Representantforslag om skolens undervisning om kjønn

Forslagsstillerne viser til at det er positivt at det er større åpenhet og aksept i samfunnet for transpersoner og andre som kjenner seg annerledes på ulike måter. Samtidig mener forslagsstillerne at hensynet til pasienttryggheten til sårbare barn, likestilling og en vitenskapelig forståelse av kjønn må ivaretas.

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) anbefalte i 2023 at den nasjonale retningslinjen for kjønnsinkongruens – personer som føler en uoverensstemmelse mellom opplevd kjønnsidentitet og biologisk kjønn – endres basert på en systematisk kunnskapsoppsummering. De mener at pubertetsblokkere og hormonell og kirurgisk behandling for barn og unge må defineres som utprøvende behandling, fordi det faglige grunnlaget er for svakt. De regionale helseforetakene støtter vurderingen. Nå bekrefter også Helsedirektoratet at de vil definere behandlingen som utprøvende.

Dette vil bety at behandlingen ikke kan tilbys barn under 18 år, verken av spesialisthelsetjenesten, private aktører, kommuner eller fastleger, med mindre det skjer gjennom en prospektiv klinisk behandlingsstudie. Ukom uttrykte blant annet bekymring for alvorlige mulige bivirkninger av kjønnsbekreftende behandling: Benskjørhet, psykiske problemer, leverskade, blodpropp og hjerteinfarkt – i tillegg til en irreversibel skade på forplantningsevnen.

Barneombudet har i flere år vært bekymret for behandlingstilbudet for barn og unge med kjønnsinkongruens. De viser til at barn ikke er ferdig utviklet verken fysisk eller kognitivt, og at kjønnsbekreftende behandling kan gi irreversible konsekvenser. De støtter Ukoms vurdering i at det trengs tiltak for å sikre barn med kjønnsinkongruens en forsvarlig helsehjelp.

Inntil nylig var det knapt noen barn på kjønnsklinikkene, men i de siste årene har antallet vokst kraftig. Alle de rundt et dusin studiene som har vært gjort på barn med kjønnsinkongruens som ikke mottok pubertetsblokkere, viser at de fleste vil vokse ut av det etter puberteten hvis de blir støttet i sitt kjønnsnormbrudd.Joyce, Helen (2021). "Trans. Gender Identity and the New Battle for Women's Rights". Oneworld Publications. Andelen som ofte vises til, er 85 pst. Å skille mellom de rundt 85 pst. av barna med kjønnsinkongruens som vil kunne akseptere kjønnet sitt, og de 15 pst. som ikke vil det, er krevende. Mange med kjønnsinkongruens har andre psykiske vansker som angst, depresjon, spiseforstyrrelser og autisme. Derfor er det helt avgjørende å finne ut av hva som kom først, og hvordan den enkelte kan få den hjelpen vedkommende trenger, gjennom en grundig psykiatrisk vurdering.

Men i den nasjonale retningslinjen fra 2020 er det ikke lenger krav om en slik vurdering. I stedet kan barn bli møtt med en umiddelbar aksept for en «sosial overgang» – endret navn, pronomen og presentasjon – sammen med pubertetsblokkere, som i nesten alle tilfeller fører videre til hormonbehandling og til slutt kirurgi. Å gå rett på kjønnsbekreftende behandling med irreversible konsekvenser og potensielt store negative bivirkninger har blitt karakterisert som direkte uforsvarlig av Rikshospitalet og Folkehelseinstituttet (FHI).Surén, Pål, Anne Wæhre, Kim Alexander Tønseth, Ingvild Skogen Bauge, Camilla Stoltenberg (2020). "Uforsvarlig ny retningslinje for behandling av kjønnsinkongruens", Aftenposten, 31. juli 2020.

Tenåringsjenter er nå den dominerende gruppen på kjønnsklinikkene. De er den befolkningsgruppen som er mest utsatt for sosial smitte, blant annet når det gjelder spiseforstyrrelser og selvskading. Mye tyder på at også forekomsten av kjønnsinkongruens påvirkes av slike sosiale smitteeffekter. Forskeren Lisa Littman lanserte begrepet «raskt oppstått kjønnsdysfori» i 2018, etter å ha studert hvordan forekomsten var særlig stor i enkelte skoleklasser og grupper, og hvordan jentene påvirket hverandre.

Barns medbestemmelse er også en utfordring. Å skulle ta stilling til irreversible endringer og potensielt store negative bivirkninger både på fysisk og psykisk helse, inkludert infertilitet, er svært vanskelig for et barn, for ikke å si umulig. Loven er klar på at barn og ungdom ikke kan gi selvstendig samtykke til inngripende, irreversibel og/eller eksperimentell og risikofylt behandling før myndighetsalder.

Enigheten om disse utfordringene er i ferd med å bli stor. I Sverige og Finland får ikke barn lenger pubertetsblokkere eller hormonell behandling, men i stedet samtaleterapi, frem til de er 18 år. I Storbritannia har myndighetenes gjennomgang konkludert med at utviklingen av kjønnsbehandlingen har skjedd «uten normal kvalitetskontroll». Frankrikes nasjonale akademi for medisin råder leger til å bruke medisiner og kirurgi med «stor medisinske varsomhet» og «den største tilbakeholdenhet».The Economist, 5. april 2023. "The evidence to support medicalised gender transitions in adolescents is worryingly weak".

Selv blant ledende amerikanske fagpersoner, som har gått i bresjen internasjonalt for å liberalisere tilgangen til kjønnsbekreftende behandling for barn, kommer det nå motforestillinger. Den nye presidenten i The World Professional Association for Transgender Health (WPATH), Marci Bowers, som har foretatt kjønnsoperasjoner på voksne og tenåringer, anerkjente nylig at det sannsynligvis er unge som blir sosialt påvirket i retning av kjønnsinkongruens. Hun viser til at i noen tilfeller blir jenter med spiseforstyrrelser diagnostisert med kjønnsdysfori, «og så ser de deg i ett besøk, og så anbefaler de testosteron.»

Bowers sier hun ikke er tilhenger av å gi barn pubertetsblokkere tidlig i puberteten. Hun er bekymret for barnas forplantningsevne senere i livet, deres seksuelle helse og evne til å finne intimitet. Erica Anderson, en klinisk psykolog ved barne- og ungdomssenteret for kjønn ved Universitetet i California San Fransisco, sier at på grunn av «slurvete helsearbeid» som «rusher personer gjennom medisinering» og en «uhyggelig mangel» på ordentlig evaluering av pasientenes psykiske helse, forventer hun flere unge mennesker som angrer på å ha gjennomgått behandlingen.The Economist, 16. oktober 2021. "Opinion on the use of puberty blockers in America is turning".

Lekkede interne meldinger viser at det er betydelig tvil om kjønnsbehandling av barn blant WPATHs kirurger, sosialarbeidere og terapeuter. «Jeg er definitivt litt forvirret», sier en terapeut om å prøve å få pasienter helt ned i niårsalderen til å forstå konsekvensene som kjønnsbekreftende behandling vil ha på deres fertilitet senere i livet. Å snakke til en 14-åring om fertilitet frembringer reaksjoner som «Æsj, barn, babyer, ekkelt», er kollegaene enige om.

«Vi prøver å snakke om det, men de fleste barna er ikke i nærheten av noe som helst hjernerom for å virkelig snakke om det på en seriøs måte. Det har alltid uroet meg»,

sier en kliniker.The Economist, 5. mars 2024. "Leaked discussions reveal uncertainty about transgender care".

Skolens rolle

Behandlingen i helsevesenet er bare en del av utfordringen. Det trengs en endring i det Maya Forstater i den britiske organisasjonen Sex Matters kaller et «skole-til-klinikk-forløp» av pasienter.The Economist, 18. januar 2024. "Britain tries to correct the treatment of gender dysphoric kids". Her i Norge er de såkalte Rosa kompetanse-kursene som Foreningen FRI holder for norske lærere og barnehagelærere, en viktig premissgiver for undervisningen om kjønn. Rosa kompetanse holdt et slikt kurs for representanter fra Kristelig Folkeparti og Kristelig Folkepartis Ungdom 13. februar 2024.

Kurset fremholder at det finnes flere kjønn enn to, og at kjønn først og fremst er et spørsmål om identitet fremfor biologi. Lærere oppfordres til å snakke om kjønnsroller på en måte som innebærer at barn kan være et annet kjønn hvis de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier. Skoler anbefales å ha kjønnsnøytrale toaletter og garderober. Lærere blir oppfordret til å endre barns pronomen hvis barna ønsker det, uten at foreldrene informeres («sosial overgang»).

Tidligere barnelege og forsker Pål Surén ved FHI har uttrykt sterk bekymring for budskapet som formidles i disse kursene. Han understreker at opplegget formidler en forståelse av kjønn som avviker fra den som medisinen og biologien bygger på. Verken Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) eller Utdanningsdirektoratet har kvalitetssikret kursene. Surén uttaler:

«Man kan tenke at dette undervisningsopplegget kan bidra til å forsterke denne trenden [med økt forekomst av kjønnsinkongruens]. Man planter en forestilling om at noe er galt og må endres på.»Masvie, Andreas E. (2021). "Barnehage fortalte barn at "man kan være hvilket kjønn man vil". Deretter insisterte jente (3) på at hun var gutt". Minerva, 23. desember 2021.

Noe av det samme budskapet som formidles i Rosa kompetanse-kursene, formidles også i enkelte lærebøker. I Aschehougs naturfagsbok Solaris for 3.-4. trinn heter det for eksempel:

«Kjønnsidentiteten din er din egen tanke om hvem du er, og hvordan du ser på deg selv. Du kan tenke på deg selv som gutt eller jente, eller ikke vite helt (…) Men klær, hårfrisyre, hva du leker med og hva du gjør kan vise hvilken kjønnsidentitet du har.»

Helsesøstre over hele landet melder om stor usikkerhet om kjønn blant elevene, først og fremst blant jenter. Flere beskriver at kjønnsrollene har blitt smalere og mer stereotype. En helsesykepleier sier at

«[d]ette kan føre til at mange ikke føler de passer inn i den «vanlige» oppfatningen av gutt eller jente. Da blir det naturlig å lete etter andre forklaringer på hvorfor de føler seg annerledes».

«Jenter kommer med spørsmål om de burde bytte kjønn fordi de har kort hår, liker ‘gutteting’ eller skiller seg ut på andre måter fra den stereotypiske jenta»,

sier en annen helsesykepleier. En tredje sier at

«[j]eg tror vi vil se mer kjønnsforvirring og utrygghet hos unge, om barn og unge skal utfordres til å ta stilling til eget kjønn».

Helsesykepleierne sier at mange av dem som er usikre på eget kjønn, også har andre utfordringer som autisme og omsorgssvikt, og at det er vanskelig å vite hvordan man skal møte den enkelte.

Helsesykepleierne uttrykker skepsis til kursingen som kommer fra interesseorganisasjonene.

«Det er utfordrende som helsepersonell – vi vil støtte barna, men opplever kanskje selv lite kompetanse på dette området og hvem en kan henvende seg til som er nøytrale og faglig trygge»,

sier en helsesykepleier. Ann Karin Swang, lederen i Landsgruppen for helsesykepleiere, mener at

«det er mer riktig om Helsedirektoratet går inn og sier noe om hva som er forventet av oss å gjøre i frontlinja».Eberhard-Gran, Louise og Ronny Berg (2024). "Helsesykepleiere får flere spørsmål om kjønn: Vi er førstelinjen". VG, 7. mars 2024.

Forslagsstillerne mener at det er et stort behov for å bedre undervisningen i skolen og informasjonen til helsesykepleiere om disse spørsmålene. Det er et betydelig tilbakeslag for likestillingen hvis kjønnsrollene snevres inn og jenter lurer på om de bør bytte kjønn fordi de bryter med tradisjonelle kjønnsstereotypier. Det må, som Swang sier til VG, jobbes for å ha rausere rammer for hva en gutt og en jente er, slik at ikke så mange blir usikre og føler at de faller utenfor.

Lederen for Storbritannias faglige gjennomgang av kjønnsbekreftende behandling for barn, barnelegen Hilary Cass, sier at «sosial overgang», som Rosa kompetanse-kursene anbefaler, ikke er en nøytral handling, og at det kan påvirke «psykologisk fungering».

Det britiske utdanningsdepartementet publiserte i desember 2023 et utkast til nye retningslinjer for skoler. Hensikten er å motvirke innflytelsen til organisasjoner som i lang tid har fått utvikle undervisningsopplegg som har lært britiske elever at mennesker kan endre kjønn. De nye retningslinjene i Storbritannia slår fast at et slikt syn er uvitenskapelig, og at det ikke skal fremmes i britiske skoler.The Economist, 18. januar 2024. "Britain tries to correct the treatment of gender dysphoric kids".

Retningslinjene sier at skoler skal arbeide sammen med foreldrene, i stedet for å la barn endre pronomen mv. uten familienes viten. De gjør det også klart at loven krever at skoler opprettholder kjønnsdelte toaletter, overnattingsopplegg og sportsarrangement. De nye retningslinjene har fått støtte fra Labours skygge-utdanningsminister.

Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme forslag om at den nasjonale retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten blir endret basert på en systematisk kunnskapsoppdatering, som følge av at kjønnsbekreftende behandling for barn blir definert som utprøvende behandling. Videre vil forslagsstillerne foreslå at Norge innfører de samme retningslinjene for skolen som i Storbritannia, herunder gjør endringer i læreplanen. Forslagsstillerne vil erstatte Rosa kompetanse-kursene for skole- og barnehageansatte med kurs holdt av offentlige institusjoner som sikrer en faglig forsvarlig undervisning med romslige rammer for kjønnsrollene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen, i lys av helsemyndighetenes beslutning om å definere kjønnsbekreftende behandling for barn som utprøvende behandling, om å endre den nasjonale retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten når det gjelder spørsmål om kjønn, basert på en systematisk kunnskapsoppdatering.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen om å innføre de samme retningslinjene for skolen når det gjelder undervisning om kjønn, som de som ble lagt frem for skolen i Storbritannia i desember 2023, herunder gjøre endringer i læreplanen, for å sikre en faglig forsvarlig undervisning med romslige rammer for kjønnsrollene.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen om å erstatte Rosa kompetanse-kursene for skole- og barnehageansatte med kurs i regi av offentlige institusjoner som sikrer en faglig fundert undervisning med romslige rammer for kjønnsrollene.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 4. oktober 2024. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Høringsinnspillene er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen mener det er viktig med åpenhet og aksept for alle, og at skolen skal være et sted fritt for trakassering, diskriminering og mobbing. En god og ivaretakende undervisning innen kjønnsidentitet og kjønnsinkongruens er viktig for både lærere, helsesykepleiere og elever. Undervisningen må være faktabasert og bygge på respekt for enkeltmennesket. Barn og unge må gis mulighet for å stille spørsmål og gå i dialog med voksne om sin erfaring, og få god oppfølging både i skole og helsevesen.

Komiteen understreker at dyktige, trygge lærere, som møter alle med forståelse og innsikt, vil kunne bidra til å trygge elever og til å utvikle forståelse og respekt for alle. Det er ikke alle lærere som mener seg fullt ut kvalifiserte innen disse temaene, og det er nødvendig med økt kompetanse, uavhengig av hvem som gir denne.

Komiteen viser til uttalelsen fra kunnskapsministeren, som viser til at Utdanningsdirektoratet har utviklet en støtteressurs som viser hvordan disse temaene er en del av læreplanene i grunnskole og videregående skole. Hun skriver videre at det finnes flere etter- og videreutdanningstilbud innen temaene kjønn, kjønnsroller og likestilling og kjønnsidentitet ved universitetene. Det gis tilskudd til frivillige organisasjoner som Rosa kompetanse, som tilbyr kurs om seksuell orientering og kjønnsidentitet. Det er opp til skolene om de vil benytte seg av slike tilbud.

Komiteen mener skolens undervisning skal bidra til å skape gode holdninger og fremme likeverd og respekt. Læreplanene skal legge til rette for gode rammer og målsettinger for god undervisning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at forslagsstillerne vil endre den nasjonale retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Flertallet viser til at Helsedirektoratet utarbeider og reviderer nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at dette skjer på et faglig og uavhengig grunnlag.

Flertallet peker på at lærerne har en viktig rolle i å planlegge og gjennomføre en god og helhetlig undervisning om kjønn. Det er lærerne som kan bruke sitt faglige skjønn til å tilrettelegge, tilpasse og aktualisere undervisningen i tråd med målsettingene i læreplanverket.

Flertallet mener det ikke er statens oppgave å godkjenne læremidler og læringsressurser til bruk i skolen, og har tillit til at skoleeier og den enkelte skole og lærer kan bestemme dette lokalt. Det er opp til skolene om de vil benytte seg av tilbud fra organisasjoner som på ulike måter bidrar til å nå målene satt for grunnopplæringen.

Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet har en søknadsordning for organisasjoner som på en særlig måte bidrar til å nå målene satt for grunnopplæringen. Det er gitte kriterier som skal innfris for å kvalifisere til tilskudd. Det er en forutsetning at mottakere av tilskudd er registrert i Frivillighetsregisteret eller har virksomhet med ideelt formål.

Flertallet mener det er viktig å sikre langsiktige og stabile rammevilkår for nasjonale ressursmiljø og at Utdanningsdirektoratet har tillit til å tildele midler basert på satte kriterier for ordningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, er opptatte av et samfunn med mangfold der alle skal følge seg trygge og inkluderte og ha de samme rettigheter og muligheter til å delta i samfunnet. Dette flertallet er tydelige på at dette også skal gjelde LHBTIQ+-personer. For å sikre dette peker dette flertallet på at det er nødvendig med balansert og kunnskapsbasert undervisning i alle fag og innenfor alle tverrfaglige tema.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener retningslinjene for helsestasjons- og skolehelsetjenestene må bidra til å ivareta, støtte og anerkjenne barn og unges identitet. Disse medlemmer viser til at dette følger av barnekonvensjonen artikkel 12 og er ivaretatt i opplæringslova. Disse medlemmer viser til at det ikke er noen motsetning mellom å ivareta barnekonvensjonen artikkel 12 og opplæringslova, og samtidig være tydelig på at undervisning skal være balansert og raus og at det er viktig med et godt skole-hjem-samarbeid.

Disse medlemmer viser til at dagens læreplaner i norsk skole har en bred tilnærming til opplæring om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet. Undervisning om kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet inngår som en del av kompetansemål på flere trinn og i flere fag. Disse medlemmer peker på at grunnleggende kompetanse om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet også er en viktig del av lærerutdanningen. Det er der alle lærere får grunnlag for videre undervisning i alle fag.

Disse medlemmer viser til at partiene over tid har støttet Rosa kompetanse¸ som er et viktig tilskudd til kompetanseheving innenfor undervisning om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet.

Disse medlemmer mener det har stor verdi at det finnes kompetansemiljøer som bidrar med sin kunnskap basert på program som får offentlig støtte. Disse medlemmer har tillit til at skoleeiere, skoleledere og lærere gjør gode vurderinger basert på lokale forhold og tilgjengelig kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Venstre er tydelige på at hvis vi skal sørge for et samfunn med mangfold der alle skal føle seg trygge og inkluderte og ha de samme rettigheter og muligheter til å delta i samfunnet, så må vi ha tillit til at helsestasjoner, skoleeiere, skoleledere og lærere gjør gode vurderinger og får god kompetanse om kjønn, kjønnsidentitet og seksualitet.

Disse medlemmer støtter derfor ikke forslagene i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er opptatte av at alle barn, unge og voksne skal møtes med forståelse, respekt og åpenhet uavhengig av kjønn og legning. Skolen og skolehelsetjenesten må være inkluderende og fungere som en arena der barn blir møtt med kompetanse og innsikt, også når det gjelder kjønn og identitet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke betydningen av en tilnærming som ivaretar elevers rett til å lære om og forstå kjønn på en måte som fremmer aksept og respekt. I samfunnet i dag er det dessverre mange, spesielt transpersoner, som opplever mobbing og dårligere psykisk helse enn den øvrige befolkningen. Dette må alle ta ansvar for, og skolen har en viktig rolle, og det har også barnehagen. Det finnes i dag gode organisasjoner som med stor troverdighet og faglig forankring bistår barnehager og skoler med kompetanse og trygghet.

Disse medlemmer vil støtte høringsinstanser som FRI, som frykter at forslagene i representantforslaget vil kunne medføre at færre elever får en god, faglig forankret undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold. Skolen må fylle sin funksjon som en likestillingsaktør etter opplæringslova og likestillings- og diskrimineringsloven, og det krever et aktivt arbeid. Ved å fjerne Rosa kompetanse vil nødvendig kompetanse forsvinne, en kompetanse som i dag er etterspurt i barnehager og skoler.

Disse medlemmer viser til kunnskapsministerens svar, der hun understreker at læreplanene i norsk skole har en bred tilnærming til dette, og at undervisning om kjønn, kjønnsroller, kjønnsidentitet og seksualitet er et av kompetansemålene på flere trinn og i flere fag, som naturfag, samfunnsfag, KRLE, norsk og kroppsøving. Skoleeier bestemmer hvilke læremidler og ressurser som skal brukes, og den enkelte lærers faglige vurdering, kompetanse og vurdering må vektlegges.

Disse medlemmer støtter ikke representantforslaget, da dette ikke vil styrke de verdier skolen bygger på, og forslagene vil heller ikke være et riktig tiltak for å forebygge mobbing og utenforskap for de det gjelder og deres familier.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er bekymret over at polariserende identitetspolitikk har blitt mer og mer synlig i skolen og på andre arenaer.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at skolen formidler verdier som toleranse, og at barn og unge lærer å respektere mangfold og ulikhet. Det er viktig med god undervisning og holdningsarbeid, og dette medlem ønsker å fremheve viktigheten av at alle barn og unge blir inkludert og fulgt opp i identitets- og kjønnsspørsmål på en god måte. Samtidig vil dette medlem understreke sin skepsis til eksempler fra skoler og barnehager de siste årene som kan ha bidratt til mer forvirring enn opplæring blant de yngste aldersgruppene. Dette medlem vil også fremheve de mange eksemplene og bekymringene rundt dette som foreldre rundt omkring i landet har kommet med når det gjelder hva deres barn eksponeres for i skole eller barnehage.

Dette medlem mener at tiltak og prosjekter i barnehage og skole må være kunnskapsbaserte, ha høy kvalitet, ha opplæring som fokus og tilstrebe objektivitet og nøytralitet. Polariserende budskap og identitetspolitikk bør ikke være en del av barnas hverdag.

Dette medlem vil videre påpeke at familien er et naturlig, verdifullt og grunnleggende element, som danner viktige rammer for barns oppvekst og fremtid. Dette medlem anser familien for å være en svært viktig tradisjons- og kulturbærer, og vil fremheve familiens betydning for barn og unges oppvekst.

Dette medlem vil påpeke at foreningen FRI, som står bak Rosa kompetanse, har som uttalt politikk å være normoppløsende, og er motstandere av familien som institusjon. De har videre inntatt svært radikale standpunkter innen kjønnspolitikken.

Dette medlem er motstander av at det gis opplæring i radikal kjønnsideologi i skolen. Dette medlem støtter videre intensjonen i forslaget om en gjennomgang og, ved behov, revidering av skolens retningslinjer på feltet, men mener at dette må baseres på en helhetlig gjennomgang og et grundig medisinskfaglig arbeid i Norge.

Dette medlem vil også vise til behovet for varsomhet for medisinske inngrep og tiltak overfor barn, spesielt medisinsk irreversible endringer. Barn og mindreårige vil ofte ikke inneha den modenheten, tryggheten og forståelsen som kreves for å kunne fatte så inngripende beslutninger som vil kunne ha konsekvenser for resten av livet. Dette medlem mener at vi som samfunn må ta på alvor utfordringene med psykisk helse som mange i denne gruppen opplever.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i lys av helsemyndighetenes beslutning om å definere kjønnsbekreftende behandling for barn som utprøvende behandling, om å endre den nasjonale retningslinjen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten når det gjelder spørsmål om kjønn, basert på en systematisk kunnskapsoppdatering.»

«Stortinget ber regjeringen om, etter inspirasjon fra den nylige gjennomgangen i Storbritannia, å sørge for en gjennomgang og nødvendig revidering av retningslinjer og læreplaner for skolen når det gjelder undervisning om kjønn, basert på medisinsk og faglig kunnskap.»

«Stortinget ber regjeringen erstatte Rosa kompetanse-kursene for skole- og barnehageansatte med kurs i regi av offentlige institusjoner som sikrer en faglig fundert undervisning med romslige rammer for kjønnsrollene.»