Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget om en redningspakke til frivilligheten.
Komiteen inviterte til skriftlige høringsinnspill i saken. Det kom innspill fra en rekke organisasjoner.
Komiteen viser til barne- og familieministerens uttalelse i saken. Brevet fra statsråden av 3. februar 2023 er vedlagt innstillingen.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at det i henhold til den nyeste rapporten fra Statistisk sentralbyrå om vedvarende lavinntekt fremkommer at det er 115 000 barn og unge som vokser opp i norske lavinntektsfamilier. Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for at den høye prisveksten gjør at enda flere familier vil kunne slite med å prioritere barns fritidsaktiviteter når strømregninger, mat og renter legger beslag på en stadig større andel av familienes inntekter.
Komiteen er enig med forslagsstillerne i at fritidstilbud er svært viktig for barn og unge, og at familiens økonomi ikke skal stå i veien for at barn kan være en del av fellesskapet og oppleve mestring.
Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår å innføre et fritidskort for alle barn og unge mellom 6 og 18 år og at det skal innføres en økonomisk støttepakke til frivilligheten.
Deltakelse i fritidsaktiviteter
Komiteen er opptatt av at barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter uavhengig av hvor i landet de bor, og foreldrenes økonomi. Gjennom fritidstilbud skapes arenaer for samhold, mestring og tilhørighet. Frivilligheten utfordres i dag av mangel på lokaler og arealer, i tillegg til at det er blitt mer krevende å rekruttere frivillige. Dyrtid rammer folks økonomi, og dessverre kan dette gå ut over barn og unges deltakelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en fornyet fritidserklæring ble signert høsten 2022 av regjeringen, KS og en rekke frivillige lag og organisasjoner. Gjennom denne er partene enige om å samarbeide for at alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter sammen med andre.
Flertallet viser til at regjeringen støtter opp om barns muligheter til å delta både gjennom de brede ordningene, som gir økonomiske rammevilkår for frivillige organisasjoner, og gjennom målrettede ordninger, som støtter opp om kommuners og frivillige organisasjoners egne lokale initiativ. Flertallet vil fremheve tilgangen til arealer og lokaler som viktige forutsetninger for at det kan skapes aktivitet og, ikke minst, viktigheten av den jobben de mange frivillige bidrar med hver dag.
Gjennom å sikre full momskompensasjon, som når ut til over 22 000 frivillige lag og organisasjoner, har regjeringen styrket de frie inntektene til frivillige lag og organisasjoner over hele landet, slik at disse kan fokusere på aktivitet og inkludering. Flertallet viser til at dette har vært idrettens og frivillighetens viktigste krav i en årrekke. Likevel valgte den forrige regjeringen å kutte i ordningen med 50 mill. kroner i sitt siste statsbudsjett. Siden regjeringsskiftet er momskompensasjonsordningen økt med 300 mill. kroner.
Flertallet mener det viktigste man kan gjøre for å sikre økt deltakelse, er samarbeid mellom den enkelte kommune og lagene/foreningene. Full momskompensasjon, gratis utlån av idretts- og friluftsutstyr og statlig økonomisk støtte for å bygge opp kommunale og lokale initiativer til inkludering og aktivitet, som lokale aktivitetskasser, er viktige bidrag. Flertallet er også glad for at regjeringen nå setter av 100 mill. kroner fra spillemidlene til idrettsformål, som skal gå direkte til breddeidretten nettopp for å sikre deltakelse. Etableringen av tilskudd.no gir også muligheter for en enklere og mindre byråkratisk hverdag for landets frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn og unge har rett til fritid og lek og til å delta i kunst- og kulturliv. Dessverre får ikke alle unge i Norge oppfylt dette i dag. Rundt halvpartene av ungdommene i Norge var i 2022 ikke aktive i en organisasjon, en klubb, et lag eller en forening. Dessverre er deltakelsen synkende, og nedgangen startet før pandemien. Familienes økonomiske situasjon, sosial bakgrunn, funksjonsevne eller bosted skal ikke være til hinder for deltakelse i verken kulturlivet, idretten eller frivilligheten. Likevel ser man at foreldres økonomi er et hinder for at barn og unge får delta i en fritidsaktivitet. Om lag tre av ti barnefamilier i Norge har latt være å delta i en fritidsaktivitet grunnet for høye kostnader, og tusenvis av barn og unge står i dag utenfor idrett og andre fritidsaktiviteter fordi familiens økonomi ikke strekker til. Situasjonen ser bare ut til å bli verre. Familiene som slet fra før, må nå velge om de skal betale for strøm, økte renter og mat eller la barna drive med fritidsaktiviteter. Da ryker fritidsaktivitetene først. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig at alle barn og unge får delta i fritidsaktiviteter. Det er sosialt, og for mange gir det mestringsfølelse, mening og tilhørighet. På fritidsaktivitetene møter man venner, har det gøy sammen og får viktig erfaring. Fritidsaktivitetene er også en god arena for inkludering og en arena for å forhindre at barn og unge faller utenfor.
Fritidskortet
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en prøveordning med et nasjonalt fritidskort ble forsøkt under den forrige regjeringen, men viste seg å være lite treffsikkert og byråkratisk. I tillegg tyder følgeevalueringen på at ordningen i hovedsak ble brukt av folk med god råd. Flertallet viser til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 kun var Kristelig Folkeparti som valgte å prioritere fritidskort i sitt alternative statsbudsjett.
Flertallet er opptatt av å støtte opp om det viktige arbeidet kommunene gjør for å sørge for barn og unges fritidsaktiviteter, og lokale initiativ for å sikre økt deltakelse, enten det skjer gjennom kort eller tilskuddsordninger. Å gi barn og unge et kontantkort som er utviklet og styrt fra statens side, mener flertallet ikke er løsningen. Flertallet viser også til svarbrev til komiteen fra barne- og familieministeren der det vises til følgeevalueringen fra prøveprosjektet med fritidskort, som bekrefter at ordningen har vært tid- og ressurskrevende å etablere, at det har vært utfordrende å nå ut til sårbare barn og unge med ordningen, og at kommuner, foreldre og frivillige lag og organisasjoner i evalueringen peker på flere barrierer for deltakelse enn økonomi. Flertallet mener dette bekrefter at det er behov for å prioritere andre virkemidler som i større grad treffer. Flertallet går derfor imot forslaget om etablering av et nasjonalt fritidskort på 2 500 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at noe av det første dagens regjering gjorde, var å skrote fritidskortet og stoppe regjeringen Solbergs planlagte nasjonale utrulling av fritidskort som skulle gi alle barn og unge mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Dette innebar et kutt på 400 mill. kroner. Enda verre blir det når idrettslagenes og frivillige organisasjoners mulighet til å hente inn inntekter på andre måter, som gjennom tilskudd fra bingo og lotterier, også er blitt kraftig svekket. Regjeringen har lagt ned gaveforsterkningsordningen, som innbrakte over 800 mill. private kroner til kultur og frivillighet i 2020, og har halvert grensen for skattefradrag for gaver til frivilligheten, noe som kan redusere frivillighetens inntekter med opp mot 400 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at skrotingen av fritidskortet har svekket barn og unges muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Fritidskortet var en ordning som supplerte andre, brede tilskuddsordninger, og er ikke kompensert for i andre ordninger fra regjeringen. Det er bra at regjeringen har fornyet Fritidserklæringen, som sier at alle barn skal få delta på minst én fritidsaktivitet, men det hjelper ikke med fine ord. Regjeringen må også bidra mer til at de som trenger det, får økonomisk hjelp så barna faktisk kan få være med. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen gjennomfører en grundig gjennomgang etter evalueringen av fritidskortet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener regjeringen også må sørge for å få på plass et alternativt fritidskort som kan sikre at målsettingen med Fritidserklæringen kan oppfylles.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det er mange barn som lever i lavinntektsfamilier i Norge. Fritidskortet, som ble kuttet helt av regjeringspartiene med støtte fra Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2022, ville ha gitt disse barna anledning til å bli med på organisert fritidsaktivitet, som igjen bidrar til å skape sosiale nettverk og fellesskap. Fritidskortet skulle være universelt og for alle barn i alderen 6 til fylte 18 år. Samtidig skulle det arbeides særskilt for at utsatte grupper som i utgangspunktet har lav deltakelse, kunne benytte kortet. Men nå er det «vanlige» barns tilbud som skal kuttes. Det er pinlig at stortingsflertallet bruker barns fritidskort som salderingspost, spesielt siden kuttet ikke har blitt etterfulgt av andre satsinger.
Økonomisk støtte til frivilligheten
Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret for at økte levekostnader, høye strømpriser og dyrtid også gjenspeiles i barn og unges deltakelse. Flertallet viser til at det i dag er etablert en strømstøtteordning for frivilligheten og idretten, og at det hittil er bevilget over 1,3 mrd. kroner til ordningen for at frivilligheten skal kunne opprettholde aktivitetsnivået og holde deltakeravgifter nede. I tillegg er det varslet en særskilt satsing på breddeidretten på 100 mill. kroner for å sikre økt deltakelse. Ut over dette mener flertallet at man ikke bør etablere en redningspakke, men at utfordringene må løses gjennom de permanente og brede ordningene som man vet treffer. Flertallet vil fremheve momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner som viktig, men også lokale aktivitetsmidler til idretten, tilskudd til inkludering av barn og unge, Frifond og den nasjonale grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner. Flertallet støtter derfor ikke forslaget om en økonomisk støttepakke.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er enige med forslagsstillerne i at situasjonen for frivilligheten begynner å bli akutt. Selv med støtteordninger under og etter pandemien, strømstøtten som Stortinget har vedtatt, og andre eksisterende ordninger står mange lag og organisasjoner i en svært vanskelig situasjon. Organisasjonene melder om at mange av de som falt fra etter pandemien, ikke er tilbake, at det er vanskeligere å rekruttere frivillige, og at flere lar være å fornye medlemskap og betale deltakeravgifter. Økte priser og økte strømpriser svekker organisasjonenes aktiviteter og øker presset på medlemskontingenter og deltakeravgifter. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig med en støttepakke til frivilligheten som i første omgang vil kunne sikre at ikke flere barn og unge faller fra den nærmeste tiden. Frivilligheten fortjener at myndighetene stiller opp og sikrer at de kan fortsette sitt viktige arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en økonomisk støttepakke til frivilligheten.»
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at mange frivillige lag og organisasjoner sliter med økonomien. Årsakene er flere. Etter årevis med restriksjoner på aktivitet som følge av koronapandemien, har også utgiftene økt betraktelig. Derfor er det høyst påkrevet å finne ordninger som sikrer aktivitetsnivået i frivillig sektor.
Dette medlem mener at frivilligheten trenger en bedre strømstøtte. Strømstøtten er innrettet på en måte som ikke vil påvirke strømregningen for idretten i tilstrekkelig grad. Problemet er at klubbkassene rundt om i det ganske land er tomme. Den eksisterende strømstøtteordningen er basert på feil forutsetninger om hvordan idretten bruker strøm. Det er dessverre slik at idretten bruker strøm når den er dyrest, mens dagens strømstøtte tar utgangspunkt i snitt for døgnet. Dette medlem viser til Dokument 8:65 S (2021–2022) om å innføre makspris på strøm for norske forbrukere og Dokument 8:53 S (2021–2022) om å redusere nettleien for norske strømkunder. Begge disse forslagene ville ha kommet frivillig sektor til gode.
