Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Dokument 8:6 S (2022–2023) om en utredning av forliksrådsordningen.
Komiteen er enig med forslagsstillerne i at forliksrådene er en av grunnsteinene i det norske rettsvesenet. Forliksrådene er tenkt å fungere som en lavterskel tvisteløsningsarena, som skal bidra til at ikke alle konflikter må tas til de ordinære domstolene. Komiteen viser til at det var et uttalt mål med tvistemålsreformen at flest mulig tvister kan bli løst utenfor domstolene. Dette formålet har blitt enda viktigere som følge av at sakskostnadene ved ordinær domstolsbehandling har økt med 92 pst. det siste tiåret, ifølge en delrapport fra Domstolkommisjonen.
Komiteen vil peke på at for mange er forliksrådet den eneste reelle tvisteløsningsarenaen de kan benytte seg av, grunnet kostnadene forbundet med å ta en sak til de ordinære domstolene. Økt bruk av konfliktløsningsmekanismer utenfor domstolene bidrar til billigere, raskere og mer effektiv konfliktløsning.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne foreslår å utrede forliksrådsordningen med sikte på å styrke og forbedre ordningen. Komiteen peker på at forslagsstillerne blant annet vil se på hvorvidt ordningen ivaretar rettssikkerheten til borgerne, behovet for juridisk kompetanse, hvordan saksbehandlingen kan reduseres og om organiseringen bør endres.
Komiteen viser til at det har vært avholdt skriftlig høring i saken, og at komiteenhar mottatt syv innspill. Komiteen merker seg at alle som har inngitt høringsinnspill er positive til forslaget om å utrede forliksrådsordningen.
Videre viser komiteen til statsrådens svarbrev datert 20. oktober 2022, vedlagt denne innstillingen. Komiteen merker seg at statsråden mener det ikke vil være hensiktsmessig med en egen utredning av forliksrådsordningen nå. Komiteen merker seg også at statsråden ikke mener det er aktuelt å vurdere behovet for juridisk kompetanse hos ett eller flere forliksrådsmedlemmer, men at statsråden samtidig er enig i at det er behov for å forbedre opplæringen av forliksrådsmedlemmene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslagsstillerne fremhever at bare 4 pst. av sakene i forliksrådene endte med dom, og kun 6 pst. av sakene endte med forlik. De hevder de resterende sakene endte med fraværsdom og innstilling, og benytter dette som en hovedbegrunnelse for at det er behov for store endringer i ordningen.
Disse medlemmer mener denne fremstillingen er sterkt misvisende, og at det ikke belyser hvordan situasjonen egentlig er. I de tallene forslagsstillerne benytter, vil disse medlemmer fremheve at det kan virke som om forslagsstillerne har glemt å trekke ut dommer avsagt på grunnlag av manglende tilsvar, samt fraværsdommer avsagt på grunnlag av at parter ikke møter. I tillegg tar forslagsstillerne heller ikke hensyn til at en utsatt sak kan utsettes flere ganger, og dermed vil svært mange av sakene telles både en og flere ganger. Disse medlemmer fremhever at for å belyse en sak som dette på en god måte, burde man beregne forliksprosenten av faktisk behandlede saker. Det ville gitt vesentlig andre tall enn de forslagsstillerne benytter seg av.
Disse medlemmer vil for eksempel trekke frem statistikken fra Oslo forliksråd basert på deres 5 råd/avdelinger så langt i 2022. Fram til uke 42 har 73,24 pst. av sakene de får til realitetsbehandling blitt løst ved dom eller forlik. Tar man avviste saker (dvs. saker hvor ingen parter dukker opp) ut av statistikken, blir løsningsprosenten hele 84,12 pst. Dette er med andre ord svært langt fra statistikken forslagsstillerne velger å vise til, og vel på høyde med forliksprosenten for husleietvistutvalget på 75 pst. av sakene.
Disse medlemmer viser til at Oslo forliksråd er det eneste i landet med dommere på fulltid, og møtefrekvensen og profesjonaliteten blir naturlig nok varierende i ulike deler av landet. Allikevel mener disse medlemmer at situasjonen i dette forliksrådet bør kunne trekkes frem da forslagsstillerne har tenkt å endre hele grunnlaget for en institusjon som ble etablert allerede i 1795, og som er ganske unik for Norge.
Disse medlemmer vil samtidig påpeke at forliksrådet i Oslo er i en særstilling med større ressurser enn de fleste andre forliksråd i landet, men det er liten tvil om at tallene for saker som blir løst i forliksrådene er mer nyanserte enn forslagsstillerne skal ha det til.
Disse medlemmer viser til at lekmannstradisjonen i forliksrådene er en viktig forutsetning for å kunne tilby et lavterskel tvisteløsningstilbud i hele Norge. Det er viktig at partene også i framtiden skal kunne møte uten advokater og få sin sak fremmet uten store kostnader. Samtidig ser disse medlemmer kravene den økte rettsliggjøringen av samfunnet vårt stiller til lekmenn som påtar seg roller i forliksrådet, og ser derfor positivt på at statsråden er opptatt av å forbedre opplæringen av forliksrådsmedlemmene.
Disse medlemmer vil trekke frem at som lavterskel domstol med en prislapp for å fremme forliksklage i 2022 på kr 1 345, skal vanlige folk kunne sikres mulighet til å få prøvd sin sak. Riktignok velger mange å møte med advokat, men det er viktig at det ikke skal være en nødvendighet for å få fremmet sin sak på en god måte i forliksrådene. Forliksrådet sparer domstolene for store saksmengder som avgjøres på deres lavterskelnivå og er en viktig del av det norske rettssystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslaget om å utrede forliksrådsordningen. Samtidig vil disse medlemmer avvente utfallet av utredningen, herunder de administrative og økonomiske konsekvensene av endringene som skisseres i forslaget, før det tas endelig stilling til fremtidig organisering av forliksrådene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at forliksrådsordningen er svært viktig, spesielt for dem som av økonomiske grunner ikke har anledning til å ta saken sin inn for en ordinær domstol. Det er svært viktig med gode alternativer på lavere nivå enn ordinær domstolsbehandling, og en ordning som stimulerer til forlik i saker før de ender opp i domstolene. Jussbuss trekker i sitt høringssvar frem at forliksrådene i 2019 behandlet 89 394 saker – 6 ganger så mange sivile saker som tingrettene til sammen. Det er derfor på sin plass å undersøke hvorvidt dagens forliksrådsordning oppfyller den viktige rollen den er ment til å ha.
Disse medlemmer viser til at Juristforbundet har sendt innspill til medlemmene i justiskomiteen, der de viser til at deres landsmøte nylig vedtok at de ønsker en full gjennomgang og utredning av forliksrådsordningen for å se om ordningen fungerer som påtenkt, med sikte på å komme med nødvendige forslag til endringer. Juristforbundet opplyser at de deler forslagsstillernes begrunnelse for behovet for at en slik utredning finner sted.
Disse medlemmer viser til at det er svært kostnadskrevende å ta en sak til domstolene. Dette kan være med å forsterke allerede skjeve maktforhold ytterligere. Jussbuss trekker i sitt høringssvar frem at god nok behandling i første instans er svært viktig, når en videre behandling av saken er for dyrt for folk flest.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til høringsinnspill fra både Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Jussformidlingen om at dersom kompetansen i forliksrådene økes, vil det i større grad være mulig for forliksrådene å behandle flere typer saker. Videre vises det til at det også vil kunne bidra til å få færre innstilte saker. Ved å la forliksrådene behandle flere typer saker, vil flere kunne få prøvd sin sak uten å ta på seg den prosessrisiko og kostnad som en sak for domstolene medfører.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at JURK i sitt høringssvar trekker frem at de opplever store forskjeller når det kommer til hvordan man blir møtt i forliksrådene. De viser også til en viss grad av geografiske forskjeller. Dette kan gjøre det vanskelig for parter å forberede seg på forliksrådsbehandlingen.
Disse medlemmer viser til at JURK videre trekker frem viktigheten av klare og tydelige vedtak fra forliksrådet, slik at partene forstår hva utfallet av saken er. Også JUSSBUSS trekker frem viktigheten av en tilstrekkelig begrunnelse, fordi den bidrar til at avgjørelsen blir riktig og at partene har forutsetninger for å vurdere hva som er gjort og bestemt i saken.
Disse medlemmer viser til at det er et selvstendig poeng å få en grundigere statistikk over forliksrådets avgjørelser, slik at disse kan kontrolleres og kvalitetssikres. Dette trekkes frem også av JURK i deres høringssvar.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil påpeke at det i dag ikke finnes et system som sikrer at alle involverte parter blir varslet om at de er med i en sak. Dette kan føre til at folk som for eksempel har byttet adresse, ikke får informasjon om at de er klaget inn til forliksrådet og dermed heller ikke får levert inn tilsvar eller møtt i forliksrådet. Dette er svært uheldig, særlig da avgjørelser fra forliksrådet kan benyttes som tvangsgrunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede forliksrådsordningen med sikte på å styrke og forbedre den. Utredningen skal se spesielt på:
-
hvorvidt dagens ordning ivaretar rettssikkerheten til borgerne
-
eventuelt behov for formell juridisk kompetanse hos ett eller flere forliksrådsmedlemmer
-
kompetansebehov hos forliksrådsmedlemmene, inkludert meklingskompetanse og juridisk kompetanse
-
hvordan den lange saksbehandlingstiden kan reduseres
-
hvorvidt tvisteloven § 6-11 fjerde ledd bør endres
-
hvorvidt det bør innføres føring av årlig statistikk over forliksrådets avgjørelser, for å gjøre kontroll enklere
-
hvorvidt dagens organisering av forliksrådet bør endres
-
hvorvidt et forliksråd med eventuelt styrket juridisk kompetanse skal kunne behandle flere sakstyper enn i dag
-
hvorvidt forliksrådets domsavsigelser ivaretar rettighetene etter EMK
-
eventuelt behov for et system som sikrer at parter blir varslet om at de er part i en sak for forliksrådet
-
hvorvidt det er behov for årlig statistikkføring
-
hvorvidt innsynsretten i forliksrådenes virksomhet bør styrkes for å sikre bedre kontroll.»
