Representantforslag om å gjennomføre Stortingets vedtak 960 av 20. mai 2021 om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket

Frem til 2019 var det i førerkortregelverket adgang til å gi medisinsk begrunnet dispensasjon for personer som i utgangspunktet ikke tilfredsstilte alle krav. I tilfeller der en lege etter en individuell vurdering anbefalte dispensasjon, kunne blant annet yrkessjåfører fortsette i yrkeslivet. Fra 2020 endret vegmyndighetene sin praksis og pekte på EU-regler. Det medførte at personer som hadde kjørt skadefritt i årevis og hatt fast jobb, ble fratatt både førerkort og arbeidsplass.

Det var bakgrunnen for at representanter fra Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag for å rette opp den uretten. I forbindelse med behandlingen av representantforslaget om medisinsk begrunnet dispensasjon for svaksynte, jf. Dokument 8:179 S (2020–2021) og Innst. 432 S (2020–2021), vedtok Stortinget følgende:

«Vedtak 960

Stortinget ber regjeringen fremme sak om å myke opp adgangen til medisinsk begrunnet dispensasjon etter førerkortregelverket, slik at personer med nedsatt syn kan få førerrett i tråd med praksis som gjaldt frem til 2019.»

Forslagsstillerne viser til at mange personer som har glaukom (grønn stær), før eller senere vil få et synsfeltutfall. Samme svekkelsen rammer også mange av de mer enn 10 000 personene som får slag årlig. Mange av disse er blant de ca. 500 personene som hvert år registreres med så dårlig syn at de ikke lenger oppfyller helsekravene til å kjøre bil. Samtidig er mange fagpersoner uenige om hvor dårlig synet er med tanke på bilkjøring, og hvor trafikkfarlig synssvekkelsen faktisk er. Forslagsstillerne er kjent med at øyeleger, blant annet ved Ullevål universitetssykehus, sier til pasienter at det ikke er noen grunn til å frata dem førerretten.

Likevel legger myndighetene til grunn det norske regelverket som bygger på en streng fortolkning av et EU-direktiv fra 2009. Kravet til synsfelt i førerkortgruppe 1 (blant annet personbil) er minst 120 grader vidt, 50 grader til hver side og 20 grader opp og ned – og helt uten synsfeltutfall innenfor det. Det er knapt to europeiske land som håndhever direktivet likt.

En person med dansk førerkort, med en viss grad av synsfeltutfall, som tillater vedkommende å kjøre i Danmark, vil ikke kunne kjøre i Norge – ut fra bestemmelsene i samme direktiv. Mens Norge har en streng tolkning av direktivet, har 80 pst. av landene i Europa ikke engang nasjonale retningslinjer for konkrete krav til synsfelt.

Svenske myndigheter har akkurat fått utarbeidet en rapport som kommer med flere konkrete forslag til hvordan man på en god måte kan ivareta både trafikksikkerheten og den enkelte person. Forslagsstillerne er også kjent med at det ved Oslo universitetssykehus snart er klart til å tilby en EDT-test som i mye større grad vil kunne måle pasientens egnethet som sjåfør. Med en slik test bør Norge kunne slutte å praktisere et EU-direktiv på en svært streng måte, og heller kunne la pasienter med synsfeltutfall få vurdert sin egnethet som sjåfør individuelt.

Forslagsstillerne viser til at det var et overveldende flertall bak vedtaket som ble fattet av Stortinget i mai 2021, og at de samme partiene som utgjorde flertall da, fortsatt utgjør flertall i dagens storting. Stortingets bestilling var klar og tydelig da vedtaket ble fattet, og er fortsatt gjeldende med et tilsvarende flertall bak seg.

Samferdselsdepartementet bestilte en utredning fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet om hvordan vedtaket kan følges opp i praksis. Denne utredningen ble levert departementet 13. mai 2022. Med utredningen avlevert mener forslagsstillerne at departementet må utarbeide bestilt sak uten opphold og fremme den for Stortinget, slik at regelverket kan endres i tråd med Stortingets intensjon.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre Stortingets vedtak 960 (2020–2021) og fremme sak senest innen utgangen av mars 2023.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen endre førerkortregelverket slik at personer med grønn stær, slag og eventuelt personer som har en arvelig sykdom og som automatisk nektes å beholde førerkortet, kan få mulighet til å benytte simulator og/eller praktisk prøve for å kunne få en ny vurdering og få tilbake førerkortet.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen om å endre førerkortregelverket slik at personer med grønn stær, personer som har vært slagrammet, og andre personer som har en arvelig sykdom som automatisk fratar dem retten til å kjøre bil, skal få muligheten til å benytte en kjøresimulator eller ta en praktisk prøve for å få en ny vurdering av deres kjøreferdigheter og -egnethet. I de tilfeller der kjøreegnetheten anses tilfredsstillende, skal det kunne dispenseres fra regelverket, og retten til å kjøre bil skal gis tilbake.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til representantforslaget (Dokument 8:46 S (2022–2023)) fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen og Bård Hoksrud om å be regjeringen om å gjennomføre Stortingets vedtak 960 (2020–2021) og fremme sak senest innen utgangen av mars 2023. Videre innebærer forslaget å be regjeringen om å endre førerkortregelverket slik at personer med grønn stær, slagrammede og eventuelt personer som har en arvelig sykdom, og som automatisk nektes å beholde førerkortet, kan få muligheten til å benytte simulator og/eller praktisk prøve for å kunne få en ny vurdering og få tilbake førerkortet gjennom dispensasjon fra regelverket.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev 5. desember 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Videre har komiteen merket seg at det kom inn syv høringsinnspill til saken.

Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev opplyser om at han har mottatt en utredning fra Statens vegvesen og Helsedirektoratet som en del av oppfølgingen av Stortingets vedtak 960, og at statsråden i samråd med helseministeren gjennomgår denne utredningen og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen er opptatt av at endringer i regelverket om dispensasjoner knyttet til førerrett ikke må utfordre trafikksikkerheten.

Komiteen merker seg at flere av høringsinnspillene stiller spørsmål ved om dagens testregime er godt nok når det gjelder å måle faktisk trafikksikkerhet, og at nye metoder kan gi grunnlag for å gjøre endringer i regelverket.

Komiteen registrerer at statsråden i sitt svarbrev beskriver at fagmiljøene er med på å utvikle og skal prøve ut en ny og bedre synsfelttest. Det opplyses også at eventuelle positive resultater fra svenske fagmyndigheter kan føre til ytterligere bruk av kjørevurdering og kjøresimulator for å vurdere om helsekravene til synsfelt er oppfylt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er opptatt av at endringer i regelverket knyttet til dispensasjon etter førerkortregleverket ikke må utfordre trafikksikkerheten.

Flertallet har forståelse for at det å miste retten til å kjøre bil er en stor inngripen i folks liv, og en slik beslutning må ha en god faglig begrunnelse.

Flertallet viser til statsrådens svarbrev 5. desember 2022, som understreker at statsråden tar problemstillingen på alvor og ønsker å sikre seg et godt faglig grunnlag for eventuelt å kunne foreslå endringer.

Flertallet registrerer at ny forskning, nytt utstyr for vurdering av synsfelt samt erfaringer fra andre land skal hensynstas i det samarbeidet som allerede er i gang mellom Samferdselsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Statsråden har varslet at han kommer tilbake til Stortinget om saken, og flertallet er tilfreds med at man legger til rette for en grundig faglig vurdering før beslutning tas om eventuelle endringer i lov og forskrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Norge har et av de strengeste regelverkene i Europa, og at det oppleves som urettferdig blant mennesker som er rammet av grønn stær, slag eller andre synssykdommer, og som er blitt fratatt retten til å kjøre bil. Disse medlemmer er opptatt av at alle får en god og objektiv vurdering av egnethet som sjåfør, og at de som ikke har så store synstap at det går ut over trafikksikkerheten, skal kunne beholde førerkortet. Disse medlemmer merker seg den forskningen som foregår for å finne gode og objektive vurderinger, og forventer at slike vurderinger blir tatt i bruk så snart det er mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er noen grunn til at Norge skal praktisere dette regelverket strengere enn andre europeiske land. Påstanden om at dagens strenge praksis fremmer trafikksikkerhet, er udokumentert og fremstår for disse medlemmer bare som et politisk argument for å begrense adgangen til å kunne beholde førerkort. Disse medlemmer mener det er grunn til å bemerke at Norge står i en særstilling med en uholdbart streng fortolkning av regelverket. Dagens norske praksis rammer bilistene urimelig og må mykes opp. Disse medlemmer viser til at grunnlaget for å følge opp Stortingets vedtak 960 ble overlevert Samferdselsdepartementet allerede i mai 2022, og disse medlemmer forventer at det kommer en sak til Stortinget i løpet av mars 2023.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre Stortingets vedtak 960 (2020–2021) og fremme en sak om dette senest innen utgangen av mars 2023.»

«Stortinget ber regjeringen endre førerkortregelverket slik at personer med grønn stær, slagrammede og eventuelt personer som har en arvelig sykdom, og som automatisk nektes å beholde førerkortet, kan få mulighet til å benytte simulator og/eller praktisk prøve for å kunne få en ny vurdering av om de kan få tilbake førerkortet.»

«Stortinget ber regjeringen endre førerkortregelverket slik at personer med grønn stær, personer som har vært slagrammet, og andre personer som har en arvelig sykdom som automatisk fratar dem retten til å kjøre bil, skal få muligheten til å benytte en kjøresimulator eller ta en praktisk prøve for å få en ny vurdering av deres kjøreferdigheter og -egnethet. I de tilfeller der kjøreegnetheten anses tilfredsstillende, skal det kunne dispenseres fra regelverket, og retten til å kjøre bil skal gis tilbake.»