Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til familie- og kulturkomiteen)

Saksbehandlingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Marte Eide Klovning og Mona Nilsen, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Hammer Hovda, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la fram Prop. 1 S (2024–2025) 7. oktober 2024. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk 1. desember 2024 forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2025. Komiteen viser til Stortingets behandling 5. desember 2024 av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025) med løse forslag, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 under rammeområdene 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn og 3 Kultur og likestilling mv. Inndelingen i rammeområder, herunder kapitler og utkast til romertallsvedtak, ble vedtatt av Stortinget 15. oktober 2024, jf. Innst. 1 S (2024–2025).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag til bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt familie- og kulturkomiteen.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal bare bevilgningsvedtak som summerer seg til rammen for rammeområdene 2 og 3, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2024–2025), tas opp til votering i Stortinget ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslag til disponering av rammeområdene 2 og 3 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er ført opp under komiteens tilråding i punkt 7 i innstillingen. Forslaget er i samsvar med netto utgiftsramme.

Komiteen avholdt åpne høringer om statsbudsjettet 17., 18. og 22. oktober 2024 og har dessuten mottatt skriftlige høringsinnspill som er publisert på stortinget.no, samt øvrige uttalelser.

Innledning

I Prop. 1 S (2024–2025) fra henholdsvis Kultur- og likestillingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet er det redegjort for oppfølgingen av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

Meld. St. 4 (2024–2025) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024 ble lagt fram samtidig med Prop. 1 S (2024–2025) og behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I tabellene nedenfor gis det en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under de respektive departementene som hører inn under familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. Der angis hvorvidt vedkommende departement planlegger at rapporteringen knyttet til vedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere om vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2023–2024 samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som ifølge kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 239 S (2023–2024) ikke var kvittert ut.

Tabell 2.1 Barne- og familiedepartementet

Oversikt over oppmodings- og utgreiingsvedtak, ordna etter sesjon og nummer

Tabell 2.2 Kultur- og likestillingsdepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Tabell 2.3 Klima- og miljødepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser anmodnings- og utredningsvedtak under henholdsvis Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Klima- og miljødepartementet vedrørende kulturmiljø. Det vises videre til omtale av de ulike vedtakene i de respektive departementenes budsjettproposisjoner.

Barne- og familiedepartementet

Vedtak nr. 615, (2023–2024) – reisekostnader til krisesenter

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 utrede og fremme forslag til tilstrekkelige lovhjemler som sikrer at kostnader knyttet til reiser til og fra krisesenter blir dekket.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet mener at regjeringen skal følge opp vedtaket ved å utrede og fremme forslag til tilstrekkelige lovhjemler som sikrer at kostnader knyttet til reiser til og fra krisesenter blir dekket i forbindelse med arbeidet med revidert krisesenterlov i løpet av våren 2025. Flertallet mener arbeidet med revidert krisesenterlov skal prioriteres i 2025.

Vedtak nr. 562 (2022–2023), 28. mars 2023 – nasjonalt høve til å klage for barn

«Stortinget ber regjeringen iverksette et arbeid for å sikre barns nasjonale klagemuligheter samt bedre informasjonen til barn og unge om retten til å klage i enkeltsaker og de klagerettigheter som finnes.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidet med å utvikle barns klagemuligheter er godt i gang. I tillegg vil det også komme forsterkninger i barns rett til medvirkning og å kunne klage, i forbindelse med endringer i barnevernsloven våren 2025 og kvalitetreformarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at departementet regner intensjonen i vedtaket som fulgt opp. Disse medlemmer er ikke enige i dette.

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om å sikre forsvarlige barnevernstjenester, jf. Dokument 8:22 S (2022–2023) og Innst. 207 S (2022–2023). Det aktuelle anmodningsforslaget ble fremmet av en samlet komité og ble enstemmig vedtatt av Stortinget.

Departementet viser til at vedtakets intensjon blant annet skal være fulgt opp gjennom en rekke regjeringsinterne prosesser. Dette er prosesser som ikke er synlige for Stortinget, og som det derfor ikke er mulig for Stortinget å ettergå, med tanke på om de i tilstrekkelig grad følger opp vedtaket.

Videre viser departementet til at de har sendt et forslag til styrket medvirkning og klageadgang i barnevernsloven på høring. Da denne høringen ikke er fulgt opp, og endringene ikke er presentert for Stortinget, er det ikke mulig for Stortinget å anse dette som en oppfølging av vedtaket.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for anmodningsforslaget var at FNs barnekomité ved to anledninger, først i 2010 og deretter i 2018, har gitt Norge kritikk for at landet ikke har tilgjengelige og effektive klagemekanismer for barn. For det første er det flere prosessuelle hindre for at barn skal kunne realisere sine rettigheter gjennom ulike klagemekanismer i Norge. For det andre er ikke alltid klageordningene tilgjengelige og forståelige for barn. For det tredje er det ofte ressurskrevende å fremsette klager og eventuelt orientere seg i rettsapparatet. Det ble sett som nødvendig å se helhetlig på barns rett til å klage gjennom ulike instanser i norsk offentlig forvaltning, identifisere både rettslige og faktiske hindre og vurdere hvordan barns klagerett kan styrkes, slik at barns rettigheter i større grad også blir oppfylt i praksis.

Av disse grunner så Stortinget at man trengte å settes i gang et arbeid for å sikre barns nasjonale klagemuligheter. Det er disse medlemmers forventing at et slikt konkret arbeid settes i gang, og at det kommer de konkrete bekymringene knyttet til tilgjengelige og effektive klagemekanismer i møte.

For øvrig støtter disse medlemmer departementets vurdering av at anmodningsvedtakets del om bedre informasjonstilgang er fulgt opp.

Vedtak nr. 620 (2021–2022), 31. mai 2022 – utvide ordninga for gjeldsinformasjon («gjeldsregisteret»)

«Stortinget ber regjeringen utvide Gjeldsregisteret slik at det inneholder alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet. Regjeringen må samtidig gjøre grundige utredninger som sikrer personvernet, og vurdere om enkelte typer gjeld av den grunn ikke skal innlemmes.»

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det nå har gått to og et halvt år fra Stortingets enstemmige vedtak, og at regjeringen fremdeles har denne saken til vurdering. Disse medlemmer mener at anmodningsvedtak bør ha høy prioritet i regjeringen, og at det nå må være grunn til å forvente at det snarest legges frem en sak for Stortinget i tråd med anmodningsvedtaket.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Vedtak nr. 534 (2023–2024), 19. mars 2024 – DNS-blokkering og personvern

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at departementet har fulgt opp anmodningen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, og viser til konklusjonen i etterkant som er omtalt i budsjettproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslaget hvor regjeringen ble bedt om å hensynta Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, der Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet skulle tillegges særlig vekt i utarbeiding av forskrift. Forslaget fikk flertall bestående av samtlige partier på Stortinget med unntak av regjeringspartiene.

Disse medlemmer viser til Prop. 1S (2024–2025), der det fremgår at regjeringen ikke ser behov for å ivareta personvern og informasjonsvern gjennom forskriftsarbeid og en høringsrunde der Datatilsynet og andre aktører vil kunne legge frem sine betraktninger og bekymringer. Det var en klar forutsetning for Stortinget at disse bekymringene skulle imøtekommes og rettigheter ivaretas gjennom et forskriftsarbeid. Det er derfor ikke mulig for regjeringen å omgå Stortingets vedtak ved ikke å utarbeide forskriften i det hele.

Disse medlemmer mener det er svært kritikkverdig at regjeringen ikke følger opp et vedtak fra et klart stortingsflertall med anmodning om et forskriftsarbeid som skal ivareta sentrale rettigheter for landets borgere, og anser derfor ikke vedtak nr. 534 19. mars 2024 for å være fulgt opp av regjeringen.

Vedtak nr. 801 (2022–2023), 8. juni 2023 – ekstern gjennomgang av avanseregulering i bokmarkedet

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern gjennomgang av avanseregulering, som varslet, for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen, før bestemmelsen som slik regulering settes i kraft.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til regjeringens kommentar til anmodningsvedtaket om avanseregulering i bokloven. Flertallet viser til at den eksterne gjennomgangen som Stortinget ba om, nå er gjennomført av Vista Analyse. Flertallet vil fremheve at det i gjennomgangen og hos aktørene i bransjen fremkommer innvendinger og problemstillinger som departementet i det videre arbeidet må ta tak i, og viser videre til flertallsmerknadene om dette temaet i Stortingets behandling av bokloven, jf. Innst. 461 L (2022–2023).

Vedtak nr. 503 (2021–2022), 28. april 2022 – Handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til en handlingsplan for en tryggere idrett og forebygging av kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten, som bygger på forslaget utarbeidet av en tverrfaglig, koordinerende kompetansegruppe. Dette forslaget til handlingsplan skal legges frem i et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til etableringen av det tre-årige initiativet «Krafttak mot spiseforstyrrelser og kroppsmisnøye i idretten», som regjeringen har lagt fram i samarbeid med idretten. Flertallet viser også til at Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har vært involvert i arbeidet, og ser fram til et viktig bidrag til å gi idrettens arbeid på dette området et ekstraordinært løft.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at resultatet av regjeringens arbeid med dette i liten grad viser hvordan Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil kunne bidra til handlingsplanen. Det foreligger ingen tiltak fra Kunnskapsdepartementets side, og fra Helse- og omsorgsdepartementet vises det kun til eksisterende tiltak og ikke konkret hvordan tiltak fra dette departementet vil kunne bidra i noen særlig grad til det nødvendige arbeidet for å forebygge kroppsmisnøye og spiseforstyrrelser i idretten. Disse medlemmer viser til at aktørene på feltet har pekt på et stort behov for samlet innsats på tvers av idretten selv, kunnskapssektoren og helsesektoren. Det er bra at regjeringen sørger for å bevilge penger til et treårig prosjekt for idretten, men disse medlemmer mener at dette ikke svarer ut det vedtaket Stortinget har bedt om.

Vedtak nr. 498 (2019–2020), 14. april 2020 – forbod mot etter-skule-tilbod for barn med overnatting

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på å forby faste etter-skole-tilbud med overnatting over lengre tid for å forhindre segregering, parallellsamfunn, negativ sosial kontroll eller radikalisering.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at Stortingets vedtak ikke er fulgt opp av regjeringen. Det er ikke slik at regjeringen kan unnlate å komme tilbake til Stortinget fordi de selv ikke ønsker det. Argumentene som regjeringen viser til, var kjent for Stortinget da vedtaket ble gjort.

Dette medlem vil gjøre det klart at en fremtidig regjering godt kan ta opp igjen anmodningsvedtaket for oppfølging.

Regjeringens forslag til bevilgninger, jf. Prop. 1 S (2024–2025). Oversikt over budsjettkapitler og poster – rammeområde 2

Tabell 3.1 Oversikt over regjeringens forslag til bevilgninger vedrørende budsjettkapitler og poster under rammeområde 2 slik dette framgår av Prop. 1 S (2024–2025)

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2025 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og gjelder derfor også kap. 1633 post 1, for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i utregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2025 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser til bevaringsstrategi for kulturhistoriske verdifulle kirkebygg

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet kan pådra forpliktelser om tilskudd til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg innenfor en samlet ramme på 9 963 mill. kroner (i 2025-kroner) med årlige utbetalinger på inntil 521 mill. kroner i perioden 2025 til 2054.

V

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2025 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 18 år med 21 192 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler ut utvidet barnetrygd med 30 192 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 8 352 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

VI

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2025 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–19 måneder:

VII

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2025 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut 92 648 kroner per barn i engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 5. desember 2024, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 74 107 959 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2024–2025) Barne- og familiedepartementet.

Generelle merknader

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 1. desember 2024 mellom de tre partiene, der det er foreslått tiltak som styrker velferden, gir folk bedre råd og bidrar til grønn omstilling. Gjennom forliket gjøres det grep for å styrke velferden, som økt bevilgning til bemanning i SFO og barnehagene og utvidelse av rabatt på tannhelse til nye grupper. Retten til 12 timers gratis SFO i uken for 1.–3. trinn skal nå lovfestes. Gjennom denne budsjettavtalen vil man også lovfeste retten til tannhelsetjenester for 25–28-åringer på lik linje med unge voksne opp til 25 år. Barnetrygden, studiestøtten og minstepensjonen økes, og det opprettes en skjermingsordning i bostøtten for mottakere av AAP og dagpenger. Flertallet er også enig om å utvide ordningen med hurtigdomstol for ungdom til to nye politidistrikt og å øke bemanningen i fengslene. Videre styrkes Husbanken, det legges til rette for bygging av flere studentboliger, og tiltak for å styrke kommunenes arbeid med klima og natur styrkes gjennom økte bevilgninger til Klimasats og Natursats. Det er også enighet om ikke å lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen i 2024/2025. Flertallet fremhever også at man styrker arbeidet med grønn omstilling blant annet gjennom økt bevilgning til Enova og oppstart av arbeid for mer CO₂-fangst, -transport og -lagring.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens mål om å utjevne sosiale og geografiske forskjeller, forebygge barnefattigdom og sikre sosial mobilitet. Arbeidet for å sikre utsatte barn og unge et godt oppvekstmiljø med tilgang til gode fritidstilbud er avgjørende viktig for hver enkelt, i en tid der mange familier fortsatt sliter økonomisk. Disse medlemmer viser til at det særskilt er lagt vekt på å styrke de universelle velferdsgoder og inkludering.

Barnetrygd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at i 2025 kommer helårseffekten av at barnetrygden for barn over seks år ble økt med 256 kroner i måneden fra 1. september 2024. I tillegg er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti enige om å øke den ordinære barnetrygden med 202 kroner i måneden fra 1. mai 2025.

Disse medlemmer viser til at regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti har gjennomført betydelige styrkinger av barnetrygden i løpet av regjeringsperioden, for å bidra til barnefamilienes økonomi. Regjeringen har også endret innretningen fra forrige regjering, slik at barn over seks år får samme beløp som de minste barna, og det er gjort en endring i sosialstønaden slik at barnetrygden holdes utenfor utmåling av sosialhjelp.

• Statsbudsjettet for 2025: Økt barnetrygden med 202 kroner i måneden fra 1. mai. Anslått helårseffekt er 2,681 mrd. kroner.

• RNB 2024: Økt barnetrygden for barn over seks år med 256 kroner i måneden fra 1. september. Anslått helårseffekt er 2,4 mrd. kroner.

• Statsbudsjettet for 2024: Økt barnetrygden for barn over seks år med 200 kroner i måneden fra 1. januar. Anslått helårseffekt er 1,912 mrd. kroner.

• RNB 2023: Økt barnetrygden for barn over seks år med 200 kroner i måneden fra 1. juli. Anslått helårseffekt 1,841 mrd. kroner.

• Statsbudsjettet for 2023: Økt utvidet barnetrygd med ytterligere 5 000 kroner i året fra 1. mars. Anslått helårseffekt er 588 mill. kroner.

I tillegg er det gjort følgende prisjusteringer av barnetrygden:

• RNB 2023: Ekstraordinær prisjustering av hele barnetrygden (1. juli). Anslått helårseffekt 464 mill. kroner.

• Budsjettforliket om statsbudsjettet for 2023: Prisjustere barnetrygden (1. mars). Anslått helårseffekt 528 mill. kroner

• Statsbudsjettet for 2022: Prisjustere barnetrygden for barn under seks år (1. januar). Anslått helårseffekt 70 mill. kroner.

Samlet helårsvirkning av det totale antallet styrkinger av barnetrygden vil dermed til sammen være 10,5 mrd. kroner under regjeringen Støre. Disse medlemmer viser til at dette er et vesentlig større løft enn under den borgerlige regjeringen, som på sine åtte år bevilget litt over 3,6 mrd. kroner til å øke barnetrygden.

Barnehage

Disse medlemmer viser til at regjeringen har fortsatt å senke terskelen for at barn kan gå i barnehage, ved at maksprisen stadig er redusert. Fra 1. august 2024 er den senket til 2 000 kroner i hele Norge og 1 500 kroner i de minst sentrale kommunene. I tillegg er det innført gratis barnehage for barn nummer tre og for alle barn i deler av Nord-Troms og Finnmark.

SFO/ AKS

Disse medlemmer fremhever at gratis kjernetid i SFO nå gjelder for både 1.-, 2.- og 3. -klassinger og bidrar til at flere barn har mulighet til å delta i skolefritidsordningen, uavhengig av familienes økonomi.

Inkludering av barn og unge

Disse medlemmer er opptatt av å styrke innsatsen for å støtte opp om arbeidet for å sikre utsatte barn og unge et godt oppvekstmiljø i sine lokalsamfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen har fulgt opp idrettens og frivillighetens viktigste krav om full momskompensasjon, og at dette er bevilget årlig fra 2021. Også i forslag til 2025-budsjettet legges det opp til full kompensasjon. En egen handlingsplan, «Alle inkludert!», ble lansert våren 2024 og følges opp i 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen i nysalderingen av 2024-budsjettet har foreslått å fordele 120 mill. kroner til idretten, kulturaktiviteter og frivillighet i kommuner som har store utfordringer med mange barn i familier som sliter ekstra økonomisk. Om lag samme beløp er i 2024 tilført samme formål via overskuddet fra Norsk Tipping. I tillegg har regjeringen foreslått å bevilge 55 mill. kroner over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett i 2025 til deltakelse i kulturaktiviteter for barn og unge. Over Barne- og familiedepartementets budsjett er tilskuddordningen til å inkludere barn og unge økt fra 554,5 mill. kroner i 2022 til 758,3 mill. kroner i budsjettforslaget for 2025. Barnas stasjon, Ferie for alle, fritidsklubber, kontingent- og aktivitetskasser, organisasjonen MOT og stiftelsen BUA, som låner ut gratis idretts- og friluftsutstyr, får tilskudd herfra.

For øvrig vil disse medlemmer vise til at områdesatsingen er økt, at Ungdomsgarantien skal sikre at unge som trenger det får hjelp til å komme i jobb, og at det skal gis tidlig og tett oppfølging.

Barnevern

Disse medlemmer vil utvikle et kvalitetsmessig godt barnevern, som gir trygghet og hjelp til barn og familier som trenger det. Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn.

Disse medlemmer vil særskilt understreke viktigheten av regjeringens initiativ til å forsterke og forbedre institusjonsbarnevernet og at dette arbeidet førte til fremleggelse av institusjonsstrategien 24. april i år. For å lykkes bedre med å gi barn og unge et tilpasset og kvalitativt godt tilbud har barne- og familieministeren hatt både helse- og omsorgsministeren, justis- og beredskapsministeren, kunnskapsministeren og kommunal- og distriktsministerens engasjement i strategien. De seks viktigste mål er at:

• flere barn som ikke kan bo hjemme, skal kunne få hjelp i kommunal regi

• barn som trenger det, skal få et institusjonstilbud som gir dem ro og tilpasser seg deres behov og ressurser

• barn som bor på institusjon, skal oppleve god omsorg, utviklingsstøtte og beskyttelse

• barn som bor på institusjon, skal få god helsehjelp og et skoletilbud som fremmer mestring og fremtidsmuligheter

• barn med rusmiddelproblemer skal få trygg og helhetlig hjelp

• barn med store og sammensatte behov skal få samordnet hjelp og oppleve trygge overganger

Barnevernet er foreslått styrket med 800 mill. kroner i 2025. Disse medlemmer ser frem til et styrket institusjonstilbud med økt kapasitet, flere fosterhjem og at barn og unge får oppleve mer stabilitet og ro, sammen med bedre helsehjelp. Dessuten ønsker disse medlemmer en retning der staten tar et større ansvar for barna med størst behov, og der det samarbeides med ideelle virksomheter. Disse medlemmer ser fram til realiseringen av rekken av offensive grep for å styrke rekrutteringen til fosterhjem og til det fortsatte arbeidet med ny barnelov og en kvalitetsreform for barnevernet.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av regjeringens stortingsmelding om fosterhjem, som et viktig bidrag til styrking av det viktigste tiltaket i barnevernet.

Forbrukerpolitikk

Disse medlemmer er opptatt av at forbrukere kan ta informerte valg, og at de som trenger hjelp, skal få dette raskt. At endringer i gjeldsordningen skal implementeres fra 1. januar 2025, vil sikre bedre og raskere hjelp for personer som har havnet i et økonomisk uføre grunnet høy gjeldsbelastning. Den raske teknologiutviklingen skaper muligheter, men også utfordringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en stortingsmelding om trygg digital oppvekst. Disse medlemmer er særskilt opptatt av å sikre barn og unge på digitale flater og vil fremheve viktigheten av regjeringens arbeid med å heve aldersgrensen for sosiale medier og styrking av tilsynene for å sikre bedre håndheving av dagens regelverk.

Tro- og livssynssamfunnene

Disse medlemmer viser til at den nye trossamfunnsloven har vært gjeldende fra 1. januar 2021, og at regjeringen har lagt fram forslag til endringer hva gjelder aktivitets- og antallskrav, reglene om dobbeltmedlemskap og utregning av tilskudd. Loven og endringene bygger opp om å tilrettelegge for et livssynsåpent samfunn.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å dele eiendommene til Opplysningsvesenets fond (OVF) mellom staten og Den norske kirke etter planen skal avsluttes i 2025. 300 mill. kroner er forutsatt benyttet til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg i 2025.

Generelle merknader fra Høyre

Økt barnetrygd gir barnefamilier bedre økonomi

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de fleste har fått dårligere råd under Støre-regjeringen. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for andre kvartal 2024 svarer én av seks nordmenn at de regner seg selv som fattige. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at over 100 000 barn vokser opp i lavinntektsfamilier, noe som kan ha både alvorlige og langvarige konsekvenser for de barna det gjelder. Det er de som har minst, som rammes hardest. Disse medlemmer viser til at barnetrygden er den enkeltstønaden som har størst betydning for å redusere barnefattigdom. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering, sammen med samarbeidspartiene, for første gang på 20 år økte barnetrygden for alle, og da med 8 200 kroner i året for alle barn opp til seks år. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2023, der Høyre foreslo å øke barnetrygden med 3 000 kroner i året for barn mellom 0 og 18 år, slik at barnefamiliene skulle få bedre økonomi, og for at flere barn skulle få delta i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett for 2024, der Høyre foreslo 0,9 mrd. kroner til å prisjustere barnetrygden i takt med prisveksten i resten av samfunnet. Samtidig foreslo Høyre for 2024 å bevilge over 1,7 mrd. kroner til å øke barnetrygden for alle barn under seks år med 1 000 kroner mer i måneden. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås å prisjustere barnetrygden for alle barn over seks år og samtidig øke den med 1 000 kroner pr. måned fra 1. juli 2024 for de øvrige barna.

Barnevern til barnas beste

Disse medlemmer mener at regjeringen Støre har ført en feilslått barnevernspolitikk i flere år, som har ødelagt tilbudet til de mest sårbare blant oss, tatt norsk barnevern bakover i tid og sørget for at problemene har vokst seg større. Disse medlemmer viser for eksempel til at regjeringen Støre til nå har brukt 430 mill. kroner på å styrke det statlige barnevernet og på å kvitte seg med private kommersielle aktører, noe som har resultert i seks nye barnevernsplasser. I tillegg har antallet brudd på bistandsplikten økt dramatisk under Støre-regjeringen, mye på grunn av regjeringen Støres ideologiske venstrevridning i barnevernspolitikken, der de ikke vil ta alle gode krefter i bruk, men kun de offentlige og ideelle aktører. Disse medlemmer viser til at Støre-regjeringen 25. oktober 2024 kom med en krisepakke til barnevernet på nesten en halv mrd. kroner for å kjøpe private barnevernstjenester – stikk i strid med regjeringen Støres politikk de siste årene. Disse medlemmer viser til at det er svært uvanlig at en regjering foreslår en så høy tilleggsbevilgning utenom de ordinære budsjettprosessene. Tilleggsbevilgningen 25. oktober 2024 viser at regjeringen Støre har satt barnevernet i en alvorlig krise, som utelukkende går ut over de mest sårbare barna i samfunnet. Først lager regjeringen Støre problemer ved å kutte ned på private kommersielle barnevernstjenester og heller velge ideologiske løsninger, for så å gi mer penger når problemene oppstår. På den måten blir barnevernet dyrt og dårlig styrt, med stor kostnadsvekst, dårligere tjenester og lengre ventetider. Dette skaper stor uforutsigbarhet.

Disse medlemmer viser samtidig til at regjeringen Støre i budsjettforslaget for 2025 skriver at det fortsatt vil være behov for private kommersielle aktører fremover, og at det skal legges til rette for at disse aktørene kan bygge langsiktig kapasitet. Disse medlemmer merker seg derfor at regjeringen Støre har snudd i barnevernspolitikken. Disse medlemmer forventer at denne innrømmelsen følges opp med reell politikk som legger til rette for at man i norsk barnevern kan ta alle gode krefter i bruk – det offentlige, de private ideelle og de kommersielle.

Disse medlemmer viser videre til at ungdomskriminaliteten øker kraftig under regjeringen Støre. Barn som begår kriminalitet, blir yngre, og alvorligheten i lovbruddene øker med antallet lovbrudd som begås. Barn skal beskyttes mot videre kriminalitet, og gjengkriminaliteten skal slås ned på. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det foreslås å sette av 50 mill. kroner til et eget institusjonstilbud for gjengkriminelle i barnevernet. Dessuten settes det av 20 mill. kroner til å øke kompetansen om kriminalitet blant barnevernsansatte.

Barn og unge

Disse medlemmer vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, uavhengig av familienes privatøkonomi. Disse medlemmer viser til at 18 pst. av barnefamiliene melder om at de har måttet droppe eller kutte ned på barnas fritidsaktiviteter, ifølge tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer, en økning fra 11 pst. i august 2023. Ifølge SIFO-rapporten «Dyrtid III – Husholdenes økonomiske trygghet i mars 2023» strammer tre av ti hushold inn på mat og andre livsnødvendigheter som for eksempel klær og fritidsaktiviteter for barn. Flere husholdninger dropper også ferie. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025, der det blir foreslått å øke bevilgningen til en nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge med 15,5 mill. kroner mer enn det regjeringen Støre foreslår. For disse medlemmer er det et mål å sikre ordninger slik at alle barn skal kunne delta på minst én regelmessig fritidsaktivitet, for eksempel gjennom lokale fritidskort, en fritidskasse eller andre treffsikre ordninger.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det under rammeområde 2 foreslås en netto reduksjon på 236 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Når det gjelder de foreslåtte bevilgningene under de ulike postene, viser dette medlem til tabellen med oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2, inntatt under punkt 3.39 i innstillingen.

Familie og forbruker

Dette medlem mener at familien er det viktigste fellesskapet i samfunnet. Familiene skal få større frihet til å velge det rette for seg selv. Det er en verdifull investering å tilbringe tid med sine barn. Dette medlem mener politikerne ikke skal legge unødvendige føringer på hvordan familiene organiserer sin hverdag. Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger som sikrer barn en trygg og god start på livet. Dette medlem vil sikre at denne gode ordningen bevares, og at den gir rom for fleksibilitet, slik at den kan tilpasses hver enkelt families situasjon.

Folk opplever økte levekostnader som følge av blant annet høye mat- og dagligvarepriser, strømpriser og fortsatt høy boliglånsrente. Totalen av disse kostnadsøkningene er spesielt vanskelig for flere hundre tusen husholdninger som allerede synes det er vanskelig å få hverdagsøkonomien til å gå rundt. Dette medlem vil gi familiene en mulighet til å klare seg selv ved lavere skatter og avgifter samt en sterkere frivillig sektor.

Styrker tilbudet til sårbare barn

Barna er det viktigste vi har. Alle barn har rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, og det er skremmende å se omfanget av vold og overgrep mot barn. Dette medlem vil styrke arbeidet for å forhindre misbruk og vold mot barn.

Dette medlem mener at det er viktig å opprettholde et mangfoldig barnevernstilbud av høy kvalitet. Det er avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstsvilkår som er best mulig tilpasset det enkelte barn, særlig når hjelp og oppfølging i familien ikke lenger er tilstrekkelig.

Dagens regjering setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere offentlige og ideelle tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Dette medlem vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester, fordi de private bidrar til kvalitet og mangfold. Det gir hvert enkelt barn best mulig tilpassede tiltak.

Dette medlem mener det er viktig at det i barnevernet gjennomføres en helsekartlegging av barn og unge som det offentlige overtar ansvaret for.

Dette medlem mener at en annen viktig sak er å fortsette kampen for en trygg oppvekst.

Regjeringen sier svært lite om hvordan man skal verne barn og unge mot sosial kontroll og æresrelatert kriminalitet. For dette medlem er bekjempelsen av dette en av de viktigste likestillingskampene i vår tid. Dette medlem ser også svært alvorlig på at diskriminering og hets av jøder er et økende problem. Det dreier seg om å sikre alle – uavhengig av bakgrunn – personlig frihet.

Kutter bevilgningen til kirke og trossamfunn

Dette medlem mener at staten ikke bør prioritere å finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn gjennom skatter og avgifter fra folk flest. Det bør være opp til medlemmene selv å velge om de vil gi penger til dette. Derfor foreslår dette medlem å kutte bevilgningene til kirke og trossamfunn, slik at båndene til staten kuttes og trossamfunnenes egenart kan styrkes.

Dette medlem mener imidlertid at det er viktig å ta vare på de mange flotte kirkebyggene vi har rundt om i landet. De er en viktig del av vår kulturarv, og dette medlem forventer at regjeringen får fortgang i arbeidet med å vedlikeholde kirkebygg.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

En god oppvekst

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at altfor mange barn vokser opp i fattige familier. Barnetrygden er den beste og mest effektive måten å sikre bedre økonomi for barnefamiliene på. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett fortsetter satsingen på barnetrygden, som økes med over 2,2 mrd. kroner. Da vil barnetrygden ha samme verdi som i 1996. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å knytte barnetrygden til grunnbeløpet i folketrygden (G), slik at man sikrer en årlig justering og at barnetrygden ikke igjen vil sakke akterut i forhold til pris og lønnsvekst i samfunnet. Dette vil gi barnefamilier i hele landet bedre råd og sikre at færre barn vokser opp i fattige familier.

Det første året er viktig for barns oppvekst, og Sosialistisk Venstreparti er derfor opptatt av at alle som reiser hjem med en nyfødt, skal sikres økonomisk. Engangsstøtten, som man mottar om man ikke har arbeid før fødselen, er altfor liten, og mange med dårlig tilknytning til arbeidslivet får svært lite i foreldrepenger. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti en minsteytelse i foreldrepenger på 1,7 G, som en start på opptrappingen til 2 G.

Barnevernet skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Sosialistisk Venstreparti jobber for et barnevern drevet av det offentlige og med langsiktig samarbeid med ideelle aktører. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett en videreføring av etableringsstøtten til ideelle aktører i barnevernet. Denne støtten ble innført i 2024, og det ville vært svært uheldig å kutte den ut før den har fått tid til å virke. Spesialiserte fosterhjem er et godt alternativ til institusjon for de som ikke kan bo hjemme. Fosterhjem gir barna normalitet og en familie å høre til i. Det spesialiserte tilbudet er for barn som trenger mer oppfølging enn det et vanlig fosterhjem kan gi. Dessverre ser man en nedgang i bruken av spesialiserte fosterhjem og en økning i bruk av institusjon.

I snart 20 år har FN kritisert Norge for å gi enslige mindreårige asylsøkere på mottak et dårligere omsorgstilbud enn andre barn i Norge. Mens andre barn under offentlig omsorg i Norge blir ivaretatt av barnevernet, er det Utlendingsdirektoratet som har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. De bor på asylmottak uten de samme kravene til kvalitet på omsorgen. Sosialistisk Venstreparti vil derfor flytte ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere fra UDI til barnevernet og foreslår en opptrappingsplan hvor man i dette budsjettet starter med å overføre 15-åringene til barnevernet. I tillegg foreslås det å styrke statsforvalterens tilsyn med de gjenværende mindreårige i asylmottak.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økninger foreslås:

Voldsforebygging

Dette medlem viser til at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker blir utsatt for vold, overgrep og trusler. Sosialistisk Venstreparti vil sikre tiltak for å bekjempe vold og overgrep og styrke voldsutsattes støtteapparat. Sosialistisk Venstreparti styrker finansieringen av og ruster opp krisesentrene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økninger foreslås:

Fritid med mening

Dette medlem viser til at alle barn og ungdommer har rett til en meningsfull fritid, og at samfunnet må legge til rette for at alle kan delta. Å delta i fritidsaktiviteter gir mening, tilhørighet og mestring. Ungdom og Fritid har i 2024 kartlagt at nærmere 40 pst. av fritidsklubbene står i fare for kutt eller nedleggelse. Nedleggelse av disse tilbudene vil ramme de mest sårbare barna og ungdommene, som allerede står overfor store utfordringer. Erfaringer fra England viser at når fritidsklubber legges ned, øker kriminaliteten blant unge, og kostnadene som følger med skolefrafall og kriminalitet, er tre ganger så høye som besparelsene. Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett for 2025 foreslått 100 mill. kroner i statlige etablerings- og driftsmidler til fritidsklubber.

I frivilligheten står barne- og ungdomsorganisasjonene for en viktig demokratisk arena for både påvirkning og opplæring, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor at det skal settes av 12 mill. kroner til å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene. I en urolig verden preget av krig og konflikt er det viktig å etablere og opprettholde god dialog mellom ulike grupper i det norske samfunnet. Samarbeidsrådet for tros- og livssyn har et bredt kontaktnett og god dialogkompetanse. Derfor prioriteres deres dialogarbeid rettet mot unge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2025, der følgende økninger foreslås:

Generelle merknader fra Venstre

Løfte flere barn ut av fattigdom

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det for Venstre som et liberalt parti er viktig å ha et samfunn der vi tar vare på hverandre. Skal hver enkelt oppleve frihet og ha makt i sitt eget liv, er det avgjørende at vi er bevisst vårt ansvar for hverandre og for å sikre at kommende generasjoner har samme muligheter til frihetsutfoldelse som oss. Den mest grunnleggende urettferdigheten i samfunnet er at ikke alle barn har like muligheter når de vokser opp. Derfor er det viktig at storsamfunnet gjør sitt ytterste for at alle barn får en trygg oppvekst uten fattigdom og med frihet til å bli den de vil.

Dette medlem viser til at vi lever i en tid hvor stadig flere sliter økonomisk. Selv om de fleste barn i Norge vokser opp med gode levekår, har flere familier blitt hengende etter i inntektsutviklingen. Dette medlem viser til at andelen barn som vokser opp i familiefattigdom, har økt fra 7 pst. til over 11 pst. i løpet av de siste 20 årene. Til tross for en godt utbygd velferdsstat og gratis utdanning er det likevel slik at barn i lavinntektsfamilier har fått mindre sosial mobilitet. Det betyr at effekten levekårsutfordringer har for barn, også følger dem inn i voksenlivet. Økningen i andelen barn som lever i fattige familier, og effekten fattigdom har på barns livsmuligheter, er etter dette medlems syn et kraftig signal om at man ikke gjør nok for å sørge for å løfte flere familier ut av fattigdom.

Dette medlem viser til at konsekvensene av å vokse opp med levekårsstress er alvorlige. Dette medlem viser til at rapporten «En barndom for livet» (2023), utarbeidet av Ekspertgruppen om barn i fattige familier, viser at barn som vokser opp i familier som opplever fattigdom, får færre muligheter enn andre, og at utfordringene følger barna gjennom livet. En oppvekst i vedvarende lavinntekt kan resultere i lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse. Dette medlem mener at man simpelthen ikke kan akseptere at barn blir stående utenfor fellesskapet. Alle skal ha muligheter til å delta på fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på kino og kafé.

Dette medlem viser til at Ekspertgruppen om barn i fattige familier har lagt fram en rekke gode forslag for å motvirke fattigdom i barnefamilier, hvor det viktigste og mest effektive er å øke og skattlegge barnetrygden. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett, hvor Venstre følger opp en rekke av forslagene fra ekspertgruppen. Dette medlem viser til at Venstre har utviklet en egen modell for å øke og skattlegge barnetrygden, som skiller seg fra ekspertgruppen på flere områder.

Dette medlem viser videre til at Venstres alternative budsjett foreslår en rekke målrettede tiltak som i sum vil føre til at færre barn vokser opp i fattige familier. I tillegg til å styrke flere målrettede tilskudds- og støtteordninger foreslår Venstre en kraftfull satsing på oppfølging og forebygging, gjennom skole, barnevern og kriminalomsorg. Dette medlem viser til at den forsterkede satsingen i Venstres alternative budsjett i sum er på over 5 mrd. kroner i 2025.

Fjerne barrierer for deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter

Dette medlem viser til at Norges idrettsforbund i sitt innspill til statsbudsjettet påpeker at den økonomiske utviklingen de seneste årene, som følge av pandemi og deretter høy inflasjon, prisstigning og rentekostnader, har gjort at omfanget av dem som opplever økonomi som en barriere, både er nytt og større enn tidligere. Dette medlem merker seg spesielt at Norges idrettsforbund i sitt innspill gir uttrykk for at dyrtiden ikke bare gjør at økonomi er en barriere for idrettsdeltakelse for barn i familier med lav sosioøkonomisk status, men at det nå også er en barriere for helt vanlige familier. Dette utfordrer ytterligere målet i Fritidserklæringen om at alle barn og unge skal få delta i minst én fritidsaktivitet i uken.

Dette medlem er enig med Norsk idrettsforbund i at det faktum at stadig flere barn og unge vokser opp i familier som har store utfordringer med å betale for fritidsaktiviteter, er et samfunnsproblem som angår alle. Etter dette medlems syn er dette først og fremst uheldig for det enkelte barnet. For en liten gutt i femte klasse kan det være det viktigste i verden å dra på trening i den lokale fotballklubben og spille kamper og være med på turneringer sammen med sine jevnaldrende kompiser. Når barn ekskluderes fra fritidsaktiviteter fordi samfunnet ikke evner å legge forholdene til rette for at alle barn kan ha tilgang til dem, skaper vi et sosialt så vel som et sportslig utenforskap.

Til syvende og sist er det det samfunnet som ender opp med å betale prisen for utenforskapet det selv har skapt. Lærere må tre støttende til når barn verken finner sin plass i fellesskapet på skolen eller etter skolen. Nav plukker opp regningen når barn som har falt utenfor, blir unge voksne som ikke kommer seg inn i arbeidsmarkedet. Barnevernet hjelper ungdom som utagerer fordi de har det vondt inni seg, og politiet fanger opp unge lovbrytere som fant sitt første ordentlige fellesskap i kriminelle gjengers klamme omfavnelse. Idrettsnasjonen Norge går glipp av gullmedaljer fra potensielle toppidrettsutøvere som aldri fikk anledning til å dyrke frem talentet sitt.

Dette medlem viser til at Norges idrettsforbund gjentatte ganger har forfektet at det må settes av tilstrekkelige midler til at det offentlige på en ubyråkratisk og enkel måte kan dekke kostnader til enkeltbarns deltakelse i fritidsaktiviteter der dette er nødvendig for å realisere Fritidserklæringen. Dette kan gjøres gjennom en økning og øremerking av midler til tiltak som lokale fritidskasser i den nasjonale støtteordningen for barn og unge. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett setter av 100 mill. kroner til midler øremerket unges fritidsaktiviteter, som lokale fritidskasser, aktivitetsguider og utstyrssentraler. Dette vil bidra til bredere deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter, blant annet ved å finansiere kontingenter og gi tilgang til gratis utstyr.

Dette medlem viser videre til at mange personer med funksjonsnedsettelser dessverre opplever at de i praksis ikke har samme muligheter som andre til å leve aktive liv. For mange er det å ha tilgang til aktivitetshjelpemidler, transport, tegnspråktolk og ledsagere en forutsetning for å drive idrett. I rapporten «Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser» som Oslo Economics skrev på oppdrag for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité i 2020, fremgår det at over halvparten av de som trenger aktivitetshjelp og/eller ledsager, har opplevd at mangelen på dette har begrenset deres idrettsdeltakelse. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett setter av 50 mill. kroner til aktivitetsmidler til personer over 26 år.

Grønn forbrukerpolitikk

Dette medlem viser til at forbrukerpolitikken skal styrke stillingen til forbrukerne og sikre dem gode rettigheter og et sterkt vern dersom rettighetene ikke blir oppfylt. Ofte står forbrukere overfor kommersielle aktører med bedre informasjon og kunnskap om produkter, avtalevilkår og markedsforhold. Forbrukerpolitikkens formål er å veie opp for denne ubalansen. Dette medlem vil understreke viktigheten av å føre en aktiv forbrukerpolitikk for å sikre at mennesker ikke utnyttes, og at dette er særlig aktuelt i usikre tider.

Dette medlem viser til at forbrukere spiller en essensiell rolle i det grønne skiftet, i og med at privat forbruk utgjør en stor del av Norges BNP. Flere studier viser at forbrukere ønsker et mer bærekraftig forbruk, men at de mangler god og pålitelig informasjon.

Dette medlem viser til at det grønne skiftet har høy prioritet i EU, og at direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet formelt ble vedtatt i EU i februar 2024. Formålet med direktivet er å styrke forbrukerrettigheter knyttet til informasjon om miljøaspekter ved produkter og gjennom det legge til rette for at forbrukere kan ta miljøbevisste og opplyste valg. Regler som skal hindre villedende miljøpåstander i markedsføring, såkalt grønnvasking, er et viktig element. Direktivet inneholder også et forbud mot å bruke miljømerker i markedsføring uten at disse er sertifiserte eller etablerte av offentlige styresmakter.

Dette medlem viser til at Barne- og familiedepartementet i sitt forslag til statsbudsjett opplyser om at de vil følge opp direktivet ved å i første omgang sende et forslag til endringer i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven på høring. Dette medlem forventer at regjeringen tar en proaktiv rolle i å få implementert dette direktivet samt i å følge opp aktsomhetsdirektivet, som ble vedtatt i mai 2024.

Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 8,626 mill. kroner for å finne rom til andre satsinger.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere posten med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der Høyre foreslår å redusere posten med 6,3 mill. kroner for å finne rom til andre satsinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Post 60 Tilskudd til oppgradering av krisesenterbygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for å stimulere kommuner til å oppgradere, fornye eller utvide krisesentrene sine. Flertallet foreslår derfor at kap. 840 post 60 økes med 13,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er et mål at ingen barn skal oppleve vold og overgrep. Flertallet viser til at regjeringen prioriterer arbeidet høyt, blant annet gjennom oppfølging av Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Flertallet viser til at 8 mill. kroner til tiltak mot vold og overgrep fra revidert nasjonalbudsjett blir videreført i 2025. Dette gjelder blant annet tilskudd til ulike hjelpetjenester i regi av frivillige organisasjoner og tilskudd til Alternativ til Vold (ATV).

Flertallet viser til at regjeringen høsten 2023 la frem en ny opptrappingsplan, og at Stortinget sluttet seg til planen i mai 2024. Flertallet viser videre til at regjeringen i 2025 vil arbeide med å følge opp tiltakene i planen. Regjeringen er i gang med å etablere en undersøkelsesordning i Statens helsetilsyn for saker som gjelder drap, vold, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn, og tar sikte på å fremme en lovproposisjon våren 2025 med forslag til regulering av ordningen, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Flertallet viser også til at Barne- og familiedepartementet har sendt på høring forslag til endringer i krisesenterloven og tar sikte på å legge frem en lovproposisjon for Stortinget våren 2025. Flertallet ser frem til en slik lovbehandling.

Flertallet har også merket seg at regjeringen foreslår etablering av en tilskuddordning for å stimulere kommuner til å oppgradere, fornye eller utvide krisesentrene sine. I 2025 skal organiseringen av og måten å innrette ordningen på utredes, og tilskudd vil etter planen kunne utbetales fra andre halvdel av 2025. Flertallet understreker samtidig at den statlige tilskuddordningen ikke avløser det økonomiske ansvaret kommunene har for krisesentertilbudet. Tilskuddsordningen ble styrket i budsjettforliket, og 20 mill. kroner vil kunne utbetales i 2025.

Flertallet viser også til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, på kap. 470 post 72, foreslås bevilget 11 mill. kroner mer til økte tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak, som bl.a. Jussbuss, Gatejuristen, JURK og NOAS. Slike tiltak er særlig viktige for sårbare mennesker som har vært utsatt for vold og voldtekt og har behov for juridisk bistand i etterkant. Dersom man har lav inntekt eller manglende norskkunnskaper, kan man havne i en ekstra sårbar situasjon og mangle informasjon om egne rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil peke på at en av samfunnets viktigste oppgaver er å beskytte sine borgere. Det at mennesker blir utsatt for vold og overgrep, angår oss alle. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs satsinger på dette området gjennom å legge frem en revidert opptrappingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner, og også for at det i denne reviderte opptrappingsplanen er fulgt opp blant annet enstemmige vedtak fra behandlingen av Representantforslag 218 S (2021–2023) fra representanter fra Høyre om bedre forebygging og bekjempelse av partnerdrap.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at det også er bra at regjeringen nå har fått lagt frem et forslag til endringer i krisesenterloven. Disse medlemmer vil likevel få peke på at det er uheldig at departementet la frem dette forslaget kort tid før rapporten med følgeevalueringen fra forsøket med integrert krisesenter ved Romerike Krisesenter IKS forelå. Disse medlemmer viser til at statsråd Kjersti Toppe i sitt svar på skriftlig spørsmål i Dokument 15:2718 (2023–2024) fra stortingsrepresentant Turid Kristensen har vist til at departementet vil vurdere hvordan de kan få innspill til denne rapporten når den er mottatt, og håper at departementet aktivt videreformidler rapporten til høringsinstansene og ikke forventer at alle på eget initiativ vil forsøke å sende inn nye høringsinnspill etter at fristen gikk ut.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.