Representantforslag om å endre EØS-loven etter islandsk modell for å sikre Norges handlingsrom og nasjonale interesser overfor EU

Dette forslaget har til hensikt å endre forrangsbestemmelsen i lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven), for å styrke det norske demokratiets handlingsrom til å ivareta viktige nasjonale interesser.

Forslagsstillerne viser til at flertallet på Stortinget på ulikt vis har uttrykt ønske om å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre viktige nasjonale interesser. I Hurdalsplattformen fastslås følgende:

«Regjeringen skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av [EØS-]avtalen, og handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane.»

Også Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet har tatt til orde for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen.

Forslagsstillerne deler regjeringas mål om å bruke handlingsrommet for å sikre nasjonal kontroll over norsk arbeidsliv, energi og jernbane med mer, og ønsker konkrete grep for å oppnå målet.

Forrangsbestemmelsen i EØS-loven er lovens § 2, som i dag lyder:

«Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.»

Forslagsstillerne mener ordlyden i denne bestemmelsen bør endres for å tydeliggjøre handlingsrommet for å ivareta norske interesser når det er nødvendig. Et eksempel på hvordan nasjonalt handlingsrom kan styrkes i lov er den islandske EØS-lovens artikkel 3, gjengitt som følger på stortinget.no:

«Statutes and regulations shall be interpreted, in so far as appropriate, in conformity with the EEA Agreement and the rules laid down therein.»

Formuleringen i den islandske EØS-lovens artikkel 3 om at nasjonale lover og reguleringer skal tolkes i tråd med EØS-avtalen og dens regler, så langt det er hensiktsmessig eller passende, etablerer at Island selv kan tolke EØS-avtalen og tilhørende regelverk, og åpner for at det finnes situasjoner hvor det ikke er hensiktsmessig å tolke nasjonale regler i samsvar med EØS-regler. Hæstiréttur Íslands, Islands høyesterett, har i flere kjennelser vist til artikkel 3 og kommet til at det i disse sakene er hensiktsmessig at nasjonale regler gis forrang.

Dette representantforslaget går ut på å endre den norske EØS-loven slik at den åpner for å gi nasjonale lover og regler forrang når dette er nødvendig og hensiktsmessig, etter inspirasjon fra den islandske EØS-loven.

Den norske EØS-loven bygger på EØS-avtalens protokoll 35 om gjennomføringen av EØS-regler. Protokollens eneste artikkel lyder:

«I tilfelle av mulig konflikt mellom gjennomførte EØS-regler og andre lovregler forplikter EFTA-statene seg til om nødvendig å innføre en lovregel om at EØS-reglene skal gå foran i disse tilfellene.»

EFTAs overvåkingsorgan ESA har i en såkalt grunngitt uttalelse (Reasoned Opinion 002/20/COL) hevdet at Island ikke oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalens protokoll 35 med henvisning til den islandske EØS-loven. Island har imidlertid ikke endret sin EØS-lov og har ikke mistet noen rettigheter i det indre marked. Islands EØS-lov bidrar tvert imot til at uenigheter mellom ESA og Island om hvordan EØS-avtalen skal tolkes og anvendes, må prøves i hvert enkelt tilfelle på hvert enkelt saksområde.

31. august 2021 uttalte daværende stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik for Senterpartiet til Aftenposten at «Norge bør støtte helhjertet opp om islendingenes viktige prinsipielle kamp for at EU-regelverk må tilpasses nasjonale forhold» og at «kampen for norske interesser må starte umiddelbart etter valget». I samme artikkel fremgår det at Arbeiderpartiet vil «utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen maksimalt».

Å endre forrangsbestemmelsen, slik at Norge får en EØS-lov som tydeliggjør muligheten for å la nasjonale hensyn få forrang når det er nødvendig, er et viktig skritt for å definere handlingsrommet i EØS-avtalen. Et slikt tiltak vil ikke minst være et godt virkemiddel for å nå målet om å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane og for å gjennomføre LO-kongressens vedtak om at norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler, et krav som har bred støtte på Stortinget.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av EØS-loven § 2 for å sikre handlingsrommet, ved at nasjonale lover og regler kan gis forrang når det er nødvendig av hensyn til viktige samfunnsinteresser.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til foreliggende representantforslag om å endre EØS-loven etter islandsk modell for å sikre nasjonale interesser overfor EU. Komiteen viser til at EØS-loven både gjennomfører EØS-avtalens hoveddel i norsk rett og tjener til å sikre at Norge og øvrige EØS/EFTA-stater gjennomfører EØS-regler i nasjonal rett. I henhold til EØS-avtalens protokoll 35 skal EØS-regler gå foran andre lovregler i tilfelle konflikt. Komiteen understreker at det kun er de EØS-reglene som er gjennomført i nasjonal rett, som gis forrang.

Komiteen viser til at det i norsk rett er etablert et presumsjonsprinsipp, som innebærer at norsk rett forutsettes å være i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser, slik som EØS-regler. Dette innebærer at norske domstoler må velge de tolkningsmulighetene som foreligger for å tolke norsk rett i samsvar med folkeretten.

Komiteen merker seg at utenriksministeren i sin vurdering av representantforslaget understreker at eksisterende EØS-lov gjennomfører Norges rettslige forpliktelser på riktig måte, og på det grunnlag ikke finner grunnlag for å endre EØS-loven § 2, slik forslagsstillerne tar til orde for.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes syn på viktigheten av å sikre nasjonalt handlingsrom og interesser overfor EU. Disse medlemmer viser til utenriksministerens vurdering av representantforslaget, og ønsker å understreke at det i Hurdalsplattformen slås fast at regjeringen skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av EØS-avtalen. Disse medlemmer understreker at det gjennomføres en utredning for å vurdere erfaringer fra EØS-samarbeidet de siste 10 årene. I den forbindelse skal det blant annet utredes erfaringer nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU. Utvalget skal gi råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU. Disse medlemmer mener derfor at tiden ikke er inne for å endre EØS-loven § 2, slik forslagsstillerne tar til orde for.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker betydningen av EØS-avtalen for norske bedrifter, og for Norges forhold til EU. EØS-avtalen sikrer oss rettsprinsipper i handel og samarbeid med et marked bestående av over 400 millioner mennesker.

Disse medlemmer viser til at Norge må gjennomføre våre folkerettslige forpliktelser i nasjonal rett, herunder EØS-regler. Disse medlemmer oppfatter at dagens formulering av EØS-loven § 2 og praktiseringen av denne gjør dette på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer viser til at EØS-avtalen skiller seg kvalitativt fra en tradisjonell, bilateral handelsavtale, ved at den gir nordmenn like muligheter som EU-borgere når det gjelder handel med varer så vel som anledning til å foreta investeringer, drive bank og forsikring, selge og kjøpe tjenester, og til å ta arbeid, studere, motta helsetjenester og bo i andre land i EU/EØS-området.

I en tid der det er helt avgjørende at Europa står samlet, mener disse medlemmer at det er svært uheldig å så tvil om Norges forhold til og samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til det som står skrevet i EØS-avtalens protokoll 35 om gjennomføring av EØS-regler:

«Denne avtale tar sikte på å oppnå et ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, som er grunnlagt på felles regler, uten at det kreves at noen avtalepart overfører lovgivningsmyndighet til noe organ for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

Dette vil følgelig måtte oppnås ved nasjonale fremgangsmåter.»

Disse medlemmer viser til at det er en motsetning mellom den uttalte intensjonen i protokoll 35 og EØS-loven § 2. I intensjonen går det fram at Norge ikke kreves å overføre lovgivende myndighet til noe EØS-organ, og det presiseres at de felles reglene skal etableres gjennom nasjonale fremgangsmåter. Dette er ikke forenlig med at regler innlemmet i EØS-avtalen automatisk skal gå foran øvrige norske lover og regler ved konflikt, siden lovgivningsmyndighet da i praksis ville vært overført. Slik disse medlemmer ser det, må den nasjonale framgangsmåten tilsi at det er norske myndigheter som skal tolke og avgjøre konflikter mellom de regler Stortinget har inkorporert fra EØS, og de lover det har vedtatt på eget initiativ.

Disse medlemmer viser videre til EØS-avtalens artikkel 7, som spesifiserer hvordan rettsakter som følger av EØS-avtalen, skal inntas i Norges interne rettsorden. I artikkelens annet ledd fremgår følgende:

«b) en rettsakt som tilsvarer et EØF-direktiv skal overlate til avtalepartenes myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføringen.»

Disse medlemmer viser til at de forskriftene som en norsk regjering fastsetter, og de lover som Stortinget vedtar i forsøk på å implementere et EU-direktiv, er deres eget verk og springer ikke direkte ut av EØS-avtalen. Det må derfor være norske myndigheters ansvar å definere hvordan disse reglene «tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen» og hvordan en annen, eventuell motstridende regel ikke ville gjort det.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av EØS-loven § 2 for å sikre handlingsrommet, ved at nasjonale lover og regler kan gis forrang når det er nødvendig av hensyn til viktige samfunnsinteresser.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener terskelen for å få del i norske velferdsgoder i forbindelse med arbeidsinnvandring fra EU må heves. Disse ytelsene bør lønns- og prisjusteres i tråd med kjøpekraftsnivået i arbeidstakerens hjemland. Dette er viktig for å opprettholde legitimiteten til disse velferdsytelsene. Det fremstår som urimelig at eksporterte familieytelser skal gi de utenlandsbosatte familiene vesentlig større kjøpekraft enn de gir når de blir utbetalt til familier som bor i Norge.

Disse medlemmer vil understreke at EØS-avtalen sikrer norsk adgang til EUs indre marked, og er av vital betydning for norsk næringsliv. Det er viktig med forutsigbarhet og klare regler for handel i EØS-området. Det er derfor viktig at regjeringen arbeider aktivt for å forbedre EØS-avtalen med sikte på å ivareta norske interesser. Avtalen må på enkelte områder tolkes strengere, og om nødvendig reforhandles, for bedre å ivareta norsk suverenitet og nasjonale interesser.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å redusere eksporten av, og tilgangen til, norske velferdsytelser, samt benytte muligheten til permanent grensekontroll. Handlingsrommet må i større grad utnyttes ved bruk av tilpasningstekster og reservasjonsretten.

Disse medlemmer oppfatter at det er et økende behov for å se på de energipolitiske sidene av EØS-avtalen, for å sikre at Norge ikke taper et av de viktigste godene og konkurransefortrinnene vi som land har hatt i generasjoner, tilgang til billig kraft.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at EØS-avtalen styrker frihandel med EØS-området, i den hensikt å fremme norske interesser.»