Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til finansministerens uttalelse til forslaget, med redegjørelse for de initiativer og bevilgninger Norge alene eller sammen med andre land står for.
Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for konsekvensene av Russlands aggressive krigføring.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, tilrår at forslaget ikke vedtas.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket for 2023 mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, der det er enighet om å legge fram et forslag om et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenreising av og støtte til Ukraina – for Stortinget 1. halvår i 2023 – og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen. Dette flertallet understreker at denne støtten må sees i sammenheng med den ekstraordinære situasjonen med krig i Europa og sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til et aggressivt naboland. I tråd med handlingsregelen skal det tas hensyn til virkninger på norsk økonomi, samtidig som budsjettpolitikken skal være langsiktig og ansvarlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til finansministerens syn på at bevilgninger for å avbøte den humanitære katastrofen som følger av krigen, og til en senere gjenoppbygging av et rasert land, bør skje på ordinær måte. Det samme må legges til grunn for øvrige formål som fornybarsatsing, hvor Norge gjør store investeringer, og for bistand generelt, hvor Norge allerede ligger på et internasjonalt høyt nivå.
Disse medlemmer ser ikke nye avgifter på omsetning av olje og gass fra norsk sokkel som et hensiktsmessig virkemiddel. Disse medlemmer viser til den allerede høye beskatningen sektoren er undergitt, og til at inntektene fra denne beskatningen er avgjørende for Norges evne til å videreutvikle eget land og til å yte bistand til formål utenlands.
Disse medlemmer viser også til at Norges evne fremover til å kunne avhjelpe Europas behov for olje og gass avhenger av at sektoren har stabile og forutsigbare rammevilkår både økonomisk og ved tilgang på nye lete- og utviklingsområder.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet tar avstand fra forslagsstillernes omtale av Norge som krigsprofitør. Dette er en ordbruk som må tilskrives historieløshet. Olje- og gassprisene har vist seg svært ustabile, og det ville derfor være uheldig både for Norges forvaltning av olje- og gassinntektene og mottakere av bistand om det skulle etableres en korrelasjon mellom tilfeldige variasjoner i inntekter og bevilgningsformål.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Putins brutale krig i Ukraina gjør at Norge må bidra med militær, økonomisk og politisk støtte til Ukraina, og til gjenoppbygging av landet. Norges bidrag må skje innenfor handlingsregelens rammer og være langsiktig, ansvarlig og omfattende.
Disse medlemmer viser til statsministerens uttalelser under finansdebatten 1. desember 2022, hvor han nevnte at regjeringen i løpet av første halvår 2023 vil fremme et forslag om et rammeverk for et større flerårig bidrag til gjenoppbygging av Ukraina. Disse medlemmer mener det er av stor viktighet at regjeringen arbeider raskt og grundig med denne prosessen og søker bred støtte i Stortinget. Disse medlemmer viser til at forankringsarbeidet knyttet til støttepakken er påbegynt, og mener dette er positivt. Videre er det viktig at Norge yter et betydelig, flerårig bidrag som støtte til Ukraina.
Disse medlemmer understreker at Norge skal være en pålitelig støttespiller for langsiktig og målrettet utviklingshjelp generelt og til gjenoppbygging av Ukraina spesifikt. Videre er det viktig å påpeke at denne innsatsen krever forpliktende internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for å lykkes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er riktig at Norge deler av våre ekstraordinære petroleumsinntekter som følge av krigen i Ukraina, for å avhjelpe den humanitære situasjonen både i Ukraina og i andre land. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås å innføre et høyprisbidrag på gass der inntektene øremerkes et humanitært fond etter lignende prinsipper som de som er skissert i representantforslaget.
Komiteens medlem fra Rødt stiller seg bak intensjonene i forslaget. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås å øke bistandsbudsjettet med 14 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Rødts forslag innebærer at Norge vil bruke 1 pst. av brutto nasjonalinntekt på bistand. Statens ekstraordinært høye inntekter på grunn av de høye gass- og oljeprisene bør brukes til å hjelpe dem som blir hardest rammet av krig og prisstigning.
Dette medlem mener at Norge bør ta initiativ til gjeldslette til Ukraina, og at Norge bør bidra finansielt for å få dette til.
Dette medlem ser ikke at det er nødvendig å opprette et eget fond og egne skatter og avgifter for å bruke olje- og gassinntekter til å hjelpe dem som blir rammet av Russlands folkerettsstridige angrepskrig. Dette medlem mener at disse intensjonene raskere og enklere kan bli oppfylt via ordinære bevilgninger og vedtak.
Dette medlem viser videre til Rødts generelle klima- og petroleumspolitikk.
Komiteens medlem fra Venstre mener det er ønskelig med en vurdering av om støttemekanismer som fond vil være den mest hensiktsmessige for både umiddelbar hjelp og gjenoppbygning av Ukraina, og ønsker regjeringens initiativ til et bredt forlik velkommen. Dette medlem understreker likevel at det også er viktig at de akutte behovene i Ukraina og resten av verden imøtekommes raskt.
Dette medlem viser til at Venstres løse forslag i behandlingen av Innst. 112 (2022–2023) om en ekstrabevilgning på 75 mrd. kroner til Ukraina og matvaresikkerhet gjelder for inneværende år, og at det er naturlig å følge opp i 2023 med nye bevilgninger. Dette medlem ønsker et bredt forlik om ekstra midler til Ukraina og matvaresikkerhet så raskt som mulig, og er åpen for å diskutere innretningen på støtten og hvilke mekanismer midlene bør kanaliseres i for å gi best mulig effekt, både på kort og lang sikt.
Dette medlem viser til at råvareprisene varierer stort i en usikker verden, og atdet dermed er svært vanskelig å forskuttere hva Norges ekstrainntekter som konsekvens av krigen i Ukraina i 2023 blir. Det er derimot langt lettere å se hva Norge har tjent ekstra i 2022. Dette medlem mener Norge har et særlig ansvar for å bidra med mer penger til det ekstraordinære behovet i Ukraina og humanitær nødhjelp som direkte konsekvens av krigen i Ukraina. Dette medlem understreker at forslaget ikke innebærer en ny praksis i bistandspolitikken, og at hovedregelen bør være at bistandsmidler bevilges som del av ordinære budsjettprosesser. Dette medlem mener likevel det er riktig og nødvendig med en ekstraordinær overføring av inntekter direkte utløst av krigen i Ukraina, til de ekstraordinære behovene utløst av Russlands brutale angrepskrig.
Dette medlem viser samtidig til at mennesker over hele verden rammes av krigens ringvirkninger. Vi er i dag vitne til at den største matkrisen i moderne tid, drevet av konflikt, klimasjokk og trusselen om global resesjon. Innen utgangen av 2022 forventer UNOCHA at minst 339 millioner mennesker vil trenge nødhjelp for å overleve. Om lag 45 millioner mennesker i hele 37 land står overfor en reell risiko for hungersnød. Til sammen kommer hver 23. person i verden til å trenge humanitær hjelp i 2023. Til sammenligning var det hver 95. person i 2015. Dette medlem viser til Venstres løse forslag ved behandlingen av Innst. 112 (2022–2023) om en ekstrabevilgning på 15 mrd. kroner til Verdens matvareprogram, 5 mrd. kroner UNHCR og 5 mrd. kroner UNICEF for å håndtere den ekstraordinære situasjonen.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge i 2022 har tjent over 1 000 mrd. kroner ekstra på økt pris på olje og gass som følge av Russlands angrep på Ukraina. I 2023 er det budsjettert med ytterligere 1 000 mrd. kroner i ekstraordinære inntekter som følge av de høye gassprisene. Disse inntektene bør Norge bruke til å hjelpe de som nå rammes av de direkte og indirekte konsekvensene av krigen.
Dette medlem viser til at Russlands angrep på Ukraina har utløst en humanitær katastrofe. Over 17 millioner ukrainere har behov for humanitær hjelp og beskyttelse. Russiske angrep mot sivil infrastruktur kan føre til at vinteren blir kritisk for mange.
Den dagen krigen er over, vil det være store utfordringer med å gjenoppbygge landet. Verdensbanken estimerer at Ukraina vil trenge 3 490 mrd. kroner (Prop. 142 S (2021–2022)) for å rette opp skadene etter krigen, og frykter at andelen fattige i landet kan øke fra 2 pst. til 58 pst. hvis landet ikke får hjelp på kort og lang sikt.
I likhet med Norge, som har slitt med høye strømpriser, sliter europeerne med høye energipriser. I motsetning til Norge så tjener ikke de europeiske landene på de høye prisene. Dette medlem viser til at Rådet for EU den 6. oktober 2022 vedtok flere tiltak for å håndtere energikrisen i Europa. Ett av tiltakene var å opprette et solidaritetsfond hvor selskap som har inntekter fra olje, gass og kull, forutsettes å betale inn en ekstraordinær skatt på 33 pst. av overskudd ut over et normalår. Norske olje- og gassprodusenter betaler allerede en høy skatt, og dette medlem foreslår isteden at deler av Norges ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass overføres til dette fondet for å hjelpe de europeiske landene med å håndtere dagens energikrise.
Dette medlem viser til at skal Norge og Europa unngå ekstreme energipriser i fremtiden, så er det et behov for en storstilt utbygging av fornybar energi. Deler av det store overskuddet fra norsk salg av gass til kontinentet bør derfor settes av til en storstilt utbygging av fornybar energi.
Utviklingsland rammes hardt av krigen i Ukraina gjennom økte mat- og energipriser. Deler av gassprofitten må også gå til fattige land, som er de som rammes hardest av økte matvarepriser og energikrisen, som i tillegg til klimaendringer gjør situasjonen flere steder kritisk.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om opprettelse av et solidaritetsfond for:
-
hjelp og gjenoppbygging av Ukraina
-
å støtte europeisk fornybarsatsing gjennom blant annet et fond for å redusere forbruket av naturgass og andre fossile energikilder og medfølgende avhengighet av Russland, og
-
hjelp til utviklingsland som rammes hardt av økte matvare- og energipriser som følge av krigen.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ekstra solidaritetsavgift på omsetning av olje og gass fra norsk sokkel.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer i lov om Statens pensjonsfond for å muliggjøre overføring av ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass til et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrise som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»
