Endring av Prop. 1 S (2022-2023) Statsbudsjettet 2023 og Prop. 1 LS (2022-2023) Skatter, avgifter og toll 2023 (saldering)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Kristian Torve og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 under rammeområde 4 (Utenriks) og rammeområde 8 (Forsvar), etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2022–2023). Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt utenriks- og forsvarskomiteen.

Utenriks- og forsvarskomiteen har siden 2017 behandlet budsjettkapitlene for Jan Mayen, ref. Innst. 487 S (2016–2017), jf. Dokument 19 (2016–2017). Justis- og beredskapsdepartementet fremmer disse kapitlene (kap. 481 og kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen). Kapitlene behandles i denne innstillingen under rammeområde 4.

Utenriks- og forsvarskomiteen behandler også Svalbardbudsjettet. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer Svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2022–2023) Svalbardbudsjettet. Det vises til komiteens innstilling om Svalbardbudsjettet 2023, Innst. 17 S (2022–2023).

Regjeringen la 6. oktober 2022 frem Prop. 1 S (2022–2023). Regjeringens tilleggsproposisjon Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) ble lagt frem 10. november 2022.

Ved vedtak i Stortinget 1. desember 2022 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) endelig fastsatt til 48 907 052 000 kroner. Netto utgiftsramme for rammeområde 8 (Forsvar) er endelig fastsatt til 66 598 975 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S (2022–2023) bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Utenriksdepartementet. I Kapittel 3 behandles rammeområde 4 under Utenriksdepartementet samt kap. 481 og kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen under Justis- og beredskapsdepartementet. Kapittel 4 omhandler enkelte tema under Forsvarsdepartementet. I kapittel 5 behandles rammeområde 8 under Forsvarsdepartementet. Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 6 og komiteens tilråding i kapittel 7.

Ved vedtak i Stortinget 1. desember 2022 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) endelig fastsatt til 48 907 052 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S (2022–2023) bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Omtale av spesielle tema

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgende spesielle tema:

• Nordområdepolitikken

• Bærekraft og 2030-agendaen i utenriks- og utviklingspolitikken

• Rapport om utviklingssamarbeid 2021

• Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

• Kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

• Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

• Redegjørelse for likestilling og ikke-diskriminering som offentlig myndighet

• Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlig foretak under Utenriksdepartementet

Det vises også til proposisjonens vedlegg vedrørende:

• Bilateral bistand i 2021

• Bistand gjennom norske frivillige organisasjoner og stiftelser i 2021

• Bistand gjennom ikke-norske, ikke-statlige organisasjoner og stiftelser i 2021

• Bistand gjennom multilaterale organisasjoner i 2021

• Største mottakerland av bilateral bistand i 2021

• Bistand som andel av BNI i OECD/DAC-land 2021

• Utviklingsbankene.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Utenriksdepartementet.

Anmodningsvedtak

Komiteen viser til at Prop. 1 S (2022–2023) gjør rede for oppfølging av i alt to anmodningsvedtak under Utenriksdepartementets ansvarsområde, jf. tabell under:

Tabell: Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer. Det angis hvorvidt departementet planlegger for at rapportering knyttet til anmodningsvedtaket avsluttes nå, eller om man vil rapportere konkret på vedtaket også neste år.

De enkelte anmodningsvedtak omtales under det kapitlet temaet naturlig tilhører. Når det gjelder de vedtakene som ikke er omtalt i innstillingen, har komiteen foreløpig ingen merknader, og tar departementets oppfølging til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Disse medlemmer tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (Utenriks)

Det vises til bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 4 i Prop. 1 S (2022–2023).

Bevilgningsforslag under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet. Det vises til Innst. 5 S (2022–2023).

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster under rammeområde 4

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 4 (Utenriks)

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) er fastsatt til 48 907 052 000 kroner.

Komiteens generelle merknader – rammeområde 4

Komiteen slutter seg til proposisjonens innledende tekst om at Russlands ulovlige krig i Ukraina innebærer et geopolitisk vannskille og utfordrer de bærende prinsippene for fredelig sameksistens i Europa. Ikke minst respekten for andre staters suverenitet.

Komiteen viser til at krigen i Ukraina gir store sikkerhetspolitiske endringer. Sverige og Finland har søkt NATO-medlemskap.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til den store støtten ratifikasjonen av deres medlemskap fikk i Stortinget.

Komiteen viser til at Norge gjennom 2022 – og videre neste år – har bidratt med donasjon av våpen til Ukraina. Komiteen viser til at Ukraina er avhengig av tilgang til våpen for å forsvare sin frihet og suverenitet.

Komiteen viser til at det er de mest omfattende sanksjonene mot Russland noensinne, som er vårt viktigste pressmiddel mot det russiske regimet. Komiteen viser videre til at det er et mål med lav spenning i det høye nord, og at Norge skal opptre som en forutsigbar nabo. Dagens situasjonen gjør det umulig å fortsette samarbeidet som tidligere, og samarbeidet på en rekke områder er suspendert.

Komiteen viser til at regjeringen understreker at det viktig å opprettholde politisk oppmerksomhet om de mange andre krisene i verden. Komiteen støtter dette, og viser blant annet til rollen Norge har spilt i FNs sikkerhetsråd, og i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer, enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022. Disse medlemmer understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen. Disse medlemmer viser til at det med budsjettforliket ble inngått avtale om at Stortinget ber regjeringen fremme forslag i løpet av 1. halvår 2023 om (i) et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina og (ii) en økning av bistand og humanitær hjelp til områder som rammes av krigens ringvirkninger, særlig innenfor mat- og energiområdet. Enprosentmålet for norsk bistand ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret, både internasjonalt og i våre nærområder, som følge av Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina. Invasjonen utfordrer de bærende prinsippene for fredelig sameksistens i Europa, ikke minst respekten for andre staters suverenitet og territorielle integritet, og har globale ringvirkninger i form av prisvekst, nød og matmangel. Disse medlemmer viser til at ett-prosentmålet for norsk bistand ligger fast, og at Norge skal vise solidaritet med mennesker i nød og gå foran i kampen mot fattigdom og sult. Disse medlemmer understreker at Norge har bidratt med omfattende politisk, sivil, militær og humanitær støtte til Ukraina, og at dette vil trappes opp ytterligere.

Disse medlemmer viser til at Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. I en tid preget av uro og uforutsigbarhet, er det i Norges interesse å verne om en regelstyrt verdensorden og våre demokratiske verdier. Disse medlemmer fremholder at samvirket med våre NATO-allierte er fundamentet for vår militære sikkerhet, og at et svensk og finsk medlemskap i alliansen vil styrke sikkerheten i Norge, Norden og NATO.

Disse medlemmer legger til grunn at målet for norsk utviklingspolitikk må være samfunnsendring, ikke bare veldedighet. Det er både et uttrykk for solidaritet og i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker må leve i ufrihet og nød. Dette inkluderer å bekjempe klimaendringene, samt kamp mot globale forskjeller, for global matsikkerhet, og for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer usikker enn på mange tiår. Den pågående krigen i Ukraina har allerede medført varige endringer i Europa, og vist at vi ikke kan ta fred i våre nærområder for gitt. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge ligger i front på militær, økonomisk, humanitær og politisk støtte til Ukraina, og bidrar betydelig til innsats for gjenoppbygging av landet. Norsk innsats må skje i nært samarbeid med våre allierte og nærstående land i NATO, EU og Europa og med multilaterale organisasjoner. Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at Norge bidrar til samhold med våre allierte for å øke vår felles sikkerhet. Disse medlemmer understreker at vi må være forberedt på at krigen i Ukraina vil bli langvarig og at krigens konsekvenser vil være med oss i svært lang tid.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti har besluttet å fremme en sak for Stortinget våren 2023 om langsiktig støtte til Ukraina. Disse medlemmer mener det er avgjørende med en betydelig norsk støtte til Ukraina og innsats til landets gjenoppbygging. Disse medlemmer merker seg at budsjettavtalen ikke sier noe om størrelse eller innretning på støtten. Disse medlemmer har gitt uttrykk for viktigheten av å involvere Stortinget i dette arbeidet helt fra starten, og ikke komme til Stortinget med en ferdig løsning som partiene inviteres til å støtte. Gjenoppbyggingen av og den langsiktige støtten til Ukraina vil vare i mange år, og må være godt forankret i Stortinget så forpliktelsene vil stå seg over skiftende flertall. Disse medlemmer merker seg at statsministeren under finansdebatten signaliserte at de parlamentariske lederne vil bli invitert til et møte om støttepakken før jul, og mener dette er gode signaler. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp dette.

Disse medlemmer viser til at norsk utenrikspolitikk både skal bygge på realisme og være verdiforankret. Det er, etter disse medlemmers syn, viktig at Norge er en troverdig alliert, en pålitelig samarbeidspartner og har et tettest mulig samarbeid med EU. Sveriges og Finlands søknader om NATO-medlemskap medfører en stor sikkerhetspolitisk endring i Europa, og stadfester alliansens betydning. Svensk og finsk medlemskap vil bidra til et ytterligere forsterket sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden, og slik øke vår felles trygghet i NATO. Disse medlemmer viser til at samarbeidet og integrasjonen i EU går stadig raskere, også på områder som tidligere ikke har vært like sentrale for EU og som faller utenfor EØS-avtalen. Et slikt område er utenriks- og forsvarspolitikk. Kombinasjonen av denne utviklingen og at svensk og finsk NATO-medlemskap medfører at Norge og Island blir de eneste nordiske landene som ikke er medlemmer av både NATO og EU, gjør det sannsynlig at flere utenriks- og forsvarspolitiske spørsmål som angår Norge vil bli diskutert på arenaer der vi ikke er inkludert. Disse medlemmer minner også om at Danmark har opphevet sitt mangeårige forsvarsforbehold i EU, og fremover vil koordinere sin utenriks- og forsvarspolitikk med EU som ethvert annet medlemsland. Disse medlemmer vil peke på at alle disse faktorene synliggjør konsekvensen av utenforskapet vårt, og øker sårbarhetene våre.

Disse medlemmer understreker hvordan krigen i Ukraina direkte og indirekte bidrar til at krisene mange andre steder i verden forverres. Energikrise og matmangel gjør at nøden vokser i sårbare regioner. Det er for disse medlemmer viktig at Norge bidrar med effektiv og langsiktig hjelp, og opprettholder vår posisjon som troverdig utviklingspartner. Disse medlemmer trekker spesielt frem vårt bidrag til global utdanning, helse og støtte til FN-organisasjonene som viktige, og peker på regjeringen Solbergs innsats for å trappe opp Norges innsats betydelig på disse områdene.

Disse medlemmer ser med bekymring på at vi opplever økt ustabilitet og press mot internasjonalt samarbeid. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene og en regelstyrt verdensorden. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte Norges forpliktelser til internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom å være en aktiv og troverdig alliert i NATO og ha et nært partnerskap med EU, gjennom en dobling av det humanitære budsjettet, og betydelig styrket innsats for menneskerettigheter og langsiktig bistand.

Disse medlemmer viser til at Norge i januar 2021 tok plass i FNs sikkerhetsråd for perioden 2021–2022, etter en vellykket kampanje for å fremme Norges kandidatur. Disse medlemmer vil fremheve at Norge har benyttet perioden i rådet til å fremme norske interesser, synspunkter og verdier i krevende konfliktspørsmål, og blant annet har løftet klimautfordringen som et selvstendig sikkerhetspolitisk spørsmål.

Disse medlemmer understreker at Forsvaret er betydelig styrket siden 2013, og at regjeringen Solberg tydelig prioriterte nordområdene som Norges viktigste strategiske ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, og mener at norsk utenrikspolitikks og norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Russlands invasjon av Ukraina har understreket at norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Forholdene mellom stormaktene er i endring og rivaliseringen fører også til væpnede konflikter. Det er viktig at Norge posisjonerer seg slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas. Arbeidet i utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjonene med allierte og likesinnede land militært gjennom NATO og økonomisk. Blant kjerneoppgavene er å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. Målsettingen er styrket norsk økonomi og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet og handlingsrom. Utenrikstjenesten må dimensjoneres for disse oppgavene.

Disse medlemmer mener vi har mange viktige oppgaver som skal løses innenfor Norges grenser. Det økonomiske handlingsrommet krymper, samtidig har Stortinget tidligere bestemt at hele én prosent av BNI, skal gå til bistand hvert eneste år. De årlige bevilgningene gjør Norge til ett av verdens mest generøse land. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI. Flere land som vi normalt sammenligner oss med, som for eksempel Danmark og Tyskland, ligger på om lag 0,7 pst. Aldri før har Norges inntekter vært så store som nå. Derfor mener disse medlemmer at Norges bistandsnivået må justeres ned til under 0,7 pst. I dag spres milliardene tynt utover til en lang rekke formål og mottakere, som fører til lite kontroll og fremvekst av en stor bistandsindustri.

Riksrevisjonen offentliggjorde i 2001 en rapport hvor den har påpekt blant annet at: Bistand gjennom fond bidrar ikke nødvendigvis til å nå Norges utviklingspolitiske mål. Flere fond kan ikke dokumentere at bistanden når menneskene den er ment for. Betydelige kostnader går med til administrasjon og drift. Det er uvisst om bistanden er kostnadseffektiv. Utenriksdepartementet har ikke en overordnet strategi. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å få kontroll med bistandsmidlenes nytte og hensikt.

Høy inflasjon og økonomiske nedgangstider rammer fattige land kraftig. Derfor må bistandsmidlene i stor grad gå til humanitær hjelp og tiltak. Hovedmålet for all bistand må på sikt være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra. Tiltak som målbart bidrar til økonomisk vekst, utvikling av privat sektor, økt utnyttelse av nasjonale ressurser og økt handel skal prioriteres. Dette kan også gi gode muligheter for norsk næringsliv i disse markedene.

Flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt. I dag ser vi at også Europa er i en ny flyktningsituasjon som følge av krigen i Ukraina. Disse medlemmer er positive til at ukrainske flyktninger kommer til Norge og på annen måte mottar norsk hjelp. Situasjonen i Ukraina kombinert med andre flyktninger legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen. Derfor mener disse medlemmer at hjelp til flyktninger, der de er, skal være høyt prioritert over bistandsbudsjettet. Det er viktig nå å huske flyktninger i andre deler av verden selv om verdens øyner i stor grad er rettet mot det som skjer i Ukraina.

Disse medlemmer mener det er viktig at mottakere av norske skattepenger må vite at bistanden er midlertidig. Derfor er det viktig at bistandsprosjekter kommer med en sluttdato. Mottakerne må også forplikte seg til å jobbe for økonomisk vekst og utvikling, med formål om bistandsuavhengighet.

Land og aktører slik som den palestinske selvstyremyndigheten, som prioriterer å gi betydelige summer til dømte terrorister over sitt budsjett og som indoktrinerer barn i hat og vold, skal ikke få støtte fra norske skattebetalere. Disse medlemmer vil heller ikke gi støtte til land som ikke tydelig tar avstand til Russlands invasjon av Ukraina, og mener at midler som er bevilget må vurderes frosset.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstrepartiviser til at verda no står overfor fleire lag med kriser. Pandemien med økonomisk nedstenging har sett kampen mot fattigdom og ulikskap mange år tilbake. Etter fleire år med fattigdomsreduksjon har utviklinga snudd og delen som lever i fattigdom aukar i fleire land. Krigen i verdas matvarefat Ukraina har ført til ein dramatisk auke i matvareprisane rundt om i verda. Redusert eksport av russisk gjødsel vil få langvarige konsekvensar. FN varslar om at det i 2023 for fyrste gong i nyare tid vil bli produsert mindre mat enn det me treng for å mette verdas befolkning. Klimaet vert stadig varmare og ekstremvêr kjem stadig oftare. Flaumen som sette ein tredjedel av Pakistan under vatn og fire tørkeår etter kvarandre i Somalia, er toppen av isfjellet. Denne medlemen viser til FNs koordinerande nødhjelpsorgan OCHA som legg til grunn at talet på menneske som i 2023 vil trenge humanitær hjelp, aukar med 24 pst.

Denne medlemen peikar på at klimaendringar, høge matvareprisar og pandemi rammar dei som har minst hardast. Resultatet er ein aukande ulikskap mellom folk og mellom land. Denne medlemen vil framheva at det i krisetid ligg eit ekstra stort ansvar på dei rikaste landa for å visa internasjonal solidaritet. Dette er ikkje tida å redusere bidraget, men heller styrke innsatsen. Noreg er blant dei landa som har kome best ut av pandemien, som best handterer ekstremvêret, og den brutale krigen til Russland har me indirekte tent på ved at gassprisane har auka kraftig. Denne medlemen meiner at me bør bruke desse ekstraordinære inntektene til å hjelpe verda i ein svært krevjande situasjon. Med vårt alternative budsjett går me inn for å innføre eit høgprisbidrag på gass som kan brukast til eit solidaritetsfond. Med eit slikt fond vil bistandsbudsjettet utgjere 1 pst. av BNI – noko eit breitt fleirtal i Stortinget har vedteke at det skal. I ei tid då mange donorar kuttar i sine bistandsbudsjett er det ekstra viktig å oppretthalde einprosentsmålet. For dersom eit av verdas rikaste land som tener ekstraordinært mykje grunna høge gassprisar ikkje kan bruke kvar hundrede krone på internasjonal solidaritet – kven kan då?

Denne medlemen vil styrke det norske bidraget til globale klimainvesteringar og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det vert løyvt 508 mill. kroner til klimatilpassing, fornybar energi og utsleppskutt i utviklingsland. For at finansiering av utsleppskutt ikkje skal gå på kostnad av fattigdomsreduksjon tar me klimainvesteringsfondet ut av utviklingsbudsjettet.

Denne medlemenmeiner at det er på høg tid at Noreg går i spissen for å kjempa mot global ulikskap, og vil gjeninnføra dette som ei hovudsatsing for norsk utviklingspolitikk. Det bør gjerast gjennom å styrkja arbeidet med å auka skatteinntektene i utviklingsland, gjennom eit målretta arbeid mot skatteparadis og med eit krafttak for å handtera og redusera skadeleg og illegitim statsgjeld. Ved at utviklingsland får behalda ein større del av verdiskapinga sjølv, vil dei også bli mindre avhengige av bistand.

Denne medlemen viser vidare til fagrørslas rolle i utviklinga av den norske velferdsstaten. På same vis avheng utjamning i utviklingsland av sosiale rørsler. Krigen i Ukraina, militærjuntaens harde grep om Myanmar, det iranske regimets brutale handtering av demonstrantar og Talibans undertrykking av kvinner er eksempel på at demokratiet er på vikande front mange stader i verda og at menneskerettane står under sterkt press. Fred og demokrati er avhengig av eit sterkt sivilsamfunn. Denne medlemen vil derfor styrke støtta til sivilsamfunn, menneskerettsaktivistar og demokratirørsler og løyve mindre til formål som baserer seg på ein teori om at rettferd og demokrati vil renne ned på fattige folk gjennom investeringar i privat næringsliv. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, kor det er løyvd 520 mill. kroner til styrking av sivilsamfunn og vern av menneskerettsforkjemparar.

Sivilsamfunnet er også ein nøkkel i kampen for fred og nedrusting. Denne medlemen viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, kor det er løyvd 80 mill. kroner meir til globalt freds- og nedrustingsarbeid og initiativ knytt til humanitære konsekvensar av atomvåpen.

Denne medlemen merkar seg at det no er meir enn 100 millionar menneske på flukt frå krig og konflikt. Noreg må hjelpe med humanitær hjelp i flyktningleirar, men også legge politiske og økonomiske ressursar i å førebygge og handtere konflikt. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2023 der det løyvast 150 mill. kroner til slike formål. Noreg har vore ein viktig part i fredsforhandlingar rundt om i verda, mellom anna i tilrettelegginga av fredsavtala mellom colombianske styresmakter og geriljagruppa FARC. Denne medlemen meiner dette har vore eit viktig bidrag, men vil påpeike at det ikkje blir varig fred før punkta i avtalene vert sette i verk. Denne medlemen viser til den nye regjeringa i Colombia si avgjerd om å kjøpe over 5 pst. av den dyrkbare jorda for å fordele til småbønder og urfolk som har blitt fordrivne. Med dette vil styresmaktene gjere noko med årsakene til den langvarige konflikten og sette i verk eit viktig punkt i fredsavtala. Denne medlemen meiner Noreg bør støtte dette initiativet og hjelpe colombianske styresmakter med å kjøpe jord til omfordeling. Denne medlem viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett for 2023 der det løyvast 300 mill. kroner til dette formålet.

Denne medlemen meiner at utviklingspolitikk er mykje meir enn utviklingsbudsjettet. Handel, investeringar, deltaking i internasjonale organisasjonar og avtalar, miljøpolitikk, gjeld, kamp mot finansielt hemmeleghald og freds- og tryggingspolitikk må sjåast i samanheng. Det er først og fremst ved å endra maktforholda og dei strukturelle årsakene til ulikskap og fattigdom, at me kan oppnå ei meir rettferdig verd.

Komiteens medlem fra Rødt finner ikke mening i at en stat som tjener seg enda rikere på skyhøye priser på olje og gass, skal gi en mindre del av overskuddet til de fattigste i land hvor de samme petroleumsprisene leder til hungersnød, krig og forverrede levekår. Dette medlem finner det ikke underbygd at en målrettet økning av ODA-godkjent bistand til utlandet vil gi økt prisvekst og høyere rente hjemme i Norge. Dette medlem viser videre til Stortingets vedtak nr. 370 av 19. desember 2016, som la føringer på framtidige statsbudsjetter:

«Stortinget ber regjeringen avsette 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett tilfører 14,3 mrd. kroner til rammeområde 4 ut over regjeringens forslag og dermed ivaretar Stortingets vedtak. Midlene foreslås tilført fra Statens pensjonsfond utland.

Dette medlem viser til at FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) har kartlagt 339 millioner mennesker med behov for nødhjelp og lagt planer for å bistå 230 millioner av dem, med et totalt finansieringsbehov anslått til 51,5 mrd. dollar for 2023. OCHAs globale appell for 2022 mangler like før årets slutt finansiering for 27,4 mrd. dollar. Sett i lys av det finnes et grundig kartlagt behov, håndfaste planer og vedvarende underfinansiering, viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås ytterligere 8 mrd. kroner til dette formål, i tillegg til å øke kjernestøtten til FNs matvareprogram (WFP) med 1,17 mrd. kroner.

Dette medlem vil styrke sivile organisasjoner som drives av innbyggerne selv. Disse organisasjonene er lokalt forankret, fungerer uavhengig av myndigheter og når fram til folk og lokalsamfunn som vestlige organisasjoner ikke kan nå. Norsk støtte er også en viktig anerkjennelse av organisasjoner som forsøkes ties i hjel av egne eller okkuperende myndigheter, slik som Al-Haq, B’tselem og de øvrige fem palestinske menneskerettsorganisasjonene som Israel har forbudt, og miljøbevegelse og militærnekternettverk med utspring i Russland.

Dette medlem vil dirigere mer av bistandsmidlene over til lokalt forankrede fagforeninger, kvinneorganisasjoner og urfolksbevegelse. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett styrker bevilgningene til sivilsamfunn med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag, i tillegg til 131 mill. kroner til øvrige poster for kvinnesak og likestilling.

Dette medlem viser til at FNs utviklingsorganisasjoner jobber tett med lokalsamfunn på bakken og ikke som en forlenget arm av vestlige, kinesiske eller russiske interesser. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å kompensere for flere års kutt i kjernestøtten til sentrale FN-organisasjoner, slik at de langsiktig kan prioritere sitt eget arbeid i fora hvor utviklingslandene selv er representert. Herunder en økning på 932 mill. kroner til UNICEF, 586 mill. kroner til UNDP og 270 mill. kroner til FNs høykommissær for flyktninger.

Dette medlem viser til den eskalerende spenningen mellom øst og vest i kjølvannet av Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina, herunder at FNs generalsekretær har uttalt at verden står én misforståelse unna kjernefysisk utslettelse. Dette medlem mener dette gjør arbeidet for global nedrustning og fred viktigere enn noen gang. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som foreslår 50 mill. kroner til å reetablere det humanitære initiativet om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk, i tillegg gjenopprette posten for opplysningsarbeid for fred og reverserer regjeringens foreslåtte kutt i poster som angår fred, nedrustning og sikkerhet.

Dette medlem viser til at regjeringen i COP26-forhandlingene forpliktet seg til at norsk klimafinansiering skulle øke til 14 mrd. kroner årlig innen 2026. For å nå målet må finansieringen øke med ca. 1,5 mrd. kroner per år, noe den ikke gjør i regjeringens forslag. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke bevilgingene til fornybar energi og til miljø og klima med til sammen 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at en stor del av norsk bistand formidles som lån, med vilkår satt i organer hvor fattige land og folkebevegelser der er svakt representert. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til gjeldsslette med 110 mill. kroner, som omfatter midler til å opprette en global mekanisme for gjeldsslette slik UNCTAD har tatt initiativ til.

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke at verden står i flere kriser samtidig. Det er brutt ut krig i Europa, der Ukraina kjemper tappert mot et aggressivt og autoritært Russland. Samtidig forårsaker krigen en sult- og energikrise og økende fattigdom i verden. Alt dette fordrer at vi står i solidaritet med de som trenger det, og tar ansvar for verden rundt oss.

Etter mange år med jevn nedgang i antall fattige globalt har pandemien og krigen i Ukraina satt oss flere steg tilbake i utviklingsarbeidet. Mens pandemien i størst grad rammet de fattige landene i sør, og økte den globale ulikheten, har krigen i Ukraina utløst en energi- og matvarekrise, der verdens fattige blir truffet av skyhøye energi- og matvarepriser. Verdensbanken anslår at nærmere 100 millioner har blitt ført ut i ekstrem fattigdom som følge av pandemien og matvarekrisen, mens hvert tiende menneske legger seg sulten om kvelden.

Mens krigen i Ukraina rammer verdens fattige, tjener Norge på høye energipriser. Vi har et særegent ansvar for å dele noe av vår velferd med de som har minst. Når landene rundt oss med strammere budsjetter reduserer bistandsmidlene bør Norge gjøre det motsatte og øke bistanden. I Venstres forslag til bistandsbudsjett økes den internasjonale bistanden sammenlignet med regjeringens opprinnelige budsjettforslag med 1,75 mrd. kroner, pluss 2 mrd. kroner til humanitær støtte til Ukraina. Foruten Ukraina er humanitær bistand, utdanningsbistand, klimabistand og bistand knyttet til flyktninger og fordrevne, områder som Venstre foreslår å prioritere.

Dette medlem imøteser regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti sitt forslag for et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina og forslag om å øke bistand og humanitær hjelp til å avbøte situasjonen for områder rammet av konsekvensene av krigen i Svartehavsregionen for Stortinget første halvår i 2023. Dette initiativet er positivt, men dette medlem mener for det første at Ukrainas langsiktige behov for støtte er så pass godt kjent at økt støtte burde prioriteres i statsbudsjettet for 2023. For det andre mener dette medlem at både verdens fattige og utsatte og Ukraina har så pass akutte behov gjennom vinteren 2022/2023, at det også bør gjøres en tilleggsbevilgning i form av et engangsbeløp i høy størrelsesorden knyttet til den siste nysalderingen i 2022.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning av bistandsbudsjettet på 22 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det innebærer at andelen som går til internasjonal solidaritet økes fra 0,75 pst. av BNI til mer enn 1,1 pst. av BNI. Dette medlem viser til de ekstraordinære inntektene Norge har på grunn av høye olje- og gasspriser, samtidig som store deler av verden opplever krig, uro og en rekke kriser. Krigen herjer i Ukraina, 9 av 10 land i verden har opplevd tilbakegang i menneskelig utvikling det siste året, for første gang er mer enn 100 millioner mennesker på flukt, klimakrisen frarøver livsgrunnlaget til stadig flere mennesker og sultkrisen i verden vokser dramatisk. Dette medlem merker seg at regjeringen tross alt dette og i strid med tidligere stortingsvedtak og i strid med sin egen regjeringserklæring, ikke oppfyller bistandsmålet på 1 pst. av BNI, men i stedet foreslår den laveste andelen av BNI til bistand på 46 år.

Dette medlem viser til Russlands brutale krigføring i Ukraina, og Ukrainas behov for bistand til å redde liv, sikre mat, beskyttelse og helsehjelp til sin befolkning og til å gjenoppbygge og reparere kritisk infrastruktur. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til en solidaritetspakke med humanitær bistand og støtte til gjenoppbygging for Ukraina.

Dette medlem viser til at Norges humanitære bidrag redder liv, reduserer lidelser og bidrar til verdighet i en rekke kriser. FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) melder at tallet på mennesker som har behov for livreddende nødhjelp har økt kraftig på grunn av krig, konflikt, pandemi og ekstremvær, og er nå på 313 millioner mennesker. Dette medlem viser til denne ekstraordinære situasjonen, samt den pågående sultkrisen flere steder i verden, og mener det er behov for å øke Norges humanitære innsats. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke humanitær bistand ut over regjeringens forslag med 2 mrd. kroner, samt en økning til Verdens matvareprogram (WFP) med 1 mrd. kroner.

Dette medlem viser til sivilsamfunnsorganisasjoners viktige arbeid for langsiktig utvikling og mer rettferdige samfunn, og at nettopp disse aktørene er svært viktig for å nå sårbare og marginaliserte grupper. Dette medlem anser det som viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid generelt, og ikke minst deres innsats for sårbare grupper gjennom inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, i kampen mot slaveri og arbeidet mot skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke sivilsamfunnsposten med 1,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett også foreslår å øke likestillingsposten med 200 mill. kroner, med særlig vekt på å følge opp handlingsplanen mot skadelige skikker.

Dette medlem viser til at utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og forskningen viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst i et land. Utdanning er også grunnleggende for barns trygghet og muligheter. Dette medlem viser til at det foregår en læringskrise der 9 av 10 barn i Afrika sør for Sahara ikke mestrer selv enkel lesning. UNESCO melder videre at 244 millioner barn står utenfor skolen. Dette medlem merker seg at regjeringen i denne situasjonen har valgt å halvere utdanningsbistanden i løpet av et år, et kutt på nær 900 mill. kroner som igjen innebærer at 1,2 millioner barn ikke får muligheten til å gå på skolen. Dette medlemviser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke utdanningsbistanden med 1,2 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at global helsebistand har gitt betydelige resultater, og bidratt sterkt til at antall dødsfall blant barn under 5 år er redusert fra 12,6 millioner barn i 1990 til 5 millioner barn i 2020. Covid-19 pandemien viste videre at gode helsesystemer og tilgang til helsetjenester i et land også påvirker andre land, fordi smittsomme sykdommer respekterer ikke landegrenser og ingen er trygge før alle er trygge. Dette medlem vil også påpeke at Norges strategi og arbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer inkludert psykisk sykdom er banebrytende og bør videreføres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke helsebistanden med 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Videre foreslås bevilgningene til Verdens Helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF) økt med henholdsvis 150 mill. kroner og 490 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen Støre har forpliktet seg til å følge opp regjeringen Solbergs løfte om å doble klimabistanden og triple bistand som går til klimatilpasning innen 2025. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der satsing på fornybar energi styrkes med 500 mill. kroner, miljø og klima posten økes med 1,1 mrd. kroner og posten for matsikkerhet, fisk og landbruk økes med 1 mrd. kroner. Dette medlem understreker at i dette ligger også en betydelig satsing på bærekraftige matsystemer, småbønders muligheter og klimatilpasset landbruk

Dette medlem viser videre til at det ikke vil være bærekraftig om rike land nedprioriterer fattigdomsbekjempelse for å innfri egne globale forpliktelser innen klimafinansiering. Dersom all klimafinansiering hentes innenfor bistandsrammen, er det de mest sårbare, som har bidratt minst til utslipp av klimagasser, som betaler vår klimaregning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 2 mrd. kroner til Klimainvesteringsfondet, som ble etablert av regjeringen Solberg og administreres av Norfund. Foruten en andel risikokapital, kommer disse midlene i tillegg til og ut over bistandsprosenten.

Dette medlem viser til at mange fattige land etterspør rådgivning og eksperthjelp mer enn bistandspenger. Dette vil være viktig for å styrke næringsliv og statlige kjernefunksjoner som kan bidra til at samarbeidslandene på sikt klarer seg uten bistand. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett la inn en økning på 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med faglig samarbeid gjennom Kunnskapsbanken, og programmene Skatt for utvikling og helse for utvikling er særlig prioritert.

Dette medlem har videre merket seg at prognoser viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lengre etter om utviklingen fortsetter som i dag. Dette medlem mener Norge må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke regionbevilgningen til Afrika sør for Sahara med 750 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Økningen skal konsentreres om Norges partnerland samt Madagaskar.

Dette medlem viser til at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppene i verden. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til FNs utviklingsprogram (UNDP) med 250 mill. kroner og til FNs befolkningsfond (UNFPA) med 200 mill. kroner. For UNFPA er innsatsen mot skadelige skikker som barneekteskap, preferanse for sønner og kjønnslemlestelse prioritert. Dette medlem viser vider til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke Norges bidrag til FNs høykommissær for flyktninger med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at konflikter og brudd på menneskerettighetene er en viktig hindring for utvikling og varig bekjempelse av fattigdom. Vi ser også at forfølgelse av religiøse minoriteter er økende og at trosfriheten er under press flere steder. Det er også er klart behov for å styrke arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til arbeid for å sikre menneskerettighetene med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for utviklingssamarbeid NORAD med 10 mill. kroner for å styrke gjennomføring og kontroll av norsk bistand. Videre foreslås det å øke bevilgningen til Utviklingsforskning i sør med 100 mill. kroner, for å bidra til å fremme en mest mulig effektiv utviklingsbistand. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å sette av 20,2 mill. kroner til tilskuddsordningen for arbeidet for kjernefysisk sikkerhet og ikke spredning.

Oversikt over partienes forslag under rammeområde 4

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 4

Tabellen viser forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter. I hele tusen kroner.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (Utenriks)

I del II til Prop. 1 S (2022–2023) fra Utenriksdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innenfor programområde 2 utenriksforvaltning og programområde 3 internasjonal bistand.

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 2 506 mill. kroner på kap. 100 og inntekt på 245 mill. kroner på kap. 3100 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. Komiteen viser til at i Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte under programområde 02 og om lag 40 pst. av de ansatte jobber under programområde 03. Hvert av disse programområdene har egne driftsbudsjetter. Komiteen viser til at det under kap. 100 Utenriksdepartementet foreslås en bevilgning på 2 506 kroner for 2023. Bevilgningen dekker i all hovedsak lønns- og driftsutgifter til utenrikstjenestens ansatte. Det er en samlet økning på 43,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022, som hovedsakelig skyldes pris- og valutakursjustering.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Regjeringen foreslår å bevilge 52,83 mill. kroner på kap. 103 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå. Komiteen merker seg at det planlegges for økt internasjonal reise- og besøksvirksomhet i 2023.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Regjeringen foreslår å bevilge 10,656 mill. kroner på kap. 104 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til kongefamiliens offisielle besøk og oppdrag i utlandet. Komiteen merker seg at næringslivets økte behov etter pandemien legges til grunn for planlegging og gjennomføring av kongelige besøk fremover, og vil i den sammenheng understreke den viktige rollen kongehuset spiller som døråpner for norsk næringsliv i utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2022–2023) foreslås en bevilgning på 70,98 mill. kroner til Utenriksdepartementets virksomhet for å fremme norsk nærings- og kulturliv internasjonalt i 2023.

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapittelet har som intensjon å gi norsk kulturliv, norske bedrifter og kunnskapsmiljøer større muligheter til å lykkes internasjonalt og gjøre dem til attraktive samarbeidspartnere rundt i verden. Videre er det et mål å bidra til økt kunnskap om Norge, norske synspunkter og forhold internasjonalt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås en økning på 9,2 mill. kroner på kapittel 115 post 70 for å fjerne kuttet i midler til arbeid med eksport av norsk kultur – et arbeid hvis hovedformål er å hjelpe norske kulturaktører å nå et utenlandsk publikum, men som kan få en økt betydning i å fremme norsk kulturell innflytelse i en tid der verdens maktforhold er i endring.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår å bevilge 1 419,002 mill. kroner på kap. 116 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner. Komiteen vil understreke at Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner er blitt satt på spissen det siste året. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling. Komiteen merker seg videre at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene med 58,2 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Grunnen til dette er at bidraget til FNs fredsbevarende operasjoner er lavere, samt utvikling i valutakurs.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 116 post 70 foreslås økt med 6,45 mill. kroner øremerket Den internasjonale straffedomstolen for å styrke arbeidet med oppfølging av Kampala-tillegget som kriminaliserer angrepskrig.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Regjeringen foreslår å bevilge 5 246 mill. kroner på kap. 117 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2023 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Komiteen viser til at støtten til sosial og økonomisk utjevning er samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene («Norway Grants»), mens den andre ordningen («EEA Grants») også inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein og er basert på fordelingsnøkkelen for EFTA/EØS.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland. Komiteen viser til at innsatsen vil være konsentrert om de tre hovedpilarene: et grønt, inkluderende og konkurransedyktig Europa.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2022

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert. Disse medlemmer viser til den betydelige veksten i de norske EØS-midlene, og ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres.

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2022

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 117 post 78 foreslås redusert med 116,8 mill. kroner på grunn av Polens autoritære utvikling som bryter med forutsetningene for finansieringen. Disse midlene foreslås overført som støtte til mottak av flyktninger i Polen og Moldova under kap. 153, post 72.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Regjeringen foreslår å bevilge 404,5 mill. kroner på kap. 118 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at den totale bevilgningen på budsjettkapittelet dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med satsingsområdene, større internasjonale arrangementer der Norge er vertskap, kvalitetssikring og evaluering av tilskuddsmidler, hospiteringer og sekonderinger, nordområdetiltak, globale sikkerhetsspørsmål, nedrustning, klimatiltak, forskning, samt andre tiltak som styrker norsk kompetanse og innsats.

Komiteen viser til at en stor del av bevilgningene til spesielle driftsutgifter går til andre departementers og statlige etaters internasjonale oppdrag på vegne av Utenriksdepartementet.

Komiteen mener nordområdene utgjør vårt strategisk viktigste ansvarsområde, og viser til at tilskuddsordningen Arktis 2030 er et viktig virkemiddel i vårt langsiktige arbeid for å bidra til å opprettholde Arktis og Antarktis som fredelige og stabile regioner. Komiteen merker seg at det norske lederskapet i Arktisk råd 2023–2025 vil være en av regjeringens hovedsatsinger.

Komiteen understreker at krigen i Ukraina fullstendig endrer forutsetningene for samarbeid med Russland og russiske aktører. Det er ikke mulig for Norge å gjennomføre et bredt samarbeid med Russland etter landets folkerettsstridige angrep på Ukraina. Komiteen merker seg at regjeringen like fullt planlegger å ivareta norske kompetansemiljøer om Russland, samt støtte menneskerettighetsforsvarere og frie medier i Russland, i den grad det er mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og det transatlantiske samarbeidet. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er NATO-samarbeidet viktigere enn på svært mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser videre til at firepartssamarbeidet om verifikasjon mellom Norge Storbritannia, Sverige og USA (Quad Nuclear Verification Partnership), samt norsk engasjement i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen noterer seg at regjeringen ønsker å videreføre prioriteringene av innsatser under dette kapitlet innenfor klima, hav og marin forsøpling, luftforurensning, utfasing og reform av subsidier til fossile brensler, samt arbeid med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om kunnskapsbasert debatt og dialog om sentrale europeiske og internasjonale spørsmål. Vern om menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, likestilling og menneskerettighetene til LHBTI-personer er en grunnleggende del av dette, slik komiteen ser det. Viktige virkemidler inkluderer mer forskning, støtte til deltakelse i sentrale fora og informasjonstiltak. Komiteen noterer seg at regjeringen i Prop. 1 S (2022–2023) foreslår å samle overføringer til Norges forskningsråd over Utenriksdepartementets budsjett til post 50 under dette budsjettkapittelet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 50 mill. kroner for å reetablere det humanitære initiativet med forskning og formidling om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 15 mill. kroner for å gjenopprette og finansiere en egen post til opplysningsarbeid for fred i Norge.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 10 mill. kroner som bidrag til det internasjonale arbeidet mot apartheid og folkemord, i lys av bl.a. menneskerettssituasjonen for uigurer i Kina.

Post 70 Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet

Komiteens medlemmer fra Høyre påpeker at det etter krigen i Ukraina verken er ønskelig eller mulig å fortsette flere av prosjektene med aktører på myndighetssiden i Russland. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag hvor bevilgningen på kapittel 118 post 70 foreslås redusert med 15,5 mill. kroner som følge av dette.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 118 post 71 foreslås økt med 3,8 mill. kroner i lys av den kraftig spente sikkerhetssitusajonen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til en søknadsbasert organisasjonsstøtte for nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet, herunder 2,5 mill. kroner til Nei til atomvåpen, 3 mill. kroner til Norske leger mot atomvåpen (inkludert ICAN Norge), 1,8 mill. kroner til Norges Fredsråd, og 2,7 mill. kroner til Norsk Folkehjelp. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 72 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2023, hvor kap. 118 post 72 foreslås økt med 40 mill. kroner i lys av den kraftig økte kjernefysiske spenningen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på 30 mill. kroner på kap. 118 post 72. Dette medlem mener at i en tid der faren for bruk av atomkrig virker usedvanlig høy er det viktig å bevare støtte til sivilsamfunn og andre som jobber for nedrustning og ikke-spredning av kjernefysiske våpen.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til EU-opplysning, gjennom Europabevegelsen og Nei til EU med til sammen 3 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 74 økes med 3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Europa er vårt økonomiske, politiske og kulturelle nærområde og at kunnskap om kontinentets utvikling er viktigere enn på svært lang tid. Disse medlemmer understreker hvordan samholdet og verdifellesskapet i Europa har blitt forsterket som følge av krigen i Ukraina.

Disse medlemmer mener regjeringens budsjettforslag ikke er tilpasset behovet for kunnskap om utviklingen av samarbeidet i EU i lys av den endrede situasjonen i Europa. Disse medlemmer mener dette både gjelder regjeringens foreslåtte kutt til EU-opplysning, og forslaget om å avvikle tilskuddet til europapolitisk forskning og overføre disse midlene til en ny, mer generell forskningspost. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til EU-opplysning, som er to millioner kroner mer enn bevilgningen som blir foreslått i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen rapportere årlig i budsjettproposisjonen om hvor stor andel av den samlede forskningsposten som går til europapolitisk forskning, og hvilke prosjekter som får forskningsmidler.»

Disse medlemmer understreker betydningen av å bekjempe falske nyheter og desinformasjon for å sikre demokratiet og offentligheten mot påvirkningskampanjer. Med den pågående krigen i Ukraina, vil dette være svært viktig i tiden som kommer, også fram mot kommune- og fylkestingsvalget høsten 2023 og stortingsvalget i 2025. Disse medlemmer vil spesielt trekke frem FFIs rapport 22/01424 Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg, hvor en hovedkonklusjon er at

«[…]forebygging og håndtering av informasjonspåvirkning i forbindelse med norske valg ikke kan løses av valgmyndighetene alene, men krever en felles innsats på tvers av sektorer og involvering av politikere og politiske partier.»

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag hvor det foreslås å gi en oppstartbevilgning på 5 mill. kroner. for et femårig, tverrfaglig prosjekt i regi av Media City Bergen for å bidra til å øke kunnskap og kompetanse om falske nyheter og desinformasjon i tillegg til å legge til rette for å utvikle nye løsninger i kampen mot disse. Tilskuddet er postert under Kulturdepartementet, og foreslås forvaltet der. Forslaget i alternativt budsjett er en oppfølging av representantforslag fra Høyre om dette temaet, jf. Dokument 8:146 (2021–2022)

Disse medlemmer mener at Norge-Amerika Foreningen (NORAM) gir et verdifullt bidrag for økt samarbeid mellom Norge og Nord-Amerika innen høyere utdanning, og viser til Høyres alternative budsjettforslag der det foreslås å øke bevilgningen til organisasjonen med 0,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås en økning på 3 mill. kroner på kap. 118 post 74 øremerket til informasjonsarbeid om Norges forhold til EU. EUs rolle i Europa og i verden er stadig viktigere, samtidig som EU utvikler seg i et tempo vi heller ikke har sett før. Oppdatert og rettidig kunnskap om EU vil være essensielt for at Norges befolkning skal kjenne til rammevilkårene for norsk økonomi og internasjonalt politisk handlingsrom.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 1 904,428 mill. kroner på kap. 140 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak dekker lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene, og noterer at om lag 40 pst. av utenrikstjenestens ansatte jobber med forvaltning av utviklingssamarbeidet. Komiteen merker seg at dette er utgifter som kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp i henhold til OECDs utviklingskomites (DAC) regelverk. Komiteen noterer at det legges opp til en reduksjon i reisevirksomheten for 2023.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Regjeringen foreslår å bevilge 346,198 mill. kroner på kap. 141 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 346,2 mill. kroner til Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at reisebudsjettet foreslås redusert med 3,1 mill. kroner grunnet redusert reisevirksomhet og flytting av 7,8 mill. kroner til kap. 140 Utenriksdepartementet som følge av at Tilskuddsportalen flyttes fra Norad til Utenriksdepartementet. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner for etablering og drift av en ny IKT-plattform. Komiteen viser til at det foreslås bevilget 38,5 mill. kroner til Norads informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet herunder fagbladet Bistandsaktuelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag, der det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 1482 post 73 Klima og skogsatsingen (Prop. 1 S (2022–2023) Klima- og miljødepartementet) med 500 mill. kroner for å finansiere andre tiltak.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Regjeringen foreslår å bevilge 238,9 mill. kroner på kap. 144 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både driftsmidler og tilskuddsmidler til utvekslingsordninger. Komiteen merker seg at det i 2023 foreslås å overføre bevilgningsposten som skal dekke finansiering av norske eksperter og praktikanter til internasjonale organisasjoner til dette kapittelet.

Kap. 150 Humanitær bistand

Regjeringen foreslår å bevilge 4 331,289 mill. kroner på kap. 150 for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023).

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke posten betydelig. Midlene bør øremerkes hjelp til flyktninger i nærområdene. Dessverre er det stort behov for nødhjelp og humanitær bistand flere steder i verden. Krigen i Ukraina bidrar til å forverre situasjonen for innbyggere i også andre deler av verden. Det er derfor viktig og riktig å hjelpe der nøden er akutt. Disse medlemmer erkjenner at situasjonen for mange vil bli verre, derfor er innsatsen viktig nå og i tiden som kommer. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at norske myndigheter og andre givere har på midlene som gis, slik at de når de trengende og ikke går til berikelse av andre.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.