Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 under rammeområde 4 (Utenriks) og rammeområde 8 (Forsvar), etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 2 S (2024–2025). Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt utenriks- og forsvarskomiteen.

Utenriks- og forsvarskomiteen har siden 2017 behandlet budsjettkapitlene for Jan Mayen, ref. Innst. 487 S (2016–2017), jf. Dokument 19 (2016–2017). Justis- og beredskapsdepartementet fremmer disse kapitlene (kap. 481 og kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen), som behandles i denne innstillingen under rammeområde 4.

Utenriks- og forsvarskomiteen behandler også Svalbardbudsjettet m.m. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer Svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2024–2025) Svalbardbudsjettet. Det vises til komiteens innstilling om Svalbardbudsjettet 2025, Innst. 17 S (2024–2025).

Regjeringen la 7. oktober 2024 frem Prop. 1 S (2024–2025). Regjeringens tilleggsproposisjon Prop. 1 S Tillegg 2 (2024–2025) ble lagt frem 1. november 2024.

Ved vedtak i Stortinget 5. desember 2024 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) endelig fastsatt til 57 475 119 000 kroner. Netto utgiftsramme for rammeområde 8 (Forsvar) er endelig fastsatt til 114 658 650 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S (2024–2025) bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales rammeområde 4 under Utenriksdepartementet samt kap. 481 og kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen under Justis- og beredskapsdepartementet. Kapittel 3 omhandler rammeområde 8 under Forsvarsdepartementet. I kapittel 4 omtales anmodningsvedtak under henholdsvis Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Regjeringens forslag

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 4

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets rammevedtak

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2024, der netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) er fastsatt til 57 475 119 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens generelle merknader – rammeområde 4

Komiteen slutter seg til proposisjonens innledende tekst om at Russlands ulovlige krig i Ukraina forrykker sikkerhetspolitikken i Europa. Støtte til Ukrainas frihetskamp er nødvendig for Ukraina, og for Europas og Norges sikkerhet. Et samlet politisk Norge har som mål at Ukraina kan bestemme over egen framtid.

Komiteen viser til at Norge bidrar med solid militær, humanitær og sivil støtte til Ukrainas frihetskamp gjennom det flerårige Nansen-programmet for Ukraina. For 2024 er det satt av 27 mrd. kroner til Ukraina.

Komiteen viser til at Norge fortsetter lederskapet i Arktisk råd. Arbeidet i rådet påvirkes av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Samtidig er det i Norges interesse at Arktisk råd fortsetter å være det viktigste internasjonale samarbeidsforumet for arktiske spørsmål.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at med Finlands og Sveriges medlemskap i NATO ble hele Norden samlet i én allianse. Flertallet viser til at dette styrker muligheten for tettere militært og sivilt samarbeid.

Komiteen viser til at folkeretten er rammen rundt norsk utenrikspolitikk. Norge er en tydelig stemme for internasjonalt samarbeid.

Komiteen viser til de alvorlige krigene i Midtøsten, terrorangrepet 7. oktober 2023 og den påfølgende krigen på Gaza. Det er behov for umiddelbar våpenhvile og at humanitær hjelp når fram. Komiteen viser til at regjeringen arbeider for en tostatsløsning mellom Israel og Palestina. Komiteen støtter dette synet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til at det nå er seks år igjen til verden skal ha nådd FNs bærekraftsmål. Flertallet viser til at bare 17 pst. av delmålene er i rute i dag. Et høyt bistandsbudsjett er en viktig del av det norske bidraget for en mer rettferdig og stabil verden.

Komiteen viser til at det har vært samtaler mellom regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om Nansen-programmet og støtten til Ukraina for 2025. Komiteen viser til at alle partier slutter seg til følgende tekst:

«16. februar 2023 ble det norske Nansen-programmet for Ukraina lansert av de parlamentariske lederne, statsministeren, finansministeren og president Zelenskyj.

Alle partiene på Stortinget står bak Nansen-programmet og den politiske avtalen signert av de parlamentariske lederne.

Den tverrpolitiske støtten til Ukraina og det ukrainske folkets frihetskamp er uttrykk for en bred og sterk støtte til Ukraina i det norske folk.

Ukraina kjemper en kamp for egen frihet, men også for verdier og interesser som er avgjørende for Norge. Alle partiene på Stortinget understreker at Norge fortsatt vil støtte Ukrainas forsvarskamp og gjenoppbygging så lenge Ukraina har behov for det.

Da programmet ble lansert var støtten på 15 mrd. kroner hvert år i tidsrommet 2023–2027, totalt 75 mrd. kroner. Støtten skulle være fleksibel og innrettet etter ukrainernes behov.

Siden Nansen-programmet ble lansert har den årlige økonomiske støtte blitt utvidet ved flere anledninger. For 2023 utgjorde støtten 20 mrd. kroner, for 2024, 27 mrd. kroner.

Partiene på Stortinget vurderer situasjonen for Ukraina som enda mer kritisk enn da Nansen-programmet ble lansert. Det er behov for mer støtte og raskere støtte, både militært og sivilt.

Partiene støtter derfor en utvidelse av Nansen-programmet. Det etableres et gulv for årlig finansiering på 15 mrd. kroner. Dette innebærer at bevilgninger ut over dette i et enkelt år ikke skal komme til fratrekk fra den totale rammen som tidligere. Eventuelle økte årlige bevilgninger kommer dermed på toppen av den totale støtten. Programmet forlenges også med tre år, frem til og med 2030. Det bidrar til økt langsiktighet for Ukraina og internasjonale partnere.

For 2025 har partiene ulike forslag til økte bevilgninger utover grunnbevilgningen på 15 mrd. kroner. Flere partier har foreslått økte bevilgninger basert på sine alternative budsjetter for 2025 og vil stemme for disse. Dette utfordrer ikke enigheten om Nansen-programmets betydning, innretning og varighet.

Etter samtaler mellom de parlamentariske lederne for partiene på Stortinget høsten 2024 har alle partiene blitt omforent om en bevilgning til Nansen-programmet på minst 35 mrd. kroner.

Støtten for 2025 fordeles med 22,5 mrd. kroner til militær støtte og 12,5 mrd. kroner i sivil og humanitær støtte. Prioriterte områder vil være støtte til ukrainsk forsvarsindustri og energisikkerhet. Støtten skal bygge opp under demokratiske institusjoner, rettsstaten og et sterkt sivilsamfunn.

Flere partier har tatt til orde for å reetablere en støtte til utviklingsland rammet av krigens konsekvenser. Partiene er omforent om at de humanitære prinsippene fortsatt skal ligge til grunn for norsk bistand. Økningen i sivil støtte til Ukraina går ikke på bekostning av norsk innsats i andre kriser. Partiene avklarer i egne budsjetter nivået på det øvrige bistandsbudsjettet.

Regjeringen og de politiske partiene vil videreføre den jevnlige kontakten, både om situasjonen i Ukraina og oppfølgingen av Nansen-programmet. Dette skjer i henhold til den politiske avtalen om Nansen-programmet både gjennom den ordinære konsultasjonsprosessen mellom regjering og storting og gjennom møter mellom regjeringen og de parlamentariske lederne. Regjeringen vil ta initiativ til samtaler mellom partiene i forbindelse med regjeringens arbeid med revidert nasjonalbudsjett 2025.

Alle partiene understreker betydningen av god kontroll og revisjon med så store bevilgninger til et land i krig med betydelige utfordringer knyttet til korrupsjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for dette arbeidet og gjøre en vurdering av ytterligere tiltak i dialog med Stortinget.»

Komiteen foreslår derfor at kap. 159 post 73 økes med 5 000 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteen fremmer også på denne bakgrunn følgende forslag:

«Nansen-programmet for UkrainaStortinget samtykker i at Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet kan pådra forpliktelser om sivil og militær støtte gjennom Nansen-programmet for Ukraina innenfor en samlet ramme på 154,5 mrd. kroner i perioden 2023–2030.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene, og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil vi også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Disse medlemmer er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgning til klimasats og natursats. Det er også enighet om å ikke lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Disse medlemmer fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, -transport og -lagring.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge er den mest dramatiske siden andre verdenskrig. Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina har vart siden 2014 da Russland annekterte Krym og startet invasjonen av Donbas. Krigen eskalerte dramatisk ved Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Vi kan ikke lenger ta fred i våre nærområder for gitt.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge ligger i front på militær, økonomisk, humanitær og politisk støtte til Ukraina, og etter hvert bidrar betydelig til gjenoppbygging av landet. Derfor foreslo disse medlemmer at norsk støtte til Ukraina i 2025 bør være på minst 45 mrd. kroner. Av budsjettekniske årsaker er hele den foreslåtte økningen på 30 mrd. kroner ut over regjeringens forslag postert på kap. 1700 post 79 under Forsvarsdepartementet, og vil derfor ikke fremkomme på kap. 159 post 73 i tabellen under rammeområde 4. Norsk innsats i Ukraina må skje i nært samarbeid med våre allierte og nærstående land i NATO, EU og Europa for øvrig, og med multilaterale organisasjoner.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at Norge bidrar til samhold med våre allierte for å øke vår felles sikkerhet, og at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet i en urolig verden. Disse medlemmer understreker at vi må være forberedt på at krigen i Ukraina vil bli langvarig og at krigens konsekvenser vil være med oss i svært lang tid.

Disse medlemmer viser til at norsk utenrikspolitikk både skal bygge på realpolitikk og være verdiforankret. Det er etter disse medlemmers syn viktig at Norge er en troverdig alliert i NATO, en pålitelig samarbeidspartner og har et tettest mulig samarbeid med EU. Sveriges og Finlands inntreden i NATO har ytterligere forsterket sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden, og økt vår felles trygghet i NATO. Norges interesser er globale, men Norge kan ikke gjøre alt alltid. I en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon som nå, mener disse medlemmer at det er naturlig at utenrikspolitikken prioriterer våre nærområder og vår alliansetilknytning.

Disse medlemmer viser til at samarbeidet og integrasjonen i EU går stadig raskere, også på områder som tidligere ikke har vært like sentrale for EU og som faller utenfor EØS-avtalen. Et eksempel på et slikt område er utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. EU-kommisjonen har nå for første gang utnevnt en egen kommissær for forsvarssaker. Både den rollen og rollen som visepresident med koordinerende ansvar for sikkerhet innehas av kommissærer fra nordisk-baltiske land.

Disse medlemmer vil samtidig påpeke at Sveriges og Finlands NATO-medlemskap medfører at Norge og Island nå er de eneste nordiske og baltiske landene som ikke er medlemmer av både NATO og EU, og at dette gjør det sannsynlig at flere utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål som angår Norge vil bli diskutert på arenaer der vi ikke er inkludert. Disse medlemmer minner også om at Danmark har opphevet sitt mangeårige forsvarsforbehold i EU, og fremover vil koordinere sin utenriks- og forsvarspolitikk med EU som alle andre medlemsland.

Videre vil disse medlemmer uttrykke bekymring for at Norge ikke ser ut til å kunne få en fullverdig tilknytning til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid, og at dette er et eksempel på at Norges utenforskap gjør oss mer sårbare.

Disse medlemmer vil peke på at Norge heller ikke uten videre kan regne med å få delta i EUs program for sikker satellittkommunikasjon, IRIS². Sikker satellittbasert kommunikasjon er et svært viktig beredskapstiltak for Norge, og norsk romnæring har i tillegg gode forutsetninger for å få tildelt kontrakter under programmet hvis Norge får en avtale om deltakelse. Disse medlemmer mener regjeringen må sette inn større ressurser på å få en tilknytningsavtale med EU på dette området.

Disse medlemmer understreker at alle disse faktorene synliggjør at konsekvensen av utenforskapet vårt blir større, og at sårbarhetene våre øker.

Disse medlemmer mener at Norge har et internasjonalt ansvar for, og en betydelig egeninteresse i, at verdens fattige land oppnår en mer bærekraftig utvikling enn i dag. Fattigdom, sult, klimaendringer og manglende tilgang på arbeidsplasser, energi, utdanning og helsetjenester er viktige årsaker til krig, konflikt og migrasjon. En verden med mindre fattigdom og mer samarbeid gir mindre internasjonal spenning og uro. Det er i Norges interesse at ulikhetene i og mellom land reduseres. Derfor vil disse medlemmer videreføre et høyt nivå på norsk bistand, og samtidig gjøre bistanden mer effektiv og resultatorientert.

Krig og krise i Gaza, Sudan og en rekke steder som får vesentlig mindre mediedekning forårsaker store humanitære lidelser, og nødvendiggjør etter disse medlemmers syn økte humanitære bidrag. Disse medlemmer er opptatt av å kanalisere mest mulig av den humanitære støtten uten bindinger, slik at de humanitære partnerorganisasjonene selv kan avgjøre hvor hjelpen trengs mest og hvordan den kan være mest effektiv.

Innen den langsiktige bistanden vil disse medlemmer spesielt trekke frem Norges bidrag til global helse, global utdanning, menneskerettigheter og støtte til FN-organisasjonene som viktige, og peke på Solberg-regjeringen innsats for å trappe opp Norges bidrag betydelig på disse områdene. Satsingen på global utdanning er under regjeringen Støre dramatisk redusert, og det er svært uheldig. Disse medlemmer ser med bekymring på at vi opplever økt ustabilitet og stadig økende press mot forpliktende internasjonalt samarbeid. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene og en regelstyrt verdensorden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte Norges forpliktelser til internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom å være en aktiv og troverdig alliert i NATO og ha et nært partnerskap med EU, og prioritere FN gjennom en dobling av det humanitære budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Russlands invasjon av Ukraina har understreket betydningen av et sterkt sikkerhetspolitisk samarbeid med våre allierte. Norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Forholdene mellom stormaktene er i endring og rivaliseringen fører også til væpnede konflikter. Det er viktig at Norge posisjonerer seg sammen med våre allierte og samarbeidspartnere, slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas.

Disse medlemmer mener utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjonene med allierte i NATO og gjennom internasjonal handel. Den fremste utfordringen med dagens utenrikspolitikk er at den i for stor grad prioriterer Norges rolle som forhandler i ulike regionale konflikter verden over. Disse medlemmer mener norsk bistandspolitikk bidrar til å øke faren for korrupsjonen i mottakerlandene, samtidig som den svekker landenes mulighet til å gjøre seg uavhengig av internasjonale pengeoverføringer.

Disse medlemmer mener en av kjerneoppgavene i utenrikspolitikken er å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. Målsettingen med en aktiv utenrikspolitikk er styrket norsk eksport og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet og handlingsrom.

Disse medlemmer mener Norge har mange nasjonale utfordringer. Det økonomiske handlingsrommet krymper, samtidig har Stortinget tidligere bestemt at én pst. av BNI hvert år, skal gå til bistand. De årlige bevilgningene gjør Norge til ett av verdens mest generøse land. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI. Derfor mener disse medlemmer at Norges bistandsnivå må justeres ned til 0,7 pst. så raskt som mulig. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor bistandsbudsjettet er redusert til 0,7 pst. av BNI. Budsjettforslaget viser innretningen av bistanden slik disse medlemmer mener den ivaretar bistandspolitikkens hovedformål på best mulig måte.

I dag spres milliardene ut over en lang rekke formål og mottakere, som fører til lite kontroll og fremvekst av en stor bistandsindustri. Disse medlemmer ønsker å kutte i antall land og organisasjoner som mottar bistand. Dette for å få bedre kontroll på midlene og stimulere til at mottakerlandene ser seg tjent med å bygge fungerende økonomier. Disse medlemmer ser svakheter i måten disponerte bistandsmidler blir rapportert tilbake til Stortinget. Disse medlemmer ønsker en bedre oversikt over hvorledes midlene som bevilges til ulike bistandsformål nyttes og hvilke resultater som oppnås gjennom bevilgningen. Disse medlemmer mener det må være et krav for mottakerland av norsk bistand, at det er på plass en returavtale.

Bistandsmidlene er gjerne bundet opp i programmer som strekker seg over flere år. Det innebærer at det må jobbes målrettet for å redusere de prosjektene Norge har forpliktet seg til å delta i. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører må reduseres kraftig over tid. Nødhjelp skal prioriteres, hjelp skal gis til de som trenger det mest. Utenriksdepartementet virker ikke å ha en overordnet strategi for bistandsmidlene som gis. Disse medlemmer mener det er viktig å få kontroll med bistandsmidlenes nytte og hensikt. Det er også viktig å innrette bistanden slik at det er målbart om bistanden har effekt og virker der den skal. Bistandsmidler må gis for en begrenset periode og ha klare kriterier for måloppnåelse.

Høy inflasjon og økonomiske nedgangstider rammer fattige land kraftig. Derfor må bistandsmidlene i stor grad gå til humanitær hjelp og tiltak. Hovedmålet for all bistand må på sikt være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra.

Flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt. I dag ser vi at Europa opplever et stort antall flyktninger grunnet krigen i Ukraina.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet helt siden starten av fullskalakrigen i Ukraina har vært og er positive til å gi beskyttelse til ukrainere på flukt. Disse medlemmer viser allikevel til at Norge ikke kan ha bedre ytelser enn det en får i våre naboland og at når kommunene varsler om at maks kapasitet nesten er nådd så må en prioritere å gi beskyttelse til de ukrainske flyktningene som har størst behov. Det betyr at de som kommer fra områder norske myndigheter definerer som trygge i Ukraina som hovedregel ikke skal få opphold i Norge, slik at kapasiteten vår brukes på de som har størst behov for beskyttelse. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets forslag om at ukrainere i stridsdyktig alder ikke skal få opphold i Norge med mindre de kan vise til fritak fra militærtjeneste.

Situasjonen i Ukraina kombinert med andre flyktninger legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen. Derfor mener disse medlemmer at hjelp til flyktninger i nærområdene skal prioriteres over bistandsbudsjettet.

De palestinske selvstyremyndighetene prioriterer å gi betydelige summer til forbrytere som er fengslet i Israel, og selvstyremyndighetene indoktrinerer barn med hat og vold. De palestinske selvstyremyndighetene bør derfor ikke motta norsk bistand.

Russlands krig mot Ukraina er et grovt brudd på krigens folkerett, og det er daglige menneskerettighetsbrudd som begås gjennom krigshandlingene. Dette er handlinger alle må ta sterk avstand fra, og vise at det ikke er akseptabelt å gjøre denne typer overgrep mot en annen part. Dessverre ser vi at flere land som mottar bistand fra Norge ikke klart har tatt avstand fra Russlands ulovlige krig mot Ukraina. Dette må få konsekvenser for bistandsmottakerne. Disse medlemmer vil stanse all støtte til land som ikke tydelig tar avstand fra Russlands invasjon av Ukraina.

Disse medlemmer er opptatte av å få ryddet opp i plastforurensningen til havs. Dette er en utfordring som rammer alle, da plasten går inn i næringskjeden og bidrar til at maritimt liv blir ødelagt. Norge som fiskerinasjon er sårbar for fiskedød og andre konsekvenser av plast i havet. Norsk næringsliv vil bli lidende og global folkehelse truet. Internasjonalt er det store muligheter for å gjøre noe med denne forsøplingen, men det må handles, ikke bare diskuteres. Norge bør derfor aktivt delta for å rette oppmersomhet mot denne utfordringen.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti understrekar at den internasjonale situasjonen er meir alvorleg enn på lenge. Etter fleire tiår der fleire piler peika rett veg, er det no krig, stormaktsrivalisering, miljøkriser, aukande forskjellar og store humanitære kriser som dominerer. Folkeretten er under sterkt press, og står i fare for å bli avløyst av den sterkaste sin rett. Demokratiet er på vikande front i land etter land, og autoritære krefter vinn fram. Norsk utanriks- og utviklingspolitikk må ha som mål å bidra til å dempa konfliktnivået, styrka respekten for internasjonal rett og førebygga årsaker til krig og konflikt. Noreg sin uavhengige posisjon utanfor EU og erfaring med diplomati gir ei moglegheit til å bidra til fred, rettferd og nedrusting. No må me styrka dette arbeidet.

Denne medlemen viser til at dei store pengestraumane i verda går feil veg: Frå sør til nord, og frå dei fattige til dei rike. Det er på høg tid at Noreg går i spissen for å kjempa mot global ulikskap, og Sosialistisk Venstreparti vil ha dette som ei hovudsatsing for norsk utanriks- og utviklingspolitikk. Det bør gjerast gjennom å styrka arbeidet med å auka skatteinntektene i utviklingsland, gjennom eit målretta arbeid mot skatteparadis og med eit krafttak for å handtera og redusera skadeleg og illegitim statsgjeld. Ved at utviklingsland får behalda ein større del av verdiskapinga sjølv, vil dei også bli mindre avhengige av internasjonal bistand.

Denne medlemen viser til at utviklingspolitikk er mykje meir enn utviklingsbudsjettet. Handel, investeringar, klima, natur, gjeld, finansielt hemmeleghald, fred og sikkerheit må sjåast i samanheng. Det er først og fremst ved å endra maktforholda og dei strukturelle årsakene til ulikskap og fattigdom, at me kan oppnå ei meir rettferdig verd. Demokratiet og fellesskapet må få meir makt, på kostnad av storselskapa.

Denne medlemen minner om at det er 30 år sidan folket sa nei til norsk EU-medlemskap. Dette har vist seg å vera ei klok avgjerd. Utanfor EU har Noreg kunna styra landbruks-, fiskeri- og pengepolitikken ut frå norske interesser, og me har ført ein meir sjølvstendig utanrikspolitikk. Sjølv om Noreg blir påført marknadsliberalistisk økonomisk politikk gjennom EØS, har me større demokratisk handlingsrom enn tilfellet hadde vore som medlem av unionen. Denne medlemen meiner Noreg bør bruka og utvida dette handlingsrommet meir i åra som kjem, i staden for å knyta oss endå sterkare til EU. Ikkje minst gjeld dette i arbeidslivs- og kraftpolitikken. Energimarknadspakke 4 og fornybardirektivet bør avvisast. For å ta demokratisk styring med bruken av og prisen på den fornybare krafta vår, bør Noreg gå ut av EUs energiunion.

Denne medlemen viser vidare til dei enorme humanitære krisene som utspelar seg i landområde som Sudan, Gaza og Burkina Faso. Fleire av desse svoltkatastrofane er sterkt underfinansierte. Dessverre har mange vestlege land redusert støtta til land i det globale sør, mellom anna fordi støtta til Ukraina går på kostnad av krisene lenger sør. Denne medlemen vil åtvara mot ei slik utvikling, då det bidrar til eit skarpare skilje mellom Vesten og resten. Vår internasjonale solidaritet må strekka seg også utanfor Europa; både fordi mange menneske er avhengige av slik solidaritet, og fordi det motsette vil skada den globale støtta til Ukrainas forsvarskamp.

Denne medlemen meiner også det er feil å kutta i langsiktig utviklingssamarbeid for å finansiera humanitær hjelp. Bidrar me mindre i det langsiktige arbeidet vil det berre auka dei humanitære behova på lengre sikt. Det er òg i norsk interesse å bidra til stabilitet og akseptable levekår i andre delar av verda. Noreg bør derfor oppretthalda eit høgt nivå på langsiktig bistand samstundes som me aukar den humanitære innsatsen. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternativ budsjett der 1 pst. av BNI blir brukt på internasjonal solidaritet, og der regionløyvinga til Afrika, Asia, Latin-Amerika og Afghanistan blir styrka heller enn å bli kutta, slik regjeringa legg opp til i forslaget sitt.

Denne medlemen understrekar behovet for internasjonal klimafinansiering, både til utsleppskutt, klimatilpassing og til tap og skade. Regjeringa sitt forslag til garantiordning for fornybar energi er i utgangspunktet eit godt tiltak for å finansiera klimautsleppskutt, men denne medlemen meiner at det ikkje er behov for ei tapsavsetting. Liknande fond i Sverige blir forvalta utan slik tapsavsetting, og ordninga vil kunna finansiera seg sjølv. Det er vidare uheldig at tapsavsettinga i realiteten reduserer bistanden med 375 mill. kroner i 2025, noko som er i strid med målet om at denne typen klimafinansiering skal koma i tillegg til og ikkje gå på kostnad av fattigdomsreduserande bistand. Denne medlemen viser til det alternative statsbudsjettet til Sosialistisk Venstreparti, der tapsavsettinga på garantifondet blir fjerna.

Denne medlemen viser til at me lever i urolege tider med fleire store krigar. Russlands krig mot Ukraina og Israels krig mot Palestina er tydelege eksempel på at dei siviliserande internasjonale rettsreglane er under sterkt press. Det er ein trussel mot oss alle, og særleg mindre statar som Noreg er avhengige av at den sterkaste sin rett ikkje skal overta heilt. Tida me lever i krev modige land som konsekvent står opp for folkeretten. Denne medlemen er glad for den tverrpolitiske og sterke norske støtta til ukrainarane sin rett til å styra seg sjølve. Dessverre er det ikkje like stor tverrpolitisk oppslutning om at palestinarane har den same sjølvsagte retten, og dette ser me endå tydelegare i andre vestlege land si dobbeltmoralske haldning til dei to krigane. Slike doble standardar svekker folkeretten. Denne medlemen etterlyser eit langsiktig arbeid for fred, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der norsk innsats for fred og nedrusting blir styrka og FN blir prioritert opp.

Denne medlemen viser vidare til fagrørsla si rolle i utviklinga av det norske demokratiet og den norske velferdsstaten. På same vis avheng utjamning i utviklingsland av sosiale rørsler. Militærjuntaen sitt harde grep om Myanmar, det iranske regimet si brutale handtering av demonstrantar og Talibans undertrykking av kvinner er eksempel på at demokratiet er på vikande front mange stader i verda, og at menneskerettane er under sterkt press. Fred, demokrati og rettferd er avhengig av eit sterkt sivilsamfunn. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der sivilsamfunn i utviklingsland blir styrka med heile 1 mrd. kroner. Denne medlemen merkar seg òg at modige menneskerettsforkjemparar verda over fører ein livsfarleg kamp. Støtta til små organisasjonar kan utgjera ein stor forskjell og er slik sett ein effektiv kanal for norsk bistand. Denne medlemen viser til det alternative budsjettet til Sosialistisk Venstreparti, der støtta til menneskerettsforkjemparar blir auka med 200 mill. kroner.

Denne medlemen viser til det russiske regimet sine truslar om bruk av atomvåpen, som har aktualisert Sosialistisk Venstreparti sin nedrustingspolitikk. Det er på høg tid at Noreg sluttar seg til atomvåpenforbodet i FN. Vidare er informasjon og debatt om sikkerheitspolitikk og nedrusting viktig i eit demokrati. Denne medlemen vil styrka tilskotsordningane til sivilsamfunnsorganisasjonar som arbeider med desse temaa.

Denne medlemen viser vidare til Nansen-programmet og avtalen mellom partia på Stortinget om å auka den sivile og humanitære støtta til Ukraina i 2025 med 5 mrd. kroner ut over regjeringa sitt forslag. Av budsjettekniske årsaker kjem ikkje Sosialistisk Venstreparti si støtte til denne auken fram av tabellen i innstillinga på kap. 159 post 73.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at nesten hvert femte barn i verden lever i en krigssone, nær en dobling fra 1990-tallet. I Palestina begår Israel et folkemord med vestlig støtte, i Ukraina bomber Russland skoler og barnehager med våpen fra Iran, og i Irak og Syria ødelegges hele samfunn av NATO-landet Tyrkia. Samtidig har ikke verden investert mindre i fred og konfliktløsning på 15 år.

Dette medlem viser til at nok en gang leverer regjeringen et budsjettforslag som ikke engang oppfyller Stortingets vedtak om å sette av 1 pst. av Norges brutto nasjonalinntekter til bistand, i en situasjon hvor verdens fattigste land fortsatt sliter med etterdønningene av energipriser som Norge tjener grov krigsprofitt på. Norge ligger også i år an til å bli nest største mottaker av norsk bistand, siden enda mer av bistanden vris til flyktningmottak i Norge samtidig som regjeringen selv etter forliket med Sosialistisk Venstreparti bare vil ta imot 500 kvoteflyktninger neste år, én tiendedel av FNs anbefaling.

Dette medlem viser til at Rødts alternative statsbudsjett bevilger totalt 5 mrd. kroner mer til nødhjelp, fred og utviklingshjelp enn regjeringen. I dette ligger 622 mill. kroner mer til direkte fredsarbeid og kjernefysisk nedrustning. I en situasjon hvor hele FN-systemet er under press, reverserer Rødts alternative budsjett årevis med kutt i kjernestøtten til FNs organisasjoner. Deriblant 1,1 mrd. kroner til UNICEF og 600 mill. kroner til FNs utviklingsprogram UNDP. Kjernestøtte til etablerte og underfinansierte FN-organisasjoner reduserer samtidig behovet for kontrollbyråkrati i Utenriksdepartementet og NORFUND.

Dette medlem viser til at Rødts samlede ekstrabevilgning når bistandsprosenten og sikrer at Nansen-programmet til Ukraina og regjeringens foreslåtte bevilgninger til Palestina ikke går på bekostning av det kriserammede Sahel-området eller øvrig humanitær bistand og utviklingshjelp, samtidig som bevilgningene til Palestina økes kraftig. Midler brukt til bistand driver verken opp priser eller renter i Norge, og øker derfor ikke byrden for folk som allerede sliter med å dekke regningene sine her hjemme. Valget står mellom å investere norsk ekstraprofitt i utenlandske aksjer eller å investere dem i solidaritet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at verden står i flere kriser samtidig. Russlands brutale og folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina utfordrer Europas sikkerhet og våre verdier, og har skapt globale ringvirkninger. Krigen i Gaza har ført til enorme lidelser, og utfordrer oppslutningen om folkeretten og internasjonale spilleregler. Sudan står overfor en hungersnød, og de humanitære behovene i verden vokser. Samtidig har den globale fattigdomsreduksjonen snudd, og det er estimert at minst 600 millioner mennesker fremdeles vil leve i ekstrem fattigdom i 2030. Mens alt dette skjer, akselerer klimakrisen og forverrer fremgangen på flere felt.

Dette medlem mener Norge både har et moralsk ansvar og en egeninteresse i å arbeide for en verden med mindre nød, klimaendringer og fattigdom. Derfor prioriterer Venstre å øke bistandsbudsjettet med 4,2 mrd. kroner, slik at vi når målet om å bruke 1 pst. av bruttonasjonalinntekten på bistand. Når landene rundt oss med strammere budsjetter reduserer bistandsmidlene, bør Norge gjøre det motsatte og øke bistanden. Hvis vestlige land senker sine ambisjoner for en global utvikling som fremmer velstand, menneskerettigheter og demokrati, vil land som Kina og Russland utnytte vakuumet som følger.

Dette medlem mener utviklingspolitikken skal ha fattigdomsreduksjon som fremste mål. Derfor er global utdanning en av Venstres viktigste satsinger i Venstres alternative statsbudsjett, fordi veien ut av fattigdom starter med en god skolegang. Venstre prioriterer også å øke støtten til global helse, hvor Norge bør spille en lederrolle. Venstre øker også kjernestøtten med en halv milliard kroner til Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA), som har vist seg å være en av de mest effektive katalysatorene for bistand. Her blir hver krone mobilisert til nesten fire kroner i fattigdomsbekjempelse til land sør for Sahara. Dette medlem påpeker prognoser som viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lenger etter om utviklingen fortsetter som i dag. Dette medlem mener Norge må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara.

Dette medlem mener den globale klimainnsatsen må økes betraktelig, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke finansieringen til Klimainvesteringsfondet med 1,35 mrd. kroner. Fondet, som er en av de mest effektive verktøyene i klimapolitikken, bør oppskaleres videre i fremtidige budsjett. Venstre prioriterer også å øke støtten til klima- og skogsatsingen, som har gitt store utslippskutt de siste årene.

Dette medlem mener forpliktende internasjonalt samarbeid aldri har vært viktigere. NATO er grunnpilaren for norsk sikkerhetspolitikk, og en regelstyrt verden gjennom FN er en norsk kjerneinteresse. Norge bør også øke sitt samarbeid med EU, med sikte på medlemskap. Dette medlem vil også understreke viktigheten av internasjonalt samarbeid og koordinering av handelspolitikken. En utfordring innen handelspolitikken er at autoritære land som Kina og Russland forsøker å bruke økonomiske avhengigheter til å presse gjennom endringer i den globale ordenen og til å begrense den politiske handlefriheten til land som er uenige med, dem. Flere land Norge tradisjonelt samarbeider med, har tatt handelspolitiske grep for å redusere sin egen risiko knyttet til handel med Kina. Dessverre har disse grepene vært dårlig koordinert, og dermed indirekte skapt nye handelshindringer. På denne bakgrunn er dette medlem av den oppfatning at Norge både må redusere egen risiko knyttet til økonomisk avhengighet av autoritære stater og bidra til økt internasjonalt samarbeid og koordinering av slike risikoreduserende tiltak for å unngå utilsiktet og unødvendig proteksjonisme og handelsbarrierer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning av bistandsbudsjettet på 4 879 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det innebærer at andelen som går til internasjonal solidaritet, økes til over 1. pst. av BNI.

Dette medlem viser til at det er avgjørende å sikre en effektiv og målrettet bistand som gir resultat på de mål som er satt. Dette fremgår tydelig i de følgende prioriteringer fra Kristelig Folkeparti.

Dette medlem viser til sivilsamfunnsorganisasjoners viktige arbeid for langsiktig utvikling og mer rettferdige samfunn, og at nettopp disse aktørene er svært viktig for å nå sårbare og marginaliserte grupper.

Dette medlem anser det som viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid generelt, og ikke minst deres innsats for sårbare grupper gjennom inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, i kampen mot slaveri og arbeidet mot skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke sivilsamfunnsposten med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og forskningen viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst i et land. Utdanning er også grunnleggende for barns trygghet og muligheter. Dette medlem viser til at det foregår en læringskrise der 9 av 10 barn i Afrika sør for Sahara ikke mestrer selv enkel lesning. Dette medlem merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2024–2025) nok en gang har valgt å redusere utdanningsbistanden.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke utdanningsbistanden med 1 000 mill. kroner.

Dette medlem vil også påpeke at Norges strategi og arbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer inkludert psykisk sykdom er banebrytende og bør videreføres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke helsebistanden med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Videre foreslås bevilgningene til Verdens Helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF) økt med henholdsvis 300 mill. kroner og 350 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det ikke vil være bærekraftig om rike land nedprioriterer fattigdomsbekjempelse for å innfri egne globale forpliktelser innen klimafinansiering. Dersom all klimafinansiering hentes innenfor bistandsrammen, er det de mest sårbare, som har bidratt minst til utslipp av klimagasser, som betaler vår klimaregning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å flytte kapitalinnskuddet i Klimainvesteringsfondet, som ble etablert av regjeringen Solberg og administreres av Norfund, ut av bistandsbudsjettet. Selve kapitalinnskuddet på 750 mill. kroner blir likevel finansiert under streken. Foruten en andel risikokapital kommer disse midlene da i tillegg til og ut over bistandsprosenten.

Dette medlem er bekymret over at regjeringen i dag har valgt å bevilge en ekstra bistandsfinansiert tapsavsetning på 15 pst. av foreslått garantiramme, tilsvarende 375 mill. kroner i 2025 og med antatt samme beløp i 2026. Dette medlem mener dette er unødvendig og mot ordningens hensikt, og foreslår at tapsavsetningen i stedet finansieres utelukkende av garantipremier fra start, slik regjeringens hensikt på lengre sikt er at den skal være. Dette medlem mener den totale rammen for garantiordningen bør økes, og peker på at både Sverige og Danmark har vesentlig høyere ramme for sine garantiordninger. Dette har de for øvrig uten noen ekstra tapsavsetning, kun det som er premiefinansiert. Dette medlem mener den norske rammen burde vært på om lag 20 mrd. kroner, i tråd med det som foreslås i tankesmien Langsikts notat «Grønne garantier».

Dette medlem har videre merket seg at prognoser viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lenger etter om utviklingen fortsetter som i dag. Dette medlem mener Norge må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til Afrika sør for Sahara med 1,004 mrd. kroner. Global bistand til Afrika har blitt svekket som følge av Ukraina-krigen. Midlene rettes primært mot jobbskaping, ettersom regionen har en ung befolkning og et økende behov for arbeidsplasser. Kristelig Folkeparti ønsker en sterkere fattigdomsorientering i bistanden, med fokus på partnerland.

Dette medlem viser til at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppene i verden. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til FNs utviklingsprogram (UNDP) med 150 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke Norges bidrag til FNs høykommissær for flyktninger med 150 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at konflikter og brudd på menneskerettighetene er en viktig hindring for utvikling og varig bekjempelse av fattigdom. Vi ser også at forfølgelse av religiøse minoriteter er økende og at trosfriheten er under press flere steder. Det er også er klart behov for å styrke arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til arbeid for å sikre menneskerettighetene med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen først la frem forslag på støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet på 15 mrd. kroner i 2025. Kristelig Folkeparti mente at dette var utilstrekkelig. Kampen på bakken i Ukraina tilsier at norsk støtte må opp. Det er både riktig og nødvendig. Krigen utkjempes nå, og den kan vinnes eller tapes nå. Etter Nansen-programmets oppsett er utgangspunktet for norsk Ukraina-støtte at om lag halvparten av støtten til Ukraina skal gå til militære formål og den andre halvparten til sivile bistand. Denne todelingen mellom våpen og militær støtte er imidlertid bare et utgangspunkt, og avtalen er klar på at det er en fleksibilitet der. Det er Ukrainas behov som må være førende. For dette medlem er det et viktig poeng at økningen i støtten til Ukraina ikke skal tappe det eksisterende bistandsbudsjettet, men være friske midler. Dette medlem mener også at en økning i Ukraina-støtten burde romme de 4,1 mrd. kroner som føres på bistandsbudsjettet til å dekke flyktningutgifter i Norge. Dette vil gjøre at Norge ikke lenger blir nest største mottaker av norsk bistand, og at norsk bistand i større grad går til de mest fattige landene. Endelig innretning av Nansen-programmet for 2025 kom i stand etter at Kristelig Folkeparti la fram sitt alternative budsjett. Dette medlem viser i den forbindelse til avtalen som ble inngått den 28. november 2024 mellom partiene som er en del av Nansen-programmet.

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, og mener Norges utenrikspolitikk i 2025 bør ha fullt fokus på å bistå Ukraina, materielt og økonomisk. Utfallet av Russlands angrepskrig i Ukraina vil få direkte konsekvenser for Norge, og dette medlem mener derfor at dette ikke er tiden for Norge å bedrive aktivistisk utenrikspolitikk på steder som ikke direkte berører Norges sikkerhet. Dette medlem mener samtidig at norsk aktivisme kan skade Norges forhold til vår fremste allierte, USA, og at dette er ytterligere en grunn til at Norges politikk ikke bør preges av alenegang for å løse globale konflikter, men tvert imot sikring av våre egne interesser i våre nærområder. Dette medlem mener Norge bør ta innover seg at den varslede politikken som vil bli ført av den kommende administrasjonen i USA, kan føre til at USA bryter med etablert og innarbeidet politikk mellom vestlige demokratier, og at det ikke vil være i Norges interesse å direkte utfordre USAs eventuelle nye linje. Norge bør tvert imot forsøke å spille på lag for å oppnå de beste resultatene for norsk sikkerhet og handel. Dette medlem mener videre at Norge har gode muligheter til å unngå at norsk eksport til USA vil rammes på samme måte som kan være tilfelle med flere av EUs medlemsland. Det skyldes at vår eksport og import er ulik de fleste av landene i EU. Dette medlem mener at Norges unike tilgang på råvarer, energi og ikke minst vår geografiske beliggenhet, vil gjøre oss attraktive for USA samtidig som mye av vår øvrige eksport er basert på samarbeidsprosjekter som både USA og Norge drar stor nytte av.

Dette medlem viser til den pågående krigen som Israel fører mot Hamas og den eksistensielle trusselen som Israels naboland utgjør. Regimeendringen i Syria er isolert sett positiv, men rokker samtidig ved en stabilitet basert på en «terrorbalanse» i Midtøsten. Dette medlem frykter at et nytt regime på sikt vil kunne utgjøre ytterligere en trussel mot Israel. Dette medlem mener derfor Norge i mindre grad må se på krigen mot Hamas og de øvrige konfliktene i Midtøsten som utelukkende en kamp for en tostatsløsning mellom Palestina og Israel. Skal en slik løsning finne sted må det sees i et større perspektiv og det er naturlig at USA leder en slik mulig bredere tilnærming. Norges innsats over mange år har vist at vi ikke evner å spille en relevant rolle i regionen, og at skal man lykkes må man være i stand til å «carry a big stick». USA er alene om å kunne gjøre det.

Dette medlem mener at norsk bistandspolitikk må være basert på resultatene som oppnås. En slik vurdering gjøres ikke i dag. Dette medlem viser til svakhetene ved Sveriges bistandspolitikk dokumentert gjennom den nylig fremlagte evalueringsrapporten utført av Ekspertgruppen for bistandsanalyse (EBA). Rapporten ble gjengitt i Panorama Nyheter (tidligere Bistandsaktuelt). Rapporten som ble fremlagt for den svenske Riksdagen viser at det er vanskelig for folkevalgte å forstå hva slags resultater svensk bistand gir og at det er lite eller ingenting om effekten av bistand. Rapporteringen var i all hovedsak misvisende, uoversiktlig, utilgjengelig og ofte for positiv. Dette medlem viser til at den svenske ekspertgruppen også studerte den norske bistandspolitikken, og fant det samme der. Bistandsrapporteringen er ustrukturert og uoversiktlig. Dette medlem har gjennom flere år etterlyst ett sett av kriterier for rapportering av bistand. Det er enda ikke etablert, noe den nevnte evalueringsrapporten etterlyser. Dette medlem legger også merke til at rapporten poengterer at den multilaterale bistanden måles ut ifra hva som er gjort, eller hva man har støttet, men lite om hva milliardene har skapt av resultater. Dette medlem mener måloppnåelse basert på kronebeløp eller prosenter på statsbudsjettet ikke er et relevant målebarometer for effekten av bistand. Dette blir også poengtert i den nevnte svenske rapporten. Dette medlem mener det er en relevant sammenligning å se til bevilgningene som gjøres over Nav-budsjettet. I dette budsjettet er vurderingen at jo lavere bevilging, gitt at rettighetene er uendret, betyr at flere klarer seg uten hjelp fra det offentlige. Dette medlem etterlyser et system som måler bistand på samme vis, men da på makronivå, hvor graden av vellykket bistand beror på hvor mange land, regioner eller folkegrupper som blir uavhengig av norsk bistand.

Dette medlem registrerer at befolkningsveksten i landene som mottar norsk bistand er raskt økende og at en slik vekst ikke er bærekraftig. Dette medlem mener derfor at norsk bistand bør ha fokus på å sikre kvinners rett til å bestemme over egen kropp og deres reproduktive helse. Dette avhenger av tilgang og aksept for bruk av prevensjon, noe som vil sikre kvinners rettigheter og muligheter. Dette medlem understreker at den beste bistanden er tiltak som hindrer at unge jenter blir gravide og at antall barn hver enkelt kvinne føder blir færre. Dette vil kunne sikre at kvinner i større grad har mulighet til i delta i samfunnet. Dette medlem mener også at norsk bistand ikke bør gis dersom kulturell praksis eller religion legger hindringer i veien for at landet på sikt kan bli økonomisk bærekraftig. Norsk bistand bør heller ikke gis til land hvor korrupsjon er utbredt, men tvert imot, bruke bistanden som et verktøy for å hindre korrupsjon. Dette medlem mener korrupsjon må få konsekvenser.

Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (Utenriks)

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 4 915 mill. kroner på kap. 100 og en inntekt på 351,6 mill. kroner på kap. 3100 for 2025.

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. Hvert av disse programområdene har tidligere hatt egne driftsbudsjetter, men foreslås fra 2025 flyttet til kap. 100 og slås sammen til ett felles driftsbudsjett. Komiteen viser til at i Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte under programområde 02 og om lag 40 pst. av de ansatte jobber under programområde 03.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 57,3 mill. kroner på kap. 103 for 2025.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 8,6 mill. kroner på kap. 104 for 2025.

Komiteen tar til etterretning at kongefamilien i 2023 gjennomførte tre store offisielle besøk til utlandet. Besøkene ble foretatt på oppdrag fra regjeringen med fokus på å fremme norske interesser i utlandet. Landene som ble besøkt, var Storbritannia, Danmark og Tyskland. Komiteen tar til etterretning at disse reisene i saldert budsjett for 2024 beløper seg til 11,3 mill. kroner.

Kap. 105 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 60 mill. kroner til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

Komiteen viser til at regjeringen besluttet i 2023 å opprette en ny etat for den utøvende delen av både eksportkontroll og sanksjonsarbeidet. DEKSA ble etablert 9. februar 2024, og tar over forvaltningsoppgavene fra Utenriksdepartementet 1. januar 2025.

Komiteen støtter regjeringens mål om å styrke det nasjonale og internasjonale arbeidet på området, og særlig kapasitet til saksbehandling og veiledning overfor næringsliv og akademia. DEKSA skal bidra til norsk forsvars- og sikkerhetssamarbeid, bl.a. gjennom oppfølging av internasjonale forpliktelser.

Komiteen understreker viktigheten av at etaten skal bidra til mer forutsigbare rammer og konkurransedyktige vilkår for næringsliv og kunnskapssektoren, og jobbe for aktiv etterlevelse av eksportkontroll- og sanksjonsregelverket.

Komiteen merker seg at antall søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell og flerbruksvarer er sterkt økende. Også antall sanksjoner som tas inn i norsk rett øker, spesielt etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Behovet for veiledning er omfattende, både når det gjelder eksportkontroll og den økende mengden internasjonale sanksjoner norsk næringsliv må forholde seg til.

Komiteen ser det som naturlig, i forlengelsen av ovenstående at DEKSA får delegert myndighet av Utenriksdepartementet til å utføre det forberedende arbeidet med å gjennomføre sanksjoner fra EU og FN i norsk rett, saksbehandle lisenssøknader, dispensasjoner fra sanksjonsregelverket, samt å veilede næringsliv og akademia om disse.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 79,2 mill. kroner på kap. 115 for 2025.

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapittelet har som mål å fremme norsk nærings- og kulturlivs internasjonale muligheter og at næringsfremmearbeidet i stor grad vil følge de strategiske eksportsatsingene regjeringen beslutter på grunnlag av forslag fra Nasjonalt eksportråd. Bevilgningen over kapittelet dekker blant annet Utenriksdepartementets del av utgiftene til norsk deltakelse på Expo 2025 i Osaka.

Komiteen merker seg at regjeringen ser politikk, økonomi og kultur i sammenheng, og at bevilgningene under dette kapittelet bidrar til å fremme norske synspunkter og samfunnsinteresser.

Post 70 Kultur- og informasjonstiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å fremme grensekryssende kultursamarbeid i nord. Disse medlemmer vil fremheve dette som særlig viktig i tider med konflikt og uro i verden. Da trenger vi ikke mindre, men mer kultur. Disse medlemmer er opptatt av at kulturdimensjonen som del av nordområdesatsingen derfor skal opprettholdes. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av det arbeidet kulturaktørene i nord gjør i denne sammenheng og forutsetter at reduksjon i bevilgningen på kap. 115 post 70 ikke får konsekvenser for tilskuddene til tiltak som Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF), Pikene på Broen, Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) og Riddu Riddu. Disse gjør et viktig arbeid, som disse medlemmer ønsker å bygge opp om.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på 4 mill. kroner til kultur i nordområdesatsingen.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 1 596,3 mill. kroner på kap. 116 i 2025.

Komiteen registrerer at dette er en økning på 40,9 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024, og denne økningen i hovedsak skyldes endringer i valutakurser og global prisstigning. Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Norge har en grunnleggende interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at mektige stater i økende grad undergraver både FN og folkeretten, deriblant ved å angripe FNs fredsbevarende styrker og motsette seg avgjørelser i FNs domstoler. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2025 hvor posten foreslås styrket med 345 mill. kroner, fordelt på 325 mill. kroner i ekstraordinært bidrag til FNs fredsbevarende styrker, herunder UNIFIL, 10 mill. kroner i økt støtte til Den internasjonale domstolen (ICJ) og 10 mill. kroner til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for å styrke arbeidet med oppfølging av Kampala-tillegget som kriminaliserer angrepskrig.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 629 mill. kroner på kap. 117 for 2025.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2025 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Komiteen viser til at støtten til sosial og økonomisk utjevning er samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene («Norway Grants»), mens den andre ordningen («EEA Grants») også inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein og er basert på fordelingsnøkkelen for EFTA/EØS.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området, og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland. Komiteen viser til at innsatsen vil være konsentrert om de tre hovedpilarene: et grønt, inkluderende og konkurransedyktig Europa.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Komiteen viser til at avtalen med EU for EØS-midler for 2021–2028 ble signert 12. september 2024. En hovedprioritet for arbeidet i 2025 vil være forberede og gjennomføre forhandlinger med alle 15 mottakerland om landvise rammeavtaler for en ny periode.

Komiteen viser til at forsvar av menneskerettighetene, demokrati og rettstatens prinsipper vil sammen med grønn omstilling og inkluderende samfunn være de tre hovedprioriterte satsningsområdene.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2022

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 295 mill. kroner på kap. 117 post 77 for 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert. Disse medlemmer ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres, fordi dette er feil prioritering av midler.

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2022

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 334 mill. kroner på kap. 117 post 78 for 2025.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2024–2025) å bevilge 319,5 mill. kroner på kap. 118 for 2025.

Komiteen viser til at den totale bevilgningen på budsjettkapittelet dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med utenrikspolitiske satsinger, herunder nordområde- og polarsaker, nedrustning, cyberforsvar og kunnskap og debatt om politikkutvikling i EU.

Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningene til spesielle driftsutgifter går til andre departementer og etater som forvalter tilskuddsordninger på vegne av Utenriksdepartementet.

Komiteen merker seg bakgrunnen for den nye budsjettmodellen for Norges forskningsråd som medfører flytting av midler til Norges forskningsråd til en ny post på kapittelet. Komiteen merker seg videre at forskningen som finansieres over Utenriksdepartementets budsjett konsentreres om geografiske og tematiske områder som er særlig relevante for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, primært Russland, Arktis, EU og geopolitiske utviklingstrekk.

Komiteen mener nordområdene utgjør vårt strategisk viktigste ansvarsområde, og viser til at tilskuddsordningen Arktis 2030 er et viktig virkemiddel i vårt langsiktige arbeid for å bidra til å opprettholde Arktis og Antarktis som fredelige og stabile regioner med fortsatt internasjonalt samarbeid. I lys av at Russlands angrepskrig gjør det umulig å samarbeide med Russland og de fleste russiske aktører, støtter komiteen prioriteringen av styrket nordisk samarbeid i Nord-Norden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og tiltak for styrket transatlantisk samarbeid om sikkerhetspolitiske spørsmål. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er NATO-samarbeidet viktigere enn på svært mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser videre til at firepartssamarbeidet om verifikasjon mellom Norge, Storbritannia, Sverige og USA, samt norsk engasjement i Det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen merker seg at regjeringen ønsker å prioritere hav, marin forsøpling, reform av ineffektive subsidier til fossile brensler, samt styrking av arbeidet med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om å stimulere til mer kunnskap og samfunnsdebatt om sentrale europapolitiske og internasjonale spørsmål med relevans for Norge. Komiteen mener at verden som helhet beveger seg i mer autokratisk og mindre demokratisk retning, og at det derfor er viktig å fremme demokrati, rettsstatsprinsipper, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet og likestilling og å verne om menneskerettighetene og menneskerettighetsforsvarere. Komiteen ser med bekymring på den økende antisemittismen som brer seg i Europa, og mener det er viktig å være særlig oppmerksom på dette.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.