Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.
Komiteen inviterte til muntlig høring i saken 19. januar 2023, og en rekke organisasjoner deltok i denne høringen.
Komiteen har forelagt representantforslaget for Kultur- og likestillingsdepartementet til uttalelse. Svarbrevet fra statsråden av 5. januar 2023 er vedlagt innstillingen.
Komiteen er enig med forslagsstillerne i at en sterk og uavhengig sivil sektor er en forutsetning for demokratiet, og at sektoren er avhengig av at staten opptrer på en forutsigbar og langsiktig måte. Forslagsstillerne viser til at frivilligheten lenge har etterspurt en mer helhetlig tilnærming til bruk av ulike støtteordninger og en gjennomgang av hvorvidt de eksisterende støtteordningene treffer aktørene som opererer innenfor ordningenes formål og mandat.
Komiteen er også enig med forslagsstillerne i at det bør være et mål at støtteordningene skal sikre at mest mulig tid går til organisasjonenes kjernevirksomhet og aktiviteter og minst mulig til administrasjon og rapportering.
Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår fire konkrete tiltak som de mener vil bidra til forenklinger og forbedringer for et sterkt sivilsamfunn.
Komiteen viser til at frivillige organisasjoner bidrar til fellesskap, læring og inkludering. Frivilligheten gir mennesker mulighet til å møtes, til å engasjere seg og til å oppleve å høre til et fellesskap. Komiteen er glad for at forslagsstillerne setter fokus på frivillighetens vilkår, og støtter intensjonen i forslagene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, som understreker at regjeringen vil sikre frivilligheten god finansiering, stor frihet og en sentral plass i samfunnet. Disse medlemmer vil også fremheve at regjeringen nå har innfridd frivillighetens viktigste krav om full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner, som bidrar til å styrke de frie midlene til frivilligheten. Disse medlemmer viser også til at regjeringen nå jobber med en egen strategi for kulturfrivilligheten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at frivilligheten er en viktig bærebjelke i våre lokalsamfunn. Det må legges til rette for at frivilligheten kan være sterk, uavhengig og selvstendig. En sterk sivil sektor har en avgjørende betydning for å sikre frihet, mangfold og maktbalanse i samfunnet. Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Solberg la frem frivillighetsmeldingen Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig – Den statlege frivilligheitspolitikken, Meld. St. 10 (2018–2019). Regjeringen Solberg igangsatte arbeidet med en forenklingsreform for frivilligheten, blant annet gjennom digitaliseringsstrategien for offentlig sektor og nedsettelse av en arbeidsgruppe som skulle vurdere videreutvikling av Frivillighetsregisteret for enklere samhandling mellom staten og frivillig sektor, og som nå har levert sin rapport. Regjeringen Solberg annonserte også oppstarten av arbeidet med en tilskuddsportal som ville gi en samlet oversikt over statlige støtteordninger for frivilligheten. Disse medlemmer mener det er gledelig at dagens regjeringen følger opp dette arbeidet, og at initiativet fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti gjennom dette representantforslaget vil bidra til at dette arbeidet vil kunne forsterkes og utvides fremover.
Komiteen vil fremheve Frivillighetsregisteret som viktig og støtter intensjonen i forslaget om at informasjonen som finnes i registeret, skal brukes i større grad. Komiteen støtter at hverdagen må gjøres mest mulig enkel for at organisasjonene skal kunne drive i henhold til og også rekruttere til det som er deres formål.
Komiteen viser til at et sterkt sivilsamfunn har både utfyllende og gode tiltak og er en forutsetning for demokratiet. Komiteen viser til at tilbakemeldingene fra komiteens høring i saken viser at sektoren er avhengig av en forutsigbar, oversiktlig og forenklet måte å arbeide på. Derfor er det viktig at Frivillighetsregisteret forbedres. Svarbrevet til komiteen fra kultur- og likestillingsministeren viser at videreutviklingen av Frivillighetsregisteret er godt i gang. En arbeidsgruppe bestående av Kultur- og likestillingsdepartementet, Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Frivillighet Norge og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner leverte sin rapport om videreutvikling av Frivillighetsregisteret i mai 2022. Rapporten inneholder blant annet forslag til flere tiltak som knytter seg til Frivillighetsregisterets funksjon i digitaliseringen og forenklingen av tilskuddsforvaltningen, samt forslag om hvordan Frivillighetsregisteret kan benyttes som inngangskriterium i ordninger forbeholdt frivillig sektor.
Komiteen viser til at forenklingstiltakene nå følges opp av Kultur- og likestillingsdepartementet og Brønnøysundregistrene, og det arbeides også for å forankre forenklingstiltakene på tvers i forvaltningen. Komiteen viser også til at rapportens anbefaling om at endringer i registreringsrett i Frivillighetsregisteret og revidering av lov om register for frivillig virksomhet skulle igangsettes i januar 2023. I dette arbeidet vil forenkling av Frivillighetsregisteret stå sentralt. Komiteen viser til at parallelt med dette arbeidet er det nå etablert en ny digital oversikt over statlige tilskudd til frivillig sektor, tilskudd.no, som vil være viktig i denne sammenheng.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret, blant annet slik at informasjon fra registeret danner grunnlag for samtlige søknadsordninger administrert på statlig nivå. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»
Komiteen viser til at frivilligheten og sivil sektor er en sammensatt og mangfoldig gruppe som driver både på dugnad, gjennom egenbetaling og med støtte enten fra det offentlige eller andre aktører. Komiteen har stor forståelse for at det er lite praktisk når det tas i bruk flere definisjoner av «frivillig organisasjon» i forvaltningen, og er enig med forslagsstillerne i at det bør være en enhetlig forståelse av hva en «frivillig organisasjon» er. Komiteen viser til at det i dag foreligger en definisjon av dette i Frivillighetsregisteret.
Komiteen viser til svarbrevet fra kultur- og likestillingsministeren, som fremhever at felles forståelse og bruk av begreper på tvers i forvaltningen er helt sentralt for å kunne lykkes i forenklingsarbeidet, og at det allerede er gjort mye arbeid med å standardisere begreper i tilskuddsforvaltningen. Flere av disse er samlet i veilederen «Forenkling av statlige tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner». Komiteen viser til at Kultur- og likestillingsdepartementet skal revidere veilederen, blant annet i lys av anbefalingene om standardisering av begreper og opplysninger i rapporten «Videreutvikling av Frivillighetsregisteret». Dette vil være i tråd med intensjonen i forslaget.
Komiteen ønsker derfor, som Frivillighet Norge også fremhever i sitt høringsnotat, at fokuset fremover skal være å sikre at det blir en enhetlig forståelse av begrepet «frivillig organisasjon», og øke bruken av denne definisjonen blant forvaltere i tilskuddsordningene. For å klargjøre at dette arbeidet skal gjennomføres i tråd med intensjonen i forslaget, fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at man i større grad bruker en enhetlig definisjon av ‘frivillig organisasjon’ i den statlige forvaltningen, med utgangspunkt i registreringsrett i Frivillighetsregisteret.»
Komiteen viser til at det bør være et mål at støtteordninger skal sikre at mest mulig tid går til organisasjoners kjernevirksomhet og aktiviteter og minst mulig til administrasjon og rapportering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at blant tiltakene Frivillighet Norge peker på, er forenkling og økt bruk av driftstilskudd og langsiktige tilskuddsordninger over flere år.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre påpeker at dette er aktualisert gjennom regjeringens gjennomgang av navngitte tiltak i forslaget til statsbudsjett for 2023. En rekke tiltak ble der flyttet til søknadspotter som ennå ikke eksisterer. Det ble også foretatt uforholdsmessige kutt for enkeltaktører innenfor eksisterende støtteordninger. Mange organisasjoner har i kjølvannet av denne prosessen etterspurt mer dialog og klarere rammer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil også vise til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 163 L (2021–2022) om norsk pengespillpolitikk vedtok å videreføre spillemonopolet til Norsk Tipping AS, og at frivilligheten gjennom dette er sikret fortsatt betydelige inntekter til sin virksomhet. Gjennom full momskompensasjon både i 2021 og 2022 er frivilligheten videre gitt frie midler til å styrke aktiviteten landet over.
Komiteen viser til at gjennom etablering av den nye nettsiden tilskudd.no, som gir oversikt over statlige tilskuddsordninger frivillige organisasjoner kan søke på, er tildelinger, mottakere og enkeltstående tilskudd tilgjengeliggjort. Komiteen fremhever dette som et viktig grep for å sikre forbedret og samordnet tilskuddsforvaltning og forutsetter at regjeringen jobber videre med utviklingen av tilskudd.no, slik at tilskuddsforvaltningen ivaretar frivillig sektors behov for forutsigbare, enkle, ubyråkratiske tilskuddsordninger.
Komiteen mener også at tilskudd.no bør kunne brukes for å søke om midler til prosjekter, drift og rapportering. På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å harmonisere og forenkle de mange søkbare ordningene som forvaltes av departement, direktorat og statlig sektor, herunder vurdere mer samkjørte systemer for søknader og rapportering for statlige tilskuddsordninger, samkjørte søknadsfrister og tidspunkt for svar/utbetaling, og innføre raskere saksbehandling av tilskudd og regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår når tildelingen kommer seint, og en tilrettelegging for at tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»
Komiteen vil fremheve at om arbeidet med harmonisering og forenkling skal lykkes, forutsetter dette tett dialog med og involvering av frivilligheten og sivil sektor. Komiteen viser til forslaget om et forenklingsråd for frivilligheten og mener at intensjonene bak dette er gode.
Komiteen viser til at Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for oppfølgingen av ett av satsingsområdene i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor (2019–2025), som er å «[s]tarte og drive en frivillig organisasjon». To av grepene her er tilskudd.no og videreutvikling av Frivillighetsregisteret, da disse bidrar til å skape sammenhengende digitale tjenester.
Komiteen viser til at det i denne forbindelse allerede er opprettet en samarbeidsgruppe bestående av Kultur- og likestillingsdepartementet, Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet, KS, Frivillighet Norge og Fundraising Norge. Da denne samarbeidsgruppen i stor grad har samme funksjon som et forenklingsråd, og statsråden i svarbrevet viser til at det fortløpende gjøres vurderinger av om det er behov for å utvide og formalisere samarbeidet, ser komiteen ikke behov for at det skal opprettes et forenklingsråd i tillegg til denne samarbeidsgruppen. Høringen og dialogen med sektoren bekrefter at å opprette et nytt råd ikke nødvendigvis er riktig vei å gå. Komiteen vil fremheve at det vesentlige er at organisasjonene og frivilligheten blir hørt og gis mulighet til å påvirke fremdriften i arbeidet, og at man finner en organisering som ivaretar dette. I den forbindelse ber komiteen regjeringen særskilt om å vurdere å inkludere LNU i samarbeidsgruppen.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at dagens pengespillpolitikk fører til lavere inntekter for frivillige lag og organisasjoner enn nødvendig. Dagens spillpolitikk, basert på enerettsmodellen, har ikke klart å demme opp for spillavhengighet og er i strid med folks rett til å delta i underholdning. En lisensbasert modell ville i større grad medvirke til å oppfylle de tre hovedmål med spillpolitikken – mindre spillavhengighet, økte inntekter til de samfunnsnyttige formålene og uskyldig underholdning. Dette er anerkjent i de aller fleste europeiske land, og det er snart bare i Norge et politisk flertall fastholder enerettsmodellen. Dette medlem viser til sine forslag ved behandlingen av Prop. 220 L (2020–2021) om lov om pengespill, jf. Innst. 163 L (2021–2022).
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag om å oppheve spillmonopolet og innføre en lisensordning som sørger for like konkurransevilkår for norske og internasjonale spillselskap. Ordningen skal videreføre de tre bærende prinsippene for spillpolitikken.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge tett med på pengespillområdet og påvirkningen fra internasjonale aktører og senest i løpet av 2024 komme tilbake til Stortinget med en evaluering av det norske spillmonopolet, den såkalte enerettsmodellen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til høringsinnspill fra WWF Verdens naturfond, SOS-barnebyer og UNICEF, hvor det pekes på at organisasjonene er avhengige av forutsigbare inntekter. Det sikres gjennom private midler, som frivillige lotteri. Her er det et stort uforløst potensial, ifølge organisasjonene. De ber i samme høringsuttalelse om å få bedre rammevilkår for lotteritillatelser til frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å heve omsetningsgrensen for frivillighetens lotterier samt åpne for at lotteriene kan fordele inntekter på flere organisasjoner enn dem som eier lotteritillatelsen.»
Disse medlemmer viser til høringsutspill fra Blindeforbundet. Også de har inntekter fra lotteri og spill. Mange frivillige lag og organisasjoner som er avhengige av lotteriinntekter, er bekymret for de foreslåtte innstrammingene i pengespillforskriften. Slike innstramminger vil ramme inntektene, uten at det er dokumentert eller påvist at de vil hjelpe mot spillavhengighet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere pengespillforskriften slik at tapsgrensene for bingospill settes på samme nivå for alle aktører, 20 000 kroner per spill per måned. Det åpnes samtidig for at private landslotterier kan gjennomføre sine spill digitalt.»
Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Abelia. Der vises det til behovet for en forbedret tilskuddsforvaltning. Innspillet er positivt til representantforslaget og alle tiltak som vil gjøre det enklere for frivillige lag og organisasjoner å søke om tilskudd. Flere av disse er god og fornuftig politikk med mål om mer forutsigbarhet for frivillig sektor.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om skatteordninger som verdsetter og stimulerer til giverglede overfor frivillig sektor, både fra enkeltpersoner og bedrifter. Dette kan være økt skattefradrag for gaver og/eller gaveforsterkningsordninger.»
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2023 med forslag om å gjøre ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner regelstyrt og med løpende søknadsfrist og utbetaling av kompensasjon gjennom året.»
