Representantforslag om en oppussingsplan for Skole-Norge

I dag er over 800 skolebygg i kritisk forfatning. Selskapet Multiconsult har utarbeidet en rapport på vegne av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Rapporten tar for seg tilstanden på rundt 6 000 norske skolebygg. Disse utgjør opp mot 60 prosent av den totale eiendomsmassen til norske skoler. Der fremkommer det at:

• 14 prosent av skolebyggene, over 800 bygg, har store eller alvorlige avvik på ventilasjonssystemet. Enten mangler de fullstendig ventilasjonsanlegg, eller de har anlegg med stor sannsynlighet for funksjonssvikt og krav til utskifting innen fem år. Dette betegnes i rapporten som «alvorlige avvik, og vil kunne påvirke inneklima i negativ retning».

• Ytterligere 31 prosent, over 1 800 bygg, har vesentlige avvik og utilfredsstillende tilstand.

• Totalt sett har altså 45 prosent, 2 700 av de rundt 6 000 skolebyggene, så dårlige ventilasjonsanlegg at det krever utbedringer.

• Det innebærer at over 13 000 lærere og 110 000 elever hver eneste dag tilbringer time etter time i klasserom med elendig ventilasjon og dårlig luft (14 prosent av det totale antall lærere og elever i grunnskole og videregående).

• Ytterligere 30 000 lærere og 200 000 elever tilbringer dagene i skolebygg med vesentlige avvik og utilfredsstillende tilstand på anleggene som skal sørge for god inneluft (31 prosent av alle lærere og elever).

Dårlig inneklima fører til helseplager blant både ansatte og elever

Flere lærere sliter daglig med hodepine. Ansatte oppgir også at elevene blir mer slitne av å være i rom med dårlig luft, og at hodepinen til elevene forverres.

Varden skole i Bergen er et eksempel på hvordan det dårlige inneklimaet kan ha påvirket ansatte og elever. Av 144 elever og lærere ved Varden skole fikk en tredjedel påvist astma. Dette kan ha sammenheng med inneklimaet, sier lungespesialister fra Volvat i et intervju med Bergens Tidende. Lærere er blant yrkesgruppene som i størst grad rapporterer om inneklimaproblemer på jobben, viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Dårlig inneklima påvirker barnas trivsel samt prestasjonsevne

Barnas konsentrasjonsevne svekkes ved dårlig luft, noe som igjen gir dårlige resultater på skolen. Dette kan føre til at barna ikke vil gå på skolen.

I Folkehelseinstituttet (FHI) sin rapport fra 2013 «Anbefalte faglige normer for inneklima», kommer det frem at et godt inneklima på skolen har stor betydning for elevers trivsel og helse. Forhold som temperatur og ventilasjon kan påvirke elevenes arbeidsevne og skoleprestasjoner. Dårlig standard på skolebygg og vedlikehold bidrar til at både elever og ansatte opplever dårlige arbeidsforhold. Et inneklima med risikoforhold kan føre til mistrivsel, ubehag og mulig sykdom eller forverring av eksisterende sykdom. Støy og lysforhold er andre inneklimafaktorer som kan påvirke elevenes trivsel i skolen, men også prestasjoner og produktivitet, viser FHIs rapport.

Man vet altså at det er en sammenheng mellom dårlig fysisk miljø og dårligere trivsel og læring. Derfor er en investering i bedre lokaler viktig for økt trivsel og økt læring. Det er viktig for å bedre hverdagen til både ansatte og elever.

Om forslaget

Elever har i dag en rett etter opplæringsloven til et fysisk miljø som samsvarer med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid tilrår. Likevel gjøres det lite fra nasjonalt hold for å hjelpe kommunene med å innfri denne elevrettigheten. Det finnes heller ikke noe systematisk oversiktsføring over kvaliteten på skolebygg og det fysiske læringsmiljøet, kun øyeblikksbilder fra enkelte undersøkelser. Derfor ønsker forslagsstillerne at det skal gjøres en systematisk kartlegging og oppfølging av kvaliteten på skolebygg og fysisk læringsmiljø, og at regjeringen utarbeider en strategi for forbedring. I utarbeidelsen av en slik strategi bør regjeringen inkludere både KS og elevers, foreldres og ansattes representanter tett og vurdere virkemidler som tilskudd og rentekompensasjonsordninger samt vurdere hvordan tilsyn og regelverk fungerer i dag.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge kvaliteten på og utarbeide et system for jevnlig oppfølging av skolebygg og fysisk læringsmiljø for alle norske elever i grunnopplæring og videregående opplæring og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2023 med resultatet og forslag til tiltak, herunder hvordan retten i opplæringsloven § 9 A-7 andre ledd kan sikres, og en strategi for forbedring av skolebygg og fysisk læringsmiljø. Universell utforming skal være et grunnleggende hensyn i strategien.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Steinar Krogstad, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Aud Hove, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev av 2. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen viser til at det ble invitert til skriftlig høring i saken med mulighet for å komme med innspill innen 9. februar 2023. Det har i alt kommet 11 skriftlige innspill til komiteen.

Komiteen viser til at skolebygg er et kommunalt ansvar. Komiteen uttrykker likevel bekymring for funnene i rapporten det vises til i representantforslaget. Komiteen viser til opplæringsloven § 9 A-7 og understreker viktigheten av at elevene har gode og forsvarlige skolebygg for å sikre best mulig læring i et sunt inneklima.

Komiteen viser videre til statsrådens uttalelse, der hun viser til at det er kommunene som fører tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. blir overholdt, og at det er statsforvalteren som fører tilsyn med at reglene i opplæringsloven blir oppfylt. Komiteen viser også til statsrådens kommentar om rentekompensasjonsordning, hvor hun svarer at dette er noe som avhenger av det økonomiske handlingsrommet, og derfor noe man eventuelt må komme tilbake til i de årlige budsjettprosessene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener at alle barn og elever i hele Norge skal ha et godt fysisk skolemiljø som legger grunnlag for god trivsel, læring og inkludering. Det følger av opplæringsloven § 9 A-7 at skolene skal bygges, tilrettelegges og drives slik at det tas hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til elevene.

Flertallet er ikke fornøyd med at mange skolebygg er i for dårlig tilstand. Samtidig er skolebygg et kommunalt ansvar. Det er kommunen som skal føre tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. blir fulgt, og det er statsforvalteren som fører tilsyn med at reglene i opplæringsloven følges. Det følger av likestillings- og diskrimineringsloven at alle elever har rett til et lærested som er tilpasset behovene deres, og at skolene skal innredes slik at det blir tatt hensyn til elever med funksjonsnedsettelser. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. fastsetter nærmere krav til universell utforming.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at den forrige rentekompensasjonordningen for skole- og svømmeanlegg vedtatt i 2002 ble avviklet av den forrige regjeringen i 2016. Dagens regjering styrker kommuneøkonomien og gir rentekompensasjon for investeringer i skolebygg som det er gitt tilsagn om for perioden 2002–2016. En reetablering av en rentekompensasjonsordning eller en tilskuddsordning vil avhenge av det økonomiske handlingsrommet og er noe regjeringen må komme tilbake til i de årlige budsjettprosessene. Samtidig har regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti de siste to årene gitt kommunene et økonomisk løft, slik at kommunene har et større handlingsrom for å bedre tilstanden på de lokale skolebyggene.

Disse medlemmer finner det derfor ikke hensiktsmessig å kartlegge norske skolebygg og utarbeide en strategi eller et nasjonalt system for oppfølging.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til vedlikeholdsbehovet som finnes i skolebygningsmassen rundt omkring i Norge. Dette medlem mener imidlertid at en kartlegging eller rapport om utfordringen ikke løser utfordringen. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for vedlikehold av sine skolebygninger, og som kjenner til behovet, og istedenfor å utarbeide en nasjonal tilstandsrapport ønsker dette medlem å være med og foreslå løsninger og tilrettelegge for at staten kan hjelpe kommunene og fylkeskommunene med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Dette medlem vil vise til den tidligere ordningen med rentefrie lån fra staten til kommunene for å pusse opp skolebygg.

Dette medlem vil derfor stemme imot forslaget og istedenfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å gjeninnføre ordningen med rentefrie lån til vedlikehold av skolebygg.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til representantforslaget og mener det er helt nødvendig å sette i gang en oppussingsplan for Skole-Norge. Disse medlemmer viser til at det i dag er over 800 skolebygg som er i kritisk forfatning. Disse medlemmer ønsker å understreke at dårlig inneklima på skolene fører til dårligere trivsel samt mindre læring for elevene, og det fører til dårlig trivsel også blant de ansatte. Disse medlemmer mener at en investering i bedre lokaler er helt nødvendig for økt trivsel og økt læring. Det er viktig for å bedre hverdagen til både ansatte og elever.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge kvaliteten på og utarbeide et system for jevnlig oppfølging av skolebygg og fysisk læringsmiljø for alle norske elever i grunnopplæring og videregående opplæring og komme tilbake til Stortinget på egnet vis innen utgangen av 2023 med resultatet og forslag til tiltak, herunder hvordan retten i opplæringsloven § 9 A-7 andre ledd kan sikres, og en strategi for forbedring av skolebygg og fysisk læringsmiljø. Universell utforming skal være et grunnleggende hensyn i strategien.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er veldig viktig å sikre et trygt og godt fysisk læringsmiljø for elevene og arbeidsmiljø for lærerne og andre ansatte i skolen. Funnene i Multiconsults rapport er alvorlige og krever at det gjennomføres tiltak for å bedre kvaliteten på skolebyggene, og i særdeleshet ventilasjonssystemene, for å sikre et godt og helsefremmende inneklima.

Disse medlemmer viser til at tilstanden på skolebygg er et kommunalt ansvar, og at det derfor er kommunene og fylkeskommunene som har behov for å kartlegge kvaliteten på sin bygningsmasse og å ha systemer for oppfølging av skolebygg og det fysiske læringsmiljøet. Disse medlemmer er kjent med at mange kommuner og fylkeskommuner allerede har slike systemer, som for eksempel skolebehovsplaner som prioriterer tiltak på skolebygg i den enkelte kommune.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det ikke er riktig at regjeringen skal lage systemer for oppfølging av skolebygg som er i kommunalt eie, men at det er relevant å sikre at kommunene og fylkeskommunene selv har slike systemer.

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunene og fylkeskommunene for å få en bedre oversikt over vedlikeholdsetterslep og tilstand ved norske skolebygg og sikre at kommunene og fylkeskommunene har systemer for kartlegging og oppfølging av kvaliteten på skolebygg.»

Dette medlem mener det er viktig at kommunene og fylkeskommunene prioriterer vedlikehold og oppgradering av skolebygg i sine budsjetter, og ser samtidig med interesse på nasjonale tiltak som kan gjøre at kommunene og fylkeskommunene har gode rammer for å gjøre slike prioriteringer. Dette hører likevel hjemme i de årlige budsjettprosessene, og dette medlem ser derfor fram til å se hvordan Sosialistisk Venstreparti prioriterer skole og fysisk læringsmiljø i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettene i årene framover.