Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Hammer Hovda, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om behandlingen av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2022–2023) 6. oktober 2022. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk 29. november 2022 forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2023. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2022–2023) 25. november 2022, med vedtak 1. desember 2022, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 under rammeområdene 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn og 3 Kultur og likestilling mv. etter inndelingen i rammeområder, herunder kapitler og romertallsvedtak, som ble vedtatt av Stortinget 13. oktober 2022, jf. Innst. 1 S (2022–2023).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag til bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt familie- og kulturkomiteen.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal bare forslag til bevilgningsvedtak som summerer seg til rammen for rammeområdene 2 og 3, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023), tas opp til votering i Stortinget ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslaget til disponering av rammeområdene 2 og 3 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er ført opp under komiteens tilråding i punkt 7 i innstillingen. Forslaget er i samsvar med vedtatt netto utgiftsramme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, forbedringer på tannhelseområdet og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer, som enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022.

Flertallet understreker at budsjettet fortsatt er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett hvor man prioriterer folks privatøkonomi, jobber, lokalsamfunn, trygghet og klima. Budsjettet sørger for at de som trenger litt ekstra hjelp, får det. Kommunene sikres mulighet til å bygge flere heldøgns omsorgsplasser både til utviklingshemmede og eldre. Barnehageprisene settes ned for dem med lave inntekter. Budsjettet gir et løft for enkeltmennesker og familier, og en familie på to voksne med moderat inntekt og to barn får 8 000 kroner mer i året å rutte med.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at dette medlem ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da budsjettopplegget fra Fremskrittspartiet til disponering av rammeområdene 2 og 3 avviker fra det vedtatte nettobeløpet, se tabellene med sammenlignende oversikt over forslag til bevilgninger under rammeområdene.

Dette medlem viser til at Norge og Europa er i en spesiell situasjon preget av Russlands angrep på Ukraina og en ekstrem prisstigning på energi og mat, men også på mange andre varer. Dette preger Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for det kommende året. Gjennom hele energikrisen har Fremskrittspartiet kjempet for å redusere utgiftene til folk og bedrifter. Ved å fjerne skatter og avgifter ønsker Fremskrittspartiet å være en garantist for enkeltmenneskets selvstendighet og trygghet. Både drivstoffpriser, strømpriser, matpriser og renten har økt dramatisk. Dette medlem vil la folk og bedrifter få beholde mer av sine egne penger i stedet for at en allerede rik stat skal bli enda rikere.

Dette medlem vil prioritere det viktigste først. Dette medlem vil redusere skatter og avgifter, slik at folk og bedrifter sitter igjen med mer av egen lønn og bedriftene går med overskudd. Dette medlem mener ingen skal betale mer enn 50 øre/ kWt for strøm, og vil fjerne avgiftene på drivstoff og halvere momsen på mat.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, som er et budsjettforslag som tar Norge framover gjennom å senke skattene for folk og næringsliv, som prioriterer nødvendige investeringer i kunnskap og det grønne skiftet, som styrker vår internasjonale solidaritet, og som legger vekt på ansvarlig økonomisk styring i krevende tider.

Komiteen avholdt åpne høringer om statsbudsjettet for 2023 den 25. og 27. oktober 2022 og har dessuten mottatt en rekke skriftlige innspill.

Innledning

I Prop. 1 S (2022–2023) fra henholdsvis Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet er det redegjort for oppfølgingen av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

Meld. St. 4 (2022–2023) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022 ble lagt frem samtidig med Prop. 1 S (2022–2023) og behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Meldingen omfatter også vedtak fra tidligere sesjoner som ikke er fulgt opp.

I tabellene nedenfor er det gitt en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under de respektive departementene som hører inn under familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. Der angis det også hvorvidt vedkommende departement planlegger at rapporteringen knyttet til vedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022 samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var kvittert ut.

11 vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 (894, 895, 896, 897, 900, 901, 902, 903, 904, 905 og 906) omtalt i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon, hører inn under rammeområde 7, som behandles av arbeids- og sosialkomiteen, og er derfor ikke tatt med i tabellen nedenfor.

Tabell 2.1 Barne- og familiedepartementet

Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Tabell 2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Tabell 2.3 Klima- og miljødepartementet

Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser anmodnings- og utredningsvedtak under henholdsvis Barne- og familiedepartementet (BFD), Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Klima- og miljødepartementet (KLMD). Det vises videre til omtale av de ulike vedtakene i de respektive departementenes proposisjoner. Der ikke annet er nevnt nedenfor, tar komiteen omtalen til orientering.

Komiteen registrerer at det fremgår av Prop. 1 S (2022–2023) for de nevnte departementene at regjeringen anser at oppfølgingen av i alt 36 anmodnings- og utredningsvedtak (BFD 22, KUD 13 og KLMD 1) under rammeområdene 2 og 3 ikke er avsluttet. Komiteen legger til grunn at arbeidet med oppfølging av disse vedtakene videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen fra hhv. Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringens forslag om å oppheve vedtak nr. 66, 10. november 2020, jf. forslag til vedtak VII under rammeområde 3. Disse medlemmer er uenig i dette og viser til Innst. 48 S (2020–2021), der komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre argumenterte med at forslaget ikke bør knyttes til en navngitt konkret organisasjon. Disse medlemmer mener regjeringen bør ha et størst mulig spillerom i sin vurdering av hvordan regler om statlig støtte til internasjonale idrettsarrangement som skal arrangeres i Norge, utformes. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge viser vei i arbeidet med å styrke idrettens integritet og antidopingarbeid. Idrett på nasjonalt og internasjonalt nivå må være fundert på verdier som fair play, menneskerettigheter, likestilling og demokrati. Det ansees som avgjørende at idrettens legitimitet og tillit i befolkningen bevares gjennom praktisering av prinsipper om godt styresett.

Disse medlemmer tar ikke stilling til realiteten i de øvrige forslagene eller regjeringens konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2022–2023).

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet

Sammendrag

Deltakelse i sosiale aktiviteter på fritiden er viktig i en god oppvekst. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskudd til inkludering av barn og unge i 2023. Økningen skal blant annet kunne dekke kostnader for deltakelse i fritidsaktiviteter, utstyrssentraler, åpne møteplasser som fritidsklubber, og loser som skal hjelpe unge med å fullføre utdanningsløp.

Regjeringen vil forenkle den offentlige støtten til enslige forsørgere. Det foreslås å avvikle særfradraget til enslige forsørgere i skattesystemet og øke den utvidede barnetrygden tilsvarende maksimal skatteverdi av fradraget i 2022. Enslige forsørgere som i dag ikke har høy nok inntekt til å oppnå maksimal skatteverdi av skattefradraget, får økt støtte som følge av omleggingen. Satsen for utvidet barnetrygd foreslås økt fra 1 054 kroner i måneden til 2 016 kroner i måneden fra 1. mars 2023.

I 2023 vil regjeringen arbeide videre for et bedre barnevern som bidrar til at flere barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. Regjeringen legger opp til at den nye barnevernsloven skal gjelde fra 1. januar 2023. Den nye barnevernsloven skal blant annet medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrket rettssikkerhet for barn og foreldre. Regjeringen foreslår også tiltak for å øke kvaliteten i det kommunale barnevernet, blant annet tiltak for styring og ledelse i kommunalt barnevern, veiledningsteam og hjelpetiltak. Videre vil regjeringen starte arbeidet med en kvalitetsreform for både det kommunale og det statlige barnevernet. Regjeringen foreslår også å utvide tilbudet for tverrfaglig helsekartlegging av barn som bor utenfor hjemmet. Tilbudet skal gi et bedre tilpasset tilbud i barnevernet og bedre helsehjelp.

Regjeringen viderefører arbeidet med å gjøre de statlige barnevernsinstitusjonene bedre i stand til å ta vare på barna med de største og mest sammensatte behovene. Det legges videre til rette for økt bruk av ideelle aktører og redusert kjøp fra kommersielle aktører.

Kulturhistorisk viktige kirkebygg skal være i forsvarlig stand. Regjeringen foreslår bevilgning til blant annet arbeid med steinkirker fra middelalderen. Arbeidet er en del av forberedelsene frem mot nasjonaljubileet for slaget på Stiklestad i 2030.

Komiteen merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2022–2023).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

I

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2023 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 kan for 2023 betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 20 112 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2023 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 12 648 kroner per år.

Utvidet stønad til enslige forsørgere utbetales med 1 054 kroner per måned fra 1. januar til og med 28. februar 2023. Dette tilsvarer 12 648 kroner per år. Fra 1. mars 2023 til og med 31. desember 2023 kan Arbeids- og velferdsdirektoratet utbetale utvidet barnetrygd med 2 016 kroner per måned. Dette tilsvarer 24 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2023 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med disse beløpene for barn i alderen 13–23 måneder:

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2023 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut 90 300 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 1. desember 2022, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 59 974 119 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2022–2023) Barne- og familiedepartementet.

Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til budsjett fremfor å bruke mer prioriterer tydeligere for å fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig ruster budsjettforslaget Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging og kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og til at arbeidstakere, vanlige folk og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Ungdom og deltakelse

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og regjeringens mål om å utjevne sosiale forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre sosial mobilitet. Arbeidet for utsatte barn og unge krever innsats fra flere departementer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle barn og unge får tilgang til gode fritidstilbud, og viser til at regjeringen i budsjettet for 2023 styrker innsatsen for utsatte barn og unge på flere områder, blant annet gjennom styrking av tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge. Dette er et viktig bidrag til å sikre møteplasser og økt deltakelse i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser også til at regjeringen styrker frivilligheten gjennom å gi full momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil fremheve andre satsinger som styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, redusert makspris i barnehage, innføring av gratis barnehage for tredje barn og midler til å øke bemanningen og pedagogtettheten i barnehager i levekårsutsatte områder.

Barnevern

Disse medlemmer vil ha et barnevern som gir trygghet og hjelp til barn og familier som trenger det. Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og at regjeringen har varslet en kvalitetsreform som bidrar til økt kompetanse og gir de ansatte mer tid og tillit i møte med barna, samt at det er satt i gang et arbeid for å bedre samarbeidet på tvers av etater. I tillegg har regjeringen utvidet mandatet til Barnevernutvalget til å sikre rettssikkerhet i alle deler av barnevernet. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører en rekke tiltak som innebærer skjerpede krav til samværsplaner, som en direkte oppfølging av dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), og tiltak som vil gi økt kvalitet i det kommunale barnevernet, som kurs og kompetanseheving for ledere og økt tilgang til hjelpetiltak. Tverrfaglig helsekartlegging for barn og unge løftes også fram. Disse medlemmer viser også til at regjeringen vil bedre rettighetene til fosterhjemmene og vurdere alternative ordninger for godtgjørelse til fosterhjem.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på institusjonsbarnevernet og komme med forslag til nødvendige endringer i tilbudet tilpasset behovet til barn og unge. Samtidig har regjeringen satt i gang arbeidet med å styrke det statlige institusjonstilbudet i barnevernet. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og at regjeringen vil legge til rette for å øke bruken av ideelle aktører og redusere kjøp fra kommersielle aktører.

Vold og overgrep

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep er et alvorlig helseproblem som rammer både barn og voksne i alle aldre. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, der det understrekes behov for innsats når det gjelder både æresvold og sosial kontroll, et styrket lovverk knyttet til familievold og støtte til internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold. Regjeringen er allerede i gang med arbeidet med en ny opptrappingsplan på dette området. Arbeidet skjer på tvers av departement.

Forbruker

Disse medlemmer viser til at prisøkningen på basisvarer som strøm, mat og drivstoff skaper store utfordringer for mange. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og at regjeringen er opptatt av at forbrukerne skal ha et sterkt forbrukervern. Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjort grep for å tydeliggjøre informasjonen i folks strømavtaler samt innført tiltak som gjør det enklere for folk å velge riktig avtale. Videreutvikling av strømprisportalen kan også fremheves i denne forbindelse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å motvirke at privatpersoner tar opp for mye lån og får gjeldsproblemer, og viser til Hurdalsplattformens mål om å utvide gjeldsregisteret. Disse medlemmer vil også fremheve at det er satt i gang endringer som gjør flere i stand til å gjennomføre en gjeldsordning. I tillegg vil endringer i finansavtaleloven fra januar 2023 stille nye og strengere krav til bankenes utlånspraksis.

Kirkebygg

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og målet om at det skal utarbeides en plan for å sette i stand steinkirker fra middelalderen. Disse medlemmer viser til at kirkebyggene er blant våre fremste kulturminner, og støtter regjeringen i at det er viktig å ikke miste fremdrift i istandsettingsarbeidet i påvente av midlene fra Opplysningsvesenets fond (OVF), og vil fremheve at satsingen på kirkebygg og andre kulturminner er viktig for denne regjeringen. Disse medlemmer viser også til at regjeringen har etablert en midlertidig strømstøtteordning for kirkebygg i 2022 for å hindre et redusert tilbud i advents- og julehøytiden.

Hovedprioriteringer fra Høyre

Økt barnetrygd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at prisveksten og økt rente er den største utfordringen familier møter i dag. Kostnadsøkningene i samfunnet er en betydelig belastning for mange familier. Disse medlemmer viser til tall fra SSB som viser at husholdningene i Norge i snitt har fått 18 000 kroner mindre å rutte med som følge av økte kostnader. De med minst rammes hardest, fordi deres utgiftsøkninger utgjør en større andel av det de har. Disse medlemmer viser til at Ungdata junior 2022 slår fast at de barna som vokser opp med færrest ressurser hjemme, i langt mindre grad deltar i idrett og andre organiserte aktiviteter enn barn med ressurssterke foreldre. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdom. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering, sammen med samarbeidspartiene, for første gang på 20 år økte barnetrygden for alle, og da med 8 200 kroner i året for alle barn opp til seks år. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2023, der Høyre foreslo å øke barnetrygden med 3 000 kroner i året for barn fra 0 til 18 år, slik at barnefamiliene får bedre økonomi og flere barn får delta og bli en del av et fellesskap etter skoletid.

Barnevern

Disse medlemmer viser til at barnevernets viktigste oppgave er å beskytte de mest sårbare barna blant oss, og at barnas beste alltid skal komme i første rekke. Riktig hjelp til riktig tid er viktigere enn hvem som tilbyr den. Disse medlemmer viser til at barn og unge er forskjellige og har ulike og sammensatte behov. Disse medlemmer vil derfor ha et mangfold av tilbud som er tilpasset barna, bestående av kommersielle, ideelle og offentlige tilbydere.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er et gode at vi har et mangfold av private leverandører på barnevernsområdet, og disse medlemmer ønsker å legge til rette for dette. Målet er høy kvalitet, valgfrihet og tilpasning til det enkelte barns behov.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bruke mye penger på å fase ut private aktører fra barnevernet, noe disse medlemmer er mot. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2023, der det er foreslått å redusere regjeringens bevilgning til å fase ut private aktører fra barnevernet, slik at private fortsatt kan tilby gode og trygge tjenester til sårbare barn som trenger det.

Disse medlemmerviser til at en hovedprioritering for regjeringen Solberg har vært å sikre at ansatte i barnevernet har den kompetansen de trenger. Regjeringen Solberg bevilget betydelige ressurser til kompetansehevende tiltak, og i perioden 2013–2020 har det vært en økning i antall ansatte på om lag 30 pst.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs barnevernsreform trådte i kraft 1. januar 2022 og innebærer at kommunene har fått økt økonomisk og faglig ansvar for barnevernet. Reformen har til hensikt å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene, og den skal bidra til at tjenestetilbudet er tilpasset lokale behov.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem forslag til en ny barnevernslov som styrker barns rettigheter og legger hensynet til barns beste til grunn. Loven trer i kraft 1. januar 2023. Dagens barnevernlov er 30 år gammel. Den nye barnevernsloven skal sikre bedre hjelp til sårbare barn og familier og rettsikkerheten for barn og foreldre, noe disse medlemmer applauderer.

Barn og ungdom

Disse medlemmer viser til at rundt halvpartene av ungdommene i Norge ikke var aktive i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening i 2022. Dessverre er deltakelsen synkende, og nedgangen startet før pandemien. Foreldres økonomi er et hinder for at barn og unge deltar i en organisert fritidsaktivitet. Om lag tre av ti barnefamilier i Norge har latt være å delta i en fritidsaktivitet grunnet for høye kostnader. Det er viktig for barn å delta i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser til at regjeringen har stoppet regjeringen Solbergs planlagte nasjonale utrulling av fritidskort som skulle gi alle barn og unge mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uten at regjeringen har komme med noen erstatning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2023, der det ble foreslått å øke bevilgningen til nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge med 30 mill. kroner.

Familiepolitikk

Disse medlemmer viser videre til at familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og gi familiene mulighet til å organisere egne liv. Familier og familiekonstellasjoner i Norge er ulike. I tillegg ser hverdagen forskjellig ut for hver enkelt familie. Disse medlemmer mener at det offentlige må tilpasse seg familienes behov, ikke omvendt.

Vold mot barn

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering sammen med samarbeidspartiene bidro til økt satsing på utsatte barn og unge. Tiltak mot vold mot barn ble prioritert av regjeringen Solberg, og det var et overordnet mål at barn ikke skal oppleve vold. Barn skal føle trygghet i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det ble foreslått å øke tilskuddet til voldsforbyggende tiltak og øke støtten til senteret for voldsutsatte barn – Stine Sofies Stiftelse.

Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at staten har tjent seg svært rik på de skyhøye energiprisene. Dette medlem mener at denne rikdommen bør deles med vanlige folk ved at staten tar seg litt mindre betalt gjennom lavere skatter og avgifter for familiene.

Dette medlem vil gi folk økonomisk handlefrihet og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det prioriteres å redusere avgifter og skatter, som er offentlige inngrep i privatpersoners og bedrifters økonomi. Dette medlems mål er at flere skal sitte igjen med mer av egen lønn, og at bedriftene skal gå med overskudd.

Familie og forbruker

Dette medlem mener at familien er det viktigste fellesskapet i samfunnet. Familiene skal gis frihet til å velge det rette for seg og sine nærmeste. Dette medlem vil gi familiene større valgfrihet i hverdagen, slik at de fritt kan velge hvordan de ønsker å styre sine liv. Det er familiene, og ikke politikerne, som skal bestemme over sine liv.

Å tilbringe tid med sine barn er en verdifull investering. Dette medlem mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan familiene organiserer sin omsorg for barn. Dette medlem er glad for at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger som sikrer barn en trygg og god start på livet. For dette medlem er det viktig at familiene opplever at foreldrepermisjonsordningen gir rom for fleksibilitet, og at den tilpasses hver enkelt families situasjon.

Styrke tilbudet til sårbare barn

Barna er vår alles fremtid, og for dette medlem er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser. Dette medlem foreslår å styrke arbeidet mot vold og overgrep mot barn. Det er skremmende å se hvilket omfang dette har, og hvor mange barn som er utsatt for dette.

Dette medlem mener at et avgjørende element for å sikre barns trygghet er å opprettholde et mangfoldig tilbud innenfor barnevernet. Da er det etter dette medlems syn avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstsvilkår som er best mulig tilpasset det enkelte barn, når hjelp og oppfølging i familien ikke lenger er tilstrekkelig. Barnevernets makt må begrenses, slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares. Barnevernet må først og fremst se det som sin oppgave å hjelpe flest mulig familier og kun gripe inn der det ikke er noen annen utvei. Dette medlem er av den oppfatning at hvert enkelt barn må få et best mulig tilpasset tiltak så raskt som mulig. I dag ser man at regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere offentlige og ideelle tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Dette medlem vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester fordi de private bidrar med et tilbud som er viktig for mangfoldet og ikke minst viktig for å gi hvert enkelt barn et mest mulig tilpasset tiltak.

Det er grunn til å være bekymret for hvordan barnevernet fungerer. Flere saker de siste årene har bidratt til å svekke tilliten til barnevernet. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår mer penger til å heve kompetansen i barnevernet.

Kontantstøtte og engangsstønad

Engangsstønaden til mødre uten inntekt har økt betydelig de siste årene. Det gir uheldige incentiver med tanke på integrering og sysselsetting. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere engangsstønaden og samtidig foreslås å fjerne adgangen til kontantstøtte ut over den måneden man får barnehageplass.

Kirke og trossamfunn

Dette medlem vil ha lavere skatter og avgifter slik at man får beholde mer av sine egne penger. Avgifter skal ikke brukes til å finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn. Det bør medlemmene selv gjøre når de får nytte av lavere skatter og avgifter. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å kutte bevilgningene til dette. Dette medlem mener det er viktig å ta vare på de mange flotte kirkebyggene vi har rundt om i landet, og som er en viktig del av vår kulturarv.

Likestilling og rettigheter

Dette medlem mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning eller lignende. Dette medlem mener at det øvrige politiske miljø har feil fokus hva gjelder å fremme likestilling. I forlengelsen av dette er det derfor naturlig å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker.

Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Kamp mot at barn vokser opp i fattigdom

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Det har de siste årene vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år. Dette medlem viser til undersøkelsen utført av Respons analyse for Redd Barna, som viser at foreldre med skolebarn er mer bekymret for økonomien enn de med de minste barna. SSBs analyse av inntektsstatistikken for 2020 viser også at økningen i fattigdom i familiene med de yngste barna har stagnert, men at fattigdommen i familiene med barn over 6 år fortsatt øker.

For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barnetrygd, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås å øke barnetrygden for barn mellom 6 og 18 år, innføre søskentillegg samt øke utvidet barnetrygd for enslige forsørgere.

Dette medlem viser til at det første året er viktig for barns oppvekst. I dag er det for stor forskjell på de som har krav på engangsstøtte og har lav eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og de som mottar foreldrepenger og har høy tilknytning til arbeidslivet. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å innføre en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G som alle foreldre skal ha rett på som «gulv».

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der følgende økning foreslås:

Et nytt barnevernsløft

Dette medlem viser til at barnevern skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti å avvikle det kommersielle barnevernstilbudet. Barnevernet skal styres av det offentlige med langsiktige samarbeid med ideelle aktører.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg innlemmet de øremerkede stillingene i det kommunale barnevernet i kommunerammen. Dette medlem var imot denne omleggingen. Den er et svært dårlig bidrag i en tid med for få ansatte, stort behov for kompetanseutvikling, stor gjennomtrekk og påfølgende sykefravær. På den annen side står barns behov for stabilitet og trygghet i møte med barnevernet. Dette medlem viser til at barnevernsreformen som ble innført 1. januar 2022, overførte mer av ansvaret for både forebygging og hjelpetiltak til kommunene. Dette medlem er bekymret for at kommuner med en presset økonomi vil streve med å prioritere barnevernet blant mange andre oppgaver i kommunene.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i dette budsjettet starter et barnevernsløft med flere stillinger i det kommunale barnevernet og økt kapasitet i det statlige. Sosialistisk Venstreparti vil begynne arbeidet med å fase ut kommersielle aktører fra barnevernet og avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud i barnevernssektoren. Dette innebærer også å sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige. Barnets beste skal alltid være viktigst, og barn må få økt medvirkning.

Dette medlem viser til at det finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljø. Mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det gjelder å bygge tillit hos minoritetsbefolkningen, og dette medlem mener at mangfoldskontakter også bør brukes i barnevernet.

Dette medlem viser til at norske myndigheter gjentatte ganger har fått kritikk av FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité for å diskriminere enslige mindreårige asylsøkere og gi dem dårligere omsorg enn det norske barn får. Dette medlem viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter har slått fast at dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige asylsøkere får, og det andre barn i Norge får. Dette medlem viser til at omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernsloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis til enslige mindreårige, ikke er godt nok. I mars 2018 lanserte Fafo rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser svakheter i styringsformen ved mottakene og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat, eller legge til rette for nok søvn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det er foreslått å overføre ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der følgende økning foreslås:

Kamp mot vold og overgrep

Dette medlem påpeker at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler, og at vold og overgrep særlig rammer kvinner og barn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, hvor det foreslås et krafttak for krisesentre og støtteapparatet for voldsutsatte. Dette medlem viser til at det foreslås å øremerke midlene til finansiering av krisesentrene via kommunerammen og øke potten for å gi krisesentrene en mer forutsigbar økonomi. I tillegg foreslås det å settes av midler til oppstart av investeringstilskudd i Husbanken til bygg eller bygningsmessig oppgradering av krisesentre, samt økt støtte til Krisesentersekretariatet, Ressursvenn for likestilling i regi av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) og informasjonskampanjer om hjelpetilbud for voldsutsatte.

Dette medlem viser til at én av ti kvinner blir utsatt for voldtekt. Det er derfor behov for et godt og forutsigbart tilbud til voldsutsatte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til incest- og voldtektssentrene.

Dette medlem vil understreke at tiltak for å unngå at vold utøves, er av største betydning for både fysisk og psykisk helse for de som kan slippe å bli utsatt for vold og overgrep. Dette medlem understreker derfor den betydelige gevinsten av gode forebyggende tiltak.

Dette medlem viser til at alle kvinner, barn og unge har rett til å leve sitt liv fritt for psykisk og fysisk vold. Undertrykkende strukturer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har eksistert i ulike kulturer til ulike tider og i forskjellige grader, men dreier seg om den samme ekstreme kontrollen, kjønnsdiskrimineringen og fysiske og psykiske volden som eksisterer i samfunnet i dag, og som særlig rammer kvinner og barn. Dette medlem understreker at negativ sosial kontroll og fysisk og psykisk æresrelatert vold ikke har en plass i vårt samfunn. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2023, der følgende økning foreslås:

Barn og ungdom

Dette medlem viser til at antallet barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie i Norge, er økende og i dag omfatter over 115 000 barn og unge. Fattigdom er komplekst og sammensatt og kan ha store negative konsekvenser for barn og unges levekår. Dette medlem mener nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge er en viktig ordning som skal bidra til at barn fra lavinntektsfamilier får ferie, fritid og mestringsaktiviteter. For at tiltakene som iverksettes, faktisk skal bidra til en positiv endring i barnas liv, er det viktig at tilbudet som gis, oppleves som forutsigbart, ikke-stigmatiserende og meningsfullt for barna som deltar, og deres familier.

Dette medlem viser til at Redd Barnas arbeid i dag finansieres gjennom årlige enkeltsøknader til tilskuddsordningen, noe som gjør tilbudet sårbart. Dette medlem mener derfor at Redd Barna bør sikres øremerket støtte på lik linje med andre organisasjoner som Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon.

Hovedprioriteringer fra Venstre

Økt og mer rettferdig fordelt barnetrygd

Komiteens medlem fra Venstre viser til at tall fra SSB viser at om lag 115 000 barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det er urovekkende høye tall og gjør at barn ikke har muligheten til å delta på fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafé. De blir stående utenfor fellesskapet, noe dette medlem mener er uakseptabelt. Barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier godt, men det er svært dyrt å øke den for alle. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å øke og skattlegge barnetrygden, slik at personer med lav eller ingen inntekt sitter igjen med betraktelig mer penger hver måned. En forsørger med to barn på 8 og 12 år og en skatteprosent på 25 pst. vil sitte igjen med ca. 500 kroner ekstra i barnetrygd hver eneste måned for hvert barn, selv etter skattlegging.

Forsvarlige barnevernstjenester

Dette medlem viser til at det norske barnevernet står overfor en alvorlig systemsvikt. 31. mars 2022 publiserte Helsetilsynet sitt landsomfattende tilsyn med undersøkelsesarbeidet i det kommunale barnevernet, som har pågått i 2020 og 2021. Tilsynet avdekket at 80 av de 90 gjennomgåtte barnevernstjenestene hadde begått lovbrudd eller hadde forbedringsområder. Helsetilsynet har aldri sett en så høy andel lovbrudd i sine tilsyn.

Noen av de mest sentrale funnene er at barnevernet ikke foretar grundige nok undersøkelser før sine mest inngripende konklusjoner. Barnevernets dokumentasjon, vurderinger og begrunnelser er ikke tydelige nok til at de kan etterprøves. Det er stor forskjell på de ulike saksbehandlernes holdninger og kompetanse. Barnevernet involverer heller ikke i tilstrekkelig grad barna i sakene.

Dette medlem viser til at den nye barnevernsreformen, initiert av Venstre og regjeringen Solberg, trådte i kraft 1. januar 2022. Reformen skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats. Målet i reformen blir kun oppnådd gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Derfor blir barnevernsreformen i tillegg omtalt som en oppvekstreform. Målet er at flere barn og familier skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den, og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale forhold. Tidlig innsats er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men må også ses på som en investering som kan spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere.

Barnevernsreformen flytter mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet. Ansvaret for barnevernet har tidligere vært delt mellom stat og kommune. En rekke utredninger og evalueringer av barnevernet har pekt på at denne ansvarsfordelingen har bidratt til utfordringer. Enkelte beslutninger tas langt fra brukerne. Uklare ansvarsforhold kan føre til uforutsigbarhet i tilbudet og samhandlingsutfordringer. Reformen tydeliggjør kommunenes forebyggende ansvar og styrker kommunenes styring av barnevernet.

Barnevernsreformen stiller også krav til kompetanse i det kommunale barnevernet og i institusjonene. Barnevernsreformen vil omfatte en flerårig, nasjonal satsing på kompetanseheving i barnevernstjenestene, med fokus på mer relevante grunnutdanninger, bedre tilbud om etter- og videreutdanning og bedre tilgang på veiledning og lederstøtte. Fra 2031 vil det være krav om mastergrad i barnevern for alle ansatte i barnevernstjenesten som skal utføre kjerneoppgaver, ledere og stedfortredende leder, samt krav om bachelor i barnevern for fagpersonell som ansettes på barnevernsinstitusjoner. Frem til 2031 kan kompetansekravet oppfylles gjennom en kombinasjon av relevant utdanning, arbeidserfaring og videreutdanning.

Dette medlem mener at det er flere grep som kan tas for å gjøre kommunene bedre rustet til å skjøtte sine plikter, og for å gi staten mulighet til å gripe inn overfor kommuner som forsømmer sine plikter. Dette medlem viser til at representantene fra Venstre i Representantforslag 22 S (2022–2023) har fremmet en rekke forslag som tar sikte på å sikre forsvarlige barnevernstjenester. For at kommunene skal være i stand til å tilby forsvarlige barnevernstjenester, må de rustes både med nok ansatte og med tilstrekkelig finansiering.

I Representantforslag 22 S (2022–2023) foreslås blant annet at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om forbedringer i delkostnadsnøkkelen for barnevern, basert på anbefalingene i NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene, med mål om å gjøre den mer treffsikker.

Oppgavene som skal utføres av det kommunale barnevernet, kan være kompliserte og kostbare. De er like fullt nødvendige for å realisere det enkelte barns rettigheter. Etter barnevernsreformen har kommunene ikke bare fått et mer helhetlig ansvar for barns oppvekst, men også for finansieringen av tjenestene. I dag er det i stor grad delkostnadsnøkkelen for barnevern som bestemmer hvor mye hver enkelt kommune får av økonomiske midler til barnevern. I NOU 2022:10 står det at dagens delkostnadsnøkkel har «svært lav forklaringskraft», og at det derfor er ønskelig å finne kriterier som er bedre egnet til å fange opp variasjonen mellom kommunene.

En delkostnadsnøkkel med svært lav forklaringskraft fører til at den enkelte kommune ikke får økonomiske midler som svarer til det faktiske behovet i kommunen, noe som igjen gjør det utfordrende å drifte den kommunale barnevernstjenesten på en forsvarlig måte. Venstre ønsker med forslaget å sikre at kommunene får tildelt de midlene de har behov for.

Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett og foreslår å styrke det kommunale barnevernet med 150 nye stillinger. For at det enkelte barn skal bli møtt av barnevernet på best mulig måte, er det viktig å sikre den enkelte saksbehandler tilstrekkelig med tid til å ivareta hvert eneste barn vedkommende jobber med. Dette kan oppnås ved at de enkelte saksbehandlerne får færre saker i sine porteføljer, fordi den totale saksmengden fordeles på flere hender.

Barnevernstjenestene har høy turnover, noe som ofte kan føre til bytte av saksbehandler. Det er svært uheldig for det enkelte barnet, som allerede kan ha opplevd både omsorgssvikt og relasjonsbrudd og derfor kan trenge litt ekstra tid til å stole på nye mennesker. Som fremhevet i Dokument 3:5 (2022–2023) Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningspraksisen i det kommunale barnevernet, kan det også gi seg utslag i kvaliteten på tjenestene barnevernet tilbyr. Av rapporten fremgår det at det fortsatt er mangler i dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger. Manglende dokumentasjon kan føre til at nye saksbehandlere går glipp av viktig informasjon som er nødvendig for å velge riktige tiltak som skal sikre barnets beste. Dette medlem mener at et viktig første skritt for å få bukt med høy turnover i barnevernet er å ruste opp det kommunale barnevernet med flere ansatte.

Dette medlem viser til at Venstre i Representantforslag 22 S (2022–2023) også fremmer flere forslag som tar sikte på å gi kommune og stat mulighet til å gripe inn i de tilfellene hvor barnevernet allerede har sviktet.

Det er innført flere lovendringer som skal styrke kommuneledelsens styring av barnevernstjenesten. Fra 2021 ble det innført krav om at barnevernstjenestene årlig skal rapportere til kommunestyret om tilstanden i barnevernstjenesten. Rapporteringen skal gi politikere, ansatte i kommunen og befolkningen innsikt i hvordan barnevernstjenesten jobber, og hvilke problemstillinger tjenesten møter.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget en nettbasert veiledning som skal medvirke til god kvalitet på rapportering. Det finnes imidlertid ingen formelle krav til innholdet i rapporteringen. Dette medlem mener at det bør stilles enkelte krav til innholdet i rapporteringen.

I Representantforslag 22 S (2022–2023) foreslår Venstre å forskriftsfeste formålet med barnevernstjenestens tilstandsrapportering, samt enkelte vesentlige punkter alle barnevernstjenester skal rapportere om, og hvordan de skal rapportere. Det vil gjøre det lettere for kommunepolitikere å sammenligne sin kommunes tjeneste med andre kommuners. Dette vil kunne styrke kommuneledelsens muligheter til å styre og kontrollere barnevernet.

Staten har i dag begrenset mulighet til å gripe inn overfor kommuner som ikke leverer forsvarlige barnevernstjenester. Dette medlem mener at dette er problematisk, med tanke på hvor inngripende og omfattende barnevernets mandat til myndighetsutøvelse overfor familier er. Det er staten som har delegert ansvaret for barnevernet til kommunene, og staten bør derfor ha sanksjonsmuligheter hvis kommunene ikke er i stand til å løse oppgavene.

I Representantforslag 22 S (2022–2023) foreslår Venstre også at regjeringen skal utrede hvordan staten kan gripe inn overfor kommuner som systematisk bryter barns rettigheter, eksempelvis etter modell av ROBEK.

To ganger i året oppdaterer regjeringen listen over hvilke kommuner som er meldt inn og ut av ROBEK-registeret. Står en kommune på listen, betyr det at den er i «økonomisk ubalanse eller ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innen de fristene som gjelder». Når en kommune ikke har kontroll på pengene sine, settes den under administrasjon. Så lenge den står på listen, kan den ikke ta opp lån eller vedta sine egne budsjetter. Alt må godkjennes av departementet.

Dette medlem mener at jo alvorligere svikten i barnevernet er, desto større bør statens muligheter for inngripen være. Man kan tenke seg en glideskala av inngrepsmuligheter fra varsler og anbefalinger om forbedringer til å pålegge kommuner å gjøre forbedringer. I særlig alvorlige situasjoner bør staten kunne gripe direkte inn i barnevernets arbeid for å sikre barns rettssikkerhet.

I Representantforslag 22 S (2022–2023) foreslår Venstre også at regjeringen skal utrede hvordan barn kan få styrkede nasjonale klagemuligheter og prosessuelle rettigheter.

I dag er det flere prosessuelle hindre for at barn skal kunne realisere sine rettigheter gjennom ulike klagemekanismer i Norge. Barn må i de fleste tilfeller klage over brudd på sine rettigheter gjennom en verge, men det kan tenkes tilfeller hvor vergen og barnet er uenige. På dette punktet er det flere uavklarte juridiske spørsmål som bør gjennomgås. I tillegg er ikke alltid klageordningene tilgjengelige og forståelige for barn, og det er ofte ressurskrevende å fremsette klager og eventuelt orientere seg i rettsapparatet.

Dette medlem mener at det er behov for en bred offentlig utredning hvor et utvalg kan se helhetlig på barns rett til å klage gjennom ulike instanser i norsk offentlig forvaltning, identifisere både rettslige og faktiske hindre og vurdere hvordan barns klagerett kan styrkes, slik at barns rettigheter i større grad også blir oppfylt i praksis.

Grønn forbrukerpolitikk

Dette medlem viser til at forbrukerpolitikken skal styrke stillingen til forbrukerne og sikre dem gode rettigheter og et sterkt vern dersom rettighetene ikke blir oppfylt. Ofte står forbrukere overfor kommersielle aktører med bedre informasjon og kunnskap om produkter, avtalevilkår og markedsforhold. Forbrukerpolitikkens formål er å veie opp for denne ubalansen. Dette medlem vil understreke viktigheten av å føre en aktiv forbrukerpolitikk for å sikre at mennesker ikke utnyttes, og at dette er særlig aktuelt i usikre tider.

Dette medlem viser til at åpenhetsloven, initiert av Venstre og regjeringen Solberg, trådte i kraft 1. juli 2022. Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven stiller høyere krav til større bedrifter om aktsomhet i sine leverandørkjeder, blant annet ved å pålegge virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som det så skal redegjøres for.

Dette medlem viser til at åpenhetsloven gir forbrukere en reell mulighet til å ta bedre og mer bevisste valg. Økt innsyn gjør det mulig for forbrukere å etterspørre og kjøpe produkter som ikke er produsert under dårlige arbeidsvilkår.

Dette medlem viser videre til at forbrukere spiller en essensiell rolle i det grønne skiftet, i og med at privat forbruk utgjør en stor del av Norges BNP. Flere studier viser at forbrukere ønsker et mer bærekraftig forbruk, men at de mangler god og pålitelig informasjon.

Dette medlem viser til at det grønne skiftet har høy prioritet i EU, og at EU-kommisjonen i mars 2022 la frem forslag til regelverk om forbrukervern i det grønne skiftet. Formålet med forslaget er å styrke forbrukerrettigheter knyttet til informasjon om miljøaspekter knyttet til produkter, og gjennom det legge til rette for at forbrukere kan ta miljøbevisste og opplyste valg. EU-regelverket legger opp til at forbrukere i forbindelse med kjøp av produkter skal få relevant informasjon om muligheter for reparasjon av produktene, og at de skal få produsentgarantier knyttet til levetid. Regler som skal hindre villedende miljøpåstander i markedsføring, såkalt grønnvasking, er et annet viktig element. Dette medlem forventer at regjeringen tar en proaktiv rolle i å få implementert dette regelverket.

Dette medlem viser til at Svanemerket er et viktig verktøy for norske forbrukere og profesjonelle innkjøpere når de skal ta mer miljøvennlige valg, og at miljømerking virker som en katalysator for sirkulær økonomi og innkjøpsmakt i det grønne skiftet. Svanemerket gir standardisert og kvalitetssikret informasjon om varer og tjenester som er blant de minst miljøbelastende på markedet, og gjør det enkelt for forbrukere å ta gode miljøvalg. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til Svanemerket.

Styrke barne- og ungdomsfrivilligheten

Dette medlem viser til at frivillig arbeid er limet i lokalsamfunnet og en kilde til personlig utvikling. Innsatsen til de frivillige organisasjonene utgjør en stor verdi. Kultur, idrett og frivillighet er en samfunnsbyggende kraft og skal være for alle. I barne- og ungdomsorganisasjoner får unge, uansett bakgrunn, dyrke interessene sine i fellesskap med andre. Organisasjonene styres av unge selv og er dermed en ypperlig arena for demokratisk opplæring. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår å øke grunnstøtten til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til reduksjoner på posten i sitt alternative budsjett som er gjennomført for å finne rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.