Representantforslag om revidering av brukthandellova for å sikre god sirkulærøkonomi

Det har vore ei stor utvikling i korleis ein handlar med brukte klede og utstyr dei siste åra. Også aksept for å handle brukte klede breier om seg. Ideelle aktørar har til no vore dominerande for omsetning av varer i fysiske brukthandelforretningar, spesielt for klede. Men ein har i større grad sett at alternative nettportalar veks fram, og at denne typen handel i dag i større grad skjer i privat regi. Gjennom nettportalar som Finn.no, QXL.no, Nettauksjon.no og mobilapplikasjonar som Letgo, Shpock og Tise legg privatpersonar ut klede, møblar, interiørartiklar og anna for sal.

Forslagsstillarane ønskjer eit meir sirkulært samfunn. Det betyr at det også må lønne seg å tenke og handle sirkulært i staden for å kjøpe nytt og ta nye materiale i bruk. Seinast vart sirkulærøkonomi grundig omtala i Meld. St. 13 (2020–2021).

Men skal ein legge betre til rette, må også regelverket tilpasse seg nye forretningsmodellar, nye forretningskonsept og nye handlemåtar. Brukthandellova (lov 22. desember 1999 om handelsverksemd med brukte og kasserte ting) sine paragrafar er utforma med utgangspunkt i at handel med brukte gjenstandar skjer i ein fysisk butikk, noko som kan innebere at lova kan vere til hinder for utviklinga av nye forretningsmodellar. Brukthandellova sitt formål er å hindre ulovleg omsetning av stolne gjenstandar. Brukthandellova og -forskrifta er meint å gje politiet eit utvida etterforskingsverktøy for å førebygge omsetning av stolne eller ulovleg mottatte gjenstandar og lette arbeidet med å spore opp slike gjenstandar. Auka grad av bruk av digitale verktøy og utviklinga i handlemønster gjev grunn til å vurdere om paragrafane i brukthandellova er relevante for å bidra i politiet sitt arbeid med å forhindre omsetning av stolne gjenstandar, og om dei er til hinder for å auke graden av sirkulære konsept.

Sirkulærøkonomi i klesbransjen

Fleire mindre aktørar har forsøkt å starte forretningskonsept med brukte klede. Brukthandellova set klare avgrensingar for å få til ei effektiv kommersiell drift. Avgrensingane går i første rekke på følgjande forhold:

• Omstendelege kategoriserings- og katalogiseringsprosedyrar

• Krav om oppbevaring av klede minimum i 14 dagar før varer kan leggjast ut for sal

Fretex og andre ideelle organisasjonar har dispensasjon frå lova og får difor konsepta sine til å fungere. Samstundes er det slik at den private marknaden gjennom forskjellige nettportalar ikkje forheld seg til brukthandellova. Det gjer det ytterlegare utfordrande for dei som ønsker å starte opp kommersielle bedrifter basert på brukte klede og utstyr. Det er likevel ønskeleg at slike forretningskonsept skal vere eit av tilboda kundane kan oppsøke, ettersom det vil bidra til meir sirkulær handel og lengre levetid på plagg og utstyr.

Under regjeringa Solberg vart det utarbeidd eit forslag om å fjerne brukthandellova, noko som også vart sendt på høyring. Det kom inn fleire høyringsframlegg, noko som vil vere eit godt grunnlag å jobbe vidare med for den sitjande regjeringa. Det er no trong for å sjå saka i lys av samfunnsutviklinga og syte for at det i større grad vert lagt til rette for kommersialisering av brukte klede og utstyr på lik linje med dyrare varer og utstyr som i lang tid har hatt ein marknad med eit regelverk som det er mogleg å basere ei kommersiell drift på, slik det til dømes er for brukte bilar og båtar.

Brukthandellova

Det er i lova i dag krav om kompliserte katalogiseringsrutinar, der vekt, farge, tilstand etc. skal katalogiserast og protokollerast. Dette kan løysast enklare gjennom teknologi som i dag finst på marknaden, eksempelvis ved bilete og QR-kode, der koden vert knytt opp til kundeinformasjon. Det må også vurderast om aldersgrensa som er sett på innlevering, er hensiktsmessig med tanke på å lære opp unge til å tenke sirkulært.

Kravet om at det må gå 14 dagar frå levering til sal, hindrar også at ein kan få god omsetning av aktuelle varer. (Eksempelvis vert vintertøy og akebrett levert inn den dagen snøen kjem, samtidig som ein då ser at ein treng ein ny størrelse. Då er det viktig å kunne tilby dette til neste kunde så snart som mogleg). Andre konsept baserer seg på utleige av hylleplass og kommisjon for kundar. Her er det også svært krevjande å måtte sitte med lagerplass i 14 dagar før varene kan leggjast ut for sal.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa gå gjennom brukthandellova med mål om å fjerne forhold som vanskeleggjer kommersiell handel med brukte klede og utstyr, alternativt å oppheve lova. Stortinget ber regjeringa fremme eit lovforslag om dette for Stortinget så fort som mogleg og seinast innan våren 2023.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:9 S (2022–2023) om revidering av brukthandellova for å sikre god sirkulærøkonomi. Komiteen viser videre til næringsministerens brev av 18. oktober 2022 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at brukthandellova ikke er tilpasset den digitale utviklingen i samfunnet eller endringene i brukthandelsmarkedet de siste årene, hvor det har blitt utviklet nye salgskanaler og det er en økende interesse for gjenbruk av varer.

Komiteen viser til at det primære formålet med brukthandellova var å forebygge omsetning av stjålne eller ulovlig mottatte gjenstander, og lette politiets arbeid med å oppspore slike gjenstander, men at gjeldende regelverk i dag er for rigid.

Komiteen viser til tall fra Circular Norway som viser at Norge ligger dårlig plassert på rangeringer over overgangen til en sirkulær økonomi, og at det er behov for endringer på en rekke områder for å akselerere utviklingen, bl.a. i bruktmarkedet.

Komiteen mener derfor det er behov for revidering av brukthandellova, og at det er viktig å redusere byråkratiske barrierer for brukthandel for å sikre lønnsomhet for enkeltbedrifter, omlegging til en sirkulær økonomi og bedre utnyttelse av ressursene i samfunnet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i brukthandellova som sikrer at næringsdrivende opplever det formålstjenlig og lønnsomt å velge brukthandel som del av sin forretningsløsning, og som legger til rette for at næringsdrivende kan utvikle forretningsmodeller som øker gjenbruk av produkter. Endringene bør blant annet omhandle følgende forenklinger av lovverket:

• Godkjenningsperioden for å drive brukthandel utvides fra 1 år til minimum 3 år

• Kravet om at gjenstander skal oppbevares i 14 dager før de kan selges, for varer med verdi under et gitt minimumsbeløp, oppheves

• Kravene til listeføring forenkles, særlig for klær, utstyr og andre varer med lav salgsverdi, for eksempel ved å innføre unntak på varegruppenivå i lovens forskrift, eventuelt å innføre en pris- eller omsetningsbasert terskelverdi

• Krav om manuell listeføring, særskilte løyvekrav og andre regler som skaper høyere administrative kostnader for brukthandel enn for handel med nye produkter, oppheves.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige med forslagsstillerne i at dagens brukthandelregelverk ikke i stor nok grad er tilpasset den digitale utviklingen i samfunnet eller endringene i brukthandelsmarkedet de siste årene. Måten vi handler på har endret seg de siste årene, og det har oppstått nye salgskanaler og økt interesse for gjenbruk av varer. Brukthandel er viktig for å fremme utviklingen av nye sirkulære forretningsmodeller. Disse medlemmer viser til at næringsministeren allerede i desember 2021 varslet at departementet ville gjenoppta arbeidet med å forenkle og forbedre brukthandellova, for å legge til rette for en mer bærekraftig sirkulærøkonomi. Det er et nødvendig arbeid som disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er opptatt av at økonomien må innrettes til å bli mer fornybar, sirkulær og bærekraftig. Økt gjenbruk gjennom brukthandel er et bidrag i arbeidet med å omstille samfunnet i en mer bærekraftig retning. Regjeringen har varslet at det vil bli presentert et oppdatert regelverk for brukthandel i løpet av 2023, og i vedtatt statsbudsjett for 2023 er det derfor satt av 2 millioner kroner til utredningsarbeidet i forbindelse med mulige regelverksendringsforslag knyttet til brukthandellova.

Disse medlemmer viser til at forslag om oppheving av brukthandellova ble fremmet allerede i 2019, under regjeringen Solberg. Dessverre ble ikke dette arbeidet fullført. Høringsrunden i 2019 ga flere innspill fra aktører som var positive til forslaget, men også høringsinstanser som var skeptiske til å oppheve loven av hensyn til mulighet for tilsyn og kontroll for å forebygge økonomisk kriminalitet. Alle høringssvar, samt ny og oppdatert kunnskap, vil være viktige for den utredningsjobben som er nødvendig før et nytt lovforslag kan fremmes.

Disse medlemmer forstår at bransjen ønsker en rask endring av regelverket. En grundig utredningsprosess vil bidra til målet om et oppdatert regelverk for brukthandel som aktivt fremmer sirkulærøkonomi, samtidig som formålet i loven om å forhindre heleri blir ivaretatt. Ikke bare skal vi være grundige, men vi skal også jobbe raskt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn økonomi som utnytter ressursene bedre. De senere år har det skjedd en utvikling i folks handlemønstre. Flere ønsker å bruke brukte klær og gjenstander om igjen, og digitale plattformer har gjort det enklere å omsette brukte gjenstander. Der omsetningen av brukte gjenstander tidligere i hovedsak gikk gjennom fysiske butikker, skjer dette nå i økende grad på nett og oftere i privat regi. Det gjeldende brukthandelsregelverket ble utformet med tanke på omsetning i fysiske butikker og utgjør i dag til dels et hinder for å utvikle flere nye forretningsmodeller.

Disse medlemmer mener det er viktig å fjerne eller endre regelverk som er til hinder for teknologisk utvikling og nye forretningsmodeller i næringslivet og i offentlig sektor.

Disse medlemmer mener derfor brukthandellova bør endres, slik at brukthandelsregelverket i større grad bidrar til å legge til rette for sirkulærøkonomi, samtidig som det sikres at endringene ikke bidrar til økt økonomisk kriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det er på høy tid å revidere brukthandellova. Disse medlemmer viser til at alle aktører som har gitt innspill til denne saken, peker på at dagens brukthandellov er et hinder for økt bruktomsetning.

Disse medlemmer viser til at EUs handlingsplan for sirkulær økonomi har som mål at mengden husholdningsavfall og husholdningslignende avfall fra næringslivet skal halveres innen 2030. Norge er langt unna å nå disse målene. Skal man lykkes, er det avgjørende at myndighetene legger til rette for at det blir enklere å tilby mer ombruk. I dag er brukthandellova en barriere for oppstart og drift av ombruksbutikker.

Disse medlemmer har merket seg at også Norsk Bilbransjeforbund viser forståelse for forslaget, men deler deres bekymring for at en opphevelse av brukthandellova kan føre til mer svart arbeid, skattesvindel og heleri i bilbransjen. Men det er en vesensforskjell på bilbransjen og for eksempel tekstilbransjen, noe dagens brukthandellov ikke tar tilstrekkelig hensyn til.

Disse medlemmer mener at brukthandellovas intensjon om å hindre heleri og hvitvasking bør innrettes mot bransjer som er spesielt utsatt for vinningskriminalitet, og ikke mot hele brukthandelfeltet. Dagens lovtekst gjør at aktører som omsetter brukte tekstiler, omfattes av krav om løyvesøknad for ansatte, protokoll og merking av varer, og en karantenetid for varelager på 14 dager. Dette gjør at flere handelsbedrifter som vurderer å satse på å ta inn brukte varer, bearbeide dem og selge dem på nytt, dropper dette i møte med kostnadsdrivende krav.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i brukthandellova § 1 slik at det uttrykkelig fremgår at formålet med loven er å fremje ombruk og sirkulærøkonomi, og å førebyggje omsetning av stolne eller ulovleg mottekne gjenstandar og å lette politiets arbeid med å oppspore slike gjenstandar.»