjønn, som i dag kommer til uttrykk i det norske lovverket, ikke gjenspeiler den fulle bredden av kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og variasjon i kroppslig kjønnsutvikling som finnes i samfunnet. Kjønn er mangfoldig, og det bør også reflekteres i lovverket.

Innføring av en tredje juridisk kjønnskategori

Forslagsstillerne mener at alle skal få delta i samfunnet på like vilkår, uavhengig av seksuell legning, kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. At staten benytter en tydelig tokjønnsmodell, fører til at mennesker som ikke definerer seg som mann eller kvinne, ikke får leve livene sine i tråd med sin kjønnsidentitet. For å sikre rettighetene til transpersoner og ikke-binære er det nødvendig å innføre en tredje kjønnskategori.

En større livskvalitetsundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå i 2020 og 2021 viser at LHBT-personer er blant gruppene med lavest subjektiv livskvalitet i Norge. Levekårsdata samlet inn av Bufdir i andre undersøkelser bekrefter at homofile, bifile og transpersoner oftere opplever symptomer på angst og depresjon og er mindre fornøyd med den psykiske helsen sin enn heterofile og cis-personer. Internasjonale data viser at transpersoner skårer vesentlig høyere enn andre grupper på selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Risikoen for å oppleve vold, diskriminering og hatkriminalitet er langt høyere i disse gruppene. Dagens tokjønnsmodell bidrar dessverre til en situasjon hvor offentlige tjenester, som i prinsippet skal være likeverdige og ivareta den enkeltes behov, i stedet bidrar til å forsterke utenforskap og opplevd stigma.

I rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn», utgitt av Helsedirektoratet i 2015, sa ekspertgruppen at å innføre en tredje juridisk kjønnskategori vil gjøre det enklere for flere å velge hvilket kjønn de vil bli møtt med i det offentlige rom. Det vil være et riktig skritt på veien mot et samfunn som anerkjenner og tolererer at ikke alle definerer seg innenfor den tradisjonelle tokjønnsmodellen. Det vil komme en minoritet til gode, uten at det har negative konsekvenser for resten av befolkningen.

Personer med kjønnsinkongruens er personer som opplever manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og det juridiske kjønnet de får tildelt ved fødselen. Dette er imidlertid ingen ensartet gruppe. Historisk har personer med kjønnsinkongruens blitt beskrevet eller beskrevet seg selv som blant annet personer med kjønnsinkongruens, transseksuelle, transvestitter, kjønnskreative, transkjønnede, transkvinner, transmenn og ikke-binære.

Det finnes ingen tall på hvor mange som identifiserer seg som ikke-binære i Norge. Basert på forskning fra andre land anslår Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens at andelen ikke-binære personer er mellom 0,1 og 2,7 prosent av befolkningen. I Bufdirs rapport «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår» fra 2021 oppga cirka halvparten av respondentene som opplever seg som et annet kjønn enn det de ble registrert som ved fødselen, at de var ikke-binære.

Mange lever gode liv med sin kjønnsinkongruens. Andre kan utvikle kjønnsdysfori, som er en samlebetegnelse på ulike grader av psykisk smerte, ubehag eller plager som følge av manglende samsvar mellom egen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og den kjønnskategorien man fikk tildelt ved fødselen. For mange ikke-binære oppleves også det at man blir tvunget til å definere seg som ett av to kjønn, som en usann og falsk identitet. I praksis bidrar myndighetenes avgrensning av kjønn til to kategorier til å forsterke en opplevelse av kjønnsdysfori. Staten sier at man er kvinne eller mann, selv om man selv opplever å være begge deler eller ingen av delene. Derfor er det imperativt at kjønnsmangfold også anerkjennes i lovverket.

En regelendring vil også kunne bøte på de mange utfordringene av praktisk art ikke-binære personer i dag står overfor. Fortsatt er det kjønnet i personnummeret som avgjør hvem som kalles inn til kreftscreeningprogrammene for forebygging av livmorhalskreft og brystkreft, eller om man har rett på hormonbehandling på blå resept. Dersom kjønnsuttrykket ikke stemmer overens med juridisk kjønn i pass og ID-kort, kan man oppleve problemer med å identifisere seg for norske myndigheter eller ved reise i andre land.

Forslag om å innføre en tredje kjønnskategori ble først fremmet av Venstre i 2016, under behandlingen av Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis – Like muligheter for kvinner og menn. Siden da har forslaget blitt fremmet flere ganger av ulike partier.

Forslagsstillerne mener at det er flere grunner til at lovverket nå er modent for revisjon. En av årsakene er at loven om endring av juridisk kjønn av 2016 har fått virke i snart seks år. Dette har gitt en økt forståelse for og erfaring med endring av juridisk kjønn, som man kan høste verdifull informasjon fra. I tillegg kan man basere seg på et stadig mer omfangsrikt og oppdatert kunnskapsgrunnlag fra andre land som allerede har innført et tredje juridisk kjønn.

Høsten 2021 varslet regjeringen at det skulle settes i gang en utredning som ser på mulighetene for å innføre en ny juridisk kjønnskategori. Utredningen ledes av Bufdir. Det er ikke klart når utredningen blir ferdigstilt.

Forslagsstillerne berømmer dette initiativet og forventer at regjeringen snarlig kommer tilbake til Stortinget med et forslag om innføring av en tredje juridisk kjønnskategori. Forslagsstillerne vil samtidig understreke at det er de praktiske konsekvensene av en innføring av en tredje kjønnskategori som bør utredes, ikke hvorvidt man bør eller skal tillate mer enn to kjønnskategorier. Lovverket må gi like rettigheter til identitet for alle kjønn.

Et styrket og desentralisert behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens

Mennesker som opplever kjønnsinkongruens, har ofte behov for helsehjelp relatert til dette. Målet med helsehjelpen er å tilby kjønnsbekreftende behandling for å dempe eller fjerne smerten, ubehaget og plagene og fremme en trygg identitet. Omfanget av og kvaliteten på tilbud om helsehjelp har stor betydning for personer med kjønnsinkongruens sine levekår og livskvalitet.

En levekårsundersøkelse gjennomført av forskere ved Universitetet i Bergen m.fl. i 2020 viser at flertallet av både binære og ikke-binære transpersoner ikke har gjennomført noen form for kjønnsbekreftende behandling. 27 prosent av dem som definerte seg som binære, og 11 prosent av ikke-binære transpersoner oppga å ha gjennomgått kjønnsbekreftende behandling. Den vanligste årsaken til ikke å ha gjennomgått behandling var at man ikke opplevde behov for dette, men ikke å ha råd til behandling var også en relativt vanlig årsak til ikke å ha gjennomført kjønnsbekreftende behandling.

I henhold til veilederen «Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten» fra 2017 er det bare de helseforetakene som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste, som skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for. Alle andre sykehus og helseforetak forpliktes til å henvise pasienter til det behandlingstilbudet den nasjonale behandlingstjenesten er tillagt ansvar for.

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) har lenge vært tillagt ansvaret for å drive pasientbehandling for diagnosen kjønnsinkongruens, som i diagnosemanual ICD-11 innebærer binære og ikke-binære kjønnsidentiteter. Personer med ikke-binær kjønnsidentitet blir per i dag ikke inkludert i det nasjonale behandlingstilbudet og står derfor uten tilgang til helsehjelp. Forslagsstillerne mener at behandlingstilbudet ved NBTK må gjennomgås med sikte på å tilby forsvarlig helsehjelp til pasientgruppen i sin helhet.

I 2020 publiserte Helsedirektoratet en ny nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens. Der understrekes det at ansvaret for å sørge for at helsetjenester er tilgjengelig for pasientgruppen, skal være fordelt mellom kommuner og regionale helseforetak. Kommuner og regionale helseforetak har også en plikt til å sørge for at tjenestene som tilbys, er forsvarlig organisert, slik at helsepersonell er i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Helsepersonellet skal medvirke til at den enkelte pasient får tilbud om nødvendig og forsvarlig helsehjelp på riktig nivå, og skal ivareta pasientens fysiske og psykiske helse på en omsorgsfull måte.

I retningslinjen står det at organiseringen og funksjonsfordelingen av helsehjelpen til personer med kjønnsinkongruens bør være desentralisert, differensiert, koordinert, helhetlig og i tråd med prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå. Det anbefales at det opprettes regionale sentre for kjønnsinkongruens i hver helseregion, med tilbud om utredning, behandling og oppfølging.

Ifølge retningslinjen skal de regionale sentrene være navet i utredning og behandling av pasienter med kjønnsinkongruens. Sentrene bør ha tilstrekkelig tverrfaglig kompetanse og kapasitet til å dekke behovet for spesialisthelsetjenester til majoriteten av pasientene i regionen. Aktuelle behandlingstilbud i regionale sentre vil være hormonbehandling og kirurgi i tillegg til psykososial støtte, hjelpemidler og behandlingshjelpemidler. Det vil ikke omfatte kirurgisk behandling med konstruksjon av kjønnsorgan. Den nasjonale behandlingstjenesten skal være et tilbud til en liten gruppe pasienter som har behov for høyspesialisert kompetanse eller bruk av spesialisert medisinsk utstyr.

Forslagsstillerne mener at det er på høy tid å følge opp retningslinjen på en fyllestgjørende måte og desentralisere behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens. For mange er kommunal helse- og omsorgstjeneste ofte det første møtet med helsetjenesten for personer som søker kjønnsbekreftende behandling eller utforsker sin kjønnsidentitet. Forslagsstillerne mener at mange personer kan få dekket behovet for helsehjelp her, forutsatt at det er tilstrekkelig kompetanse om kjønnsinkongruens i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Interkommunalt samarbeid kan være hensiktsmessig i kommuner med få innbyggere eller hvor det mangler kompetanse.

I dag er Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo kommune det eneste behandlingstilbudet som inkluderer ikke-binære. HKS har et tverrfaglig team, som består av transkompetent lege, lege/professor i sexologi, familieterapeuter, vernepleier, endokrinolog, psykologspesialister og helsesykepleiere. HKS gir psykososial støtte ved siden av å kunne gi hormonbehandling og pubertetsblokkere.

Helse Sør-Øst, Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest tilbyr ikke hormonbehandling eller kirurgi og varierer i aldersgrupper de vil fokusere på. Tilbudet varierer med andre ord i stor grad fra region til region. Forslagsstillerne mener at mennesker med kjønnsinkongruens må få det samme grunntilbudet i hele landet.

Forslagsstillerne understreker at en nødvendig forutsetning for å faktisk kunne desentralisere helsetilbudet er at første- og andrelinjetjenesten i helsesektoren besitter den nødvendige kompetansen for å kunne gi personer med kjønnsinkongruens forsvarlig helsehjelp. Helsedirektoratet har vært tydelig på at fastleger kan gi hormonbehandling til voksne med kjønnsinkongruens, hvis de har kompetanse til det. Forslagsstillerne foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om å sikre fastleger og fastlegekontor tilgang på tilstrekkelig etterutdanning i og kompetanse om kjønnsinkongruens.

Et desentralisert behandlingstilbud vil også være i tråd med tillitsreformen i offentlig sektor. I Hurdalsplattformen understrekes det at tillitsreformen er et av regjeringens viktigste prosjekter. Tillitsreformen skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinjen og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel fastleger, sykepleiere og helsesykepleiere.

Et viktig mål med reformen er nettopp å finne løsninger som gir mer rom og tid for førstelinjene i både stat og kommune, slik at de kan gi innbyggerne bedre tjenester. Av Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil sikre at oppgaver løses på lavest mulig hensiktsmessige forvaltningsnivå.

Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn forslag om at behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens gjennomgås med sikte på å styrke og desentralisere tilbudet.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag for Stortinget om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens, slik at dette også ivaretar personer med ikke-binær kjønnsidentitet, med sikte på å styrke tilbudet og rettighetene til den enkelte og desentralisere tilbudet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens av 2020 blir etterfulgt i alle helseregioner, med sikte på å styrke og desentralisere helsetilbudet til alle mennesker med kjønnsinkongruens og gi det samme grunntilbudet i hele landet.

• Stortinget ber regjeringen sikre fastleger og fastlegekontor tilgang på tilstrekkelig etterutdanning i og kompetanse på kjønnsinkongruens, slik at disse kan tilby helsehjelp i tråd med prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe, Kristin Ørmen Johnsen og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene i Dokument 8:276 S (2021–2022) om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori og et styrket og desentralisert behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens. Helse- og omsorgsministeren har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 14. oktober 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen registrerer at det til sammen er kommet inn fire skriftlige høringsinnspill fra privatpersoner og ulike interesseorganisasjoner som forslagene berører og omhandler. Majoriteten av høringsinnspillene er positive til forslagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av et samfunn med mangfold der alle skal føle seg trygge og inkludert og ha de samme rettigheter og muligheter til å delta i samfunnet. Det gjelder også LHBTIQ-personer. Regjeringen Solberg åpnet for skifte av juridisk kjønn i 2016 (jf. Prop 74 L (2015–2016) og Innst. 315 L (2015–2016)). Uten omfattende medisinsk og psykologisk behandling kan nå personer som ønsker å skifte kjønn juridisk, gjøre dette på en enkel måte. Rundt 1 700 personer har benyttet seg av muligheten.

Statsråden skriver i svarbrevet til komiteen at kultur- og likestillingsministeren har igangsatt en utredning om et tredje juridisk kjønn, og at utredningen vil danne grunnlag for å eventuelt fremme et lovforslag om å innføre et tredje juridisk kjønn. Disse medlemmer avventer nå utredningen fra regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil minne om at det i forrige stortingssesjon ble fremmet et tilsvarende forslag om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori. Forslaget ble nedstemt med et overveldende flertall i Stortinget.

Disse medlemmer mener også det er naturlig å avvente utredningen som er satt i gang av regjeringen om å innføre et tredje juridisk kjønn, som skal være klar våren 2023.

Disse medlemmer viser, i likhet med komiteen, til statsrådens svarbrev, der hun viser til at de avklaringene som er kommet fra de regionale helseforetakene så langt, tyder på at Helsedirektoratets retningslinjer følges i arbeidet med å opprette regionale tilbud. Det tyder på at arbeidet med å følge opp den tidligere vedtatte nasjonale faglige retningslinjen for kjønnsinkongruens av 2020 er påbegynt og vil følges opp i de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer viser også til statsrådens svarbrev der det gjøres rede for forskningsprosjektet «Likeverdige helsetjenester til personer med kjønnsinkongruens». Rapporten skal også lanseres våren 2023. Også her vil det være naturlig å avvente forskningsarbeidet, slik at man har et bedre beslutningsgrunnlag når sakene skal behandles.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter ikke innføring av et tredje juridisk kjønn. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti mener kjønnskategoriene vi har i dag, er grunnleggende for familie og samfunn, og at det er riktig å fastholde disse videre. Dette medlem vil samtidig understreke viktigheten av at vi som samfunn må ta fortvilelsen noen kjenner på ved ikke å ha en kjønnsidentitet knyttet til de etablerte kategoriene, på alvor.

En ny juridisk kjønnskategori

Komiteen viser til forslaget om å be regjeringen legge fram et forslag for Stortinget om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori.

Komiteen viser til at regjeringen har igangsatt en utredning om et tredje juridisk kjønn, som vil danne grunnlag for et eventuelt lovforslag om å innføre et tredje juridisk kjønn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er positive til at regjeringen utreder en tredje kjønnskategori og har en klar framdrift for dette. Disse medlemmer mener, i likhet med forslagsstillerne, at det er nødvendig å innføre en tredje kjønnskategori for å sikre rettighetene til transpersoner og ikke-binære, og mener derfor det må sikres at denne utredningen munner ut i et konkret forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag for Stortinget om å innføre en tredje juridisk kjønnskategori når den igangsatte utredningen om et tredje juridisk kjønn foreligger.»

Behandlingstilbudet for personer med kjønnsinkongruens

Komiteen understreker at personer med kjønnsinkongruens har de samme rettighetene som andre og prioriteres etter de samme kriteriene som befolkningen ellers. Komiteen slår fast at pasientgruppen har krav på likeverdige tilbud på linje med andre pasienter. Komiteen vil allikevel bemerke at helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens lenge har vært mangefult.

Komiteen viser til at det i revidert oppdragsbrev til helseforetakene for 2022 ble bedt om en avklaring rundt arbeidet med å etablere regionale behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens, med frist 1. oktober 2022. Komiteen viser til statsrådens svarbrev, der hun skriver at fristen har blitt utsatt til 1. desember i påvente av at et pågående arbeid i de regionale helseforetakene om utvikling av pasientforløp for personer med kjønnsinkongruens skal ferdigstilles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke målet i Hurdalsplattformen om å «særlig gjennomgå og styrke tilbudet til folk med kjønnsinkongruens». Disse medlemmer er enige i at arbeidet med helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens lenge har vært mangelfullt, og at etableringen av regionale desentraliserte behandlingstilbud har gått for sakte. Disse medlemmer vil påpeke at statsråden nå har satt fart i arbeidet og bedt om en avklaring på hva tilbudet skal inneholde, innen 1. desember 2022. Disse medlemmer vil understreke at dette er sentralt for å oppnå målet om en mer desentralisert behandling for personer med kjønnsinkongruens.

Disse medlemmer vil bemerke at det er viktig at desentraliserte behandlingstilbud sikres en kvalitet som sikrer god og trygg pasientbehandling. Videre vil disse medlemmer understreke at det er viktig at personer med kjønnsinkongruens får muligheten til å få majoriteten av sin behandling så nært bostedet som det er faglig forsvarlig å tilby tjenestene.

Disse medlemmer viser til at det allerede er i gang prosjekter i alle de regionale helseforetakene for å igangsette et desentralisert behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens. I Helse Sør-Øst er det etablert to regionale sentre, ett ved Sykehuset i Vestfold HF og ett ved Akershus universitetssykehus HF. Sistnevnte består av et regionalt tilbud for voksne ved DPS Nedre Romerike (distriktspsykiatrisk senter) og et regionalt tilbud for barn og unge ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Kongsvinger. I Helse Sør-Øst vil Oslo universitetssykehus ha en regional funksjon. Videre viser disse medlemmer til at i Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord vil innholdet i tjenesten defineres og konkretiseres gjennom det pågående prosjektet «Helhetlig behandlingstilbud for barn og unge med kjønnsinkongruens» ledet av kompetansenettverket InnoMed. Disse medlemmer viser til at målet er et helhetlig og målrettet pasientforløp som integrerer de nye regionale sentrene, regionale aktører som i dag utreder pasienter, og kommunal helsetjeneste.

Disse medlemmer viser til ekspertgrupperapporten «Rett til kjønn – helse til alle kjønn» fra 2015, som har gitt et viktig bidrag til kunnskap om og forståelse av transpersoners situasjon og behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at det av Nordlandsforskning på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er igangsatt et prosjekt, «Likeverdige helsetjenester til personer med kjønnsinkongruens». Prosjektet har som mål å svare på spørsmål om hvilke erfaringer personer med kjønnsinkongruens, pårørende og helsepersonell har med dagens helsetilbud, og hvilke ønsker og anbefalinger brukere, organisasjoner og fagfolk har når det kommer til å styrke adgangen til helse- og omsorgstjenester for personer med kjønnsinkongruens og ivaretakelse av foresatte. Flertallet viser til at formålet med oppdraget er å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag som kan bidra til at personer med kjønnsinkongruens får tilgang på likeverdige helse- og omsorgstjenester. Flertallet viser til at prosjektet ventes å bli lansert i januar/februar 2023. Flertallet mener derfor at forslagsstillernes ønske om en gjennomgang av behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens er ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus deler forslagsstillernes bekymring for ikke-binære og transpersoners rettigheter. Disse medlemmer peker på at samfunnets normer og forventninger til kjønn og seksualitet påvirker oss alle. Disse medlemmer mener det bør være et politisk mål å skape et samfunn hvor alle mennesker er fri til å leve ut sin seksualitet og til selv å uttrykke kjønn på den måten de ønsker. Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt svarbrev anerkjenner at helsetilbudet til personer med kjønnsinkongruens er mangelfullt, og at etableringen av regionale, desentraliserte behandlingstilbud har gått for sakte.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er behov for å styrke behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens. Disse medlemmer vil påpeke at denne behandlingen er spesialisert, og at det er viktig at behandlingen er trygg og faglig forsvarlig, slik all helsehjelp skal være. Videre har disse medlemmer merket seg at det er noe uenighet knyttet til hvor desentralisert behandlingen skal være, og mener det er viktig at tilbudet innrettes på en måte som sikrer at alle som har behov for det, føler seg trygge og ivaretatt. Disse medlemmer er opptatt av at familien involveres på en god måte i de tilfellene der det er barn som skal motta behandling. Disse medlemmer mener det er behov for å styrke forskningen på feltet og bruke denne kunnskapen til å se på innretningen av både retningslinjer og behandlingstilbudet.

Nasjonal faglig retningslinje

Komiteen bemerker at nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens anbefaler et differensiert og behovstilpasset tjenestetilbud til pasienter med kjønnsinkongruens og beskriver hvilke oppgaver som bør ivaretas på ulike nivå i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteenviser videre til at innholdet i helsehjelpen blir omtalt på et overordnet nivå, og at det ikke gis detaljerte anbefalinger om kliniske problemstillinger og medisinske intervensjoner. Komiteen viser til statsrådens svarbrev, hvor hun skriver at avklaringene som departementet har mottatt fra de regionale helseforetakene så langt, tyder på at Helsedirektoratets retningslinje følges i arbeidet med å etablere regionale tilbud. Komiteen bemerker at det er behov for videre arbeid for å klargjøre kliniske og medisinske problemstillinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, støtter forslagsstillerne i at nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens skal følges opp i alle helseregioner, med sikte på å styrke og desentralisere helsetilbudet til alle mennesker med kjønnsinkongruens og gi det samme grunntilbudet i hele landet. Flertallet understreker at det er igangsatt et arbeid med å desentralisere behandlingstilbudet i helseregionene, og at den nasjonale faglige retningslinjen er grunnlag for dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er opptatt av at personer med kjønnsinkongruens, også kjent som transpersoner, skal ha et godt helsetilbud som ivaretar den enkelte persons behov. Mennesker som opplever kjønnsinkongruens, har ofte behov for helsehjelp relatert til dette. Disse medlemmer er opptatt av at helsehjelpen som skal tilby kjønnsbekreftende behandling, skal fremme en trygg identitet og dempe plager og ubehag knyttet til kjønnsinkongruens.

Disse medlemmer viser til at Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) lenge har vært tillagt ansvaret for å drive pasientbehandling for diagnosen kjønnsinkongruens, som i diagnosemanual ICD-11 omfatter binære og ikke-binære kjønnsidentiteter. Personer med ikke-binær kjønnsidentitet blir per i dag ikke inkludert i det nasjonale behandlingstilbudet.

Disse medlemmer viser til at i dag er Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo kommune det eneste behandlingstilbudet som inkluderer ikke-binære. I 2020 publiserte Helsedirektoratet en ny nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens. Disse medlemmer vil påpeke at det i retningslinjen står at organiseringen og funksjonsfordelingen av helsehjelpen til personer med kjønnsinkongruens bør være desentralisert, differensiert, koordinert, helhetlig og i tråd med prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå, og at det bør opprettes regionale sentre for kjønnsinkongruens i hver helseregion.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at det i 2020 ble utarbeidet en nasjonal retningslinje for kjønnsinkongruens, men at denne i liten grad har blitt fulgt opp ute i helsetjenesten. Dermed står nå de aller fleste personer med kjønnsdysfori uten noe tilbud i tråd med retningslinjene. Disse medlemmer viser til at når den offentlige behandlingen svikter eller er mangelfull, presser det de som trenger tjenestene, over til å benytte seg av dyre private tilbud eller kjøpe hormoner illegalt på nett, og de får ikke den helhetlige oppfølgingen de har rett på.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Foreningen Fri, som bemerker at det har kommet 90 klager fra pasienter ved det nasjonale behandlingstilbudet ved Rikshospitalet i perioden august 2019 til mai 2022. I tillegg avdekket tidsskriftet Sykepleien i videodokumentaren «Sykt ubehagelige spørsmål» samt i en nyhetsartikkel (publisert 13. februar 2021) en svikt i forskningsetikken ved samme enhet. Disse medlemmer påpeker at det bør gjøres en gjennomgang av tilbudet og sikres et desentralisert behandlingstilbud, slik at ikke Rikshospitalet har behandlingsmonopol som i dag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens, slik at dette også ivaretar personer med ikke-binær kjønnsidentitet, med sikte på å styrke tilbudet og rettighetene til den enkelte og desentralisere tilbudet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens av 2020 blir fulgt opp i alle helseregioner, med sikte på å styrke og desentralisere helsetilbudet til alle mennesker med kjønnsinkongruens og gi det samme grunntilbudet i hele landet.»

Tilgang på etterutdanning og kompetanse hos fastleger og fastlegekontor

Komiteen bemerker at det er viktig at fastlegene i sin grunn-, videre- og etterutdanning får kunnskap om kjønnsinkongruens og hvordan tilstanden skal håndteres i primærhelsetjenesten. Fastlegen er pasientens første kontakt i helsevesenet, og det er derfor viktig at fastlegen har kjennskap til og nødvendig kunnskap om tilstanden. Komiteen viser til at fastlegen har den medisinsk-faglige koordineringsrollen og samarbeider med andre faggrupper og ressurspersoner. Videre viser komiteen til at kjønnsinkongruens ofte krever tverrfaglig kompetanse fra spesialisthelsetjenesten, og at det er et viktig prinsipp at fastlegen innhenter nødvendig bistand og henviser pasientene der egne kvalifikasjoner ikke strekker til.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at en nødvendig forutsetning for å faktisk kunne desentralisere helsetilbudet er at første- og andrelinjetjenesten i helsesektoren besitter den nødvendige kompetansen for å kunne gi personer med kjønnsinkongruens forsvarlig helsehjelp. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at det er nødvendig å sikre fastleger og fastlegekontor tilgang på tilstrekkelig etterutdanning i og kompetanse på kjønnsinkongruens.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre fastleger og fastlegekontor tilgang på tilstrekkelig etterutdanning i og kompetanse på kjønnsinkongruens, slik at disse kan tilby helsehjelp i tråd med prinsippet om laveste effektive omsorgsnivå.»